Nr. 1 FEBRUAR 2012 Med alger til Sahara s 14 Økt bioenergibruk! ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio.no
khfl ENERGI tjjjfy Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO www.nobio.no INNHOLD Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien ynyyiuuo 23 B 0167 Oslo Telefon: 23 36 58 70 Telefaks: 22 60 41 89 Tekst: JOHS. BJØRNDAL E-post: post@nobio.no Foto: JOHS. BJØRNDAL Redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE 6 Er vedstatistikken å stole på? Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: 23 36 58 50 Telefaks: 22 60 41 89 E-post: post@norsk-skogbruk.no 18 Nasjonal biogasstrategi Annonser: Kabate AS Telefon: 22 60 46 53 Mobil: 95 82 28 04 Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 1 FEBRUAR 2012 Med alger til Sahara s 14 Økt bioenergibruk! ENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio.no FORSIDEN: Sahara Forest-prosjektet prøver å ta saltvann opp i ørkenen og gjøre det grønt. Ill. Foto: Sahara Forest Project 1 Bondevarme i Skjeberg 8 22 4 Kraftig økning i bioenergibruken 5 Vedtallenes noe uklare tale 8 Bondevarme i Skjeberg 11 Landbruket tar miljøansvar 12 Moelvens leveranse av prosessdamp til Tine i gang 14 Vil redusere CO 2 -utslippene til null 16 Bioressursene er i skogen 17 Høyere pris vil gi mer virke 18 Biogassallianse vil ha nasjonal strategi 19 Nytt biogasslaboratorium på Ås 20 Energiflistilskuddet reduseres igjen 20 Kjører næringsstoffene tilbake til skogen gratis Jøtul vedovner 21 Skog og bioenergi en viktig del av klimaløsningen 22 Moderne vedovner fra tradisjonsrik bedrift 24 Forsyningskjeder og kritiske faktorer for videre utvikling av bioenergi 27 Forskningsanerkjennelse av Cambi 28 Nordmøre Energigjenvinning konkurs 29 Presseklipp 2012 2 ENERGI nr. 1 feb 2012
Cato Kjølstad Daglig leder LEDER Produksjon og konsum av bioenergi «all time high» Statistisk sentralbyrås egen energistatistikk ble publisert den 12. desember 2011. Den viser en kraftig økning i bruken av bioenergi i industri, husholdningene, tjenesteytende næringer og i fjernvarmen for 2010. Det har aldri vært produsert og konsumert mer bioenergi enn ved siste treffsikre måletidspunkt (2010). Det er spesielt biovarmealternativene som dominerer bioenergibruken. Dette omfatter både punktvarme i form av ved og trepellets, fjernvarme (flis, briketter, trepellets og avfall som kilde) og lokale energisentraler (hovedsakelig samme biovarmekilde som ved fjernvarme). Økningen var på omlag 17 % fra 2009. Inklusive avfall økte bruken av bioenergi fra 14,7 TWh i 2009 til 17,2 TWh i 2010 og utgjør dermed ca. 10 % av det stasjonære energibruken i Norge. Selvfølgelig er det gledelig at bioenergibruken øker. Men vi tror ikke produksjonen hadde blitt så høy om det ikke hadde vært for de siste års kalde vintre. Vi tror heller ikke at økningen hadde vært så stor hvis vi ikke hadde fått på plass «tiltakspakken» - fra Regjeringen som ble vedtatt i januar 2009. Dette var et sentralt NoBio-krav som Regjeringen vedtok og som tilførte Enova og Innovasjon Norge nye midler og utvidet økonomisk støtte til nye biovarmeprosjekter. Vi tror investeringsutviklingen kan flate ut i 2011/2012 fordi mange av selskapene som investerer stort er inne i en konsolideringsfase og elsertifikatene kan trekke kapital til fornybar kraft og ikke til nye varmeprosjekter. Bevegelse i biodrivstoff kan forsterkes av klimameldingen! Også bruken av biodrivstoff har økte i 2010. Totalt utgjør biodrivstoffandelen 3,7 % av drivstoffmarkedet, og ligger dermed rett over omsetningspåbudet på 3,5 %. NoBios krav til omsetningspåbudet er at det må økes hvert eneste år frem til 2020, slik at de fossile utslippene kan reduseres. Bil- og motorprodusentene har nå flere alternativer til ren bensin- og dieseldrift. Alternativene omfatter både flexifuel (fossil blandet med bioetanol), biodiesel og biogass. Kollektivselskapene og flere av de store transportfirmaene har allerede tatt i bruk produsentenes kjøretøyer. I løpet av nærmeste fremtid kommer det også flere biohybridalternativer. For å forsterke denne utviklingen med forventet økt bruk av biodrivstoff må den bebudede klimameldingen være veldig tydelig på transportområdet. Bruk av sertifisert biodrivstoff må gis markedsadgang ikke hindres av myndighetene! Vi tror ikke økningen hadde vært så stor hvis vi ikke hadde fått på plass NoBio-kravet: «Tiltakspakken» fra Regjeringen januar 2009. ENERGI nr. 1 feb 2012 3
Kraftig økning i bioenergibruken Rett før jul forelå SSB s energiregnskap for det temmelig kalde året 2010. Det viste at vårt totale energiforbruk i 2010 steg med 8% fra året før og er det høyeste noensinne. Men bioenergibruken økte med nesten 17%. Spørs målet er om trenden vil fortsette. Utbyggingen av fjernvarme fortsetter. Dette er fra høstens rørlegging i Wergelandsveien i Oslo, rett utenfor NoBios lokaler. Tekst: JOHS. BJØRNDAL Foto: PER FOSSHEIM Som tabellen til høyre viser økte bioenergibruken med nær 2,5 TWh fra 2009 til 2010. Økning en er kraftig både i industrien, husholdningene og i fjernvarmeanleggene. I næringslivet kan økningenv delvis tilskrives økonomisk vekst, 2009 var preget av finans krisen og det var lav aktivitet i mange bransjer. Væravhengig? Den store økningen i husholdningene skyldes nok at det var kaldt både i begynnelsen og slutten av året og at høy strømpris bidro til å øke vedforbruket ytterligere, mener Lars Granlund, rådgiver i NoBio. For mens 2009 for landet som helhet hadde en gjennomsnittstemperatur på 1,0 grad over normalen lå 2010 like mye under. Likevel tror Granlund at bioenergiens bidrag til husholdningenes oppvarming er økende. Husk at de nye rentbrennende ovnene gir bedre utnyttelse av veden. Bidraget fra ved øker derfor mer enn vedforbruket tilsier, sier han. Granlund finner det likevel sannsynlig at 2011-tallene vil vise en utflating. 2011 ble nemlig en av de varmeste årene som er registrert, med en gjennomsnittstemperatur 1,8 grader over normalen landet sett under ett. Mer biobasert fjernvarme Men den store økningen i bioenergi til fjernvarme (30,4%) skyldes i hvert fall ikke bare været. Denne økningen kan fortsette i 2011, mener daglig leder Cato Kjølstad i NoBio. Mange fjernvarmeprosjekter ble satt ut i live ved hjelp av ekstrabevilgninger under finanskrisen og flere av disse ble ferdigstilt i løpet av 2011, sier han. Kjølstad er noe mer bekymret for utviklingen framover. Vi ser at tildelingen til nye prosjekter fra Enova i 2011 bare tilsvarer 0,6 TWh, mens den i 2009 og 2010 lå på 0,9 TWh. Det kan tyde på at mange av de største prosjektene nå er gjennomført og at de store energiselskapene er inne i en konsolideringsfase. Det har også vært mye fokus på elnettet det siste året, sier Kjølstad. 2009 2010 Totalt netto innenlands sluttforbruk 11 644 13 207 Industri og bergverk 3 995 4 536 Fiske og jordbruk 47 47 Husholdninger 7 414 8 272 Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 141 294 Bygg og anlegg 47 47 Input i fjernvarme mv. 3 040 3 965 Flis og bark 847 1 359 Avfall 2 192 2 607 Sum sluttforbruk og input fjernvarme 14 684 17 172 Cato Kjølstad slutter i NoBio Etter nesten seks år som daglig leder i NoBio skifter Cato Kjølstad beite. Men han skifter ikke bransje, fra 23 mars blir han å finne i Hafslund Varme AS, der han skal arbeide med rammebetingelser og utvikling og inngå i selskapets ledergruppe. Det har vært utrolig lærerike og interessante år i NoBio, sier han. I skrivende stund er ikke Kjølstads etterfølger ansatt, men søknadsfristen gikk ut 15. januar og styret skal være i sluttfasen av intervjurunden med søkerne. 4 ENERGI nr. 1 feb 2012
Landbruks- og matdepartementet satser på skog, energi og klima! Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for Landbruks- og matdepartementet, og kommer klart til uttrykk i St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen og i Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords! HOVEDVIRKEMIDLER Bioenergiprogrammet er et viktig virkemiddel når det gjelder satsingen på bioenergi. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge (http://www.innovasjonnorge.no). Hovedformålet med programmet er å fremme produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme basert på biomasse fra landbruket. Under programmet gis det bl.a. støtte til; forstudier og forprosjekter; investeringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg; kompetanse og utredninger. Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiproduksjon. I 2009 ble det etablert en ordning for å gi tilskudd til uttak av trevirke fra skog og kulturlandskap til energiproduksjon, herunder virke fra førstegangs tynning, lauvskoghogster, ungskogpleie og hogstavfall. Tilskuddet rettes mot skogeier og gis på basis av levert mengde skogsflis etter nærmere angitte satser og vilkår. Ordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning (www.slf.dep.no). Bioenergi er en fornybar og klimavennlig energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan mer produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt klimatiltak. LMD oppfordrer til å satse på økt landbruksbasert produksjon og bruk av bioenergi! ENERGI nr. 1 feb 2012 5
Vedtallenes noe uklare tale Vedstatistikk er ikke, og kan ikke være, en eksakt vitenskap. Til det er det altfor mange usikre variabler som inngår. Vi fyrte opp nesten en og en halv million tonn ved i hjemmene våre i 2010. Og en kvart million på hytta. Det melder Statistisk sentralbyrå. Men hvordan vet de det? Og hva sier det tallet egentlig om hvor mye skog som blir til ved? Tekst og foto: ASTRI KLØVSTAD Slagordet er «Statistisk sentralbyrå en institusjon som teller». Men alt kan ikke telles. Av og til må det beregnes. For hvordan skal SSB klare å registrere all veden som brennes i ovner og peiser i vårt ganske land? Det høres nesten like umulig ut som å tallfeste antall papirløse innvandrere. Men også det har Statistisk sentralbyrå beregnet en gang, så ingen ting er umulig. Intervjuundersøkelse Tallene som ble presentert i høst kommer fra en intervjuundersøkelse hvor SSBs telefonintervjuere har ringt til over 4000 personer og spurt om de fyrer med ved. Og i så fall hvor mye ved de bruker i året. Det er vel de færreste som kan komme opp med et eksakt svar på det på sparket. Men rådgiver Kristin Aasestad ved Seksjon for energi- og miljøstatistikk i SSB forteller at de fleste kommer med et tall etter litt påtrykk fra intervjueren. De får anledning til å oppgi vedforbruket i antall favner, antall sekker eller størrelse på stabelen. For de som fyrer med ved, men ikke klarer å tallfeste vedforbruket sitt, blir det beregnet et gjennomsnitt basert på svarene til de andre i undersøkelsen. Gode landstall Aasestad anslår kvaliteten på vedfyringsstatistikken til å være relativt god på landsbasis, men usikkerheten blir større når en går ned på fylkesnivå. Det spørres også etter vedforbruk i Forbruksundersøkelsen, forteller hun. Den gjennomføres bare hvert tredje år, men tallene der stemmer nokså bra med tallene fra vedfyringsundersøkelsen. Fra Forbruksundersøkelsen publiseres det bare tall som sier noe om hvor mange penger vi bruker på ved. Men kvantumstall hentes også inn, sammen med opplysninger om hvorvidt forbrukeren har kjøpt veden, fått den eller hogd den selv. Disse opplysningene brukes internt i SSB til beregninger og sammenligning mellom undersøkelsene. De siste årene har denne undersøkelsen vist at om lag 40 prosent av den brukte veden var kjøpt. Ved til salg Tidligere lagde SSB en egen statistikk over ved for salg. Den statistikken forelå på kommunenivå, og oppga vedsalget i kubikkmeter rundvirke. Den var basert på anslag gjort av skogbrukssjefen i den enkelte kommunen. SSBs tanke var at selv om tallene var usikre, ble de bedre av at de ble anslått av lokale folk som kjente forholdene, enn om de skulle anslås sentralt. Men skogbrukssjefene var ikke komfortable med metoden. Mange av dem følte at de hadde altfor dårlig grunnlag til å anslå hvor mye ved som var hogd for salg i egen kommune. SSB sluttet å lage denne statistikken i 2006. Totaltallet på ved for salg lå på 8-900 000 m 3, så på landsbasis var det vel ikke fullstendig bom, sier seniorrådgiver Trond Amund Steinset ved Seksjon for primærnæringsstatistikk i SSB. Da har han trukket fra fuktigheten i det ferske rundvirket som denne statistikken omfatter og sammenlignet vekten av det med vekten av den andelen av den forbrukte mengden ved som er oppgitt å være kjøpt inn. Vekt eller volum Omregning mellom m 3 og kg ved blir ingen eksakt vitenskap, all den tid vi har med biologisk materiale å gjøre. Både tettheten 6 ENERGI nr. 1 feb 2012
og vanninnholdet i såkalt tørr ved kan variere. Tettheten bestemmes av treslag og vekstforhold. Norsk Standard oppgir at vanninnholdet i tørr salgsved kan ligge mellom 20 og 25% av tørr masse. Hvis vi regner at det ferske rundvirket veier 900 kg per m 3 og inneholder 50% vann, at veden etter tørking inneholder 20% vann og at den solgte veden utgjør 40% av totalforbruket, gir 2005-tallet fra denne undersøkelsen et totalt vedforbruk på 1,2 millioner tonn ved. Samme år gir vedfyringsundersøkelsen et totalforbruk på 1,4 millioner tonn. Den gamle salgsstatistikken underestimerte i så fall vedsalget med 15-20% i forhold til den nye vedfyringsstatistikken. I den nye landbruks- og matmeldinga oppgis det at forbruket av ved til oppvarming er beregnet til å utgjøre mer enn 2 millioner favner, noe som igjen tilsvarer om lag 3,5 millioner m 3 råvirke. Dette skriver seg også fra tallet fra SSBs vedfyringsunderskelse. Der er det først regnet om fra tonn til favner, og deretter er antall favner ganget med 1,6 for å finne volumet i m 3 rundvirke. Her er altså vedtallene innsamlet i volum, omregnet til vekt og deretter omregnet til volum igjen. Hvor presist blir det, tro? Stor usikkerhet En ting er i hvert fall sikkert; tallene er usikre. Først kommer usikkerheten i oppgavegiverens mulighet til å anslå eget vedforbruk. Så kan man legge til det som SSB kaller for utvalgsusikkerhet, altså om de har klart å treffe et utvalg av forbrukere som er helt representativt for befolkningen totalt. Og til slutt kommer variasjonen i vedens egenskaper, fuktighet og trevirkets densitet spiller en rolle dersom man må regne om fra vekt til volum. En usikkerhet vil det også ligge i hvor stor andel av vedforbruket som består av plankebiter og annet treavfall som ikke kommer direkte fra skogen, dersom det er skogsvirke en vil si noe om. I en perfekt statistiker-, forskerog skattefutverden hadde alt vedsalg vært målt opp og rapportert inn til SkogDatas virkesdatabase, slik det gjøres for tømmer. Men med det mangfoldet som finnes av vedselgere, er det nokså innlysende at det kun er deler av kvantumet som blir rapportert inn dit. SSB hadde også spørsmål om produksjon av ved for salg og til eget bruk på skjemaet til Landbruksundersøkelsen tidligere. De tallene vi fikk inn der var så lave at vi ikke hadde tillit til dem. De ble derfor aldri publisert, fortalte Trond Amund Steinset, som mener at forbrukstall tross alt er bedre enn salgstall. Også i andre land i Europa har statistikkbyråene begynt å se på forbruket når de skal lage vedstatistikk, sa Steinset. Vedforbruk per fylke. 2005-2010. 1000 tonn Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss 67 52 21 21 www.sgp.no 2005 2006 2007 2008 2009 2010 I alt 1379,1 1371,3 1300,6 1284,3 1328,8 1487,9 Østfold 88,6 74,7 78,5 84,8 77,2 82,5 Akershus 92,6 101,5 93,9 90,8 102,2 118,8 Oslo 39,9 27,8 36,5 36,7 35,2 47,7 Hedmark 92,5 101,3 92,6 81,0 91,2 105,0 Oppland 113,3 93,7 80,9 83,9 97,5 90,6 Buskerud 71,2 78,7 76,7 80,8 93,6 96,3 Vestfold 69,4 66,3 60,3 69,5 66,7 75,7 Telemark 65,7 76,8 72,7 84,3 76,8 70,4 Aust-Agder 38,5 37,3 34,7 38,7 42,8 46,7 Vest-Agder 58,0 58,7 61,9 53,2 53,0 55,0 Rogaland 94,5 93,4 92,2 89,3 93,1 108,1 Hordaland 99,5 108,8 89,1 87,5 92,2 104,6 SognogFjordane 49,9 50,9 41,9 34,4 42,7 48,0 Møre og Romsdal 76,4 73,2 85,9 77,4 76,1 102,9 Sør-Trøndelag 97,8 95,5 83,8 89,6 91,7 107,2 Nord-Trøndelag 78,2 74,5 75,8 76,1 66,9 68,7 Nordland 79,7 80,2 68,4 66,0 68,3 83,9 Troms 45,4 48,8 46,7 37,6 43,6 56,5 Finnmark 28,1 29,1 28,1 22,5 17,9 19,3 Tabellen viser vedforbruk i husholdninger. I tillegg kommer vedforbruket i fritidsboliger. Lenke til vedfyringsundersøkelsen finnes på www.ssb.no/energi ENERGI nr. 1 feb 2012 7
Bondevarme i Skjeberg Det ville vært direkte tåpelig å sette inn en ny oljefyr, sa forfatteren Erlend Loe da han konverterte til bioanlegg i fjor. Det samme syntes Dag Molteberg på Ormo gård i Skjeberg. Tekst og foto: LINE VENN Gårdbruker Dag Molteberg har snakket med mange for å hente inn erfaringer og regnet mye på energiprisene før han gikk til anskaf felse av sitt biovarmeanlegg på gården. Med 1800 mål produktiv skog, derav mengder med biovirke og 450 mål innmark med korn som trenger å tørkes, var ikke valget av biokjel på Ormo gård i Skjeberg vanskelig. Oppvarming av en boligflate på 550 m2 fordelt på to hus sparer miljøet for bruk av 5500 liter olje i året også, ca 50.000 kwh. 8 Noe måtte gjøres. Oljefyren var gammel og krevde stadige reparasjoner. Og den nedgavde tanken måtte inspiseres for lekkasjer, forteller Molteberg. Vi befinner oss tilbake i 2009. Kornbonden har vurdert en biokjel ved tidligere anledninger også, men ikke helt fått tilbud på den rette. Og trevirke ligger hans hjerte nær, da han ved siden av gårdsdrifta arbeider som spesialist i vedråvare for Södra Innovation på Tofte og i Sverige. Bio eller olje, flis eller ved? Å bytte til ny oljekjel i boligene og ny tank ville koste ham minst 50.000 kroner. I tillegg kommer oljeutgiftene hvert år på rundt 40.000 kr. En byggtørke til korntørka koster omtrent 100.000. Til nå hadde Molteberg leid ei dieseltørke som kostet 20.00025.000 kroner i året inkludert drivstoffet. Med gamle plantørker kunne bare deler av avlinga tørkes på denne måten, og mye av kornet måtte leveres rått med betydelig trekk i våte år. Ny satstørke med vesentlig større tørkekapasitet og energiforbruk sto derfor også på ønskelista. Valget var ikke så vanskelig. Molte berg ønsket et helhetlig anlegg som skulle varme både de to boenhet ene på gården og brukes til korntørka om høsten, samt oppvarming av verksted/lager. Og han ville gå over til et mer miljø-vennlig alternativ og samtidig bruke gårdens ressurser. Med 2300 mål skog (1800 produktivt) og 450 mål jord blir det mye dårlig tynningsvirke, lauvtrær fra sluttavvirkning og rydningsstammer fra gjengrodde beiter. Så det står ikke på råstofftilgangen. Spørsmålet var snar ere hvilken løsning han skulle velge. Flis eller ved? Oppflisinga kunne en nabo tatt seg av. Men en flisløsning krever tørkemuligheter og god lagringsplass for både flis og råmaterialer. Det har ikke vi, forklarer Molteberg. Dess uten har han gått på kurs hos Erik Eid Hohle og Halvor Western. Der lærte jeg at flisløsninga fungerer best når man trenger kontinuerlig varme, for eksempel ved husdyrdrift. Og eventuelle problemer med fastkjøring av flis skjer som regel ved oppstart og stans. Jeg som ønsket et anlegg som ville fått en del start og stopp ved varierende var- mebehov risikerte da å få uforholdsmessig mye trøbbel, regnet Molteberg ut. Men helgarderte likevel med et anlegg som lett kan bygges om til flis med et hull i veggen og mateskrue. Veie fordeler og ulemper Har man bestemt seg for ved, kommer neste valg; hvilket anlegg passer best til bruken? Molteberg hadde hørt mye bra om «Fausten» med fornøyde brukere og fartstid på over 20 år. Kjelen var imidlertid høy og smal og opplevdes litt ruvende. Han falt derfor ned på danske «Overdahl». De har vært med siden 90-tallet og har nå et salgsog serviceapparat i Norgegjennom Ole Chr. Bye. I tillegg til et penere eksteriør, er den lett å bygge om til flis hvis man ønsker det, og så er røyk røret inne i akkumulatortanken. Det gir bedre utnyttelsesgrad, forklarer Molteberg. For tungen på vektskålen var nettopp utnyttelsesgraden, som i følge brosjyren skal være på 88%. Siden har jeg målt hele 92% i mitt anlegg, smiler han fornøyd. Investeringen Maskinforretningen Ole Chr. Bye på Rakkestad har agenturet og stilte med mye nyttig kunnskap og service. De kunne også tilby en totalpakke med både korntørke og biokjele tilpasset hverandre. Og Innovasjon Norge støttet prosjektet. Det er mye god læring i å sende søknad til Innovasjon Norge, konstaterer Molteberg, som måtte sette seg inn i en god del for å skrive Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio.no nr. 1 feb 2012
Et frittstående hus er mye enklere hva brannsikkerhet angår. Idéen om å kople fyren til låven og ha veden der, ble raskt forkastet på Ormo. Fyren på 250 kw dekker behovet til korntørka som trenger 200 kw når den går for fullt. Da må det fyres to ganger i døgnet. «Klokketårnet» er akkumualtortanken på 20.000 liter. I tillegg går det 1750 liter i vannkappen rundt selve fyrkjelen. Yter Avansert Gassanalyse Miljø-rapportering NOx-måling YANOX Utslippsmåling Gassanalyse NOx-måling O2-måling Duggpunkt Kalibrering Flow/Mengde Gassdeteksjon Relativ fuktighet Miljø-rapportering På lag med fremtiden Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser.! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m.fl.! Ekstrativ måling med filtrert og tørket gassprøve.! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense analysator for måling basert på referansemetoden for NOx. Yagass Miljø En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling av måleresultater til rapportering og overvåking.! Kontroll av grenseverdi overholdelse.! Lettvint brukergrensesnitt.! Dekker de vanlige behovene for daglig drift.! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt langtidslagring over flere år. www.yaga.no - post@yaga.no TLF: 64 87 75 50 FAX: 64 87 75 51 Verkstedveien 25 C - 1400 SKI ENERGI nr. 1 feb 2012 9
Gårdbruker Dag Molteberg fyrer opp fra toppen, slik at alle røykgassene får sjansen til å forbrenne. Keramikkflisene i toppen av kammeret gjør det ekstra varmt her slik at denne forbrenningen blir effektiv. Over er det små tunneler med såkalte turbilatorstenger. Stengene har små «utvekster». Her blir lufta fra brennkammeret pressset og rørt rundt, slik blir effekten bedre. Til høyre viser temperaturmåleren at det er tid for fyring. «den rette» søknaden. Anlegget skal verken lønne seg for mye eller for lite, forstår vi. Jobben ble imidlertid belønnet med et tilskudd på 300.000 kroner. Det gjør godt når det skal investeres rundt 1,1 million. Det inklu derer grunnarbeide med støping og graving av rør inn til husene som allerede hadde vannbåren varme etter oljefyren. Varmerør til korntørke og varmebatteri der, varmerør til verksted, og all montering er også med i prisen. Selve fyren med akkumulatortank kostet rundt 500.000 kroner. Med full jobb ved siden av satte vi bort arbeidet, men all prosjekteringen har jeg gjort selv. Også er det å følge opp leverandører, gravere, grunnarbeidere, elektrikere og rørleggere da, smiler Molteberg. God forbrenning Men nå ligger anlegget der som en liten katedral med en effekt på 250 kw i enden av tunet. 1. november kunne Molteberg fyre for første gang og siden har han fyrt ca hver 3-5. dag for å holde temperaturen oppe i gårdshusene som til sammen representerer en golvflate på ca 550 m 2. Jeg fyrer med ca en tredjedels fullt brennkammer som har et volum på 3,4 m 3, forklarer han mens han forskriftsmessig tenner opp fra toppen, slik at alle røykgassene utnyttes. Keramikkfliser i taket på brennkammeret sørger for ekstra høy temperatur her og med inntak av sekundærluft utnyttes gassene maksimalt. Primærluft blir blåst ned i kammeret for frisk fyring og stanser opp hvis temperaturen blir for høy. Vannet skal aldri koke, påpeker Molteberg. Det er ikke farlig siden tanken har åpen ekspansjon, men ikke særlig energieffektivt, forklarer han. Økonomisk og praktisk Kjølig vann fra akkumulatortanken ledes inn fra bunnen til vannkappen rundt fyrkammeret. Og etter en runde sendes det ut på toppen av tanken. Røykgassrøret inne i tanken er også med å varme opp vannet. En gang i måneden feier Molteberg kjelen og etterfyller litt vann på systemet. Vi forlater anlegget vel vitende om at det vil brenne i 6-7 timer, nok til å varme opp alt vannet i akkumualtortanken til 85 grader som strømmer ut i radiatorer og gulvvarme i gårdshusene til 69 øre kwh (51 øre/kwh i anleggs- og arbeidskostnad og 18 øre/kwh for veden inkludert opparbeiding til en kubikkpris på 300 kr). Med en avskrivningstid på 20 år er forrentningen på anlegget 14,4% tilbakebetalingstiden med lavere rente enn dette er kortere. Men skulle jeg fortsatt med oljefyring måtte jeg også ha investert i det gamle anlegget, så dette er jo egentlig enda gunstigere, smiler Molteberg. Bedre kornkvalitet Kjelen har ennå ikke deltatt i kornsesongen på Ormo, den stod ferdig for sent til det i høst, men Molteberg gleder seg til å ta den i bruk i 2012 sesongen. Vi hadde liten lagerkapasitet og tørkekapasitet på låven og kornet måtte stå ute og tørke mest mulig først. Med en ny langt mer effektiv tørke som vi har bygget samtidig kan vi starte innhøsting tidligere, i 2011 kunne vi begynt to uker før. Tørkingen vil også gå mye raskere, og 15 m 3 korn kan tørkes i slengen før det legges tørt og fint på lager. Resultatet blir mye mindre kvalitetstrekk og sannsynligvis kan en mye større andel selges som matkorn. I år gikk all hveten til fôr fordi den ble stående for lenge i det våte været, forteller han. Med det nye anlegget på plass i fjor ville vi nok ha berget all hveten som mat og salgsprisen ville vært 100.000 kr høyere. Beregn goood tid Til andre som vil installere biokjel på gården råder Molteberg å beregne god tid. Vi avtalte leveransen i april 2011 og alle sa det ville gå fint å få det ferdig før 20. august, når kornet skulle høstes. 1. november stod det klart, sukker han med tanke på den særdeles våte høsten. Beregn også gjerne 20-30% for ekstra kostnader i finansieringsplanen. Ting koster ofte mer enn man tror, og ekstrautstyr man ikke planla kan komme til underveis. Vær så framsynt du kan ved legging av rør. Tenk på om du trenger å legge noen andre ledninger i samme slengen og ha traséen lett tilgjengelig i så korte strekk som mulig. Snakk med alle håndtverkerne tidlig om alt som skal inn. Knytt opp så mye energiforbruk som mulig til anlegget. Er det et boligfelt i nærheten? Er det et stabbur eller verksted på gården du ønsker å varme opp? Eller skal du bygge ny garasje med tiden? Pass på å ha nok forgreininger og tilkoplingsmuligheter, råder Molteberg. Og sist men ikke minst, beregn god tid på søknaden til kommunen, avslutter han. 10 ENERGI nr. 1 feb 2012
Innovasjon Norge: Landbruket tar miljøansvar Det mener leder av Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge, Øyvind Halvorsen. Han har delt ut 339 millioner kroner til Bioenergi siden programmets begynnelse i 2003 og ser en økende interesse for antall gårdsvarme anlegg. Tekst: LINE VENN Totalt sett produserer «Bioprogramanleggene» 210 GWh, ca et halvt Alta-krtaftverk og halvparten kommer fra gårdsvarme. Bare i fjor støttet vi 210 anlegg og totalt er det nå akkurat 1000 gårdsvarmeanlegg rundt om i landet, forteller Halvorsen fornøyd, en magisk grense han registrerte å krysse i november i fjor. Bondevarme utgjør en stor andel av de 1700 sakene som totalt er blitt behandlet gjennom bioenergiprogrammet disse åtte årene. Ved og flis De fleste gårdsvarmeanleggene finner vi på Østlandet, Telemark og Agder, samt Trøndelagsfylkene. Særlig har Nord-Trøndelag vært flinke, men Sør-Trøndelag kommer etter nå. Hele Vestlandet, Nordland og Finnmark ligger på bunnen av statistikken, mens Troms har en del gode prosjekter, forteller han. Trenden er ved- og flisfyring, bare 10% bruker halm. Det er ofte de små anleggene som går på ved, mens de store på over 100.000 kwh i året bruker flis. Det har med håndteringen av brenselet å gjøre, påpeker Halvorsen. Jevn økning Bevilgningene til Bioenergiprogrammet har økt jevnt. I 2009 fikk programmet dessuten ekstrabevilgninger på grunn av finans krisen. Disse har blitt overført til senere år i mangel av gode nok prosjekter og gjorde at fjorårets støttesum havnet på 79 millioner kroner, til tross for at bevilgningen i 2011 bare var på 52 millioner. For 2012 har Halvorsen fått 57 millioner kroner, en utfordring mener han selv, nå som utviklingen er i god stim. Skryt Kvitt pengene blir han nok. Dette skrives mens Bondelagets Svein Guldal reiser på signingsferd rundt om landet sammen med representanter fra nettopp Innovasjon Norge og Skogselskapet for å «vise noen av landbrukets fornybare energi- og klimamuligheter,» som det heter. Vi skal blant annet informere om mulighetene rundt det å drive med bondevarme på treflis, ved og halm, sier Guldal. Mens Halvorsen skryter av landbrukets innsats. Det er strål ende at landbruket tar ansvar for å legge om, avslutter han. KONGEN AV FLISHUGGERE! Bandit har en komplett linje av maskiner til gjenvinning av grøntavfall og produksjon av flis m.m. Bandit er markedsledende når det gjelder kapasitet og pålitelighet. Med årets modellprogram har vi igjen høynet vår standard. Kjøp Bandit så kjøper du det beste! For å bevise det, gir vi 5 års garanti på flishuggernes hoveddeler motor, innmatningssystemet og hele veien til skiven eller rotoren. SE DEN I ARBEID! WWW.YOUTUBE.COM/BANDITCHIPPERS OUTUB Flishugger Stubbefreser Beast Gjenvinningsmaskiner HVAMVEIEN 2 2013 SKJETTEN NORWAY Johan +47 4043 8230 +47 6384 6230 Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio.no nr. 1 feb 2012 BioEnergi-0411-Norway.indd 1 www.reinhardt.no WWW.BANDITCHIPPERS.COM 11 4/19/11 1:27:31 PM
Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio.no Moelvens leveranse av prosessdamp til Tine i gang Dette er en stor dag og et steg i retning av å ta i bruk fornybar energi i tilknytning til industriell virksomhet, sa meierisjef Ottar Olden da Moelven Langmoens nye energisentral ble åpnet i Brumunddal i midten av desember. Tekst og foto: Astri Kløvstad Tines anlegg i Brumunddal, i lokalmiljøet kjent som «Tørrmjølka», er nabo med Moelvens distribusjonsanlegg Langmoen. Tine har en energikrevende produksjon. Ikke bare skal melk pasteuriseres, noe skal også kondenseres til langtidsholdbare produkter og en god del endog tørkes til melkepulver. Og det er mye vann i melk. Hos Langmoen har det vært drevet med bioenergiproduksjon i 70 år. Nå har de to gode naboene inngått en avtale som medførte store investeringer hos Langmoen. 25-30 GWh Det som er nytt er et damprør som går bort til Tine, en biokjel på 10 megawatt og i tillegg en gasskjel på 14 megawatt for å sikre at vi tar etterspørselstoppene og at vi har en reserve, fortalte Ole Edvard Bakken, daglig leder i Moleven Bioenergi AS under åpningen. I tillegg er en gammel elektrokjel oppgradert til 10 megawatt, også den vil fungere som en back up. Avtalen med Tine går ut på å levere 25-30 GWh prosessdamp i året. Dette er damp som skal brukes direkte i matvareproduksjon. Den må derfor ha næringsmiddelhygienisk standard og leveransen må være 100 % pålitelig. Det minste avbrudd i dampforsyningen vil føre til vrakproduksjon med store økonomiske konsekvenser, forklarte Olden. Vann fra Mjøsa Vannet som dampen produseres av kommer fra Mjøsa. Moelven Den nye energisentralen til Moelven Langmoen i Brumunddal leverer bioenergi i form av prosessdamp til naboen Tine. 12 nr. 5 ENERGI Nr. 1 FEBRUAR 2010 nov 2011 nr. 1 feb 2012