DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR MILJØUNDERSØKELSE. Multiconsult

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR MILJØUNDERSØKELSE Multiconsult

Innholdsfortegnelse 1. Innledning...4 2. Utførelse av Fase 1-undersøkelse...4 3. Eiendoms- og områdebeskrivelse...6 3.1 Generelt...6 3.1.1 Topografi. Grunnforhold. Drenasje....7 3.2 Historikk...7 3.2.1 Delområde A1 Fredneshalvøya...8 3.2.2 Delområde A2 Sundjordetkanalen...11 3.2.3 Delområde B Grängeshallen Skippergata...11 3.2.4 Delområde C Bratsberg Brygge Down Town...12 4. Registreringer og vurderinger...13 4.1 Generelt...13 4.2 Delområde A1 Fredneshalvøya...13 4.3 Delområde A2 Sundjordetkanalen...16 4.3.1 Sedimenter...16 4.3.2 Vannkvalitet...16 4.3.3 Fjærmygg...18 4.4 Delområde B Grängeshallen Skippergata...19 4.5 Delområde C Bratsberg Brygge Down Town...22 5. Miljøtekniske vurderinger...26 5.1 Generelt...26 5.2 Delområde A1 Fredneshalvøya...27 5.3 Delområde A2 Sundjordetkanalen...28 5.3.1 Sedimenter...28 5.3.2 Vannkvalitet...28 5.3.3 Fjærmygg...28 5.4 Delområde B Grängeshallen Skippergata...29 5.5 Delområde C Bratsberg Brygge Down Town...29 6. Videre saksgang...30 7. Sluttmerkning...31 811665/svis 3. september 2008 Side 2 av 31

Tegninger 811665-0 Oversiktskart - 1 Området berørt av fase 1 rapporten - 2 Delområde A1 Frednesøya Bilder 1-3 Delområde A1 Frednesøya Bilder 2-4 Delområde A2 Sundjordetkanalen - 5 Delområde B Grängeshallen Skippergata Bilder - 6 Delområde C Bratsberg Brygge Down Town Bilder - 7 Prøvelokaliteter Sundjordetkanalen 2004 811665/svis 3. september 2008 Side 3 av 31

1. Innledning I forbindelse med utarbeidelsen av ny reguleringsplan i Porsgrunn kommune har A.L. Høyer engasjert Multiconsult AS til å foreta en fase 1 miljøundersøkelse av området Porsgrunn sentrum sør. Området strekker seg fra Bratsberg Brygge forbi Down Town og Sundjordet og helt ned til Frednesbrua. Undersøkelsen er utført i henhold til SFTs veileder 91.01, "Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser". Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere sikre påvisninger eller mistanker om helse- og miljøfarlige stoffer i grunnen på området. Gjennomført undersøkelse vil danne grunnlag for videre gjennomføring av en fase 2 miljøteknisk grunnundersøkelse med prøveuttak og kjemiske analyser. Den foreliggende rapporten inneholder resultatene fra fase 1-undersøkelsen, og redegjør for videre saksgang. 2. Utførelse av Fase 1-undersøkelse En fase 1 miljøkartlegging omfatter innsamling og gjennomgang av informasjon om en eiendom, med vekt på forhold som gjelder lagring, bruk og deponering av helse- eller miljøfarlige stoffer på eiendommen. Utover befaring og enkel inspeksjon av et område med bygninger og installasjoner etc., omfatter en fase 1 undersøkelse normalt ikke prøvetaking eller kjemiske analyser for å bekrefte eller avkrefte en mulig forurensning. Dette inngår i en etterfølgende fase 2-undersøkelse. I dette tilfellet har kartleggingen omfattet følgende aktiviteter: Kontroll av SFTs database over lokaliteter medforurenset grunn, for å se om eiendommer er registrert der og hvilke stoffer forurensningen eventuelt omfatter. Innsamling og gjennomgang av opplysninger om naturgrunnlaget på stedet, om tidligere virksomhet på tomten, om bygningsmassen og bruk av mulige forurensende stoffer; til produksjon, i materialer som er benyttet (f. eks maling), eller avfall i fyllmasser (egenprodusert eller tilkjørt). Gamle kart og flybilder kan vise hvor det er revet bygninger, og vise om det er foretatt terrenginngrep, for eksempel om det er foretatt utsprengning eller oppfylling på tomten. Intervju av personer med kjennskap/tilknytning til tomten og virksomheten der, gjerne i forbindelse med en befaring. Innhenting av opplysninger om avfallstyper og avfallshåndtering, fyringsanlegg, mulige overfyllinger av oljetanker osv. Videre er det viktig å få vite lokalisering av mulige trafoer og/eller kondensatorbatterier med PCB, som kan ha hatt lekkasjer. Inspeksjon av eiendommer med vekt på å registrere mulige forurensingskilder som oljetanker og ev. kjemikalietanker, råvarelagre, deponier mm., og se etter tegn på søl og avrenning fra slike steder. Videre er det vurdert grunnforhold, og forsøkt å skaffe oversikt over avrenningsforhold (på terrengoverflaten, via avløpsnett og med grunnvannstransport). Gjennomgang av opplysninger om eiendommene i Porsgrunn kommunes Byggesaksarkiv. Gjennomgang av opplysninger om eiendommene i Porsgrunn Brannvesens arkiv Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært flyfotografier, gamle bilde, historiebøker fra Porsgrunn kommune, samt tegninger fra Plan og bygningsetaten i kommunen. 811665/svis 3. september 2008 Side 4 av 31

Befaring av området i Porsgrunn ble utført den 08.07.08 av Multiconsult ved Svein Ingar Semb, Stine Sæther og Yngvil Holt sammen med Einar Barosen fra Byutvikling i Porsgrunn kommune. Følgende person/institusjoner har blitt kontaktet i forbindelse med denne undersøkelsen: Roald Larsen, GeoData, Porsgrunn kommune Einar Barosen, Byutvikling, Porsgrunn kommune Elisabeth Daae. Byarkivet, Porsgrunn kommune Bente Sjåberg, Byutvikling, Porsgrunn kommune Tone Skau Jonassen, miljørådgiver, Porsgrunn kommune Jon Erik Bergendahl, leder av forebyggende avdeling, Porsgrunn Brannvesen Bent Rosenberg, senterleder, Down Town Steen & Strøm Svenn Brede Larsen, Veidekke Geir Johansson, Veidekke Kristoffer Næs, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Audun Hauge, Norges geologiske institutt (NGI) Gijs Breedveld, Norges geologiske institutt (NGI) Marianne Olsen, Miljøvern, Fylkesmannen i Telemark Arne Kjellsen, Miljøvern, Fylkesmannen i Telemark Sverre Olav Lie, HMS sjef, Herøya Industripark (HIP) Morten Grohs, Rolf Grohs AS Oddvar Hopen, Eramet Norway AS Porsgrunn folkebibliotek Multiconsult AS Oslo Porsgrunn Brannvesen arkiv Porsgrunn kommune Byggesaksarkivet Det følgende beskriver innhentingen av data, skriftlig materiale fra forskjellige typer kilder og opplysninger innhentet fra personer. Opplysninger gitt i rapporten er fremskaffet ved befaring, arkiver og intervjuer. Ut fra dette er det gitt en vurdering av forurensningssituasjonen. Selv om det så langt som mulig er søkt å få bekreftet innhentede opplysninger fra en annen uavhengig kilde, må det tas forbehold om forhold som ikke skulle være fremkommet ved undersøkelsen. Skulle ytterligere opplysninger bli tilgjengelige ber vi om å bli underrettet for en mulig revurdering av våre konklusjoner og anbefaling. 811665/svis 3. september 2008 Side 5 av 31

3. Eiendoms- og områdebeskrivelse 3.1 Generelt Området som blir vurdert i denne undersøkelsen ligger sentralt i Porsgrunn kommune. Det strekker seg fra Bratsberg Brygge forbi Down Town og Sundjordet og helt ned til Frednesbrua. Området er langstrakt og har en strandlinje på om lag 2 kilometer og strekker seg på det lengste om lag 350 meter inn på land fra vannkanten, jfr tegning 811665-1. Figur 3.1.1 Porsgrunn sentrum sør 2008 For enkelhetsskyld er området delt inn i fire delområder etter geografisk plassering og gårdsog bruksnummer som vist i figur 3.1.2. A1. Fra Frednesbrua og ned til Grängeshallen på begge sider av Sundjordetkanalen. A2. Sundjordetkanalen B. Området fra Down Town I til og med Bratsberg Brygge. C. Området ved Grängeshallen, Sjøfartsmuseet, bensinstasjonen, parkeringsplassen mot Bymuseet, samt langs deler av Skippergata. 811665/svis 3. september 2008 Side 6 av 31

Figur 3.1.2 Markering av aktuelt området med delområder skissert. 3.1.1 Topografi. Grunnforhold. Drenasje. Terrenget i området er stort sett relativt flatt (kote 2-3) med en liten helning mot Porsgrunnselva og Sundjordetkanalen. Mot syd øst stiger terrenget svakt. Det er mye trafikkarealer (veier, parkering) i området, disse flatene har i all hovedsak tette dekker. Overflateavrenning fra tette dekker blir hovedsakelig ledet inn på kommunalt ledningsnett via sluk og kummer. Overflateavrenning fra andre ikke tette arealer vil dels ledes direkte til Porsgrunnselva og Sundjordetkanalen og dels infiltrere grunnen. Grunnen i området består hovedsakelig av sandig silt. Store deler av området er fylt ut med fyllmasser i form av stein, slagg, bark med mer. Mer utførlig beskrivelse av grunnforholdene finnes i Multiconsult notat 811665 G1 Oppsummering av geotekniske forhold datert 4/9-08. 3.2 Historikk Historisk har området langs Porsgrunnselva blitt benyttet som lasteplass og ladested. Fra 1807 fikk Porsgrunn status som kjøpstad og i 1838 ble Porsgrunn etablert som egen kommune. Hovednæringene i Porsgrunn frem til slutten av 1800-tallet var skipsbygging, skipsfart og trelasthandel. Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag har Porsgrunn gjennomgått en kraftig industrialisering og det har blitt etablert flere tungindustrifabrikker i kommunen. Deler av området som inngår i denne undersøkelsen har vært sentrale innen handel og industrialisering. Området ligger helt inn mot og er en del av Porsgrunn sentrum og utgjør en del av byens vannfront, jfr tegning 811665-1. Det har vært bebyggelse opp langs Porsgrunnselva fra forhistorisk tid. I figur 3.2.1 ser man bosetningsutviklingen i Porsgrunn (laget av Porsgrunn kommune GeoData, 16.10.07). Denne 811665/svis 3. september 2008 Side 7 av 31

figuren viser at i det aktuelle området (market med en sirkel) var det kun enkelte bosetninger før 1950. Figur 3.2.1 Bosetning i Porsgrunn frem til 2007 (Utarbeidet av Porsgrunn kommune, Geodata 16.10.07, hentet fra Porsgrunns historie bind III av J. Skeie 2007) 3.2.1 Delområde A1 Fredneshalvøya Dette området strekker seg fra den vestlige enden av Sundjordet og Frednes langs Sundjordetkanalen til parkeringsplassen ved Grängeshallen, jfr figur 3.1.2. og tegning 811665-1. Arealet til delområdet er ca 80 000 m 2. I området har det over tid blitt gjennomført flere store utfyllinger. Omfanget av utfyllingene kan sees på figur 3.2.1.1 viser Tollbodøya fra rundt 1763 med Sundjordetkanalen gjennomgående på sydsiden av øya. I senere tid har store deler av kanalen blitt fylt igjen, og den tidligere øya har blitt utvidet mot Porsgrunnselva og Roligheten. 811665/svis 3. september 2008 Side 8 av 31

Figur 3.2.1.1 Kart over Frednesøya/Tollbodøya fra rundt 1763 (Hentet fra Porsgrunns historie bind I av O. G. Moseng 2006). Figur 3.2.1.2 fra 1887 viser at kanalen ble relativt tidelig fylt igjen og at det er ikke lenger er snakk om en øy (Tollbodøya), men nå fastland. Buktene som går innover på Fredneshalvøya mot Porsgrunnselva er i dag fylt igjen, og det er etablert en vei over området, samt bygninger. Frednesbrua går i dag fra utstikkeren mot høyre på figur 3.2.1.2 over til Vestsiden. Utfyllingen av området ansees som avslutt rundt 1988. Figur 3.2.1.3. viser et bilde av dagens situasjon. Området ligger i dag hovedsakelig på kote 1 til 3, med det høyeste område på om lag kote 7. Figur 3.2.1.2 Kart over Porsgrunn fra 1887 viser at det da bare er svake antydninger igjen av det som en gang har vært Tollbodøya og den gjennomgående kanalen. (Hentet fra Porsgrunns historie bind I av O. G. Moseng 2006) 811665/svis 3. september 2008 Side 9 av 31

Figur 3.2.1.3 Oversiktsbildet over Fredneshalvøya 2008 Porsgrunn Motorbåtforening inngikk i 1931 en avtale med Porsgrunn kommune om bruk av Sundjordetkanalen som småbåthavn. Porsgrunn kommune skjøtet i 1954 bryggeanlegget på Sydsiden av Pollen i Sundjordetkanalen over til Porsgrunn Motorbåtforening. Selve kanalløpet til Sundjordetkanalen har blitt rehabilitert i flere omganger bl.a. i 1950 da det ble støpt en betongmur på siden av kanalen mot Storgata. Denne muren ligger nå inne i en steinfylling som det ble anlagt en sykkelsti på i 1982. I området rundt kanalen har det blitt anlagt enn park med gruslagte veier og en idrettsbane/fotballbane. Siden 1930 har den østre delen av parken mot kanalen blitt brukt til båtopplag om vinteren, og det har vært anlagt slipp. På delområde A er det etablert diverse bedrifter i dag. Bygningsmassen består av kontorbygg, detaljhandel, mekanisk verksted og en bensinstasjon. 811665/svis 3. september 2008 Side 10 av 31

3.2.2 Delområde A2 Sundjordetkanalen Tidligere gikk Sundjordetkanalen fra Gunneklevfjorden parallelt med Porsgrunnselva og hadde et innløp like øst for der Porsgrunnsbrua krysser elven i dag, se figur 3.2.1.1 og 3.2.2. Figur 3.2.2 Porsgrunn sett fra Vestsida omkring 1850. Prospekt av Viktor Fyndall (Hentet fra Porsgrunns historie bind II av E. Schrumpf 2006) Den nordre delen av Sundjordetkanalen ble fylt igjen før 1887. Dette skjedde sannsynligvis ved naturlig tilgroing og på grunn av deponering treavfall fra Franklin, Baker & Co. Store deler av den opprinnelige kanalen har blitt fylt igjen etter dette, og kanalen er i dag vesentlig redusert. I dag er kanalen om lag 6000 m 2. Tidligere gikk kloakken fra nedre bydel urenset ut i kanalen. Dette medførte at kanalen måtte mudres opp med jevne mellomrom. Mudring er gjennomført både fra lekter og fra land med gravemaskin de siste 50 årene. Dybden midt i kanalen var i 2004 mellom 1-2 meter, mens dybden langs bryggekanten og fortøyningsplasser varierer mellom ca 0,6 til ca 2 meter. Innerste og midtre deler av kanalen ble mudret i 2004. 3.2.3 Delområde B Grängeshallen Skippergata Delområdet dekker området ved Grängeshallen, den tilhørende parkeringsplassen til Down Town, samt deler av Skippergata, jfr tegning 811665-1. Området omfatter tomtene som ligger mot elven, blant annet tomten til Sjøfartsmuseet, og arealet syd for Grängeshallen der det i dag er en bensinstasjon og parkeringsplass. Arealet til delområdet er ca 84 000 m 2. Tidligere har Gränges Essem plast a/s hatt sine fabrikklokaler på deler av dette området. Her ble det fra 1960-tallet til 1980-tallet produsert plastrør. I dag benyttes arealet hovedsakelig som parkeringsarealer, samt at de tidligere fabrikklokalene til Gränges Essem plast a/s er blitt en del av Down Town handlesenter. Mellom tidligere Gränges Essem plast a/s ligger det et renseri, Orion renseri, samt bygninger tilhørende Porsgrunn bymuseum og private boliger. Delområdet langs elva preges av gamle trehus av mindre størrelse. 811665/svis 3. september 2008 Side 11 av 31

3.2.4 Delområde C Bratsberg Brygge Down Town Delområdet omfatter arealet til Down Town og bruksnumre øst for Porsgrunnsbrua nord til Bratsberg Brygge, jfr tegning 811665-1 Arealet til delområdet er ca 55 000 m 2. Arealet ble tidligere benyttet til skipsbygging og trelastforretninger. I perioden 1885 til 1905 lå bedriften Franklin, Baker & Co som bestod av et høvleri og et impregneringsverk (kreosoteri). Denne fabrikken var startstedet for den store bybrannen i 1905 som førte til at bedriften og store deler av delområdet C brant ned, jfr figur 3.2.4.1. Bedriften ble aldri bygget opp igjen. I 1915 etablerte A/S Norsk Metalverk og fra 1925 AS Porsgrund Metalverk, seg på den gamle tomten til Franklin, Baker & Co. Porsgrund Metalverk holdt på med videreforedling av kobber, sink, aluminium, og andre legeringer ved smelting, pressing og valsing av rør, stenger og plater. Fra 50-tallet var det også produksjon av plastrør. På 60-tallet ble området overtatt av Gränge Essem plast AS som drev med produksjon av plastrør. I 1969 eksploderte en høytrykksbeholder inne i lokalet, noe som førte til store materielle ødeleggelser inne i lokalet og utenfor. Fra 1988 har de gamle fabrikklokalene blitt ombygd til Down Town kjøpesenter. Bygningen øst for Porsgrunnsbrua mot Bratsberg Brygge er hovedsakelig mursteinsbygninger med diverse næringsvirksomheter. Figur 3.2.4.1 Større branner i Porsgrunn 1865-1939 (Utarbeidet av Kjersti Berg og Vigdis Eilen Sandli, hentet fra Porsgrunns historie bind III av J. Skeie 2007) 811665/svis 3. september 2008 Side 12 av 31

4. Registreringer og vurderinger 4.1 Generelt Det er ikke gjennomført noen detaljert bygningstekniske befaring. I forbindelse med eventuell sanering av bygningsmasse i området må det gjennomføres en miljøsaneringsbeskrivelse jamfør Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) kapittel 15. 4.2 Delområde A1 Fredneshalvøya Figur 4.2.1. Skisse delområde A1 Fredneshalvøya For bilder fra delområde A1 se tegning 811665-2 og 811665-3. Store deler av dette området, spesielt området mot Porsgrunnselva, består av utfylte masser. I SFTs database for forurenset grunn er gårdnummer 200 bruksnummer 539 registrert som kommunalt deponi med påvirkningsgrad liten/ingen kjent påvirkning med dagens arealbruk. Tomten har restriksjonen båndlegging/regulering i hht Plan- og bygningsloven. Arealet av 811665/svis 3. september 2008 Side 13 av 31

tomten er ifølge SFT på anslagsvis 3000 m 2, men vi antar at det er relativt stor usikkerhet i anslaget. Det er mistanke om forurensning av metallforbindelser, alifatiske hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner (BTEX) og klororganiske forbindelser (PCB med mer). Det foreligger en rapport som grunnlagsmateriale i SFT s grunnforurensningsdatabase (NGU Rapport nr 89.14 Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn). I forbindelse med bygging av vei over Frednesøya ble det foretatt geotekniske undersøkelser av Multiconsult AS (Multiconsult rapport 70011-1 datert 15. mars 1999 og rapport 112382 datert 25. april 2006). Her ble det påvist fyllmasser som sannsynligvis stammer fra industri på Herøya/Roligheten. Undersøkelsen viste en fylling med mektighet på 2-3 meter og at fyllmassene var dominert av sprengstein, knuste masser og grønt stykkslagg. Store deler av utfyllingen ble utført i 1976. Utfyllingsmassene beskrives som grønt stykkslagg. Slagget stammer sannsynligvis fra produksjon av ferrosilisium og beslektede legeringer ved Porsgrunds Elektrometallurgiske A.S. (etablert 1913, nå Eramet Norway AS). I forbindelse med anlegging av vei ble det påtruffet olje i fyllmassene og oljefilm på vannet, jfr Multiconsult rapport 700011-1 datert 15. mars 1999. I forbindelse med etableringen av nytt industribygg på Frednesøya 21(gnr/bnr 200/4007) ble det utført 9 sjaktgravinger på tomten, som ligger i samme område, hvorav ingen viste tegn til synlig eller luktbar forurensning av olje eller annet, jfr Multiconsult rapport 700327-1 datert 21. oktober 2002. Under andre verdenskrig ble Nordisk Lettmetall på Herøya bombet av de allierte. 24. juli 1943 ble det sluppet mellom 1000-1500 bomber over Herøya. Om lag 200 bomber falt på området St. Hansåsen, Øyekast og Sundjordet. Det er sannsynlig at noen bomber falt ned over delområde A. Tabell 4.2 viser gårds- og bruksnummer i delområdet med registreringer. Dersom det ikke står noe etter gårds- og bruksnummer har man ikke funnet noe i byggesaksarkivet eller andre historiske kilder. 811665/svis 3. september 2008 Side 14 av 31

Tabell 4.2. Gårds- og bruksnummer delområde A1 Gårds-/bruksnummer Registrering 200/531 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/532 Ingen aktuelle miljøregistreringer. 200/534 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/535 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/536 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/537 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/538 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/539 Tomten har på 60-tallet vært benyttet til lagringsplass for firmaene Ved & Trelast, Frednes Slipp & mek. Verksted, samt sagbruk. Det er registrert en bensinpumpe i 1968, samt en transformatorkiosk i 1993. Tomten har blitt delt opp i flere bruksnummer senere. Registrert deponi hos SFT. 200/2427 Under befaring ble det funnet antatt kreosotimpregnert trevirke som avgrensning mot kanalen. Kanalen går parallelt med Kulltangveien, og deler av denne tomten har blitt fylt ut mot kanalen. 200/2445 Tidligere lokaler til AC Elektro og senere TESS. I dag Olai Brønsten AS Comfort (rørleggerviksomhet). Det ble registrert et oljerør mot Kulltangveien, sydøst midt på bygget. Brannvesenet har registrert nedgravde drivstofftank (antakeligvis 6000 L) samt en nedgravd oljetank. Oljetanken er antakeligvis tatt ut av drift, men befinner seg fortsatt nedgravd. Det er registrert oppbevaring av lakk i Brannvesenets arkiv. 200/2447 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/2448 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/2450 Tomten ble solgt i 1955 til A/S Norske Shell til bensinstasjon. Denne er ikke registrert bygget. 200/2985 På 60-tallet Grenland mek. Verksted med verksteder. Etter dette benyttet av National Elektro 1. I 1990 ble det utført fylling mot elvekant med stein fra Skien. Ved befaring ble det registrert et oljepåfyllingsrør ved det sørvestlige hjørnet av bygget. Bakken mellom denne tomten og 200/2984 var et åpent område uten asfalt der det ble oppbevart maskiner og hydraulikkutstyr, jfr bilde A.1 i tegning 811665-2. Her var det tegn til at det hadde vært lekkasjer tidligere. Det ble også registrert ved befaring et utslipp av ukjent innhold ut i Porsgrunnselva. 200/4007 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/4008 Tomten har tidligere blitt benyttet til trelast. Under befaring ble det registrert treverk med kreosot, samt store mengder grønt stykkslagg. Det var også tydelige setninger i bakken. 200/4009 Tomten til TESS Porsgrunn. Ved befaring ble det registrert at terrenget her er hevet ca 1 m i forhold til nabotomten. Langs kanten mot elven var det tydelig utfylling av stein og grønt stykkslagg. På tomtens vestre side ble det også registrert mørkere områder på bakken som kan indikere utslipp/uthelling av kjemikalier. 200/4051 Utskilt fra 200/539. Bensinstasjon, Brua Servicesenter, fra 2005 med pumpestasjon, bensintanker, verksted, vaskehall, slipp, kran og båtopplag. Registrert stykkslagg jfr Multiconsult notat G1 12382 datert 25. april 2006. Under befaring ble det registrert eldre rustne tanker liggende på bakken, samt oljetømmer som stod bak bygget. Disse oljetønnene virket det som om lakk ut på grusen. Brannvesenet har registrert nedgravde drivstofftank på tomten. Tankene antas å være av nyere dato. 1 AC Elektro gjenoppstod som National Elektro, ble senere en del av ABB 811665/svis 3. september 2008 Side 15 av 31

4.3 Delområde A2 Sundjordetkanalen For bilder fra delområde A2 se tegning 811665-4 4.3.1 Sedimenter I forbindelse med oppmudring av Sundjordekanalen i 2004 ble det fjernet om lag 600 m 3 sedimenter som ble deponert i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. Mudringen ble utført ved hjelp av gravemaskin som stod på land og lastet sedimentene direkte på tette lasteplan på lastebiler som transporterte dette direkte til strandkantdeponiet i Gunneklevfjorden. Oppmudringen fant sted ved gangbrua over Sundjordetkanalen (om lag 350 m 3 ) og i enden ved Pollen (om lag 200 m 3 ), prøvepunkt 1 til 3 i tabell 4.3.1. Det ble også fjernet sedimenter (50-100 m 3 ) i 2004 ved nedgraving av fjernvarmekabler for Skagerak Varme KS i enden av kanalen mot Gunneklevfjorden (prøvepunkt 4 i tabell 4.3.1). Før oppmudringen ble det tatt blandprøver av sedimenter fra 4 forskjellige områder i kanalen nærmest opp til området der båtene lagres i vinterhalvåret og der de blir pusset før sjøsetting tidlig på sommeren, jfr tegning 811665-7. Analyseresultatene er som vist i tabell 4.3.1. Arealer markert med grått overskrider SFTs normverdier for mest følsom arealbruk. Arealet markert med gult er verdier som er høye, men som ikke har en grenseverdi fastsatt av SFT. Tabell 4.3.1 Resultat av blandprøver fra sedimenter 2004 Stoff Benevning Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 SFTs normverdier for mest følsom arealbruk Arsen mg/kg TS 3,6 3,6 3,2 2,3 2 Bly mg/kg TS 38 79 55 14 60 Kadmium mg/kg TS <0,20 0,29 <0,20 <0,20 3 Kobber mg/kg TS 41 72 33 15 100 Krom mg/kg TS 9,5 11 9,2 18 25 Kvikksølv mg/kg TS 0,77 3,1 0,74 0,20 1 Nikkel mg/kg TS 7,0 7,9 6,4 14 50 Sink mg/kg TS 89 130 120 33 100 TBT* µg/kg TS <1,0 130 41 11 PAH-16 µg/kg TS 3300 15000 1700 2400 2000 B(a)P** µg/kg TS 150 510 28 140 100 HCB µg/kg TS <10 <10 <10 <10 30 PCB-7 µg/kg TS <25 <25 <25 <25 10 DDT µg/kg TS <3,1 <3 <3 <3 40 TOC % 0,13 0,12 0,097 0,068 Finstoff < 63µm % 24 17 19 12 * Tributyltinn ** Benso(a)pyren 4.3.2 Vannkvalitet I 2001 tok Folkehelseinstituttet vannprøver av Gunneklevfjorden i forbindelse med undersøkelser av fjærmyggproblematikken, beskrevet i Fjærmygg ved Gunneklevfjorden 811665/svis 3. september 2008 Side 16 av 31

problemer og mulige årsaker av Folkehelseinstituttet datert 11.10.01. Den nordøstlige lokaliteten ligger ikke langt unna Sundjordetkanalens innløp og det antas at vannkvaliteten i Sundjordetkanalen er omtrent av tilsvarende kvalitet. Prøvelokaliteten er vist i figur 4.3.2.1. Resultatene fra denne lokaliteten er presentert i tabell 4.3.2.1. Figur 4.3.2.1 Kart over Sundjordetkanalen, Gunneklevfjorden, samt prøvelokalitet i 2004. Tabell 4.3.2.1 Kjemiske analyser av vann fra prøvelokalitet i nordlige del av Gunneklevfjorden Analyseparameter Mengde Enhet Total P 10 µg/l Total N 1230 µg/l NH + 4 -N 338 µg/l Cl - 780 µg/l Konduktivitet 297 ms/m ph 9,0 Fosforkonsentrasjonen i blandprøven for lokaliteten nord i Gunneklevfjorden er i følge Folkehelseinstituttet omkring det man forventer å finne i rent fersk- eller saltvann. I følge SFTs klassifisering av miljøkvalitet var tilstanden god (klasse II) eller meget god (klasse I) i forhold til ferskvannskriterier og meget god i forhold til saltvannskriterier. Konsentrasjonen av totalt nitrogen var dårlig eller meget dårlig i forhold til SFTs klassifisering av både fersk- og saltvann. Dette støtter antakelsen om et forurensende utslipp i området. Innholdet ammonium (NH 4 + -N) viste også høye konsentrasjoner i forhold til både ferskvann og marine miljøer. En mulig kilde til dette er industrien på Herøya, der Hydro har konsesjon på utslipp av ammoniakk. 811665/svis 3. september 2008 Side 17 av 31

Ved prøvetidspunktet var Gunneklevfjorden brakkvann, men saltinnholdet i Gunneklevfjorden og Sundjordetkanalen vil sannsynligvis variere igjennom året avhengig av vannføring og strømningsforhold knyttet til kompensasjonsstrømmen med saltvann som går under ferskvannslaget i elva. Tabell 4.3.2.2 Konduktivitet i henhold til dybde ved innløp av Porsgrunnselva og den nordligste lokaliteten i Gunneklevfjorden. Konduktivitet Enhet Dybde 0 2 3 5 m Ved innløp fra Porsgrunnselva Nordligste lokalitet i Gunneklevfjorden 324 594 631 ms/m 277 383 454 ms/m Undersøkelser gjort av Folkehelseinstituttet viste et sprangsjikt mellom fersk og brakkvann på 1 til 4 meter. Jo dypere vannmassene er, jo dypere ligger sprangsjiktet. Det ble målt rikelig med oksygen i prøvelokalitet i nordlige del av Gunneklevfjorden, også nær bunnen, se tabell 4.3.2.3. Tabell 4.3.2.3 Innhold av oksygen i vannmassene i henhold til dybde ved nordligste prøvelokalitet i Gunneklevfjorden. Dybde (m) Oksygen (%) Oksygen (mg/l) 0 103,4 12,2 1 101,4 11,9 2 101,2 12,2 3 100,0 12,3 4 95,4 12,0 5 94,5 12,0 Undersøkelsen til Folkehelseinstituttet 19.04.01 viste en siktedybde på ca 3 meter. Dette er forholdsvis lavt og kan indikere en viss algeproduksjon i vannet og/eller høyt innhold av partikler. Undersøkelser av coliforme bakterier i nordlige del av Gunneklevfjorden viste ingen tegn til dette. Utslipp av kloakk til Sundjordetkanalen var et problem tidligere. I perioden mellom 1920 og 1949 begynte kanalen å bli sterkt preget av kloakkutslipp fra private boliger. Det var også et problem med lekkasje fra private septiktanker. Dette er sannsynligvis ikke et problem i dag og gjennomføring av planlagt utbygning vil trolig medføre at vann- og avløpsledninger i området blir oppgradert. 4.3.3 Fjærmygg Langs Gunneklevfjorden som ligger like ved Sundjordetkanalen har fjærmygg blitt et større og større problem de siste 20 årene. Fjærmyggen i Gunneklevfjorden tilhører en rekke arter, hvorav slekten Procladius er den dominerende. Larvene til fjærmyggen lever på gjørmebunn. Fjærmyggen sitter ofte i gress og busker innen en 50 m bred sone langs fjorden. På varme solrike dager svermer de i mengder. Ved svak vind kan de trekke lengre innover på land. Fjærmyggen stikker ikke og overfører ikke sykdommer, men noen arter har ført til allergiplager hos beboere i berørte områder. Problemene med svermende fjærmygg er i 811665/svis 3. september 2008 Side 18 av 31

hovedsak knyttet til ubehag ved at folk får dem i munn, nese, øyne eller ører når man sitter eller beveger seg ute. Det kan også være et problem med svermende fjærmygg for nymalte hus, båter med mer ved at de fester seg til malingen. Fjærmyggen kan også lage flekker på vask som henger utendørs. Under Folkehelseinstituttets undersøkelse i Gunneklevfjorden 19.04.01 ble det påvist et stort antall fjærmygg som gir opphav til store bestander av edderkopper av arten Larinioides. Denne arten er en av Norges største edderkopparter med en kroppslengde hos hunnen på inntil 14 mm og med bein på inntil 4 cm. For mer detaljert informasjon om fjærmyggproblematikken henvises det til Fjærmygg ved Gunneklevfjorden problemer og mulige årsaker av Folkehelseinstituttet datert 11.10.01. 4.4 Delområde B Grängeshallen Skippergata Figur 4.4.1 Skisse delområdet B Grängeshallen Skippergata For bilder fra delområde B se tegning 811665-5. Dette delområdet er delvis dannet av Tollbodøya og delvis av fyllmasse som har gjort Tollbodøya til en del av fastlandet. Tabell 4.4 viser gårds- og bruksnummer i delområdet med registreringer. Dersom det ikke står noe etter gårds- og bruksnummer har man ikke funnet noe i byggesaksarkivet eller andre historiske kilder. 811665/svis 3. september 2008 Side 19 av 31

Tabell 4.4. Gårds- og bruksnummer delområde B Gårds-/bruksnummer Registrering 200/349 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/1940 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/1949 Det er i Byggesaksarkivet registrert boliger og verksted i bygget. 200/1951 Det er i Byggesaksarkivet registrert boliger og kontorvirksomhet i bygget. 200/1962 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/2174 Teli A/S var etablerte i lokaler her siden 70-tallet med avdelinger for sveiseog platearbeid, maskinering, montering og lakkering. Det er i Brannvesenets arkiv registrert lagring av 6000 L fyringsolje i nedgravd tank, fra 1986, samt lagring av 3000 L N 2 i overgrunnstank i 2001. 200/2179 I dag Down Town Hagesenter AS. 200/2181 Det er i Byggesaksarkivet registrert en tillatelse for tankanlegg og oppbevaring av 3000 L bensin og 8000L dieselolje fra 1967, samt verkstedsdrift og senere forretningslokaler. ( I Brannvesenets arkiv er det registrert 9000 L bensin og 9000 L dieselolje i nedgravde tanker fra 1966.) Verksteddriften var blant annet reparasjonsverksted for asfaltutleggere og veivalser. Tomten er også tidligere benyttet av Pors gjerdefabrikk A/S. I dag er det registrert diverse forretningslokaler. 200/2182 Det er i Byggesaksarkivet registrert tillatelse for oppbevaring av 800 kg propan for Fjeldhammer Brug i 1972, og tillatelse av lagring av 3000 L brannfarlige gasser for Aabjørnsrød Maskinforretning A/S. I dag er det registrert diverse forretningslokaler. 200/2183 Det er i Byggesaksarkivet registrert verksted for Brødrene Karlsen i 1964. I dag er det registrert diverse forretningslokaler. 200/2184 Tomten er tidligere benyttet av Kefas A/S og Tybring Gjedde. I dag benyttes lokalene av Elkjøp Stormarked Porsgrunn. 200/2454 På tomten står det en transformatorkiosk. 200/2455 Det er registrert lagring av bensin og dieselolje, samt verkstedvirksomhet siden 1950-tallet av Norsk Caltex Oil A/S, fra 1970-tallet Norsk Texaco Oil AS. I Brannvesenets arkiver er det registrert 18 000 L bensin i nedgravd tank i 1957 samt ytterligere 15 000 L bensin i nedgravd tank i 1967. I 1998 er følgende nedgravde tanker registrert; 48 m 3 (ca 48 000 L) bensin fordelt på 3 tanker, 12 m 3 (ca 12 000 L) diesel, 6 m 3 (ca 6000 L) spillolje, samt 6 m 3 (ca 6000 L) fyringsolje. Det ble i 2007 fjernet om lag 110 m 3 masser med synlig innhold og lukt av olje i forbindelse med utskiftning av oljeutskillere. I følge Multiconsult e-post rapport N43731-518 er det noe forurensning igjen i området. Tilbakefylte masser med mulig restinnhold av forurensning ble atskilt fra rene tilkjørte masser med fiberduk. 200/2456 På 50-tallet var det registrert fire lagringstanker for bensin og fyringsolje tilhørende Norsk brendselolje og Omnibussfart A/S. I 1982 var det registeret i Brannvesenets arkiv 6000 L bensin, 12 000 L diesel og 6000 L fyringsolje i nedgravde tanker. Omnibussfart A/S, senere Busstrafikk a/s, står som eier av tomten og drev rutebiltransport. På 70-tallet ble det bygget vaskehall og 2 smøregraver. Tomten fikk bruksendring i 1991 fra kontor/verksted til kontor/bilforetning. Bygget ble revet i 1998, der fyllmassene fra riving av bussgarasje bestod av siporex, betong og grus. Brannvesenet har registrert et tankanlegg på tomten. I 1983 var det i følge Brannvesenet en overfylling som førte til utlekking. 200/2457 Del av Porsgrunn bymuseum siden 1959. 200/2458 Ingen aktuelle miljøregistreringer 200/2460 Tidligere produksjonslokaler til Gränges Essem plast as. I 1997 ble 811665/svis 3. september 2008 Side 20 av 31