Noen bygg er viktigere enn andre. gk KONSERNbrosjyre / 2011 2012

Noen bygg er viktigere enn andre. gk KONSERNbrosjyre / 2011 2012

innhold / 10samarbeid Kjetil Thuv fra GK og Bjørn Hauge fra BundeBygg oppsummerer samarbeidet med Miljøhuset GK. 03 innledning / 03 miljøhuset GK 04 fra konsernsjefen 07 tte / 07 miljøhuset GK 10 forretningsutvikling 14 gk rør 21 tts / 21 Sannergata 25 Energieffektivisering 18 cortex park i Odense indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle. 16 Prosjekter / 16 barcode 18 cortex park 27 marked / 28 Gunnar karlsen sverige 30 GK danmark 32 GK norge 34 konsernregnskap 25 energieffektiv Gunnar Karlsen Sverige AB har utarbeidet klimatenkäter tillsammans med Lunds universitet. 22 GK GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

landets første passivhus for privat næringsvirksomhet Strengere krav og økt fokus på energi og miljø for både privatboliger og næringsbygg fordrer at alle entreprenører må tenke nytt. Som leverandør av godt innemiljø og energieffektive løsninger sier det seg selv at vi måtte innfri fremtidens standarder da vi skulle bygge et nytt hovedkontor. Og vi har lykkes! Miljøhuset GK på Ryen i Oslo er det første private næringsbygget i Norge til å bli klassifisert som passivhus. Derfor er denne bygningen spesiell for oss, men i et større perspektiv er alle bygninger viktige. Potensialet er stort for å redusere energibruk i eksisterende og nye bygninger i de skandinaviske landene. Og det beste av alt er at det er både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig. ILLUSTRASJON: CHRISTINA MAGNUSSEN/BYHANDS GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 3

innledning / fra konsernsjefen På stø kurs og med god vekst Å tilføre kunden verdi er en av mine kjepphester» GK utvikler seg i rask takt og har samlet sett hatt vekst i ordretilgangen gjennom hele finanskrisen og dens etterdønninger. Med rørfaget på plass fra 2011 og høyt trykk i øvrige avdelinger og virksomheter er GK på full fart til å nå ambisjonen om å være ledende leverandør av totaltekniske løsninger innenfor nybygg og drift. Rent resultatmessig ble 2011 et dårlig år, men de korrigerende tiltakene som er gjort, har for lengst begynt å gi den effekten vi har ønsket. Resultatene er igjen tilfredsstillende, og vi vokser innen begge våre forretningsområder, eksisterende- og nye bygg. Vi holder også fast ved alle våre tiltak på vekst innen geografi og fagbredde. Det er imidlertid alltid nyttig å ta en kikk på fjoråret og se på hvilke forhold som førte til konsernets resultat. Fire forhold slo ut I Danmark reagerte vi for sent på den dramatiske tilbakegangen i byggemarkedet. For GKs del sammenfalt finanskrisen med vår utvidelse der. Vi ble beklageligvis nødt til av vikle nye satsningsområder og loka sjoner, og vi måtte nedbemanne. Det var kort sagt dårlig timing for vår satsning, som nå med hell er reversert til nivået virksom heten hadde før den økonomiske krisen kom. I Sverige gjorde vi i fjor to store etableringer, i hovedsak innen region Øst hvor Stockholm er sentral. Men produksjonen kom ikke i gang i tide for å gi resultatav kastning i 2011. Ordreinngangen er for øvrig positiv, og så langt ligger vi nå foran budsjettet i Sverige. I Norge har vi klart oss fabelaktig bra i alle de senere årene, og har bare økt vår markedsandel. Men en betydelig satsning gjennom oppkjøpet av rørbedriften Jørstad Drift og deres datterselskap i Oslo medførte en opprydning i gamle prosjekter som belastet resultatet både i GK Rør og følgelig i morselskapet. Oppkjøpet etablerer GK Rør som et eget fagområde i GK med 12 lokasjoner og sysselsetter mer enn 200 medarbeidere. Allerede nå ser vi at dette blir en lønnsom investering som også bidrar til at GK når målet om å være den ledende leverandøren av totaltekniske leveranser innenfor nybygg, service og drift. Et siste viktig forhold som preget vårt resultat i GK Norge i 2011, var at vi endret pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskudds basert avskriving av overkursfond med cirka 30 millioner, noe som ikke har likviditetseffekt, men som likevel regnes inn i driftsresultatet. Med Miljøhuset GK som laboratorium Men 2011 bød også på mange oppturer og spennende prosjekter. Her i Norge re presenterer byggingen av Miljøhuset GK alt vi ønsker å være, og det vi ønsker å skape. Norges første passivhus for privat nærings drift er rett og slett bygget slik et bygg ideelt sett kan bygges i dag, og innenfor forskriftenes rammer. Men det er også viktig å understreke at bygget er resultatet av to sidestilte hovedentre priser, en for bygg og en for teknikk. Dette er en løsning som har fungert meget bra. Vi har nå dokumentasjon på at en slik modell gagner byggherren i forhold til fremdrift, samordning av fag og løsninger, 4 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

GK er atter i fart, etter fjorårets bølgedal. Ikke alle markeder er friskmeldt, men vi er i alle fall rigget for allsidig aktivitet og utfordrende oppgaver i alle tre land» Jon Valen-Sendstad, Konsernsjef FOTO: jan lillehamre GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 5

innledning / fra konsernsjefen Uten hver eneste en av de 1850 faglig dyktige og engasjerte GK-medarbeiderne kan vi ikke nå våre mål. GK er GK folk, det eneste produktet vi produserer» jon valen-sendstad, konsernsjef og ikke minst økonomi. I GK er vi imponerte over byggentreprenøren som suverent har forholdt seg til dette regimet og selv dratt nytte av læringen i prosjektet. Ikke minst er jeg stolt over vår egen evne til å unnfange gode løsninger under prosjektets gang. Vi har sett gode prosesser, der også egne løsninger er satt til side til fordel for nyskapninger. Oppsummert har Miljøhuset GK vært et laboratorium for å finne gode løsninger. GKs store fortrinn Vi ser for tiden mange eksempler på at vi er gode til det vi liker å tro at vi kan: Å gå hel hetlig inn i prosjekter og løse både idé, prosjekterings- og entreprenørrollen. I GK kan vi designe helhetlige løsninger og levere sømløst. I Norge er både prosjektene i Bjørvika og 2020 Park i Stavanger aktuelle eksempler. I Sverige har vi siden nyttår fått en rekke kontrakter hvor vi skal bidra til å redusere energibruken i boligkomplekser, mens det miljøvennlige prosjektet Cortex Park i Odense er et fint eksempel på hva GK Danmark har kunnet føre opp på CV-en. Innen service har vi med vårt konsept TTS TotalTeknisk Service gjennomført flere prosjekter som har vært så vellykket at vi kan bruke dem som modell. Det er resultatene som teller, og gjennom å ta prosjektledelsen og hele den tekniske driften ligger kunden an til å oppnå betydelige besparelser i felleskostnadene. Å tilføre kunden verdi er en av mine kjepphester. Det er først når kunden oppfatter at vi bidrar til økt lønnsomhet, at de kommer tilbake og ønsker flere tjenester. Her har vi mange og gode eksempler, et faktum jeg er overbevist skyldes at vi har den totaltekniske kompetansen. Den er reell. Til samfunnets beste GK er en skikkelig bedrift, med dyktige ansatte som leverer løsninger og tjenester det er behov for i samfunnet vårt. Vi lever ikke av å produsere og selge ringe toner til mobiltelefoner! Vi tjener våre penger på leveranser som kundene og samfunnet ikke hadde greid seg uten, som vi hele tiden etterstreber å forbedre og utvikle til det beste for miljøet. Vi har en bærekraftig plattform og leverer løsninger der vi kun bruker den energien som er nødvendig. Dét er det heldigvis også lett å få gehør for, for energi effektivisering går hånd i hånd med økonomiske interesser. Det er tilfredsstillende å tenke på at for hver kilowatt time spart, kan en kilowatt time fra fornybar energi selges der det i verste fall ellers ville vært brukt energi fra kullkraft. Tre mål for 2012 I løpet av dette året skal GK levere god lønnsomhet, og det er vi allerede på god vei til å lykkes med. Vi skal også fortsette vår faglige utvikling. Sam tidig skal vi legge langtidsplan for de neste 10 årene. Om det er mulig å planlegge så langt fremover i tid, med så usikre markeder? I GK har vi bevist at det ikke bare er mulig, det er også smart og nødvendig. Det var vår langtidsplan fra 2002 som bar oss over finanskrisen. Den gang planla vi for at vi i 2012 skulle ha utvidet vår fagbredde til å omfatte rør, slik vi nå har gjennomført. I planen lå også at vi skulle omsette for 3 milliarder kroner i 2012. Det kommer vi til å gjøre gjennom mange spennende, lønnsomme og kreative prosjekter. La meg sist få presisere : Uten hver eneste en av de 1850 faglig dyktige og enga sjerte GKmed arbeiderne kan vi ikke nå våre mål. GK er GK folk, det eneste produktet vi produserer. Vi gleder oss til resten av 2012. 6 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

tte / totalteknisk entreprise Miljøhuset GK nedbetalt i løpet av Investeringen i passivhusstandard i Miljøhuset GK er nedbetalt i løpet av 5 år! Deretter oppnår vi en årlig gevinst på cirka 900.000 kroner. 5år Les om Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet på de neste sidene GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 7

tte / totalteknisk entreprise Solid idémyldring positiv Miljøhuset GK er langt tettere enn standardene krever. Det viser at de ikke er for strenge, sier Kjetil Thuv, prosjektleder for GK på Miljøhuset. For å bygge et passivhus er det strenge regler og kvalitetsstandarder som må følges. Miljøhuset GK har i tillegg mange kreative og oppfinnsomme løsning er både for å holde huset så tett som mulig og for å energieffektivisere. På den ene siden er det gjort en solid jobb bygningsfaglig, men samtidig har vi utviklet og spesialtilpasset en rekke gode løsninger. Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort, sier Kjetil Thuv, pro sjekt leder for de tekniske fagene på Miljøhuset og avdelings leder Entreprise i GK. At huset er tett er det liten tvil om. Et passivhus skal ikke ha høyere enn 0,6 luftlek kasjefaktor. Byggentreprenør BundeBygg og GK har gjennomført tester, og resultatene er oppløftende lesning. Siste test i mai i år ble luftlekkasjen målt til 0,23 - under halvparten av kravet. Det viser at standardene ikke er for strenge så lenge prosjektet planlegges og utføres godt. Overordnet har BundeBygg gjort en svært god jobb, blant annet med opplæring av ansatte og vektlegging av byggeprosessen ned til den minste detalj, sier Thuv. Skum i stendere Det har spesielt vært et fokus på vind- og dampsperrene, samt tetting rundt gjennomføringer og forsiktighet ved tettesjiktene for å unngå skader. Men et passivhus må ikke bare være tett, det er også viktig å unngå kuldebroer som fører til økt varmetap. Å unngå de mest graverende tilfellene hvor kulden bringes inn i bygningen fra utsiden er ganske enkelt, men Thuv forteller at det er vanske ligere å bygge slik at bærende stendere ikke er i kontakt med ytterveggene. For å unngå disse kuldebroene har vi brukt stendere med skum i midten. Skummet vil da fungere som isolasjon og kulden vil stoppe før den kommer inn i bygningen, sier Thuv. Det er også benyttet mye ny teknologi i bygget, samt at det er gjort interessante nyvinninger som GK Norge, som teknisk entreprenør, har hatt ansvaret for. Kjetil Thuv understreker at det er gjort særdeles «dette ARBEIDET HAR BRAKT FREM DET BESTE I OSS» Kjetil Thuv, prosjektleder i gk norge FOTO: JAN LILLEHAMRE 8 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

mye bra arbeid, og mener at den energi effektive løsningen Lindinvent, behovsstyrt ventilasjon, utgjør et svært viktig bidrag. registrerer Denne løsningen består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en be vegelsessensor som registrerer om det er mennesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres tilførselen av luft til et minimum. Systemet er svært følsomt, er det for eksem pel liten eller ingen aktivitet i bygget vil varme- og CO 2 - nivåer ikke påvirkes men det tilføres en lav minimumsmengde i henhold til byggeforskriftene. Er det fem eller flere tilluftsventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter som flere ansatte kommer på jobb. Med tanke på at kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de står tomme. Lindinvent-løsningen er en garan tist både for godt inneklima og reduserte kostnader, sier Thuv. Radiatorfritt miljø Fordi disse ventilene også styrer temperaturen er det ikke radiatorer i Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale, norske vintertemperaturer, men GK har utviklet en løsning for langvarige perioder med ekstremkulde. I et kontorlandskap er det fullt opp med grenstaver med lys, tele og data. Vi integrerte et varmeelement i selve grenstaven og ved snille vintre vil behovet for dette varmeelementet ikke være til stede. Vi har utnyttet eksisterende infrastruktur og vi unngikk derfor en løsning med radiatorer. Denne løsningen er kun mulig ved tykke vegger, som de er i et passivhus, sier Thuv. Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Også her er det tenkt effektivitet ved at samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Dermed spares miljøet for produksjon av én maskin, samt at vedlikeholdskostnadene reduseres. Deler rør Men også rørbehovet er halvert. Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. Vi har tenkt på slik effektivisering i alle de tekniske løsningene. Denne idémyldringen har gitt mange gode løsninger, som også vil komme våre kunder til gode. Dette arbeidet har brakt fram det beste i oss, faktisk i alle GKs fagområder, understreker Kjetil Thuv. det er flere Petter Smart-løsninger i miljøhuset: ÚDet er lagt opp til landskapsløsninger, men de tekniske løsningene er plassert slik at det er mulig å bygge om til cellekontorer. ÚEgen isvannmaskin for kjøleanlegg for datarom, som må kjøles hele året. Overskuddsvarmen brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året. ÚLuftseperasjon av vannet som brukes til kjøling og oppvarming. Desto mindre luft det er i vannet, jo bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverføringsgrad for vannet ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres behovet for vedlikehold og levetiden for anlegget økes. ÚSeks store ventilasjonsaggregater som er overdimensjonert for å redusere trykktap i systemet. På grunn av overdimensjonering får man lavere SFP, såkalt spesi fikk vifte-effekt, som er et mål på den elektriske effekten som trengs for å transportere luften gjennom anlegget. Lavere SFP betyr dermed redusert energibruk.ventilasjonsaggregatene har en gjenvinningsgrad av varme på 86-87 prosent, mot 80 prosent i tradisjonelle løsninger. Utenfor driftstiden («nattdrift») og med behov for oppvarming i bygget, startes aggregatene i «resirkulasjonsmodus», luften sirkuleres rundt i bygget uten å tilføre uteluft og ettervarmes av batteriene i aggregatet. ÚBehovsstyrt kjøkkenhette. Prosesserer cirka 4.000 m 3 luft per time. Sensorer registrerer damp og justerer riktig luftmengde. ÚDet er lagt opp løsninger for plassering av solfangere på taket. Solfangerne kan dekke deler av energien til varmt tappevann. GK skal måle reelt varmtvannsforbruk i bygget, og vil deretter avgjøre om det er lønnsomt å investere i et slikt anlegg. Kun 8 millioner kroner dyrere Opprinnelig hadde ikke GK planer om å bygge etter passivhusstandarden. Men da kostnadene kun økte med 8 millioner kroner begynte plan ene å ta form. Til å begynne med planla vi et standard bygg energimerket C, men vi gjorde noen forbedringer og effektiviseringer og oppnådde B-merking. Da ble det også aktuelt å vurdere hva det ville koste å bygge et passivhus, sier Kjetil Thuv. Av de 8 millionene det kostet ekstra fikk GK 4 millioner i støtte fra Enova. Dette viser at kravene ikke er for strenge. Dette blir standardkrav for byggebransjen, forhåpentligvis om ikke så lenge. Vi må ha am bisjoner på vegne av bransjen. Det er dessuten utfordrende og gøy å bygge miljøvennlig, sier Thuv. GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 9

forretningsutvikling Endrer disse to byggebransjen? 10 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

Teknologien blir hele tiden mer avansert og utgjør en stadig større andel av investeringene i næringsbyggene. Likevel er byggentreprenøren som oftest eneherskende. Vi spør om nye tider krever nye løsninger i en konservativ bransje. Derfor har vi brakt sammen prosjekteringsleder Bjørn Hauge (t.h.) fra BundeBygg og prosjektleder Kjetil Thuv fra GK for å få bedre kjennskap til deres erfaringer fra Miljøhuset GK, som nå er ferdigstilt. GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 11

forretningsutvikling 1Er delt prosjektansvar mellom bygg- og teknisk entreprenør fremtiden? Bjørn: At ansvaret i utgangspunktet er delt er egentlig en fordel. Det er så mye teknologi i en bygning og utviklingen går så fort at det er svært vanskelig for byggentreprenørene å holde seg faglig opp datert. For å sette det på spissen, en stikkontakt er ikke en stikkontakt lenger. 2Bjørn: Det er viktig å understreke at det er gråsoner mellom hva som har vært vårt eller GKs ansvar. Det har vært en læringsprosess og i dette tilfellet har det gått bra. Begge entreprenørene og byggherre har vært interessert i et godt bygg. Det hadde trolig vært mer uvisst og spennende med en annen byggherre. Er erfaringene fra samarbeidet på Miljø huset GK så entydige at dere synes det er bra å dele ansvaret mellom entreprenørene? Kjetil: Bjørn har nok rett i det. Vi har høstet nyttige erfaringer i dette prosjektet. I starten hadde vi felles møter hvor både teknisk og bygg var representert. Men etter at vi var kommet godt i gang hadde vi separate møter hvor vi lagde møtereferater hvor vi regnet med at den andre parten skulle følge opp. Det fungerte ikke særlig bra og vi gikk tilbake til felles møter og planlegging. Bjørn: Vi lærte raskt at møtereferater ikke erstatter daglig kommunikasjon og oppfølging. Overordnede arbeidsoppgaver og problemstillinger må disku teres og løses i fellesskap. Deretter kan vi løse detaljene innen fagdisiplinene. Kjetil: Det er liten tvil om at god kommunikasjon er viktig med delt ansvar. Det er viktig i et hvert prosjekt. For vår egen del har vi også lært at skal vi ha ansvar for teknisk totalentreprise, må vi ha prosjektledelse på byggeplassen hele tiden. BundeBygg har vært en god læremester. De har vist imponerende effektivitet med kun to ledere på plass. Jeg har sett entreprenører med dobbel bemanning være mindre effektive. Bjørn: Kan bare si at entrepriseformen sitter i blodet på oss og at vi er vant til å måtte levere. Kjetil: Jeg er enig i det. Vi merker at konsulenter og byggentreprenører sliter mer med å holde seg faglig oppdatert, og det er forståelig. Teknologien utvikler seg raskere enn noen gang. Vi som teknisk entre prenør er klare for å ta større ansvar. Jeg har sett entreprenører med dobbel bemanning være mindre effektive» kjetil thuv, prosjektleder i gk norge 12 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

3 Har det vært spesielle utfordringer ved å bygge Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet? Bjørn: Det er en kjensgjerning at det har vært utført mye dårlig arbeid i vår bransje. Litt flåsete sagt, vi skulle ha bygget med Miljøhuskvalitet i 20 år. Dette er ikke forsk ning. Det er en utfordring å levere så god kvalitet når det meste handler om fremdrift, kostnader og bunnlinje, men vi har hatt et godt tømrerteam på jobben. Vi kurset litt på forhånd, samt at vi har fokusert på kvalitet i alle prosesser. Vi har lært og vi er blitt målt. Miljøhuset GK opp fyller kravene og mer til. Kjetil: Engasjementet i GK har vært stort og det er bra. Men det har også vært utfordrende ved at det til tider har vært litt mange kokker. Avtalene om utleie, innredningsplanene og plassering av verksted har også påvirket prosjekteringen og det har stresset oss. Vi skulle nok begge ha stilt strengere krav til å stoppe prosjektering tidligere. Bjørn: Enig i det. Vi kommer alltids i mål, men det blir ikke så effektivt som vi kunne ønske. Men når vi er ferdige husker vi bare det som er bra. Det har ikke på noe tidspunkt vært høylytt diskusjon. Vi har hatt god kjemi, hadde vi arbeidet med vriompeiser hadde det vært en annen skål. Det har vært et godt samarbeidsklima, - evne og vilje! 4 Men vil dere anbefale sidestilte entreprenører for andre prosjekter? Kjetil: Vi vil jo gjerne ta den rollen. Det er imidlertid ikke avgjørende for oss å ha en totalpakke med elektrisk anlegg. Vi har høstet verdifulle erfaringer i dette prosjektet som vi tar med oss videre. Vi er gode på fagområdene våre, i dette tilfellet byggautomasjon, ventilasjon og rør, og vi kan ta med oss den siste delen ved hjelp av underleverandører. Da får byggherre færre å forholde seg til. Bjørn: Jeg vil være forsiktig med å anbefale sidestilt entreprenørskap til andre. Er relasjonene så gode som i dette prosjektet, medfører det liten risiko. Det er uansett positivt med en teknisk entreprenør som tar helhetlig ansvar for stadig mer avansert teknologi. Erfaringene er så positive at når vi nå er i ferd med å innhente anbud på et nytt prosjekt, vil vi også be om en teknisk entreprenør som leverer alt. Men det er viktig for oss at vi har store leverandører med kapasitet som kan ta den rollen på det aktuelle tidspunktet. Hvis ikke må vi dele opp kontraktene. Er dere fornøyd med oppsummeringen? Bjørn: Vi har vel fått med det viktigste. Kjetil: Kan bruke dette som grunnlag i evalueringsmøtene, tror jeg. FOTO: JAN LILLEHAMRE GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 13

«vi kan levere totaltekniske entrepriser der vi syr sammen energiriktige anlegg» GEIR BJØRKE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR i GK RØR FOTO: JAN LILLEHAMRE 14 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

gk rør komplett teknisk entreprenør Med etableringen av GK Rør i 2011 har GK Norge en unik, flerfaglig kompetanse. Som totalteknisk entreprenør kan vi sy sammen energiriktige løsninger i de mest komplekse prosjekter. Vårt konsept TotalTeknisk Entre prise (TTE) er etterspurt, og vi merker stor pågang i proffmarkedet, sier administrerende direktør Geir Bjørke i GK Rør, som har ni avdelinger på Østlandet. Målet er en rørfaglig enhet som er landsdekkende. GK Rør tilbyr alle typer rørentrepriser innen fjernvarme, varmeanlegg, kjøle anlegg, sprinkler anlegg, sanitæranlegg og baderom, i alt fra boliger, skoler og offentlige institusjoner, til industri og privat næring. Selskapet har sin hovedaktivitet innen tre markeder: servise, entreprise, og privatmar kedet. Mens etterspørselen i proffmarkedet bare har økt, har det vært tyngre for GK Rør å få feste i privatmarkedet. Det tar lenger tid å etablere merkevare i privatmarkedet. Vi ser imidlertid nå at markeds tiltakene våre begynner å gi avkastning, forklarer Bjørke. Fortrinn i markedet GK Rør ble etablert etter at GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskap et Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datterselskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Oppkjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet. Prosjektgjennomføring, driftssikkerhet, og energiøkonomi har ligget til grunn i Jørstads leveranser, og disse nøkkelordene sammenfaller med GKs verdier. flerfaglig kompetent GK Rør ble etablert da GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskapet Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datter selskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Oppkjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet, sier Administrerende direktør, Geir Bjørke i GK Rør. GK og Jørstad har jobbet sammen i årevis, og kjent hverandres kunder og arbeidsmetodikk. Vårt fortrinn i markedet nå er at vi kan levere total tekniske entrepriser der vi syr sammen energiriktige anlegg. Vi har all kompetansen samlet og kan prosjektere alle løsninger selv, sier Bjørke. Han til føyer at nye lover og forskrifter stiller flere og nye krav til aktørene. Flerfaglig kompetanse er viktig for å oppfylle gode energitekniske systemer, sier Bjørke. Viktig brikke Markedet innenfor effektive og miljøvennlige energiløsninger i boliger og nær ings bygg er ventet å vokse fremover, og i den sammenheng er kompetanse innenfor rør faget en viktig brikke. Vann er ofte energibærer til både oppvarming og kjøling av bygg, og vann og luft krever mye energi. For å oppnå miljø effektive løsninger er en avhengig av å få kontroll på disse. Her kommer den rørfaglige delen inn og er en vesentlig faktor for energibruken i byggene, sier Bjørke, som mener GK Rør har et betydelige vekstpotensial: Avgjørende for vårt omdømme er at vi selger og gjennomfører gode tekniske løsninger til våre kunder, at vi leverer til rett tid og pris. Da må vi ha en organisasjon som har bred og solid kompetanse og er ekspeditte både på kvalitet og produktivitet, for det ligger marginer for lønnsomhet i bransjen ved riktig gjennomføring av oppdragene, sier Bjørke som tilføyer at etableringen av GK Rør har ført GK Norge et skritt videre. Vi er nå i en kontraheringsfase på ganske banebrytende prosjekter der flerfaglighet er nøkkelen, sier han. GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 15

prosjekter / barcode Effektiviserer Operakvarteret med luft Byggene i Operakvarteret er underlagt strenge miljømålsetninger og miljøkrav. I Visma-bygget er et intelligent ventilasjonssystem med på å sørge for vesentlige energibesparelser. Nå er samme løsning valgt hos naboen i Bjørvika, Deloitte. For det 21 000 m2 store Visma bygget gir valget av ventilasjonsløsning gode besparelser på energi bruken, noe som også gir solide utslag på driftskostnadene. GK Norge gjennomfører flere prosjekter i Operakvarteret, Barcode-området, med ventilasjonskontrakter på til sammen nesten 182 millioner kroner i byggene til Visma, KLP, DNB og Deloitte. Nye veier I utgangspunktet så utbygger Oslo S Utvikling (OSU) for seg en standard ventilasjonsløsning med jevnt lufttilsig, såkalte kombibafler, for Visma-bygget. Med samarbeidserfaring fra KLP-bygget valgte OSU å følge GKs forslag om å benytte løsningen Lindinvent, såkalt behovsstyrt ventilasjon som styrer lys, luft og temperatur avhengig om det er personer til stede i rommet eller ikke. OSU gjorde et kvalifisert og modig valg den gang fordi systemet Lindinvent var relativt nytt. Vi hadde få, men svært gode referanseprosjekter. Vi har hele tiden vært sikre på at dette systemet er et viktig verktøy for å redusere energibruken, sier Jan Bergstrøm, distriktssjef i Oslo Entreprise i GK Norge. Mange av rommene i et næringsbygg står tomme i opptil halvparten av tiden, og med Lindinvents bevegelsessensorer reduserer vi energibruken vesentlig i disse periodene, sier Bergstrøm. I rehabiliteringsprosjekter vi har gjennomført har vi oppnådd reduksjoner på opp til 70 prosent av tidligere energibruk. Det er en helt ny verden for bygningseiere, understreker han. Teknisk ansvarlig Nils Malmø, hos Vedal Prosjekt som har byggeledelsen, sier ventilasjonsanlegget fungerer over all forventning. Vi har uoppfordret opplevd positive kommentarer på luftkvaliteten, blant annet i fulle møterom, sier han. Malmø bekrefter at OSU har valgt Lind invent også for Deloitte-bygget. Vedalselskapene har i sitt nye hovedkontor også gått for dette systemet. Dette bygget får energimerking A, hvilket vil si at det bruker mindre enn 84 kwh per m 2, blant annet ved hjelp av Lindinvent-systemet. GK har selvsagt også valgt Lindinvent i sitt eget nybygg, Miljøhuset GK, som har fått status som passivhus, og målet er å komme under 70 kwh i energibruk pr m 2. Komfort og energibruk vektlegges spesielt. Lindinvent er en innovativ og målrettet partner med hovedfokus på fremtidsrettet utvikling og kvalitet, og som passer godt inn i GKs helhetstankegang, sier Jan Bergstrøm. 16 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

godt inneklima: gk har fått store kontrakter i operakvarteret, på til sammen Kr. 182.000.000 FOTO: scanpix GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 17

specielt: Kollegiet i Cortex Park indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle, siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark. kollegiet, cortex park bliver på godt 6.000m 2 FOTO: Torben Nielsen 18 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012

prosjekter / cortex park byggeri i ny bydel En stor forsker- og vidensby er ved at tage form i Danmarks 3. største by, Odense ved siden af universitetet og regionens kommende superhospital. Og GK Danmark er med på vognen. I dag ligner det mest af alt en stor brakmark. Men de første spæde spadestik er taget. Og om ti-femten år står en helt ny by i byen færdig i udkanten af Odense. Den hedder Cortex Park og bliver en forsker- og vidensby i europæisk topklasse med plads til 6.000 arbejdspladser på 200.000 kvadratmeter og med investeringer på over tyve milliarder kroner. Den første bygherre, der meldte sig på banen var Hinderupgaard, som er et boligselskab, der opfører kollegier. Så i efteråret gik byggeriet i gang med GK Danmark som underentreprenør på ventilation og VVS. Kollegiet bliver på godt 6.000 kvadratmeter og skal rumme 102 boliger. Bæredygtig bydel Kendetegnende for Cortex Park er, at det skal være en bæredygtig bydel både i forhold til miljø, økonomi og den sociale dimension. For kollegiet gælder således, at bygningen er placeret, udformet og orienteret optimalt i forhold til sol og vind, lige som der bruges vedvarende energi i form af solceller på tag og facader. De skal levere størstedelen af den energi, der bliver behov for. «Det spændende ved dette byggeri er, begynnelsen: Kollegiet bliver på godt 6.000 kvadratmeter og skal rumme 102 boliger. GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 19

prosjekter / cortex park Det spændende ved dette byggeri er, at man tilstræber en total bæredygtighed, der belaster omgivelserne mindst muligt» Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør i GK Danmark at man tilstræber en total bæredygtighed, der belaster omgivelserne mindst muligt. Det vil sige, at kollegiet indrettes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle,» siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark. På VVS-siden betyder det, at alt regnvand ledes gennem nogle filtre, som renser vandet, så det kan genanvendes i møntvaskeriet, til vanding af planter og træer, rensning af solceller o.l. Hvad ventilationen angår, betyder bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepumper på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luften til brug for produktionen af varmt vand i bygningen. for miljøet: Bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepumper på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luften til brug for produktionen af varmt vand i bygningen. Hver sin etage I selve processen har bygherren forsøgt at skabe en god koordination mellem de forskellige fagentrepriser på den måde, at de har fået hver deres etage at operere på. På 1. etage befinder VVS eren sig med sine vandrør. På 2. etage befinder elektrikeren sig. På 3. etage er VVS eren igen med sine varmerør. Og på 4. etage har ventilationen samlet sine indblæsningskanaler, der herfra fordeles ud til de enkelte lejligheder, mens udsugningskanalerne er centreret på taget. «Det er ret smart, fordi det gør arbejdsvilkårene bedre end normalt, hvilket fremmer effektiviteten for alle, siger Thomas Aasland Knudsen. Det ændrer dog ikke ved, at presset på underentreprenørernes medarbejdere er meget stort. Men GK s projektingeniør er sikker på, at alle tidsfrister nok skal blive overholdt, så de unge studerende kan indtage deres nye, bæredygtige boliger fra starten af det nye studieår på universitetet lige ved siden af kollegiet. 20 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012