Biokraft Er teknologien effektiv nok?



Like dokumenter
Småskala kraft/vamneproduksjon. basert på biomasse er:

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Eierseminar Grønn Varme

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

IEA Tasks: SINTEF Energi interesser og prosjekter

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Agenda. Stuttreist energi

Framtiden er elektrisk

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Fremtidens energiteknologi

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

IRIS/ cense og energieffektivisering Foredling av spillvarme for industri. Øystein Lund Bø

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidens energikilder

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Når batteriet må lades

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Energi, klima og miljø

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Biomasse til flytende drivstoff

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Landbrukets klimautfordringer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Ressurser Ren forbrenning Resirkulering

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Transkript:

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1

Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og hva skal vi bruke den til? 3. Hvordan produserer vi kraft fra biomasse og hva er status på elektrisk virkningsgrad? 4. Hvor går utviklingen? 5. Et par betraktninger om smått eller stort 6. Viktige betraktninger for realisering av biokraft 2

Bioenergi Verdens største bidragsyter til fornybar energi i dag! Internasjonalt: Mer enn ¾ av all fornybar energi er bioenergi Verdens nest største fornybare kraftprodusent (etter vannkraft) 25-33% av det primære energibehovet kan komme fra bærekraftig bioenergi i 2050 EU Bidrar med 2/3 av dagens fornybare energi produksjon Bioenergi i 20-20-20 målet: 70% Norge 14 TWh bioenergi i dag (hovedsakelig varme) Potensial: 45 TWh Målsetting i 2020: Dobling til 28 TWh! 3

Hva skal vi bruke biomassen til? Smelteverk Trebearbeidende industri 4

Kraftmix i EU 5

6

Elektrisk virkningsgrad for større anlegg Fossile brensler: Naturgass: ~60% Naturgass med CO 2 fangst: ~50% Kullfyrte anlegg:~40% Biomasse og avfall som brensel: Biomasse: ~30% Avfall: ~20%

Elektrisk virkningsgrad

Hvorfor har vi lav elektrisk virkningsgrad? Korrosjon!

Varme, kraft eller begge deler? Handbook of biomass combustion and co-firing, 2008

Teknologioversikt Dampbaserte (brensel: fast, flytende, gass): Dampturbiner Dampmotorer Andre indirekte (brensel: fast, flytende, gass): Organic Rankine Cycle (ORC) Organisk medium Stirlingmotor Helium Varmluftsturbin Luft eller helium Basert på forbrenning/kjemisk konvertering av flytende/gass: Gassturbiner Mikroturbiner Gassmotorer Brenselceller Konverteringsteknologier: - Forbrenning - Gassifisering - Pyrolyse - Anaerobisk nedbrytning

Små-skala kraftvarme produksjon Kilde: OPET Network technology paper 2

Kapasitet for el. utbytte som funksjon av type anlegg Kilde: Biomass CHP best practice guide

Utvikling innen kraftproduksjon Fastrist gassifisering + mikroturbin Fastrist gassifisering + stirling motor Stirling motor Fastrist gassifisering + gass/dieselmotor Høy-temperatur brenselcelle Gassmotor Mikroturbin Fastrist/fluidised bed gassifisering & sambrenning i naturgass motorer Mikroturbin med rekuperator Gassifisering + brenselcelle + gassturbin og/eller dampsyklus Atmosfærisk gassifisering + indirekte gassturbin syklus Forenklet IGCC basert på trykksatt gassifisering Gassturbin Lang sikt Fastrist gassifisering + dampturbin 0,1 1 5 10 50 100 200 Størrelse [MW el ] Fluidised bed gassifisering koblet til eksisterende kull- eller oljekjeler 2000 14

Eksempel på små-skala kraftproduksjon - Stirlingmotor Stirling motor demonstrasjonsanlegg på Amagerforbrænding, København Eies av Stirling Danmark A/S Demonstrere potensialet til Stirlingmotor teknologi som erstatning for dieselgeneratorer og andre kraftproduserende teknologier Anlegget er konstruert i 3 standard containere. Fleksibelt, enkel transport til byggetomt, rask oppstart Stirlingmotor og updraft gasifier 35 kw el, 140 kwth Brensel: Flis, olivensteiner etc 360 keuro 35 kw 1000 keuro 4x35 kw 28 % motor elvirkningsgrad 18% netto elvirkningsgrad

Storskala - Avedøre Avedøreværket består av to kraftverksblokker, Avedøre 1 fra 1990 og Avedøre 2 fra 2001. Samlet produksjonskapasitet 810 MWel og 861 MWvarme Eies av Dong Energy Avedøre 1 benytter primært kull Avedøre 2 er et av verdens største multibrenselanlegg og kan fyre med mange forskjellige former for brensel: naturgas, olje, halm og trepellets Avedøre 2's anlegg består af flere deler, som i kombinasjon med hverandre gir en rekordhøy utnyttelse av energien i brenselene, opp til 94% i form av el og varme og elvirkningsgraden er på hele 49%, hvilket gjør blokken til en av verdens mest effektive Avedøre 2 består av En hovedkjel som brenner olje, naturgass og trepellets En biokjel som brenner halm (25 tonn/time) To gassturbiner En dampturbin

FoU utfordringer Øke elektrisk virkningsgrad Øke kostnadseffektiviteten Øke brenselfleksibiliteten Øke automatiseringsgraden 17

Viktige betraktninger for realiseringen av biokraft Biokraft er stabil og leveringssikker kraft Biokraft kan både bli mer effektiv og billigere, dvs potensialet for konkurransedyktig biokraft øker Eneste form for kraftproduksjon som kan gi negative CO 2 utslipp Biokraft vil være en del av løsningen sammen med andre former for bioenergi 18

19