REINT DYR REIN SKROTT



Like dokumenter
en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Flytting og opplasting av sau

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

NÅR KAN DYR TRANSPORTERES?

Forskrift om velferd for småfe


TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær.

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

Lene Nilssen

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Enkel fremdrift i klippinga

Her får du 16. av storvilt! Vår ekspert Rune Kjelstad er erfaren hjortejeger. slaktersvenn hos Gilde Bøndenes

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

Behandling mot fluemarkangrep på sau

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Ny Giv Tjen penger på sau

Læreplan i slakterfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,

DEN NORSKE KJØTTBRANSJES RETNINGSLINJE AV NOVEMBER

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Småfesesongen starter

Tett liggeareal til økologisk sau

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Kjøtt Fra råvare til produkt

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i slakterfaget Tilhører:...

Tilfeller av zoonoser i Norge i 2011* Campylobacteriose (55,5) Salmonellose (25,7) Listeriose (0,5) STEC-infeksjoner (1,0) Yersinose (1,1)

Bransjeretningslinje spekemat Ole Alvseike. 23. april februar 2013

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

Kjøt Frå råvare til produkt

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Tørr eteplass for sau - ute som inne

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Tett liggeareal til økologisk sau

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

NÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

K2 EasyFeed. K2 EasyFeed. Din inngang til automatisk fôring. Automatisk fôring av småfe og storfe

Grov flistalle til sau og storfe

Helse og Velferd for småfe

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Rask separering av stallstrø og gjødsel. spar penger spar strø spar tid

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Planløsninger i sauefjøs

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

K2 EasyFeed 1200 og 1600

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1411), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

Vurderingskriterier i slakterfaget for kandidat:

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Forklaring til Årsrapport buskap

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Beiteressurser på innmark og i utmark

Eksteriørbedømming av sau

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Transkript:

REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no

Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved slakting skal dyra være: Tørre Reine Nyklipte Nye krav God slaktehygiene er avgjørende for å hindre at farlige bakterier overføres fra dyrets ull/ pels og tarm til slakteoverflaten. Et godt utgangspunkt her er avgjørende for å sikre mattryggheten i alle seinere ledd i produksjonen fram til forbruker. En samlet kjøttbransje har nå utarbeidet en felles retningslinje for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. At dyra er reinest mulig ved levering til slakt er viktig for å kunne gjennomføre hygienisk slakting. Ved slakting skal derfor sau og lam være: Tørre Reine Nyklipte Fra sesongen 2006 ble det innført et hygienetrekk på 120 kr for sau og lam som: Ikke lar seg klippe reine Ønskes slaktet med ulla på for å ta vare på verdien av skinnet (pelssau og spesialavtaler) Hygienetrekket skal stimulere til levering av reine dyr og dekke slakteriets ekstrakostnader. Kostnadene er knyttet til tilpasset slakteprosess og delt råvarestrøm. Skitne slaktedyr og slakt som har blitt forurenset på grunn av uhell i slakteprosessen, skal ikke brukes til produkter som kan bli spist uten effektiv varmebehandling.

Slakt som er for dårlig klipt på kritiske områdre Følgende områder skal være godt klipt ved slakt: Bryst/hals Innside av bein så langt det er ull Buk Rundt endetarm Rundt nakke Rundt roten av testiklene/juret Klipping som grunnlag for god slaktehygiene Klipping gjøres for å: Ta vare på ullverdien Legge til rette for god hygienisk slakting Klippeprosessen er i utgangspunktet fokusert på ulla og ullverdien. For å legge til rette for hygienisk slakting er det andre krav som må oppfylles. Det innebærer at følgende områder skal være godt klipt: Bryst/hals Frambein og innside av bakbein så langt det er ull Buk Rundt endetarm Rundt nakke Rundt roten av testiklene/juret

Det er god betaling for å klippe vekk dette før slakting Etter sluttföring må ulla være så lang at det er mulig å klippe de kritiske områdene, dvs. minst 1 cm Nyklipt: Dyr klipt umiddelbart før slakting er det beste Klipping hjemme skal gjøres mindre enn tre dager før levering Bruk tid på å klippe reint tilskitna områder før levering Nyklipt Dyr klipt umiddelbart før slakting er det beste utgangspunktet. De fleste slakterier ønsker derfor mest mulig klipping på anlegget og har økonomiske virkemidler som stimulerer til det. De som likevel klipper hjemme før levering, må gjøre dette mindre enn tre dager før levering. Det er videre en forutsetning at dyra oppstalles tørt og reint og dermed forblir reine. Inntil opplessing på dyrebilen er dette produsentens ansvar og risiko. Også ved klipping på anlegget, kan du som produsent gjøre mye for å legge til rette for hygienisk slakting, og dermed også begrense risikoen for hygienetrekk. Dyr som er tilskitnet med møkk-kaker på hale, rundt endetarmsåpning, eller andre områder som er viktig for slaktehygienen, bør klippes rein for disse kakene hjemme, uten at det oppstår sår eller kuttskader. Dette er et arbeid som krever tid, nøyaktighet og tålmodighet. Vi oppfordrer derfor produsenter til å bruke tid på å klippe rein tilskitna områder på denne typen dyr. Det legger grunnlaget for bedre slaktehygiene og vil på de fleste dyr spare deg for hygienetrekket.

Lam på sluttfôring må få minst 1 cm lang ull før slakting Unngå løs avføring før levering Sluttfôring av lette lam Lam som ikke er slaktemodne ved sanking må sluttfôres utover høsten. Mange ønsker å klippe disse for å bedre tilveksten. For å sikre god slaktehygiene må disse kunne klippes på nytt i de områdene som er avgjørende for slaktehygienen. Forutsetningen for at dette skal være mulig, er at ulla har blitt minst 1 cm lang. Dyr som forventes slakta i løpet av første måneden skal derfor ikke klippes. Lam som skal fôres i mer enn en måned kan klippes. Det bør i tilfelle skje straks, slik at ulla igjen kan vokse ut. Det er produsentens ansvar og risiko at lamma har lang nok ull ved levering til at de kan nyklippes. Den korte ulla vil ikke ha noen verdi som ull. Unngå at dyra går på vått og møkkete underlag Løs avføring Klipping av møkkete ull før slakting er et avbøtende tiltak når skaden har skjedd. Det viktigste er å forebygge. Løs avføring er et dårlig utgangspunkt for hygienisk slakting. Dyr med diaré er vanskelige å klippe reine, blir raskt skitne igjen og kan også gjøre andre dyr skitne etter klipping. Dyr som har løs avføring bør derfor settes inn på tørt høy og begrensede mengder kraftfôr i noen dager før levering. God oppstalling I tillegg til diaré er dårlig hygiene og underlag i fjøs og uteområde den store risikoen for møkkete dyr og hygienetrekk. Fri tilgang på kraftfôr gir lett både diaré og ellers møkk-konsistens som gir dårlig hygiene i bingen Både for dyrevelferd og hygiene er det all grunn til å sette fokus på god oppstalling: Spaltegolv og strekkmetall skal være åpent og fritt for fôrrester Talla skal være tørr og med nok strø Uteområdet må være tørt, ikke minst rundt rundballehekker som står ute. Dyr som går og ligger i gjørme vil få hygienetrekk Noe bruk av tørt stråfôr legger grunnlag for bedre hygiene Fri tilgang på kraftfôr gir lett både diaré og ellers en møkk-konsistens som gir dårlig hygiene i bingen. Følg opp med godt reinhold og tørt høy Fôring før levering til slakt Det er lurt å redusere fôringen inntil 12 timer før forventet slaktetidspukt. Dette vil bidra til at en ved slakting unngår dyr med sprengfull vom og tarm. Gi gjerne mye vann. Dyr som har gått på våte, møkkete utearealer eller på våt talle vil få hygienetrekk

oppsummering: Ved slakting skal dyra være: Tørre Reine Nyklipte Kritiske områder for hygiensisk slakting: Bryst/hals Frambein og innside av bakbein så langt det er ull Buk Rundt endetarm Rundt nakke Rundt roten av testiklene/juret Dersom dyra klippes hjemme før slakting, må dette gjøres mindre enn tre dager før levering Lam som klippes og sluttfôres må få minst 1 cm ull igjen før slakting Ved spørsmål om klipping og rengjøring av sau kontakt ditt slakteri. www.animalia.no Fagsenteret for kjøtt. Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo. Tlf.: 22 09 23 00, E-post: animalia@animalia.no