Nye Viken Virkemiddelbruk og politikkutforming Jørgen Amdam September 2018
Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Ansvar for Master i samfunnsplanlegging og leiing Kommunal og regional planlegging Planleggingsteori Regional og lokal utvikling Virkemiddel- og forvaltningssystem Evaluering regionalt folkevalgt nivå Ordførar Volda 2015-2
Oppdrag inspirasjon POLITIKK Ny tenking kring virkemiddelbruk og politikkutfordring FNs berekraftmål Virkemiddelbruken Kva seier regionreforma Korleis setje retning Den nye rolla til folkevalde
Nye Viken - Utfordringar Sentrum periferi; Oslo Nye Viken Oslo er landsdelssenter (og nasjonssenter) Tilfeldig avgrensa manglar Oslo byggjer på administrative grenser i staden for funksjonelle Mange kommunar fins regionale strukturar/organisasjonar? Alle vegar fører til Oslo - bu- og arbeidsmarknader? Kva er «naturlege» planleggings- og utviklingsområde? Kva med granneregionar - samarbeid Felles situasjon? Felles utfordringar? Felles strategiar og tiltak?
2001-2011
Planlegging - strategi Kvar står vi? Fins sams oppfatning om no-situasjon? Sterke og svake sider så langt behov.. Kvar bør vi gå? (Visjon) Har vi ein sams visjon? Kva er det behov for å gjere for å utvikle sams visjon og for å nå visjonen (Strategiar) substans, prosess? 11
TRIPPEL HELIX-VARIANT
Utviklingsarbeid Samfunnsutvikling Større region, ser sams utfordringar i Bu- og arbeidsmarknaden i samanheng; kommuniksjonar, sjukehus, høgskule, VGS, arealbruk, arbeidsdeling Næringsutvikling arbeid Gjere kvarandre sterkare landbruk, industri privat og offentleg tenesteyting. Rekruttering Befolkning sivilt samfunn organisasjonar Spesielt fokus på ungdom huke tak i studentar Arbeidsinnvandrarar - integrering Offentleg verksemd nivå funksjon - behov
Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m.
UTVIKLING - ENDRING Ovanfrå allokering government forvaltningsregime funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå/Innanfrå sjølvhjelp - mobilisering governance utviklingsregime identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap. Kva rolle skal Viken ha? Ovanfrå nedanfrå på midten? Forholdet til staten til kommunane/regionane?
POLITIKK FAG PROSESSLEIING SAMTALE PROBLEMLØYSING KALKYLE 16
Livsrom Territorium Offentleg ad m inistrasjon Folkevalde styringsorgan Det sivile sam funn Privat verksemd J. Friedmann 1993. EMPOWERMENT Det globale rommet 17
Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT SEGMENTERING 18
Stat Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment
Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking «VEDTAKSMODELL» Produktutvikling Kompetanse Produksjon «HANDLINGSMODELL» Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde FORVALTNINGSMODELL EINV EGSKOMMUNIKASJON UTVIKLINGSMODELL SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON 20
Hovudbudskap om samfunnsplanlegging (Healey 1997): Utfordringa er å lage fornuft i lag samstundes som ein lever forskjellig. The challenge of making sense together while living differently. 21
Relasjonsbygging (M. Storper 1997) Precedent tidlegare samarbeid og erfaringar Talk samtale og kommunikasjon Confidence tillit Institusjonar spelereglar, forventningar, uskrevne reglar Politikk politisk tradisjon arbeidsmåtar Kollektiv handling
23
RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur K R KUNNSKAPSRESSURSAR RELASJONSRESSURSAR KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 24
Tilbaketrekking Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling 25
Nye oppgåver (Selstad 2004) Regionalpolitikk regionene bør overta og samordne de utviklings- og innovasjonsfremmende virkemidlene i den store distriktspolitikken slik at samfunns-, nærings- og regional utvikling blir helhetlig og effektiv. Formålet er helt klart å minske fragmentering og segmentering. Utdanning og forsking blir et hovedfelt innen regionalpolitikken sier Selstad. Fremtidens regionalpolitikk og samfunnsutvikling må bli mer kunnskaps- og forskingsbasert og både høyere utdanning og forsking bør regionaliseres. Innovasjon og innovasjonsfremmente utdanning og forsking tilpasset regionenes behov må ha fokus og sterke regioner må ha utdanning og forsking på høyeste nivå. Areal-, ressurs- og miljøforvaltning har tradisjonelt vært plansaker sier Selstad. Regionene må få rett til å utvikle egne forvaltningsregioner ut fra særegne regionale behov. For å unngå å bli detaljorienterte overkommuner må de utøve en forvaltning som spiller på lag med lokale behov men på et høyere nivå, større vekt på regional istedenfor nasjonal likhet. Samferdsel er utvilsomt en viktig del i en stor regionalpolitikk. I tillegg til å ha ansvar for regioninterne veger må regionene også samordne alle kommunikasjoner i sin region. Kultur er viktig i seg sjølv men også grunnlag for nytt nærings- og reiseliv. Selstad framhevar at etter stor nasjonal innsats (opera, nasjonalmuseum..) er det regionenes tur til å få målrett innsats. Helse. Selstad forutsetter ingen reversering av foretakifiseringen av spesialisthelsetjenesten, men påpeker det store samordningsbehovene regionalt på grunn av fragmenteringen. Han peker på at regionene han har skissert er kapable til å overta sykehussektoren. Samfunnssikkerheit 26
HAGENUTVALGET INNSTILLING 1.2 2018
Kompleksitet (Uhlin) System Levande, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært Læring lære å lære, læringsevne, erfaringslæring Tillit aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring klassemotsetning/egalitær Styring frå toppen er umogleg kan påverke styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål mobilisering Regionar er ikkje like i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring Organisasjonar er ikkje like Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp 34
KOMPLEKSITETSTEORI Nye teoriar om komplekse system og har sitt opphav i ei ny samansmelting av biologisk evolusjonsteori med økonomisk og geografisk systemog innovasjonsteori, men spesielt samfunnsforsking på opne system. Man kan alltså säga att planet och fabriken är exempel på slutna system. Komplexa system, å andra sidan, är öppna, dynamiska och icke-linjära, dvs. i sådana system kan små orsaker få stora konsekvenser, och tvärtom. Icke-linjära system kan bara ses som totaliteter. De kan inte reduceras till sina konstituerande delar som i sin tur kan sättas ihop igen till en helhet. De är oupplösliga. Nilsson og Uhlin (2002: 24)
KOMPLEKSITETSTEORI Lukka system Det som kjenneteiknar lukka system, er kontroll og fokus på funksjon. Systemet kan delast opp i delsystem og med sine byggesteinar, og til kvar av desse kan det knytast bestemte funksjonar eller roller i totalsystemet. Dette kan då planleggast separat fordi ein eintydig veit kva samanheng det skal fungere og korleis. Typiske døme på slike lukka system er ein bil eller eit instrument og instrumentell prosjektplanlegging mål-middel-hierarki.
Opne (komplekse) system 1. Systemet kan ikkje delast opp og reduserast til mindre biter utan å miste eigenskapar. 2. Dei ulike delane av systemet har ufullstendig informasjon om korleis heile systemet oppfører seg. 3. Fordi eit komplekst system ikkje kan reduserast til eller simulerast i eit enkelt system eller ein modell, kan ein berre tilnærme seg eit komplekst system med komplekse ressursar (forståing) 4. Eit komplekst system må ha evne til å lagre kunnskap om sine omgivnader til framtidig bruk - læring. 5. Eit komplekst system må kunne tilpasse og forandre strukturen sin når dette trengs, dvs. drive sjølvorganisering og dynamisk endring spontant.
Det hellige triangelet til regional økonomi Teknologi, organisasjonar og territorium Storper
Dei tre dimensjonane i agglomerasjonsøkonomi Teknologi og teknologisk endring er motorar for endringar i regionale strukturar - nye produkt og produksjonsformer vert utvikla med territoriell forankring - territoriell innovasjonsevne Organisasjonar - firma og nettverk av firma bunde saman i produksjonsnettverk - har nærleiksrelasjonar til kvarandre i tillegg til leveranser Territorier kan karakteriserast av sterke eller svake lokale interaksjonar og spillover mellom faktorar, organisasjonar og teknologi Omstillingsevne Historie samtale tillit
MEGATRENDAR - KONKURRANSE: OMFATTANDE OG AUKANDE GLOBALISERING LIBERALISERING AV ØKONOMIEN OMFATTANDE OG AKSELERERANDE KOMMUNIKASJONSNETTVERK IT SAMFERDSEL RASJONALISERING I PRODUKSJONSNÆRINGAR AUKANDE SERVICESYSSEL-SETTING SAMFUNNSSIKERHEIT OG VELVÆRE OMFATTANDE OG AUKANDE URBANISERING KONSENTRASJON AV BUSETJINGSMØNSTER UTTYNNING I PERIFERIEN DRAUMEN OM EIT BETRE LIV INTERN OG EKSTERN MIGRASJON ALDRING - BEHOVSENDRING AUKA MOBILITET PERSONAR PRODUKT TENESTER KUNNSKAP AUKA VANSKELEGE MILJØPROBLEM KLIMAGASSAR, BIOLOGISK MANGFALD, LIVSKVALITETAR AUKA GRAD AV INDIVIDUALISME VALFRIDOM OG SJØLVREALISERING STATLEG TILBAKETREKKING FRÅ MARKNADSSTYRING - LOKALISERING DELEGERING AV OPPGÅVE-LØYSING PROBLEM TIL LOKALE OG REGIONALE ORGAN - MANGLANDE FRIDOM AUKANDE FORSKJELL MELLOM VELLUKKA OG MINDRE VELLUKKA LOKALSAMFUNN
41
42
Fylkeskommunane får nye oppgåver I proposisjonen som i dag vert lagt fram, blir også nye oppgåver og ansvar til fylkeskommunane presentert. Dette omfattar mellom anna ansvar for kjøp av innanlandske flyruter, tilskot til private lufthamner, ansvar for statlege fiskerihamneanlegg, tilskotsmidlar innan landbruket, midlar til kultur, fleire friluftsoppgåver og kulturminneoppgåver. Med denne reforma ynskjer regjeringa også å styrkje regional planlegging som verkemiddel for utvikling av regionale fortrinn blant anna ved eit styrka samarbeid med staten og å sjå sektorar betre i samanheng. Hensikten med regionreforma er å styrkje fylkeskommunane som regionale samfunnsutviklarar. Nye oppgåver og meir forpliktande regional planlegging vil bidra til dette, seier Sanner. 43