RING-NYTT RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Byggteknisk planlegging Salg av kvote Ta var på håa Ugras i eng Lofotlam Tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon Plantevernjournal Rentestøtte ved bruksutbygging Gode grovfôravlinger i år Potet og grønnsaker Markdager i Lofoten Samlivskurs Dreneringstilskuddet gjelder fortsatt. Produksjonstilskudd, endringer i år Gode grofôravlinger i år Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag 1
BYGGTEKNISK PLANLEGGING. Fra i mars i år har vi fått Ketil Edvardsen som teknisk planlegger for gårdbrukere i landsdelen. Han er formelt ansatt i Landbruk Nord, men har Nord Norge som arbeidsområde. Han er fra et geitbruk i Borge, utdannet ved UNB på Ås og har vært ansatt som bygningsplanlegger i AK-maskiner. Han har allerede gjort en god jobb på flere gårdsbruk i Lofoten, og han vil være å treffe i vårt miljø i Storeidøya fra i høst. De av dere som går med plan om utbedring/nybygg må ta kontakt med oss, slik at vi kan få avtale med byggeplanlegger. Ved å samordne oppdrag kan vi få kostnadene ned, og prosesser i gang. Slik det har vært til nå har det vært mangel på planleggere, og denne situasjon er nå betydelig forbedret. Ta kontakt for en konstruktiv prat, så legger vi grunnlaget sammen for framtiden. RENTESTØTTE VED BRUKSUTBYGGING. Partene i jordbruksoppgjøret ble enig om at det fra 1.01.16 ikke lenger skal ytes rentestøtte ved bruksutbygging. Argumentet er at det er lave rentesatser på lån i dag, og at man derfor vil avvikle ordningen. For de av dere som går med planer, er det viktig å få inn søknaden i løpet avaugust. Det er fortsatt god tilgang på penger i Innovasjon Norge. Det er særlig den nordre del av Nordland som har få utbyggingssøknader, mens Helgeland har god tilstrømming av gode søknader. Ordningen er slik at du får 25 % statstøtte og rentestøtte på 60 % av lånebeløpet. Viktig å få inn søknader og utnytte de muligheter som er.
SALG / KJØP AV MELKEKVOTE. Fristen for å selge/kjøpe kvote er satt til 1. august. Det har vært en del usikkerhet om kvoteordningen vil bestå og hvordan prisene vil utvikle seg. Departementet opplyser at det er ingen planer om å avvikle melkekvoteordningen i Norge. I dag er det fritt fram for å selge 80% av kvoten innenfor Nordland. 20 % går til staten. Pris på melkebørsen ligger for tiden på ca 6 kr liter, mens staten betaler kr 2,50 pr liter. Vi bistår med skjema og utfylling etter behov. GODE GROVFORAVLINGER I ÅR. Til tross for en kjølig sommer med relativt lite nedbør, har vi fått gode avlinger i vårt område i år. De aller fleste er ferdig med slåtten, bortsett fra sauebruk som har hatt nedbeiting av innmarka før beiteslipp. Næringsinnholdet i grovforet er særlig avhengig av to forhold: høstetidspunkt og plantesammensetning. Gammel eng med et stort innsalg av ville arter, må høstes tidlig da disse blomstrer tidligere en kultiverte arter som timotei og engsvingel. Gjødslingsnivå har også betydning for både avlingsnivå og næringsverdi. I år er det registrert mye hundegras i enga. Dette er et gras som må høstes tidligere enn både timotei og engsvingel, da næringsverdi reduseres raskt etter skyting. Et høgt innhold av hundegras i enga må føre til tidlig høsting! Hva som er årsaken til at andelen hundegras ser ut til å være høyere i år enn normalt er ikke opplagt, men den kjølige forsommeren virker inn på utviklingen av plantedekke. Det skal derfor bli spennende å se på grovforanalysene. Det vil gi svar på om du har et næringsrikt grovfor. BESTE GJENLEGGSMETODE. Det beste gjenlegg til eng får du i høstgjenlegg. Da er ugraset mindre aggressiv, og sår du før 20 august vil grasfrøet spire godt før vinteren kommer. Neste år har du full avling og dersom det er oppspiring av flerårig ugras, har sprøyting stor effekt før gjenlegget lukker seg og graset etablerer seg til varig eng. Du kan få til god jordarbeiding, kalking og bruke husdyrgjødsla på en god måte. Høstgjenlegg er det ideelle!
TILSKUDD TIL UGJØDSLET KANTVEGETASJON Vannforskriften setter nytt fokus på vannkvalitet og i 2015 gis det tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon. Farstad- og Lilandsvassdraget har for høye tilførsler av fosfor og nitrogen og dette området er ett av fire i Nordland der man kan få tilskudd som skal dekke avlingstapet ved at en sone på 4 meter fra elv eller vatn ikke gjødsles. Tilskuddet er på 7 kr pr. m. Dette gir ett tilskudd på 1.750 kr pr. 250 m kant eller 1.750 kr pr. da. I og med at reglene om tilskuddet ble vedtatt etter våronna er det bare aktuelt i områder der det allerede ikke høstes eller gjødsles nærmere enn 4 m fra vannkanten. I år er det bare aktuelt å søke der kantvegetasjonen står igjen i en bredde på 4 meter eller mer. Ta kontakt med oss så hjelper vi til i vurderingen. Klippet fra veileder for miljøtilskudd 2015 POTET OG GRØNNSAKER Vekstforholdene har ikke vært optimale for potet og grønnsaker. De er mer følsomme for lave temperatur enn grovfor, og planteveksten står dårligere enn normalt. Vi tilrår ikke å tilføre tilleggsgjødsel, da vi ikke har hatt store nedbørsmengder og dermed liten utvasking av næringsstoffer. Økt gjødsling vil gi lavere tørrstoffavling av dårligere kvalitet. Det som kan berge avlingene i potet og grønnsaker er gode varme høstdager.
TA VARE PÅ HÅA: Normalt beregnes avlingsnivået å være 1/3 av førsteslåtta. Næringsinnholdet er ofte høyere og trevleinnholdet lavere. Den beste måten å utnytte håa i foring av melkekyr på er derfor å ha en blanding mellom førsteslått og hå. På nykalva kyr som må ha en del kraftfor, vil foring med en stor andel hå lett gi diare pga lavt trevleinnhold i forrasjonen. Rundballeensilering har den store fordel at man kan gi kua en blanding av førsteslått og hå. Endring i klimaet med en lang og mild høst, har ført til at graset vokser langt ut over høsten. Noen har valgt å utsette andreslåtten, og håpet på godt vær. Det er heller ikke uvanlig å se storfe på beite sist i oktober. På varig eng er det viktig å legge forholdene til rette for god grasproduksjon. Det skjer ved å gjødsle rett etter slått og foreta høsting i slutten av august. Beste gjødselspraksis er å tilføre 2 tonn blautgjødsel pr da eller 25 kg kalksalpeter rett etter slått. Det er ingen hensikt å bruke fullgjødsel etter slått, fordi fullgjødsla løses seinere opp enn møkk og kalksalpeter. Dersom det ikke tilføres gjødsel etter slått, vil tilveksten bli mindre og næringsinnholdet lavere. Ingen gjødsling fører ofte til seinere slått, med fare for frost i håa. Allerede etter første frostnatt, vil næringsinnholdet bli betydelig redusert. KONKLKUSJON: Det er viktig å utnytte vekstsesongen og styre planteveksten slik at vi får gode avlinger med høgt næringsinnhold. Sein slått er uheldig for overvintringen og fører til at kulturplantene er mer utsatt for å gå ut i løpet av vinteren. Husdyrgjødselforskriftene setter krav om at all gjødsel på eng skal være spredd før 1. september. For å oppnå ekstra miljøtilskudd må gjødsla være spredd før 15. august. Da kan plantene ta opp næringsstoffer og man hindrer avrenning av næringsstoffer til elver og vassdrag. Sein gjødsling stimulerer til plantevekst og kombinert med et mildere klima, fører dette til dårligere avmodning for plantene slik at de kan få en god vinterdvale.
KADAVERHUNDKURS De siste årene har vi hatt et økende tap av lam på beite. I noen områder er det over 10 % tap på beitet, og det er på nivå med områder som har rovdyr. I møtet med mattilsynet og fylkesmannen ble disse utfordringene drøftet, og all den tid vi ikke vet hva som er årsaken til det store tapet ble vi enige om å gjennomføre et kadaverhundkurs. Helga 3.-5. juli deltok 5 gårdbrukere med hund på kurset. Det var teori en kveld, og praktisk øving i felt med en deltaker og instruktør. Instruktør var Tor Romsås fra Gudbrandsdalen og han har gitt tilbakemelding om at deltakerne var så dyktig at han forventer at de vil melde seg opp til godkjenningsprøve i høst. For å ha godt tilsyn og få gjort gode registreringer er det nødvendig med egna GPS. De av dere som er interessert i å kjøpe ny GPS som er anbefalt av kadaverhundforeningen kan ta kontakt med oss, så vil vi innhente et godt tilbud dersom flere bestiller sammen. OMSTILLING I LANDBRUKSRÅDGIVINGEN TIL STØRRE ENHETER Vi er midt inne i en omstilling i landbruksrådgivningen. Årsmøtet drøftet saken, og var opptatt av at vi fikk beholde en lokal rådgiving slik den er i dag. Dette tror vi best kan skje ved at alle enhetene i Nord Norge får en overbygning, og at vi får lokale rammer å forholde oss til. Slik vi ser det vil oppdeling i små enheter føre til fordyrende mellomlegg. Lokalt vil vi trekke ut kontorbygget i et eget selskap, slik at de verdier som er bygd opp over år tilfaller lokale utviklingsprosjekter. I løpet av september vil endelig organisasjonsstruktur falle på plass.
DRENERINGSTILSKUDDET GJELDER FORTSATT. Det gis fortsatt tilskudd for dreneringstiltak. For rensking av kanaler, nye kanaler eller drensgrøfter er tilskuddet 15 kr pr. m. Dersom det profileres, overflateformes eller grøftes systematisk er tilskuddet 1.000 kr pr. da. Rensing og utdyping av kanaler kombinert med oppfrisking av profilteiger slik at de får igjen en god form gir fullt tilskudd. Større oppgradering av gamle drensgrøfter gir mulighet for å søke tilskudd som for nygrøfting. For eksempel der man erstatter samlegrøft som går langs åpen kanal med å grave opp endene av alle sugegrøftene og legger dem ut i kanalen og kombinerer dette med spyling (Figur). Kravet til plan og søknad er enkelt. Minimum søknadsbeløp er 3.000 kr. Det vil si minimum 3 da eller 200 m grøft. Et er ikke krav om at grøftene må ligge på samme felt eller eiendom. Arbeidsfrist 3 år fra godkjent søknad. Det koster ikke noe å spørre. Ta kontakt med Are dersom du har spørsmål. MARKDAGER I LOFOTEN Jordåret 2015 Det vil i september bli arrangert markdager der temaet vi har fokus på FN sitt internasjonale jordår 2015. Jord er en begrenset ressurs som utgjør grunnlaget for alt liv. For å øke vår bevissthet om betydningen av en bærekraftig forvaltning av jord også i Lofoten, har vil vi ta opp utfordringene med dagens drift, drenering og grøfting. Vestvågøy har nylig fått etablert sitt jordfond, og her er det viktig å få til godt samarbeid mellom kommunen, entreprenører og bønder. Drenering og miljø. Det blir også arrangert markdag om drenering med fokus på grøftespyling. I Lofoten har vi en del vassdrag med elvemusling. Dette er en rødlisteart og det betyr at man må ta ekstra hensyn til denne ved jordbruksdrift. Spyling av grøfter og nydyrking/rensking av kanaler fører til mye finstoff i bekkene. Dette kan være en trussel mot elvemuslingen.
LOFOTLAM De gode beiteforholdene vi har hatt i år, gir seg utsalg i mange trivelige lam på beitet. For de av dere som har flaskelam, er det viktig å tilpasse foringa utover slik at lamma ikke blir for feite. Oppstart levering av Lofotlam er satt til uke 36, med første slaktedato 1. september. Vi vil innkalle til infomøte 20. august kl 20.00 på gammelskolen på Uttakleiv. Det blir generell info og oppfrisking av holdvurdering. PROGNOSE LOFOTLAM 2015 2014 2015 PROGNOSE Faktisk levert Slakte Slakte Lev Antall uke dato dato Lam Totalt 36 01.09 03.09 300 300 268 268 300 04.09 07.09 400 700 61 329 300 37 08.09 10.09 400 1100 214 543 300 11.09 14.09 400 1500 320 863 300 38 15.09 17.09 400 1900 244 1107 300 18.09 21.09 400 2300 269 1376 300 39 22.09 24.09 400 2700 311 1687 300 25.09 28.09 400 3100 512 2199 400 40 29.09 01.10 300 3400 376 2575 400 02.10 05.10 300 3700 335 2910 400 41 06.10 08.10 300 4000 560 3470 400 09.10 12.10 300 4300 352 3822 400 42 13.10 15.10 300 4600 399 4221 400 16.10 19.10 300 4900 371 4592 400 43 20.10 22.10 300 5200 486 5078 400 23.10 26.10 300 5500 285 5363 300 44 27.10. 29.10 300 5800 176 5539 300 SUM 5 900
PRODUKSJONSTILSKUDD, ENDRINGER HUSDYRTILSKUDD TIL UNGHEST er avviklet Det gis ikke lenger husdyrtilskudd for hest under 3 år. TILSKUDD TIL LAMMESLAKTt blir lagt om fra et produksjonstilskudd til å utbetales via slakteri.i 2016 legges forvaltningen av lammeslakttilskuddet om fra å være et produksjonstilskudd til å bli et tilskudd som utbetales via slakteri til produsent. I omleggingsåret 2016 utbetales tilskuddet både som et produksjonstilskudd (med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015) og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent (med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016). INNMARKSBEITETILSKUDD ikke lenger et krav om permanent gjerde mot utmark.tidligere har det for innmarksbeitearealer vært bestemt at det bare gis tilskudd når arealet er avgrenset med permanent gjerdemot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Med dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene, er arealklassifiseringen tydeligere definert enn tidligere. På bakgrunn av dette er kravet om at innmarksbeiteareal skal ha permanente gjerder mot utmark fjernet. Vi minner om at nye innmarksbeiter må være godkjent og klassifisert som innmarksbeite av kommunen, før arealet kan gi grunnlag for tilskudd. KRAV OM JOURNAL OVER PLANTEVERNMIDLER Det kom ny forskrift om plantevernmidler den 1.6.2015, som førte til at vi måtte endre henvisningen i produksjonstilskuddsforskriften. Som følge av dette er det nå innført et krav om journal over plantevernmidler i stedet for det tidligere kravet om sprøytejournal.journal over plantevernmidler inneholder i stor grad det samme som sprøytejournalen. Vi minner samtidig om at ny plantevernmiddelforskrift også inneholder andre krav du må overholde. Her inngår også ytterligere dokumentasjonskrav i 20 og 26 som er nødvendig å vie mer oppmerksomhet fremover. TILSKUDD TIL AVLØSING VED FERIE OG FRITID - SAMDRIFTER, OG ALLE TYPER FORETAK Fra og med avløseråret 2015 må alle typer foretak kunne dokumentere utgiftene de har hatt til avløsning.det er også nytt at du kan kjøpe avløsertjenester fra andre enn avløserlag eller avløserring. Avløsertilskudd kan nå bare utbetalestil søker av tilskuddet, og ikke til avløserlag eller avløserringen.
SÆRREGLER FOR SAMDRIFTER ER AVVIKLET samdriftsmedlemmer, samdrift og søknad om areal- og kulturlandskapstilskudd. 1.1.2015 ble særreglene for samdrifter avviklet, både i kvoteforskriften, produksjonstilskuddforskriften, jordbruksavtalen og annet relevant regelverk. Dette ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2014. Det betyr blant annet at ved søknad om areal- og kulturlandskapstilskudd må en del samdrifter og samdriftsmedlemmer søke på en annen måte enn tidligere. Tidligere kunne samdriftsdeltakere søke areal- og kulturlandskapstilskudd for det grovfôrarealet som ble disponert av samdriftsdeltakers foretak og som ble beitet av samdriftsforetakets dyr. Denne særregelen er nå fjernet. Det betyr at nå må samdrifta selv disponere og søke om tilskudd for det arealet som blir beitet av samdriftas dyr. Dersom samdriftsdeltaker selv søker om arealet, uten å samtidig disponere dyrene som beiter på arealet, vil det ikke bli gitt tilskudd for arealet. TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREAL Det har kommet nye regler om tilskudd for jordbruksareal. Kort fortalt er følgende endret: Miljøplan trinn 1 er erstattet med miljøkrav. Det er fortsatt krav om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler. Mangler disse gir det grunnlag for avkorting, jf.forskriften 11 annet og tredje ledd. De nye miljøkravene krever at du har tillatelse til inngrep som forringer kulturlandskapet, og at du har en vegetasjonssone mot vassdrag som skal være tilstrekkelig til å motvirke avrenning, og er minst 2 meter. Du skal ikke få areal- og kulturlandskapstilskudd om du bryter miljøkravene. Veiledningshefte for produksjonstilskudd kan du finne på www.slf.dep.no produksjon-og-marked /produksjonstilskudd/dokumentarkiv /publikasjoner Brita er tilbake etter ferie den 13. august. Ta kontakt hvis du lurer på noe.
UGRAS I ENG. Et næringsrikt grovfor er nært knyttet til andelen ugras i eng. Dagens driftsopplegg utfordrer både bonden og plantene, og for å oppnå et godt resultat må det et godt samspill til. Driftsopplegget har stor betydning for hvordan kulturplantene overlever, og her er kontroll med ugraset en viktig faktor. Vi vet alle at tradisjonell fornying av eng er både arbeidskrevende og dyrt. Tiltak som kan bevare kulturplantene og legger forholdene til rette for det er viktigst. Sur og våt jord kan umulig gi gode avlinger, og selv de mest effektive sprøytemidler kan ikke rette opp disse forhold. Kombineres hensynsfull drift med dagens sprøytemidler kan man imidlertid oppnå å ha en varig eng med stor andel kulturgras og liten andel ugras. Det ugraset som florerer mest hos oss er hundekjeks, høymole og engsoleie. Hundekjekstiltak: Mekanisk behandling/forebyggende Med slått av planter ved begynnende blomstring, blir utvikling av sideskudd hemma. Slått ved full blomstring stimuleres sideskudd. Flere slåtter i løpet av sesongen og over flere år hemmer utviklingen av bestanden. I tillegg vil redusert nitrogengjødsel på område med mye hundekjeks gi effekt. Storfebeiting har gitt reduksjon, mens sauebeiting på sikt har gitt økt andel hundekjeks i enga! Tilråding kjemisk behandling av de vanligste ugrasarter i varig eng: HUNDEKJEKS: Sprøytetidspunkt: Planten i god vekst før stengelen skyter til blomst Ved fornying av eng: Glyfosat og dermed brakking. Varig eng/beite: Alternativ Behandlingsmåte Beitefrie Dose Kostnad dager Virke-grad enhet/da kr/da Alt. 1 Harmony + klebemiddel 7 dager 1 2-2,5 g 33-44 Alt. 2 Mekoprop 14 dager 2 500 ml 66 Alt. 3 Ally 7 dager 2 0,4 g 7 Alt. 4 Starane XL 14 dager 2 180 ml 38 *Kløver kan skades ved behandling. Se nøye på etiketten på det midlet du bruker.
HØYMOLE: Mekanisk behandling/forebyggende Luking av hele planten når opplagsnæringa er minst, er mest effektivt. Dette er når stengelen har begynt å strekke seg, men før blomstring (rotlausuka). Plantene sitt ofte løsere i fuktig enn tørr jord. Fresing til 2-3 cm biter vil hindre spiring frå rotbitene.i tillegg viser det seg at beiting med sau har god effekt, høy stubbing (10 12 cm) ser ut til å svekke mer enn når stubbinga er lavere (5 6 cm). Tidlig høsting av første slått og oftere slått (3 4 uker mellom disse) har hatt effekt.små frøstengler bør ikke få stå i fred utover høsten. Frø som overvintrer på plantene har ikke frøkvile og spirer lettere enn frø lagra i jord. Seint om høsten har man størst effekt ved å fjerne alle høymolestengler og brenne massen etterpå. Høymolefrø har stor evne til å ettermodnes dersom plantemassen ligger og tørker på ei fylling. Kjemisk behandling Sprøytetidspunkt i etablert eng/beite: Rosettstadiet før eller etter 1. slått. VIKTIG: Når planta er 3 år starter den å utvikle sideskudd. Sprøyting av gamle planter kan på denne måten svekke morplantene mens sideskudd lever videre. Fornying av eng Glyfosat og dermed brakking. Virkegrad Behandlingstidspunkt Alternativ Behandling Beitefrie dager Dose enhet/da Kostnad kr/da Gjenl.år engbl. u/kl. Alt. 1 Ariane S 14 dager 1 250 g 35 Gjenl.år engbl. u/kl. Alt. 2 Ally 7 dager 2 0,4 g 7 Etablert eng / beite Alt. 1 Banvel 21 dager 1 200 g 91 Etablert eng / beite Alt. 2 Mekoprop 14 dager 1 400-500 g 53-66 Etablert eng / beite Alt. 3 Starane XL 14 dager 1 450 g 95 Etablert eng / beite Alt. 4 Tomahawk 7 dager 1 200 g 65 Etablert eng / beite Alt. 5 Harmony* 7 dager 2 2-2,5 g 35-44 *Egner seg best på planter yngre enn 3 år. Dårlig langtidseffekt på gamle planter. Middelet setter veksten i graset tilbake
ENGSOLEIE/KRYPSOLEIE Mekanisk behandling/førebyggende Plantene er lite smakelig, og blir ofte vraka av beitedyr. Ingen aktuelle tiltak har god effekt. Kjemisk behandling Sprøytetidspunkt: Før knappen kommer fram, og planter i god vekst Fornying av eng Glyfosat og dermed brakking. Stor effekt på gjenlegget Behandlingsmåte Beitefrie Virkegrad enhet/da Dose Kostnad dager kr/da Alternativ Behandlingstidspunkt Gjenlegg Express + klebem. 7 dg 1 0,2 tab 15 Varig eng/beite Alt. 1 Mekoprop 14 dg 2 400 ml 53 (Engsoleie.) Alt. 2 Ally 7 dg 1 0,4 g 7 Etablert eng / beite Mekoprop 14 dg 1 500 ml 66 Varig eng/beite (Krypsoleie) Starane XL 15 dg 1 500 ml 66 Etablert eng / beite MCPA 7 dg 1 400-500 ml 41-51 Varig eng/beite 200 ml + Mekoprop+MCPA 21 dg 1 (begge) 200 ml 50 Kløver kan skades ved behandling. Se nøye på etiketten på det midlet du benytter. Mye god info finner du på www.grovforskolen.no
MILJØTILSKUDD I JORDBRUKET Presisering: Slått av veikanter. Fra søknadsomgangen 2014 omfatter denne ordningen ikke slått langs offentlige veier (riks- og fylkes- og kommunale veier). Som en følge av dette kan det heller ikke gis miljøtilskudd til slått av veikanter langs gang- og sykkelveier ved offentlige veier. Definisjonen av offentlig vei er gitt i 1 i Lov om vegar (veglova). Langs gårdsveier og driftsveier gis det tilskudd. Hele arealet fra veien og ut til enga må være slått. SAMLIVSKURS Vi har fått avtale med en dyktig kursholder på samlivskurset i oktober. Torbjørn Nordvoll er en flittig brukt kursholder og særlig kompetent på å få til den gode dialogen. På den måten legges det til rette for at de forventningene vi har i forholde til hverandre står i forhold til den virkelighet vi alle befinner oss i. Hans slagord er: Nye innfallsvinkler og ny innsikt gjør at en ser nye sammenhenger og det gir ny inspirasjon! Vi planlegger kurset på Thon hotell i Svolvær helga 24.- 25. oktober. Interesserte melder seg på snarest. Først til mølla er sikra plass. For du som ikke visste det: Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent det samme som å drive et gårdsbruk. Du må begynne på ny frisk hver eneste dag! Frans av Assis.