Espira Bråsteintunet Årsplan 2013-14

Espira Bråsteintunet Årsplan 2013-14 B R Å S T E I N T U N ET

INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Del 1 Barnehagen vår...3 Personalet...4 Barnehagens organisering...4 Barnegruppene...4 Omsorg, danning og oppdragelse...4 Sosial kompetanse...4 Lek...6 Lek og læring...7 Likestilling...7 Skolespira...7 Barnehagen som kulturbærer...8 Miljøfyrtårn...8 Kyllingprosjekt...8 Planlegging, vurdering og dokumentasjon...8 Foreldresamarbeid...11 FAKTA Åpningstid 06.45 16.30 Åpent 12 mndr. i året Sentral beliggenhet Lavvo og leirbål Miljøfyrtårnsertifisert Skolespire, førskolegruppe Sunt kosthold Kulturarv, tradisjoner Kyllingprosjekt DEL 2 Generell del Espira...12 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform BARNEHAGEN VÅR Espira Bråsteintunet åpnet 29. mai 1976. Barnehagen vår ligger i et rolig eldre boligområde i nær tilknytning til sjukehuset i Haugesund kommune. Vi har 5 avdelinger og en friluftsgruppe med plass til ca 70 barn i alderen 0-6 år. Avdelingene våre heter Romlingane, Trollungane, Knøttene, Maurtua og Musebolet. Espira Bråsteintunet er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver over 70 barnehager med rundt 7000 barn og over 2000 ansatte. Les mer på http://www.espira.no 2 3

PERSONALET Styrer: Torunn B. Djønne Styrers stedfortreder: Stig Sandaas Ped.leder: Kjersti Christiansen, Eli B. Stokka, Frode Olsen, Gro C. Saltveit, Stig Sandaas og Jofrid B. Larssen. Fagarbeider: Liv Strømmen, Harriet Falch, Astrid Danø Ulland, Åse Marie Steinsnes og Olga Midteide. Ped.medarbeider: Elin Hjelmervik, Berta Egeland. Mirjana Kovacevic, Astrid White, Brita Ellingsen Lie, Else Fossdal, Sigrun Eek Johannessen, Taraneh Jalil Modjehy og Wenche Ringstrand. Kjøkkenassistent: Phuong Thanh Tang BARNEHAGENS ORGANISERING Espira Bråsteintunet god gammel barnehage der leke og oppholdsareal er på to plan og gruppene er inndelt avdelingsvis. Barnehagen har to innganger i øverste etasje og en inngang i underetasjen. Det er garderober på hver avdeling. Barnehagen har felles aktiviteter ved tradisjoner som høstmarkering, nissefest og sommerfest. I tillegg har vi aktiviteter på tvers av avdelingen. Dette kan være spontan eller regelmessig. Faste aktiviteter er tur, sangstunder, skolespira, eventyrstunder og ulike formingsaktiviteter. Hver morgen og hver ettermiddag er avdelingen sammen. BARNEGRUPPENE Vi har valgt å ha avdelinger for de minste og avdelinger for de større barna fordi: Det gir nære relasjoner. Lekekamerater på samme utviklingsnivå. Små grupper gir oversikt. Barna har muligheter til å bli kjent på tvers av avdelingen gjennom felles aktiviteter og samarbeid. OMSORG, DANNING OG OPPDRAGELSE Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelse stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg handler både om relasjoner til personalet og om barnas omsorg for hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barnet leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkt knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldre. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlag for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barn skal både tilpasse seg og oppmuntres til å forholde sag selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og barnegruppa. Barnehagens omsorg- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen har særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med spesielle behov. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppe er betydningsfulle personer for fellesskapet. SOSIAL KOMPETANSE Vi har jobbet med sosial kompetanse siden 1996 og har opparbeidet bred kompetanse på området. Når vi i Espira Bråsteintunet snakker om utvikling av sosial kompetanse, er vi opptatt av å se på klimaet i gruppen. Samtidig skal vi ivareta det individuelle i hvert enkelt barn. Hensikten er å bygge opp sosiale ferdigheter, kompetanse og mestring. I omsorg, lek og læring vil barnas sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barn lærer av holdninger, normer og verdier som kommer til uttrykk i det sosiale miljøet til daglig. For oss i barnehagen er det en forutsetning at kvaliteten på samspillet mellom barna og de voksne er preget av gode følelsesmessige opplevelser. I rammeplanen for barnehager er sosial kompetanse / basiskompetanse det mest sentrale utviklings- og læringsområde for barn under skole-pliktig alder. Fokus på voksenrollen blir viktig i dette opplegget. Barn trenger tilstedeværende voksne som gir tilbakemeldinger, ros og støtte på deres handlinger sammen med andre. De voksne skal være positive rollemodeller for barna. Relasjoner Vårt følelsesliv blir programmert i løpet av de første leveårene. Fram til barn fyller 6 år er de styrt kun av følelser. Espira Bråsteintunet har en tenkning der vi vil møte barn på en likeverdig måte, men ikke likestilt måte. Likeverdighet, personlig språk, fysisk kontakt og gjensidig læring er nøkkelbegreper i samvær med barn. Det er en væremåte som egentlig ikke handler om barneoppdragelse, men bygger opp fruktbare og nære relasjoner mellom barn og voksne og mellom barn. Den voksne har ene og alene ansvaret for kvaliteten i relasjoner med barn Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Dersom vi møter barn på en likeverdig måte, blir konsekvensen at vi i ord og handlinger viser at vi har respekt for at vi ikke er like, men like mye verdt. De voksne ser og anerkjenner barnas følelser og møter dem der. Vi skal være tydelige og ta personlig ansvar på en likeverdig måte. Personalet skal være aktivt lyttende og forsøke etter beste evne å forstå barnet. De voksne lederansvaret og lar barna få lov til å være barn. Vi vil unngå å involvere barn hvis barnet ikke har noe valg i en sak. For oss er det lite hensiktsmessig å stille spørsmål dersom NEI ikke er et alternativ. Det gir barn trygghetsfølelse å være sammen med voksne som er tydelige på hvem de er og hva de vil; voksne som er tydelige på sine behov og grenser uten å kjefte på barnet. Barn gjør alltid så godt de kan og de kopierer voksne de er sammen med primært sine foreldre. Åpne og ærlige samtaler og refleksjoner rundt det å være sammen med barn er nyttig og nødvendig for å øke egen bevisst. Det tar tid å endre egen automatisert væremåte. Omsorg er et relasjonsbegrep. Det er i relasjonen at omsorg utvikles og utveksles. Omsorg betyr at vi klarer å ta en annens perspektiv og i perioder legge egne behov til side for å kunne møte den andres. 4 5

Det å møte barn på en likeverdig måte har også nær tilknytning til barns medvirkning. Barnehagens innhold skal tilpasses ulike gruppers og enkeltbarns særegne behov. Dette betyr at vi skal gi hvert barn utfordringer med utgangspunkt i dets funksjon, ressurser, muligheter, sosial og kulturell bakgrunn. Våre valg av innhold og progresjon i planleggingsprosessen bygger på barnegruppens og det enkelte barns forutsetninger og interesser. Vi vil være oppmerksomme på balansegangen mellom barns medvirkning og grensesetting. Personalet er bevisste på voksenrollen og det ansvaret det medfører. Vårt syn er at barn trenger trygge rammer og utfordringer. Barnehagen ønsker ikke å oppdra barna til det som i media kalles for curling-barn. Det er ikke alltid det er samsvar mellom barns ønsker og barns eget beste. Barnet kan ha lyster og ønsker som er uheldige på sikt. LEK Pedagogisk leder har ansvar for å sette av tid til lek på ukeplanen. Noen avdelinger bruker begrepet «frilek» og andre skriver «lek». Uansett benevnelse, så er lek det viktigste barn gjør i førskolealder. Barnehagen har ansvar for at leken ikke taper i terreng i forhold til læring og voksenstyrt aktivitet. Leken er viktig for at barna skal utvikle en god selvfølelse og en følelse av kompetanse. Derfor er det avgjørende at barn får tid og rom til å leke. Det viktigste er å få leke, sier Margaretha Öhman som er psykolog, barnekulturviter og familieterapeut. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og relasjoner. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Personalet i barnehagen skal organisere hverdagen slik at barna får rikelig med tid, rom og materiale for ulike former for lek. Vi skal gi barna opplevelser som stimulerer barnas fantasi, kreativitet og evne til å leke. Leken kan brukes som et tiltak i arbeid med enkelt barn og med barn i gruppen som helhet. Barn som kan leke, leker fordi det er gøy, for å kjenne seg kompetente og utforske omverden og sine indre verden, men også for å bearbeide problemer og skremmende opplevelser fra nyheter og dramatiske hendelser i hverdagen. De klarer å omsette det farlige og gjøre det mindre farlig innenfor lekens trygge ramme. Barn kan gjennom å leke si til seg selv at det ikke er så farlig. Denne evne til selvtrøst gir leken en terapeutisk verdi. Barn som ikke leker, kan ikke bruke leken på denne selvhelbredende måten. Å leke er å fortelle og gir barn muligheter til å utvikle sin fortellende kompetanse, det vil si evne til å fortelle og til å forstå andres fortellinger. LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremming av læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Personalet i barnehagen har ansvar for at leken får en fremtredende plass i barnets liv. Leken er en frivillig aktivitet som skal gi positiv opplevelse og glede for barnet. Leken har en verdi i seg selv, og er for barnet «ramme alvor». Ansatte skal ha en bevissthet om at det foregår viktige læreprosesser i leken og den fremmer barnets utvikling på flere områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken er spontan, og barnet leker ut fra en indre motivasjon der den ytre påvirkningen kan stimuleres. De voksne i barnehagen skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i deres lek. Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Læring er en livsvarig prosess, og læring medfører endring av atferd. Læring skjer i samspill mellom mennesker. Med andre ord er læring grunnleggende sosialt og foregår når mennesker utfører noe sammen. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Espira Bråsteintunet har et aktivt forhold til barns læringsprosess. LIKESTILLING Vi skal bygge vår pedagogikk på likestilling og likeverd. Alle barn i barnehagen uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn og funksjonsnivå skal ha samme mulighetene til å delta i meningsfylte aktiviteter. Barna skal ha samme mulighet til å bli sett og hørt, og vi skal oppmuntre dem til å delta i fellesskapet i barnehagen. Vi skal oppmuntre til vennskap på tvers av kjønn og alder SKOLESPIRA Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, lege til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuell skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Haugesund kommune har utarbeidet Plan for overgang barnehage skole. Espira Bråsteintunet bruker den som et konkret arbeidsredskap for hva femåringen bør få erfare innenfor fagområdene språk/ tekst og kommunikasjon, antall/ rom og form samt sosial kompetanse innen skolestart. I tillegg er det en kvalitetssikring for minoritetsspråklige barn og barn med spesialpedagogisk oppfølging. Hovedmål Styrke selvstendighet Skape positive forventninger til skolestart/interesse for skolen Styrke barnas sosiale kompetanse Lære å samarbeide Delmål Øke konsentrasjon Stimulere skriftspråk Øke matematikkforståelse Styrke jeg-følelsen Utvide begrepsforståelse Styrke fysisk fostring Avslutningstur Barnehagen har i alle år hatt avslutningstur for skolespirene. Dette er en overnattingstur med to hele dager borte fra barnehagen. For barna er dette en viktig markering på slutten av barnehagetiden og turen er stadig et tema gjennom året. Skolespirene er også deltakere på fotballturneringen på Fosen og reiser til Vikingfestivalen på Bukkøy. 6 7

BARNEHAGEN SOM KULTURBÆRER Barnehagenes oppgave er å formidle vår kultur og våre tradisjoner. Barna henter kunnskaper, erfaringer, holdninger og verdier både fra den lokale og nasjonal kulturarven. Vi vil formidle det ansvaret vi alle har til å ta vare på miljøet vårt, byen vår og naturen. Vi ønsker at barna skal få et positivt forhold til hjemstedet sitt og bli stolt av Haugesund og det som særpreger kommunen. Avdelingene tilbyr barna dette gjennom gode opplevelser på turer og besøk, ved lokale kulturarrangementer og ved markering av høytider og spesielle dager. Espira Bråsteintunet er en sentrumsnær barnehage og har gangavstand til: Bibliotek Kino/ teater/ kirke Museer Byparken/ Rådhuset Torget Kaien Gågata, utstillinger, skulpturer Espira Bråsteintunet har egne tradisjoner og merkedager som: September/ oktober: Høstfest. Oktober: FN-dag/fadderbarnet/ foreldrekaffe Desember: Advent/julebudskapet/norske juletradisjoner/foreldregrøt. Lucia, Nissemarsj/nissefest Februar: Fastelavn/karneval Mars/ april: Påskebudskapet/norske påsketradisjoner/påskefrokost Mai: 17. mai-fest Juni: Sommerfest Bursdagsfeiring MILJØFYRTÅRN Espira Bråsteintunet ble offisielt sertifisert som miljøfyrtårn mars 2012. Miljøsertifikatet viser at vi oppfyller veldig mange miljøkrav, blant annet i forhold til internkontroll/ HMS, arbeidsmiljø, energi, innkjøp og materialbruk, avfall, transport og utslipp luft/vann. I 2014 skal Espira Bråsteintunet resertifiseres. I praksis vil det si: Bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Gi barna erfaring med hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. KYLLINGPROSJEKT Våren og nytt liv synliggjøres hvert år for barna gjennom et prosjekt med ruging av egg og stell av levende kyllinger. Dette skjer på Trollungane, men følges med stor interesse av alle avdelingene. Prosjektet går over seks uker. Barna følger prosessen fra eggene legges i maskinen og fram til kyllingene leveres hos bonden tre uker gamle. Høydepunktet er klekking etter tre uker. Barna får kunnskap om høna, hanen og kyllingen. Samtidig skapes det undring rundt hva som skjer inne i egget og hvordan kyllingen skal komme seg ut. Barna lærer å vise omsorg og å være forsiktige gjennom å ha medansvar for renhold, varme, mat, vann og kos hver dag. Dette er primære behov som de gjenkjenner hos seg selv. I denne perioden har vi også fokus på egget som kilde for god og sunn mat, og tar med barna på matlaging med egg som hovedingrediens. PLANLEGGING, VURDERING OG DOKUMENTA- SJON Espira Bråsteintunet er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, vurderes og dokumenteres. Barnehagens styrer har særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, evaluering og dokumentasjon. Dette har pedagogisk leder ansvar for i avdelingen. Planlegging Hver avdeling gir ut sin periodeplan 2-3 ganger pr år. Periodeplanen inneholder mål og tiltak for tradisjoner, satsningsområder og sosial kompetanse. Valg av tema bygger på vurderinger av klima i barnegruppa og barnas spontane interesser, nysgjerrighet og medvirkning. Utvelgelse av innholdet i periodeplanen skjer i nær samarbeid mellom medarbeidere på avdelingen og mellom de pedagogiske lederne på tvers av avdelingene. 8 9

Periodeplanen leveres ut i papirform. Målet er at den i tillegg skal legges ut på Vigilo og at en kan velg å få den tilsendt på e-post. Vurdering Mål i periodeplanen er grunnlag for vurdering og refleksjon. Dette gjøres kontinuerlig på avdelingsmøter, personalmøter og på planleggingsdager. I tillegg tas det opp i 1:1 samtaler med nærmeste leder. Dokumentasjon Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Den kan gi foreldrene informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes. Resultatene av vurderingene legges til grunn for videre arbeid. Den enkelte avdeling dokumenterer sitt arbeid gjennom tilbakeblikk ca. annenhver mnd. I tilbakeblikket skal det foretas evalueringer av avdelingens pedagogiske innhold samt hva avdeling vil vekt legge på i tiden framover. I tillegg bruker vi Brukerundersøkelsen aktivt. Samlet velger hele personalgruppen ut 2 områder, punkt med lav score som vi ønsker forbedringer på. Deretter lager vi handlingsplan med mål og tiltak. Styrer og pedagogisk leder er ansvarlig for oppfølging og gjennomføring. FORELDRESAMARBEID Foreldremedvirkning Espira Bråsteintunet skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, og det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldrenes kompetanse. Foreldre har rett til og ansvar for å oppdra sine barn i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om barnehagen og invitere til samarbeid og reell medvirkning. I praksis vil det si: Samtale/intervju med omsorgspersonen, barnet og foreldrene under tilvenningsperioden, for å ivareta barnets grunnleggende behov og interesser. Daglig informasjon i bringe- og hentesituasjoner. Foreldresamtaler 2 ganger per år. Innspill/innflytelse når det gjelder det pedagogiske arbeid bl.a. gjennom den enkelte avdelings tilbakeblikk. Brukerundersøkelsen er foreldrenes vurdering av barnehagens drift (hver vår) Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har jevnlige møter med styrer og fungerer som bindeledd mellom barnehagen og foreldregruppa. Benytte foreldrerådet. Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte til alle barna i barnehagen. Her kan foreldrene møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. Benytte samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Utvalget skal bestå av foreldre/foresatte, ansatte i barnehagen og eier. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Su godkjenner blant annet årsplanen. 10 11

Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves det profesjonell satsing, høy kompetanse og god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har utviklet rutiner, standarder og verktøy som både oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner på evaluering av arbeidet vårt. Espira driver barnehager i Akershus, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Vest Agder, Vestfold og Østfold. ESPIRAS BARNESYN OG FILOSOFI Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverden. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vårt barnesyn og vår filosofi er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espira barnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evner til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. LEKESPIRA Vi ser på barndommen som en svært avgjørende fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase med enormt stor verdi i seg selv. Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i samhandling med andre. Leken står sentralt, og er en viktig arena for læring og sosial utvikling. Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og observasjon bidra til god lek for barna. For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Ved hjelp av spirer som illustrerer hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette arbeidet mer levende både for barn, foreldre og ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos oss visualisert gjennom syv spirer i vårt LekEspira konsept. LekEspira sitter og vipper på toppen av de ulike spirene og representer vårt helhetlige læringssyn og tanken om at fagområdene er tett knyttet sammen. Espira har i samarbeid med Inped utviklet LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre barnehager har en LekEspiratavle med fagkort på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan gjøre sammen med barna. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom barnehagens planer og praksis. ESPIRASTANDARDER For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som på en enkel måte forteller hvordan personalet skal forholde seg til enkelte situasjoner. Det er utviklet Espirastandarder for følgende områder: Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning Når barnet bytter avdeling Når barnet kommer i barnehagen Når barnet skal hjem fra barnehagen SkolEspira ESPIRA VIGILO PRO Espira Vigilo Pro er et unikt driftssystem som samler, forenkler og forbedrer de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan hentes frem og brukes til refleksjon både underveis og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og foresatte er brukere av systemet. Systemet skal tas i bruk i alle Espirabarnehagene i løpet av 2013. PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene) Våre barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon i de ulike fagområdene (spirene). Barnehagene dokumenterer dette arbeidet på ulike måter. PEDAGOGISK DOKUMENTAJON Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som er satt i system og som det systematisk reflekteres over både mellom de ansatte, og sammen med barna. Barnehagene våre jobber systematisk med dokumentasjon gjennom barnehageåret ved bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder, video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol). Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi/ barnesyn, rammeplanen ol. som utgangspunkt. Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter, personalmøter, veiledningsgrupper, egne refleksjonsmøter osv. 12 13

14 15

Spirene SPRÅKLABBEN Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. TUMLEPLASSEN Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. SKATTEKISTA Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. SAMFUNNSPIRA Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente.ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. 16 17

MILJØSPIRA Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. FILOSOFUS De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. TALLBINGEN Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. 18 19

ESPIRA BRÅSTEINTUNET Stavangergata 6, 5529 Haugesund Telefon: 92 41 42 76 Epost: styrer@braasteintunet.espira.no www.brasteintunet.espira.no