ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable



Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Noen viktige sannsynlighetsmodeller

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Hypergeometrisk modell

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

Hypergeometrisk modell

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

Forelesning Moment og Momentgenererende funksjoner

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Mer om utvalgsundersøkelser

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

STK1100: Kombinatorikk

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging. Ordnet utvalg med tilbakelegging.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Kapittel 8: Estimering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

TMA4240 Statistikk Høst 2009

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

STK1100: Kombinatorikk og sannsynlighet

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

Hypotesetesting, del 4

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Løsningsforslag Oppgave 1

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

Statistikk og økonomi, våren 2017

Kort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

TMA4240 Statistikk Høst 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan

Løsning TALM1005 (statistikkdel) juni 2017

Estimering 2. -Konfidensintervall

EKSAMEN Løsningsforslag

Påliteligheten til en stikkprøve

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

STK1100 våren 2017 Estimering

TMA4245 Statistikk Vår 2015

Hypotesetesting, del 5

betegne begivenheten at det trekkes et billedkort i trekning j (for j=1,2,3), og komplementet til

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

UNIVERSITETET I OSLO

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging 29 (29 1) (29 2) (29 3) =

Vi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Signifikante sifre = alle sikre pluss ett siffer til

Transkript:

ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell (k. 3.6) Hergeometrisk modell (k. 3.7) Geometrisk modell (otater) Poisso-modell (k. 3.8) (Seiere skal vi se å viktige kotiuerlige saslighetsmodeller.) Biomisk modell Situasjo der biomisk modell vil kue asse: X atall gager e bestemt begivehet itreffer i løet av et fastlagt atall forsøk. (Dette skal resiseres seiere...) 3

Biomisk modell Situasjo der biomisk modell vil kue asse: X atall gager e bestemt begivehet itreffer i løet av et fastlagt atall forsøk. Eks.: atall kro i kast med et egestkke atall seksere i 5 kast med e terig atall togevister med e rekke i LOTTO hver uke i ett år 4 Biomisk modell X atall gager e bestemt begivehet itreffer i løet av et fastlagt atall forsøk. atall suksesser i delforsøk Delforsøkee må tilfredstille:. uavhegige resultat i ulike delforsøk. resultatet er ete suksess eller fiasko 3. P( suksess ) er kostat i alle delforsøkee Def.: Når disse kravee er tilfredsstilt kaller vi de delforsøkee for e biomisk forsøksrekke. 5 Biomisk modell Defiisjo: Når X atall suksesser i e biomisk forsøksrekke, sier vi at X er biomisk fordelt (, ) der P( suksess ) (kalles suksessaslighete). Skrivemåte: X ~ B(, ) 6

Biomisk modell Dersom: X ~ B(, ) X ka ata verdiee,,,..., sasligheter og forvetig og varias gitt ved formel: P ( X ) ( ), for,,, K, E ( X) ( X) ( ) Var (obs: forutsetigee om biomisk forsøksrekke medfører resultatee over.) 7 Biomisk modell Eks.: X atall seksere i fem terigkast ~ B( 5, /6 ) E( X) Var( X) ( ) 5 Forvetet : E( X) 5 6 6 Var ( X) ( ) 5.694 6 6 ( ).694.83 SD X 8 Biomisk modell Eks.: X atall seksere i fem terigkast ~ B( 5, /6 ) Berege sasligheter: P( X ) ( ) P( fem seksere ) P( mist P ( X 5) e sekser ) P 5 5 5 5. 5 6 6 ( X ) P( X ) 5 5.49.598 6 6 9 3

Biomisk modell Eks.: X atall seksere i fem terigkast ~ B( 5, /6 ) Biomisk modell Eks.: LOTTO. Y ~ B( 5, ); /537966 P 5 5 ( Y ) ( ),,,, K, 5,,8,6,4,, 3 6 9 5 8 4 7 3 33 36 39 4 45 48 5 Biomisk modell Biomisk modell er svært me brukt. Tisk roblemstillig ka være fra medisisk FoU. Eks.: E behadligsmetode/medisi testes å asieter (som alle har e bestemt lidelse). Dersom vi vet at (f.eks. av erfarig) 7% blir helbredet med slik behadlig, hva er fordelige til atall helbredede blat de testidividee? (Tek ev. vs. gammel metode.) 4

Biomisk modell Eks.: asieter; 7% blir helbredet med slik behadlig; fordelige til atall helbredede blat de testidividee? La Yat. helbredede blat de. Resultatee for de asietee utgjør (ev. tilærmelsesvis) e biomisk forsøksrekke.. Ulike asieter blir helbredet uavhegig av hveradre (rimelig atakelse). Helbredet (suksess) eller ikke (fiasko) i alle delforsøk 3. P(helbredet).7 for e tilfeldig asiet 3 Biomisk modell Eks.: asieter; 7% blir helbredet med slik behadlig; fordelige til atall helbredede blat de testidividee? La Yat. helbredede blat de. Vi har da at Y ~ B(,.7 ) (biomisk fordelt med og.7).,3,5,,5,,5, 4 6 8 4 6 8 atall helbredede 4 Biomisk modell Eks.: asieter; 7% blir helbredet med slik behadlig; fordelige til atall helbredede blat de testidividee? La Yat. helbredede blat de. Vi har da at Y ~ B(,.7 ) (biomisk fordelt med og.7).,3,5 (Obs: Når behadlige er, gjeomført, får vi e,5 observasjo av Y et av tallee fra, til. Seiere i kurset vil det være e,5 viktig tekemåte å teke å et, slikt data som et utfall av Y.) 4 6 8 4 6 8 atall helbredede 5 5

Biomisk modell Eks.: Yatz hva er saslighete for å få to treere i et kast med fem teriger? - mist to treere? - fem treere? 6 Biomisk modell Begruelse (bevis) for formele for saslighetee. 7 Biomisk modell, fordelig Betrakter et eksemel: Xat. mt i kast med egestkke. P(X ) P(K K L K ) (- ) P(K )P(K ) LP(K ), fordi K 'ee er uavhegige i Formel: P(X ) ( ) (- ) P( X ) ( ) 8 6

7 9 Biomisk modell, fordelig 9-9 9 (- ) ) ( ) P(X Formel: (- ) (- ) ) P(M ) )P(K P(K ) P(K ) P(M )P(K ) M K P(K ) K M P(K ) K K P(M ) P(X + + + + L L L L M L L ( ) ) ( X P Biomisk modell, fordelig som formelsier., (- ) ) P(X sekveser; derfor mulige fies Det (- ) ) K K M P(M sekves : mulig e for Sas. ) : P(X 8 8 3 L ( ) ) ( X P Biomisk modell, fordelig,,...,, (- ) ) P(X : at iser vi og delforsøk, til ka ekelt geeraliseres Dette -

Biomisk modell Sasligheter ka bereges. vha. formel, eller. vha. tabeller over biomiske sasligheter (som er lagt ut å ettstedet). Obs.: Gjør dere kjet med tabeller til fordeligee som blir gjeomgått! Biomisk modell, tabeller 3 Biomisk modell, tabeller 4 8

Biomisk modell, tabeller 5 Biomisk modell, tabeller 6 Biomisk modell, forvetig og varias; utlediger Vi har slått fast at dersom X ~ B(, ), så: E ( X) ( X) ( ) Var Dette skal vi begrue (bevise)! 7 9

Biomisk modell, forvetig og varias; utlediger Vi ka skrive : X I + I + L+ I, der, I j, dersom fiasko i delforsøk r. dersom suksess i delforsøk r. j j, j,,..., Hver I j har fordelige : i P(I j i) - Og alle I j 'ee er uavhegige. Begge deler følger av forutsetigee om biomisk forsøksrekke. 8 Biomisk modell, forvetig og varias; utlediger Da får vi: E(I ) ( ) +, j i P(I ji) - og side : X I + I + L+ I, får vi : E( X ) E( I + I + L+ I ) E( I ) + E( I ) + L+ E( I ) + + L+ 9 Biomisk modell, forvetig og varias; utlediger Videre, får vi: E(I j ) ( ) +, i P(I j i) - som gir : Var(I ) E(I j j ) { E(I j )} ( ), 3

Biomisk modell, forvetig og varias; utlediger Og da: side : X I + I + L+ I, og I 'ee er uavhegige j får vi : Var( X ) Var( I + I + L+ I ) Var( I ) + Var( I ) + L+ Var( I ) ( ) + ( ) + L+ ( ) ( ) Var(I j ) ( ) 3 Noe viktige saslighetsmodeller Biomisk modell (k. 3.6) Hergeometrisk modell (k. 3.7) Geometrisk modell (otater) Poisso-modell (k. 3.8) (Seiere skal vi se å viktige kotiuerlige saslighetsmodeller.) 3 Hergeometrisk modell Hergeometrisk modell / hergeometrisk fordelig Eks.: Vi har fem kuler, tre svarte og to røde i e boks og skal trekke to tilfeldig. La Xat. svarte blat de to uttruke. Ka biomisk modell brukes for X? 33

Hergeometrisk modell Eks.: Vi har fem kuler, tre svarte og to røde i e boks og skal trekke to tildeldig. La Xat. svarte blat de to uttruke. Ka biomisk modell brukes for X? Hver trekig: delforsøk, delforsøk, og suksess svart kule trukket fiasko rød kule trukket P(svart å første kule) 3/5 P(svart å adre kule)?? 34 Hergeometrisk modell Eks.: P(svart å første kule) 3/5 P(svart å adre kule) 3/5, de også (!) Obs. ubetiget saslighet; betiget å hva som skjer i første trekig vil vi få adre resultat. Dette viser at resultatee i slike delforsøk ikke er uavhegige! Dvs.: biomisk modell ka ikke brukes. 35 Hergeometrisk modell Vi ka ekelt fie fordelige til X i eksemelet: P(X ) P( e svart, e rød ) 3 3 3 5 5 4 / 5 3 36

Hergeometrisk modell Tilsvarede for de adre mulige verdiee: P(X ) P( ige svart, to røde ) 3 5 5 4 / P(X ) P( to svarte, ige røde ) 3 3 3 5 5 4 / P(X)..6.3 37 Hergeometrisk modell Geerelt: Vi trekker stkker fra e oulasjo å N objekt; hvert objekt ka kategoriseres som defekt eller ikke-defekt ; det er M defekte blat de N N-M (ikke-defekte) M (defekte) Y atall defekte i utvalget 38 Hergeometrisk modell Geerelt: Vi trekker stkker fra e oulasjo å N objekt; hvert objekt ka kategoriseres som defekt eller ikke-defekt ; det er M defekte blat de N N-M (ikke-defekte) M (defekte) Y atall defekte i utvalget Vi sier da at Y er hergeometrisk fordelt, (N,M,) 39 3

Hergeometrisk modell Def.: Når Y er hergeometrisk fordelt, (N,M,), er saslighetsfordelige gitt ved: P(Y ) P( akkurat defekte i utvalget ) M N m, for,,,..., N N-M (ikke-defekte) - N M M (defekte) M ( P(Y ), dersom > M. ) 4 Hergeometrisk modell Eks.: Meigsmålig. N3.3 mill. stemmeberettigede Matall for e bestemt sak. blat de N utvalgsstørrelse (omkrig ) N-M (ikke-defekte) M (defekte) Yatall for i utvalget, er hergeometrisk fordelt, (N,M,). 4 Hergeometrisk modell Forvetig og varias Setig: Dersom Y er hergeometrisk fordelt, (N,M,), så: M E(Y) N N-M (ikke-defekte) M (defekte) M M N Var(Y) N N N 4 4

Hergeometrisk modell Eks.: Meigsmålig; N3.3 mill.; Ata at M. mill. (6.6%) er for e bestemt sak. blat de N, og ata at utvalgsstørrelse Forvetet atall som er for i utvalget M. E(Y) 666.6 N 3.3 ( 6.6% av utvalget å ) 43 Hergeometrisk modell Tilærmig til biomisk fordelig - eklere å berege biomiske sasligheter Dersom er lite i forhold til N, er det tilærmet uavhegighet mellom resultatee i ulike trekiger/ delforsøk. 44 Hergeometrisk modell Tilærmig til biomisk fordelig - eklere å berege biomiske sasligheter Dersom er lite i forhold til N, er det tilærmet uavhegighet mellom resultatee i ulike trekiger/ delforsøk. Da ka vi se å resultatee av uttrekige som tilærmet e biomisk forsøksrekke, og Xatall defekte blat de i utvalget er tilærmet biomisk fordelt (, ), med M/N. 45 5

Hergeometrisk modell Tilærmig til biomisk fordelig Xatall defekte blat de i utvalget er tilærmet biomisk fordelt (, ), med M/N. Eks.: X~herg.(N5,M3,) P(X)..6.3 P(Y).6.48.36 Y~B(,.6 ) M N 3.6 5 46 Hergeometrisk modell Tilærmig til biomisk fordelig Xatall defekte blat de i utvalget er tilærmet biomisk fordelt (, ), med M/N. Eks.: X~herg.(N5,M3,) P(X)..6.3 P(Y).6.48.36 Y~B(,.6 ) P(V).55.49.355 V~herg.(N5,M3,) 3 M N 3.6 5 47 Hergeometrisk modell Altså: istedefor å berege sasligheter fra: herg.(n5,m3,), ka vi bruke tilærmigee fra: Y~B(,.6 ) P(Y).6.48.36 P(V).55.49.355 48 6

Hergeometrisk modell Altså: istedefor å berege sasligheter fra: herg.(n5,m3,), ka vi bruke tilærmigee fra: Y~B(,.6 ) Tilærmigee er gode dersom <. N. P(Y).6.48.36 P(V).55.49.355 49 Noe viktige saslighetsmodeller Biomisk modell (k. 3.6) Hergeometrisk modell (k. 3.7) Geometrisk modell (otater) Poisso-modell (k. 3.8) (Seiere skal vi se å viktige kotiuerlige saslighetsmodeller.) 5 Geometrisk modell Situasjo: Utgagsuktet er e biomisk forsøksrekke; uedelig. Delforsøkee må tilfredstille:. uavhegige resultat i ulike delforsøk. resultatet er ete suksess eller fiasko 3. P( suksess ) er kostat i alle delforsøkee Hvor mage delforsøk til første suksess? 5 7

Geometrisk modell Eks.: Yatall kast med terig til sekser første gag Y ka ata:,, 3,... Terigkastee er delforsøkee (seksersuksess); tilfredsstiller krav til biomisk forsøksrekke. Da: Y atall delforsøk til første suksess 5 Geometrisk modell Def.: Dersom Y er atall delforsøk til første suksess i e biomisk forsøksrekke, så sier vi at Y er geometrisk fordelt med suksessaslighet, der P(suksess). Vi skriver: Y ~ geom.() (Ma sier ofte at dette er e vetetidsfordelig.) 53 Geometrisk modell Def.: Dersom Y er atall delforsøk til første suksess i e biomisk forsøksrekke, så sier vi at Y er geometrisk fordelt med suksessas-lighet, der P(suksess). Vi skriver: Y ~ geom.() Saslighetsfordelig: P(Y ) P(S ) P(Y ) P(F S ) P(Y 3) P(F F S ) uavhegige delforsøk 3 P(F )P(S ) (- ) uavhegige delforsøk P(F )P(F )P(S ) (- ) 3 54 8

Geometrisk modell Def.: Dersom Y er atall delforsøk til første suksess i e biomisk forsøksrekke, så sier vi at Y er geometrisk fordelt med suksessas-lighet, der P(suksess). Vi skriver: Y ~ geom.() Saslighetsfordelig, geerelt: P(Y ) (- ) -,,, 3,... E(Y) og Var(Y) 55 Geometrisk modell Obs.: P(Y ) (- ) -,,, 3,... E(Y) P(Y ) (- ) - L 56 Geometrisk modell Eks.: Vi tier e rekke i LOTTO hver uke framover. La Xatall uker til vi får 7 riktige første gag. Da: X~geom.(), der /537966. Forvetet atall uker til vi får 7 riktige første gag E(X) 57 9

Geometrisk modell Eks.: Vi tier e rekke i LOTTO hver uke framover. La Xatall uker til vi får 7 riktige første gag. Da: X~geom.(), der /537966. Forvetet atall uker til vi får 7 riktige første gag E(X) / 537966 uker (!) 58 Geometrisk modell Eks.: La Yatall terigkast til vi får sekser første gag. Da: Y~geom.(), /6. Hva er saslighete for å få første sekser ie kast? 59 Geometrisk modell Eks.: Vi er iteressert i P(Y ). Ser geerelt å P(Y ): P(Y ) P(mist e sekser ie kast) - P(ige sekser i løet av kast) - (- ),,,3,... 6

Geometrisk modell Eks.: Vi er iteressert i P(Y Ser geerelt å P(Y ). ): P(Y ) P(mist e sekser ie kast) - P(ige sekser i løet av kast) - (- ),,,3,... P(Y ) - (- ) 6.8385 6 Geometrisk modell Eks.: Diagram over P(Y ) år Yat. kast til første sekser. (Vi kaller P(Y ) for de kumulative fordeligsfuksjoe til Y.) Sas. for første sekser ie... P(Y<),667,356 3,43 4,577 5,598 6,665 7,79 8,7674 9,86,8385,8654,8878 P(Y ) - (- ) 6,,8,6,4,, 3 4 5 6 Atall kast til første sekser 6 Noe viktige saslighetsmodeller Biomisk modell (k. 3.6) Hergeometrisk modell (k. 3.7) Geometrisk modell (otater) Poisso-modell (k. 3.8) 63

Poissomodell (k. 3.8) Situasjoer der Poissofordelig ka være e god beskrivelse: Xatall forekomster av e bestemt begivehet i et tidsrom (f.eks. atall ulkker r. måed) eller Xatall forekomster av et bestemt objekt i et bestemt volum eller areal (f.eks. atall bakterier i e varøve) 64 Poissomodell Eks.: La Y atall telefosamtaler i til setralbordet i løet av ett miutt. Y ka ata:,,,... 65 Poissomodell Eks.: La Y atall telefosamtaler i til setralbordet i løet av ett miutt. Y ka ata:,,,... Med hvilke sasligheter??... P(Y)?? 66

Poissomodell Eks.: La Y atall telefosamtaler i til setralbordet i løet av ett miutt. Y ka ata:,,,... I slike situasjoer er det ofte rimelig å ata. at atall forekomster i disjukte itervall er statistisk uavhegig av hveradre,. at forvetet atall forekomster r. ehet er kostat, og 3. at saslighete for to eller flere forekomster i samme itervall, går mot ull år itervallegde går mot ull 67 Poissomodell Dersom forutsetigee er tilfredsstilt, så ka vi utlede matematisk at saslighetee for Y er gitt ved: For,,, 3,... P(Y ) ( λt)! e λt Her er λt forvetet atall i (t i eksemelet) t miutt 68 Poissomodell Eks.: Dersom vi ka forvete 8 ikommede samtaler r. miutt, har vi: For,,, 3,...,3,7,7 3,86 4,573 5,96 6, 7,396 8,396 9,4,993,7,48 3,96 4,69 5,9 6,45 7, 8,9 9,4,,, P(Y ) () 8 8 e!,5,,5 Poissofordelig, m/forv. 8, 3 4 5 6 7 8 9 3 4 5 6 7 8 9 69 3

Poissomodell Obs.: De beskreve atakelsee + diff.ligiger ++ gir saslighetee. (tids)itervall vs. areal vs. volum gir realistiske saslighetsmodeller i situasjoer der atakelsee helt eller tilærmelsesvis er tilfredsstilt 7 Poissomodell Eks.: Ata at Yatall samtaler til e setral, er Poissofordelt med forvetig.5 samtaler r. miutt. P( ige samtaler i ett miutt )? P( to eller flere i ett miutt )? P( akkurat tre i løet av to miutt )? 7 Poissomodell Eks.: Ata at Yatall samtaler til e setral, er Poissofordelt med forvetig.5 samtaler r. miutt. P(ige i ett miutt) P(Y ).5 e!.5 e.5. ( λt) λt P(Y ) e! 7 4

Poissomodell Eks.: Ata at Yatall samtaler til e setral, er Poissofordelt med forvetig.5 samtaler r. miutt. P(ige i ett miutt) P(Y ).5 e!.5 e.5. P(to eller flere i ett miutt) P(Y ) - P(Y ) - { P(Y ) + P(Y ) }.5.5 ( λt) λt -{. + e }.45 P(Y ) e!! 73 Poissomodell Eks.: Ata at Yatall samtaler til e setral, er Poissofordelt med forvetig.5 samtaler r. miutt. Poissofordelig med forvetig.5: Poissofordelig, m/forv..5,4,35,3,5,,5,,5, 3 4 5 6 7 8 9 74 Poissomodell Eks.: Ata at Yatall samtaler til e setral, er Poissofordelt med forvetig.5 samtaler r. miutt. Dersom Xatall samtaler i to miutt, så vil vi ha at: X er Poissofordelt med forvetig.5 3 P(akkurat tre i to miutt) P(X 3) 3 3 e 3! 3.4 λ.5 og t : λt.5 3 ( λt) λt P(Y ) e! 75 5

Poissomodell Resultat: Dersom Y er Poissofordelt med arameter λt, har vi at: E(Y) λt og For,,, 3,... P(Y ) ( λt) λt e! Var(Y) λt Skrivemåte : Y ~ Poiss. ( λt ) 76 Poissomodell Obs.: Når E(Y) Y ~ Poiss. ( λt ), P(Y ) ( λt )! så e -λt L λt For,,, 3,... P(Y ) ( λt) λt e! 77 Poissomodell Berege sasligheter ) med formel ) bruk av tabell (tilgjegelig å ettstedet) 78 6

Poissomodell, tabell 79 Poissomodell, tabell 8 Poissomodell Eksemler:. Atall utrkiger er uke ved brastasjo. Atall stormer er år 8 7