VERDISKAPNING AV SMÅKRAFTVERK

Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 31 ISSN-0802-9210 VERDISKAPNING AV SMÅKRAFTVERK av Normann Aanesland og Olaf Holm ÅS-UMB 2009

ii

FORORD Prosjektet er utført etter oppdrag fra Småkraft AS. Småkraft AS har også bidratt med data fra 22 småkraftverk som er i drift eller under bygging. Data fra disse kraftverkene er et viktig grunnlag for den analysen som er foretatt. I tillegg har vi nyttet økonomiske data som vi har fått ved å intervjue falleiere som har småkraftverk på eiendommen. Ved å intervjue representanter for turistnæringen i kommuner med småkraftverk, har vi fått opp- lysninger om miljøvirkninger som kraftverkene kan ha for turistnæringen. Vi takker med dette de som har bidratt med data til prosjektet. UMB-Ås, juni 2009 Normann Aanesland Olaf Holm i

ii

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 1 2. VERDISKAPING AV SMÅKRAFTVERK... 3 3. SAMFUNNSMESSIG VERDISKAPING AV SMÅKRAFTVERK.. 4 4. DEN DISTRIKTSPOLITISKE NYTTEN AV Å BYGGE UT SMÅKRAFTVERK.. 8 5. VIRKNING AV SMÅKRAFTVERK FOR MILJØ, NATUR OG NÆRINGSLIV.. 13 6. KONKLUSJON. 16 7. LITTERATUR.. 18 MÅLEENHETER..... 19 VEDLEGG PROSJEKTER I SMÅKRAFT AS PER SEPTEMBER 2008... 20 iii

iv

1. SAMMENDRAG Hensikten med prosjektet er å klarlegge verdiskapningen ved å bygge ut potensialet for småkraft i landet. Det kan gruppers under tre punkter: (1) Den samfunnsmessige verdiskapingen av småkraftverk (2) Distriktsnytten av å bygge ut småkraftverk (3) Eksterne effekter for miljø og natur ved utbygging av småkraftverk Det empiriske grunnlaget for prosjektet er hentet fra Småkraft AS som har 22 kraftverk i drift eller som er under bygging. Under forutsetning av at disse 22 kraftverkene er et representativt utvalg for de øvrige vannfallene i landet, har vi beregnet det økonomiske potensialet for småkraftverk. De 22 småkraftverkene har en produksjonskapasitet på 290 GWh og den samlet nåverdi av overskuddet for utbygger Småkraft AS og falleiere er på til sammen 1,03 milliarder kroner. Den samfunnsmessige verdiskaping av småkraftverk Småkraft AS har anslått det samlede potensialet for småkraftverk i landet til å være 20 TWh. Den samfunnsmessige verdiskapningen som kan oppnås ved å bygge ut dette potesialet er det overskuddet som oppnås når alle kostnader er dekt. Nåverdien av de årlige overskuddene er beregnet til 70.8 milliarder kroner Distriktsnytten av å bygge ut småkraftverk Distriktsnytten av kraftverkene er den økonomiske gevinsten som innbyggerne i distriktskommunene oppnår. Denne nytten er både den direkte inntektsvirkningen og den indirekte ringvirkningen. Den direkte nytten måles ved nåverdien av falleien for kraftverkene. Den indirekte ved inntekts- eller sysselsettingsmultiplikator. Falleiere oppnår en nåverdi ved bygging av 20 TWh på 35,4 milliarder. Nåverdien til falleierne kan sammenlignes med egenkapitalen i jordbruket, slik det framgår av Budsjettnemnda for jordbruket. Det økonomiske potensialet for småkraftverk i landet har en forventet nåverdi for falleierne som er lik 46 prosent av den samlede egenkapitalen for alle landets gårdsbruk. Arbeidsinntekt som oppnås ved tilsyn og administrasjon er liten. En del av arbeidet foregår i utbyggingsperioden, og har derfor liten varig verdi for å styrke bosettingen i kommunene. Falleien har en indirekte virkning (ringvirkning). Falleien har en inntektsmultiplikator på omkring 0,6. Det vil si for hver krone eier mottar i falleie, øker dette den samlede inntekten i kommunen med 1,6 kroner. Falleien øker egenkapitalen og øker dermed lånemuligheten som gir anledning for å bygge ut annen virksomhet i bygdene. 1

Utbyggingen av småkraftverk kan vurderes som et alternativ til nærings- og distriktspolitikken som tar sikte på å styrke sysselsetting og bosetting i fraflyttingsområder. I nærings- og distriktspolitikken nyttes subsidier for å styrke bosettingen. Disse subsidiene må skattefinansieres og det oppstår et vridningstap (effektivitetstap) ved skattleggingen. Ved småkraftutbygging unngår en dette skattevridningstapet. Antar en at en distriktsstøtte på 35,4 milliarder (utbyggingspotensialet på 20 TWh) skulle ha vært gitt som subsidier til distriktene, og at subsidiene måtte skattefinansieres, ville det påføre samfunnet et effektivitetstap på 7,1 milliarder. For å vurdere den samfunnsmessige nytten av å bygge ut småkraftverk i distriktene, må en også ta hensyn til at utbyggingen av småkraftverk fører til et overskudd i de sentrale deler av landet Det er det overskuddet som utbyggeren får for sin innsats. I denne undersøkelsen er det Småkraft AS som er utbygger og eier av kraftverkene. Overskuddet til Småkraft AS er om lag like stort som det distriktene får som falleie. Utbyggingen av kraftverkene hadde ikke vært mulig for falleierne å gjennomføre uten hjelp fra utbyggeren. Småkraft AS har bidratt med risiko villig finanskapital som falleierne ikke har. Utbyggeren har også verdifulle kunnskaper ved bygging og drift av kraftverkene. I tillegg har Småkraft AS nyttige kunnskaper om el-markedet og el-priser. Virkning av småkraftverk for miljø, natur og næringsliv Det er ingen positive eller negative eksterne effekter som tilsier at det bør nyttes subsidier eller at småkraftverkene bør bli beskattet ekstra. Småkraftverkene produserer ren el-kraft og tjener på at energiprodusenter, som produserer el-kraft som forurenser, er pålagt en betydelig avgift som øker el-prisene. Den skaden som småkraftverkene påfører natur og miljø ved de prosjektene vi har undersøkt, er så liten at det ikke er grunn til å nytte noen form for avgifter eller skatt, for å korrigere for det. 2

2. VERDISKAPING AV SMÅKRAFTVERK Vannfallene med småkraftverk i elver og bekker har vært nyttet som drivkraft i vårt land i over tusen år. I den første tiden til kverner, senere også til sagbruk og annen industri. Før elektrisiteten kom, ble virksomheter som nyttet vannfallene lokalisert ved fossen. Maskinene som nyttet vannkraften ble drevet direkte fra vannhjulet eller turbinen. Dette ble endret da elektrisiteten ble tatt i bruk, når el-kraften kunne transporteres relativt billig over store avstander. I dag har stedet hvor vannfallet ligger liten betydning for lokalisering av industri og annen virksomhet. Det er i denne situasjonen vi i det etterfølgende vil drøfte den lokale verdiskapingen ved å bygge ut småkraftverk. For samfunnet kan målet være mest effektiv ressursbruk. Men samfunnet kan også ha et mål om å styrke eller bevare bosettingen i distriktene. Her er vi opptatt av begge disse to alternativene. (1) effektiv ressursbruk og (2) effektiv ressursbruk ut fra hensynet til å styrke bosettingen på kommunenivå i distriktene. Effektiv ressursbruk kan måles ved overskuddet fra kraftverket. Overskuddet er den resten som er igjen når arbeids- og kapitalkostnadene er dekket. Overskuddet er vederlag for forvaltningsansvar, risiko og grunnrente. Under forutsetning av at arbeids- og kapitalkostnader samsvarer med alternativverdien, er overskuddet et brukbart mål for samfunnsmessig effektiv ressursbruk. De kraftverkene som vi har data for er bygd ut og finansiert av Småkraft AS. Småkraft AS er en industriell aktør som bygger, eier og driver kraftverkene. Overskuddet blir delt mellom Småkraft AS og grunneierne. Grunneierne får en årlig falleie som betaling for grunnrenten. Overskuddet som mål for effektiv ressursbruk i samfunnet omfatter både det som Småkraft AS oppnår og det som falleierne får utbetalt. Har samfunnet et mål om å styrke bosettingen på kommunenivå, er fordeling av overskuddet mellom Småkraft AS og grunneierne helt avgjørende. Det er falleien som øker inntekten i kommunene. Falleien er det grunneierne får i betaling for grunnrenten (fallrettigheter). Begrepet grunnrente ble utviklet av den engelske økonomen David Ricardo (1772-1823). Grunnrente er meravkastningensom tilfaller eier av naturressursene; jord- og skogbruksarealer, vannkraft m.v. Tilgangen på jordbruksarealer var gitt, men kvaliteten var forskjellig. Først blir den beste jorda tatt i bruk. Etter hvert som etterspørselen stiger blir mer dårlig jord nyttet. Prisen på jordbruksprodukter må være så høye at de dekker kostnadene ved å dyrke den dårligste jorda. Ved denne prisen oppnås det et overskudd ved å dyrke jord som er bedre. Dette overskuddet er grunnrenten. Tilsvarende resonnement kan gjennomføres for å forklare grunnrenten ved kraftverk. Grunnrente ved småkraft skyldes at kvaliteten på naturressursen endres etter hvert som det bygges ut småkraftverk som er mindre lønnsomme. Grunnrente med småkraftverk er illustrert på figuren nedenfor. Kostnadskurven er de årlige investeringskostnadene ved småkraftverk i landet. Kostnadskurven innbefatter både kostnader ved kraftverket og kostnader for tilknytning til kraftnettet Den vannrette aksen viser hvor stor del av potensialet som utnyttes målt i TWh per år. Investeringsgrensen er merket av på den loddrette aksen ved 3,5 kr kwh/år. 3

Investeringsgrensen er et erfaringstall som blir nyttet i bransjen. Kraftverk med høgre investeringskostnader antar en ikke er lønnsomme å bygge ut.. Ved denne investeringsgrensen er det antatt at potensialet for småkraft er 20 TWh. (Opplysninger fra Småkraft AS). Området, abc, tilsvarer nåverdien av grunnrenten som oppnås ved utbygging av kraftverkene. 4 c 3,5 b Utbygningskostnader Kr/kWh/år 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 a 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Produksjon i TWh / år Kurven på figuren illustrerer utbygningskostnadene (investeringskostnadene) for potensielle småkraft i landet. Investeringsgrensen for lønnsomme prosjekter er antatt å være C kr/kwh per år. Nåverdien av grunnrenten tilsvarer området, abc. I tillegg til falleie oppnår grunneierne eller andre i kommunen en arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt vil være størst i anleggsperioden. Den årlige arbeidsinntekten skyldes tilsyn og administrasjon av kraftverket. Den lokale verdiskapningen med sikte på å oppfylle de politiske mål samfunnet har for distriktsutbygging er falleie, som grunneier får utbetalt og arbeidsinntekten, som utbetales til falleiere og andre i kommunen. I tillegg kommer de ringvirkninger som falleiene og arbeidsinntekten skaper. Falleiernes del av overskuddet, falleie kan angis ved forventet nåverdi. Nåverdien av falleien øker egenkapitalen til grunneierne. Nåverdien har en ringvirkning ved at den øker lånekapital som kan nyttes til andre investeringer i bygdenes næringsliv. Både falleie og arbeidsinntekt har en indirekte virkning som kan måles ved inntekts- og sysselsettingsmultiplikatoren. 4

Utbygging av småkraftverk kan ha negative virkninger for miljø og naturressursene i utbyggingskommunene. Urørt natur kan bli forringet. Småkraftverkene gir staten og kommunene økte skattinntekter. Skatt er en omfordeling av inntekt. Omfordeling har ingen direkte virkning for verdiskapning. Skatten fører som regel til en vridningseffekt. Denne vridningseffekten fører til at det oppstår et effektivitetstap, også kalt dødvektstap. For å oppnå optimal ressursutnyttelse, kan avgifter og subsidier nyttes for å korrigere for eksterne effekter. Positive eksterne effekter tilsier at virksomheten bør subsidieres. Negative eksterne effekter for miljø og natur er argument for avgifter eller å skattlegge produksjonen ekstra. Hensikten med dette prosjektet er å klarlegge hvor stor verdiskapning som kan oppnås ved å bygge ut det tekniske potensialet for småkraft i landet Det kan grupperes under tre punkter: 1. Samfunnsmessig verdiskapning av småkraft målt med nåverdien 2. Distriktsnytten ved utbygging av småkraftverk 3. Eksterne effekter for miljø og natur ved utbygging av småkraftverk Det empiriske grunnlaget for analysen er hentet fra 22 småkraftverk som er i drift eller under bygging av Småkraft AS. Opplysninger vedrørende det tekniske potensialet for småkraftverk har vi fra NVE og Småkraft AS. I tillegg har vi samlet inn data for kraftverk som er i drift og intervjuet personer som arbeider i turistnæringer i kommunene. 5

3. SAMFUNNSMESSIG VERDISKAPING AV SMÅKRAFTVERK Nåverdien av 22 undersøkte småkraftverk Småkraft AS hadde sommeren 2008 11 kraftverk i drift og 11 under bygging. Vi vil anta at nåverdien gir et brukbart mål for den samfunnsmessige verdien som kraftverkene skaper. Nåverdien er de årlige forventede overskuddene som kraftverkene forventer å gi, diskontert til i dag. Det finnes flere usikkerhets faktorer ved beregning av nåverdien. De viktigste er fastsetting av diskonteringsrente og framtidige priser på el-kraft. Beregningene som er foretatt forutsetter at diskonteringsrenten er en realrente, det vil si ingen inflasjon og at el-prisen er målt i faste priser med kroneverdi 2008. Diskonteringsrenten fanger også opp usikkerheten i prosjektene. Den samfunnsmessige verdiskapning av de 22 kraftverkene som Småkraft AS har i drift eller under bygging er lik summen av nåverdiene som Småkraft AS og falleiere oppnår. De 22 kraftverkene har en samlet investering på 729 mill kr og en produksjon på 290 GWh, og en utbyggingspris (investeringskostnader) på 2,51 kr/kwh. Småkraft AS har tatt hensyn til risikoen ved fastsettelse av kostnadene som trekkes fra før overskuddet deles mellom fallrettighetseierne og Småkraft AS. Risikoen skyldes hovedsakelig usikkerhet i tilsig, kraftpriser, rentekrav og utbyggingskostnader. Den risikoen som er knyttet til overskuddet, etter at kostnadene er dekt og utbygger har dekt hensyn til risikoen ved utbyggingen, er at overskuddet kan forsvinne helt. Vi går ut fra en risikofri rente på 3,5 prosent (realrente) og legger til 0,5 prosent for at overskuddet kan gå tapt. Nåverdien for de 22 kraftverkene beregnes da med en diskonteringsrente på 4 prosent, og en veid års pris på el-kraft som er 37,3 øre per kwh. Risikoberegningene fører til at nåverdien blir 25 prosent lavere enn uten risiko. Den samlete nåverdien for de 22 prosjektene blir 1,03 mrd. kr som framgår av vedlegget på siste side. Det samfunnsøkonomiske potensial i landet ved utbygging av småkraftverk. NVE har anslått det samlede potensialet for småkraftverk som kan bygges ut i framtiden til å være 25 TWh (Kilde: Beregning av potensialet for småkraftverk i Norge NVE 19. 2004).. Småkraft AS antar at en i de nærmeste 20 årene kan bygge ut 20 TWh. Dette potensialet på 20 TWh legges her til grunn for å beregne verdien av det samfunnsmessige utbygningspotensialet Under forutsetning av at de 22 prosjektene er representative for videre utnytting av potensialet, gir dette ved 4 prosent diskonteringsrente en nåverdi av overskuddet på 70,8 mrd. kroner. 6

Dette er samfunnsgevinsten ved å bygge potensialet på 20 TWh. Overskuddet fordeles mellom falleierne og utbyggerne som i vårt eksempel antas å være Småkraft AS 7

4. DEN DISTRIKTSPOLITISKE NYTTEN AV Å BYGGE UT SMÅKRAFTVERK Med den distriktspolitiske nytten av småkraft mener vi den samlede inntekten som oppnås av personer som er bosatt i kommunen. Inntekten består av falleie (grunnrente), arbeidsinntekt ved drift og tilsyn med kraftverket og arbeidsinntekt i byggeperioden. Falleien og arbeid ved kraftverkene har også ringvirkninger som kan øke sysselsettingen. Med distriktspolitisk nytte av småkraftutbygging mener vi også at utbygging av småkraft kan være et godt alternativ til gjeldende nærings- og distriktspolitikk. Utbygging av småkraft vil være mer effektivt, og det vil påføre samfunnet mindre tap enn subsidier som gis til mindre lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. Subsidiene må finansieres ved økt skatt. Skattefinansieringen fører til et effektivitetstap Småkraftutbygging er også en distriktspolitikk, som gir et overskudd til utbyggeren, utover det som falleierne i distriktskommunene får ubetalt. Nåverdien av falleie Halvparten av det årlige driftsoverskuddet tilfaller falleierne. Betaling for falleien er den viktigste økonomiske nytten av småkraft. Den øvrige delen av overskuddet som tilfaller utbygger, Småkraft AS, er inntekt til personer som ikke bor i distriktene. Går en ut fra at en bygger ut det framtidige potensialet på 20 TWh og legger til grunn 4 % diskonteringsrente, vil dette gi en nåverdi fra småkraftverk på 70,8 milliarder. Halvparet, 35,4 milliarder, tilfaller falleierne i distriktene. Den andre halvparten til faller utbygger som ikke er knyttet til distriktene. Det er ikke mulig for falleierne å gjennomføre en omfattende utbygging av potensialet ut hjelp fra utbygger. Småkraft AS har bidratt med risikovillig finanskapital som falleierne ikke har. Utbyggeren har også verdifulle kunnskaper for bygging og drift av kraftverkene. I tillegg har Småkraft AS nyttige kunnskaper om elmarkedet og el-priser. Beløpet på 35.4 milliarder øker falleiers egenkapital. Nåverdien kan sammenlignes med egenkapital som totalt sett en knyttet til landets gårdsbruk. I følge Budsjettnemnda for jordbruket i 2008 var den samlet egenkapital i jordbruket 76,3 milliarder. Etter denne svarer den delen av landets potensial for småkraft, som tilfaller grunneierne, et beløp som utgjør 46 prosent av hele jordbrukets egenkapital. Arbeidsinntekt ved utbygging av småkraftverk I tillegg til den forventede nåverdien oppnår falleierne en arbeidsinntekt som samlet for de 22 kraftverkene er på 1 914 000 kr/år ifølge data fra Småkraft AS. 8

I gjennomsnitt for de 22 kraftverkene blir det 87.000 kr/år, se vedlegg siste side. Her tar vi med et eksempel som viser anleggsarbeidet ved to kraftanlegg. Småkraftprosjektet på Oftedal I og II hadde byggestart 12. september 2005. Det ble budsjettert med en total investering fra Småkraft AS på 58,8 millioner kroner. En stor del av den investeringen er i bygg- og anleggsarbeid, som utføres av lokale bedrifter. De har også hatt arbeidet med å rydde vannveitrasèen. I tabellen nedenfor er oppsummert lokale oppdragstakere sin omsetning knyttet til prosjektet Oftedal I og II. Tabell 1. Lokal omsetning fra anleggsarbeid Oppdrag Oftedal I Oftedal II Totalt Dam 470.000 1 500 000 1 970 000 Rydding av trasè, vannvei 25.000 30.000 55.000 Legging av rør 7 4250000 100000 11350000 Tilsåing vannvei 10.000 10.000 20.000 Fundament kraftstasjon 1 300 000 1 900 000 3 200 000 Overbygg kraftstasjon 550.000 600.000 1 150 000 Vei kraftstasjon 50.000 200.000 250.000 Utbedring veier 50.000 100.000 150.000 Rigg 460.000 850.000 1 310 000 Totalt 7165000 12290000 19455000 Kilde: Hovedoppgave UMB. Omsetningen for lokale entreprenører i utbyggingsperioden er på 19 455 000 kr. Kraftverket har lokalt gitt 20 årsverk under byggingen. Avtaleperioden mellom Småkraft AS og falleierne er på 40 år. Dette antas å være prosjektets økonomiske levetid. Inntekt som oppnås ved oppstart av prosjektet har betydning i en korttidsperiode. Arbeidsinntekten i en kortere anleggsperiode har relativt liten betydning for å styrke sysselsetting og bosetting i kommunene. Indirekte virkninger i distriktene ved å bygge ut småkraftverk Inntekten ved utbygging av småkraftverk har en indirekte virkning eller såkalt ringvirkning som har betydning for å styrke sysselsetting og dermed bosetting i distriktene. Det kan være to grunner til å anta at det er meningsfylt å hevde at den indirekte virkningen skaper verdier. Den ene grunnen er at vi har en sysselsetting/inntekts multiplikator som skylles arbeidsledighet. Småkraftverket vil i dette tilfellet nytte arbeidskraft som ellers ikke er sysselsatt. Det er svært tvilsomt om dette er en forutsetning som har hatt noen særlig gyldighet. 9

Arbeidsledigheten har vært lav i vårt land. Den andre grunnen til at det kan være meningsfylt å legge vekt på indirekte verdiskapning er dersom det er et politisk mål å styrke sysselsetting og bosetting i kommuner med nedgang i folketallet. Dette synes å være en forutsetning som kan gjelde i kommuner ved utbygging av småkraftverk. Småkraftverkene etableres hovedsakelig i distriktene. I denne sammenheng er den indirekte virkning som grunnrente og arbeidsinntekt i tilknytning til kraftverkene en egen nytteverdi som det er grunn til å legge vekt på. Data fra 6 småkraftverk, som er i drift, viser den delen av falleien og arbeidsinntekten som blir nyttet i kommunen, se tabell 2. Tabell 2 Data vedrørende 6 småkraftverk som er i drift Kraftverkets Antall eiere Falleie for Årlig skatt Årlig forbruk produksjon i alt av forrige år. Kr i prosent i prosent av i GWh kraftverkene av falleie falleie i kommuner Nr 1 20 4 1000000 28 60 Nr 2 35 13 700000 28 70 Nr 3 - - 214418 28 60 Nr 4 6 6 0 28 60 Nr 5 6,6 3 220 28 - Nr 6 8,8 2 3000 28 100 Sum 76,4 1917638 Kilde: Intervju av falleiere Eierne oppgir at de bruker omkring 60 prosent av inntekten fra kraftverkene i kommunen. Vi kan sammenligne inntektsmultiplikatoren på 0,6 med den sysselsettingsmultiplikatoren som vi kan beregne for den enkelte kommune. Sysselsettingsmultiplikatoren er bestemt av forholdet mellom basisnæringer, som eksporterer produkter ut av kommunene og servicenæringer som leverer tjenester til det lokale markedet. For de 6 kommunene som kraftverkene er lokalisert i, har vi funnet at sysselsettingsmultiplikatoren er mellom 0,6 og 0,9. Sysselsettingsmultiplikatoren er beregnet på grunnlag av gjennomsnittstall for sysselsettingen i de to næringsgruppene og er som forventet større enn inntektsmultiplikatoren. Falleie og arbeidsinntekt fra kraftverkene er en marginal inntekt som kommer i tillegg til annen inntekt som eiere av kraftverkene har. Det er forventet at til større inntektene er for eierne til mindre blir andelen som nyttes lokalt. 10

Småkraftverk som alternativ til nærings- og distriktspolitikken Utbygging av småkraftverk kan vurderes som et alternativ til nærings- og distriktspolitikken. Subsidier nyttes i nærings- og distriktspolitikken for å styrke sysselsettingen. Subsidier finansieres ved økte skatter. Subsidier og skatt påfører samfunnet betydelige effektivitetstap og transaksjonskostnader. Disse tapene unngås ved å nytte kraftutbygging som alternativ til offentlig støtte til distriktenes næringsliv. Subsidier må finansieres ved økte skatter. Dette tapet anslås vanligvis til å være omkring 20 prosent av det skattebeløpet som må kreves inn. Antar vi at det framtidige potensialet for småkraftverk i landet på 20 TWh bygges ut, og at en med det oppnår en nåverdi av falleien, som er beregnet foran til 35,4 milliarder kroner, gir utbygging av småkraftpotensialet en gevinst som alternativ til landbruk- og distriktsstøtten på 7,1 milliarder kroner. For samfunnet er det også en ekstra gevinst ved denne formen for distriktspolitikk ved at utbyggerne av småkraftverk, som ikke har tilhørighet i distriktene, også oppnår et overskudd som er om lag like stort som det som falleierne får. Generasjonsskifte og eiendomspris Det er et generelt problem at grunnrenten forsvinner fra distriktene. Det er tilfellet i jordbruk, skogbruk, fiske, gruvedrift og oljevirksomhet. Dette vil også være et problem ved fallinntektene av småkraftverk. Problemet oppstår ved generasjonsskifte. Den som overtar må betale for rettigheter og de øvrige arvingene som flytter fra bygda overtar en større del av fallrettighetene ved arv. Vannfall som kan bygges ut og nyttes til småkraftverk vil som regel være en del av eiendomsretten på en landbrukseiendom. Innvilger myndighetene konsesjon for bygging av kraftverk på en eiendom, stiger eiendommen i verdi. Ved salg eller overdragelse til neste generasjon, må den som overtar eiendommen som regel betale for retten til å utnytte fossefallet. Eiendomspriser kan beregnes som nåverdien av den årlige grunnrente for en eiendom. I et marked med flere kjøpere, er det kjøpers subjektive vurdering som avgjør hvor mye vedkommende er villig til å betale for en eiendom. Er det konkurranse mellom flere kjøpere, vil det som regel være den som er villig til å ta størst risiko som og vil betale mest for eiendommen. Med markedspriser på landbrukseiendommer med småkraftverk, har eier ved kjøp betalt for hele verdien av grunnrenten (falleien). For de kraftverkene vi har data fra, er det forventet at kraftverket vil bli overdratt til en av arvingene. Dermed vil en del av falleien tilfalle brukets eiere også i neste generasjon. Hvor stor andel eier beholder er avhengig av flere forhold. Antall arvinger og størrelsen av arveavgiften påvirker andelen av arven. 11

Ved overføring innenfor familien, er det familiens medlemmer som bestemmer overdragelsesprisen. Det synes å være en utbredt oppfatning blant eiere vi har intervjuet at de ønsker at en betydelig del av falleien skal være med å styrke inntektsgrunnlaget for neste generasjon. Dette kan skje ved at taksten som danner grunnlaget for den neste generasjon skal settes lavere enn det som er prisen på kraftverket i markedet. Overdragelsesprisen kan reduseres ved at det gjøres et betydelig fradrag i falleieinntektene når en vurderer arbeidskostnader som eier har ved ettersyn og ved administrasjon av kraftverket. Vi har også funnet et eksempel på at eierne har bestemt seg for å nytte åsetesfradraget, som er hjemlet i Odelsloven. Nyttes åsetesfradraget på 25 prosent, forutsetter dette at kraftverket overføres som en del av en landbrukseiendom. Åsetesretten er ikke en lovfestet rett som noen har krav på uten videre. Den gjelder først ved dødsbo, og det kan også kreves en skjønnsmessig vurdering om hvorvidt det virker rimelig at åsetesfradraget benyttes. Om åsetesfradraget kan nyttes for småkraft, har ikke vært prøvd i rettsapparatet, og enkelte jurister stiller seg tvilende til om dette er i samsvar med loven. 12

5. VIRKNING AV SMÅKRAFTVERK FOR MILJØ, NATUR OG NÆRINGSLIV. Småkraftverk produserer ren el-kraft. Sammenlignet med biobrensel, kull og olje er dette positivt. Småkraftverk får indirekte betaling for ren energi over kraftprisene. Forurensende el-produksjon pålegges avgifter som får virkning ved høyere el-priser som småkraftverk tjener på.. Derimot er det grunn til å se nærmere på de negative eksterne effektene som utbygging av småkraftverk har for næringslivet og miljø i de kommuner hvor kraftverket etableres. Vi vil anta at småkraft kan ha en uheldig virkning på landskapet og miljøet. Spørsmålet er hvor stor denne negative virkningen er. Ved telefonsamtaler med tilfeldig valgte næringsdrivende og kommuneansatte, har vi vurdert virkningen av kraftverkene i kommunene for miljø og landskap. Det er også utført to semesteroppgaver av studenter ved UMB på Ås. Ut fra dette har vi vurdert effekten på vannføring, vanntemperatur, flom, erosjon, biologisk mangfold, landskapets utseende og landbrukets friluftsinteresser. Noen av de spurte mener at kraftverkene påvirker miljøet på en litt negativ måte. Andre mener virkninger av kraftverkene på disse faktorene er litt positive. Næringsdrivende innenfor turistnæringen synes å være enige om virkningen på natur og miljø. Utbyggingen har liten virkning. Her vil vi vise til en av undersøkelsene som ble utført av studenter fra UMB, Ås for et av kraftverkene, Gjerde kraftverk i Kvinnherad kommune: Vanntemperatur, flom og erosjon Forholdene i elven blir som før utbyggingen. Nedenfor inntaket og til avløpet blir vannføringen i perioder sterkt redusert, grunnet at kraftverket vil bruke 76 prosent av tilsiget. Fra avløpet og videre nedover i vassdraget blir vannføringsforholdene så å si uendret, bortsett fra i korte perioder hvor det er lite vannføring. Dette skyldes stans i kraftverket i perioden med lite vann, og da går det tid før inntaksdammen fylles opp igjen. Den samlete effekten er liten. Etter utbyggingen forventes det bare små endringer i vanntemperaturen og isforholdene i Gjerdselva. Den stedsvise reduserte vannføringen vil føre til litt høyer vanntemperatur under snøsmeltingen om våren og sommeren, og litt lavere temperaturer om vinteren. Siden konsekvensene er små og elven i lien grad blir brukt av fisk får ikke dette de store negative effektene for de som driver rekreasjonsfiske. Effekten er ubetydelig. Det er antatt at den reduserte vannføringen ikke fører til endringer av betydning i grunnvannsstanden. Grunnvannsstanden rundt inntaksmagasinet vil stige og synke ettersom vannstanden i bassenget endres, men under normal drift vil vannstanden ligge på et relativt stabilt nivå. I kortere perioder vil det oppstå transport av finmasser i elven på grunn av anleggsarbeide. I elvestrekningen mellom inntaket og avløpet vil flommene reduseres tilsvarende den maksimal 13

riftsvannføringen til kraftverket. Over inntaksdammen og nedenfor avløpet vil ikke flomforholdene endres. Det er ikke forventet erosjon, tilslamming og sedimenttransport i og langs Gjerdselva. For turgåere vil den reduserte flomfaren kunne føre til at området i flomperioden blir mer tilgjengelig. Denne gruppen er liten og effektene er så små at vi vurderer effektene til ubetydelige. Endring av biologisk mangfold Det er ikke registrert arter eller vegetasjonssamfunn som er sjeldne for denne delen av Vestlandet. Innenfor området, som blir påvirket av utbygging og drift, er utvalget av natur og vegetasjonstyper lite. Under en befaring i forbindelse med prosjektet ble det ikke funnet fugl som er på rødlisten eller andre regionalt interessante arter. Men det er registrert 52 fuglearter i influensområdet. Med unntak av en bra hjortestamme, er området ikke kjent for å ha spesiell betydning for pattedyrarter. Der er heller ikke påvist rødlistede pattedyr med unntak av pinnsvin. De nederst delene av Gjerdselva blir brukt til oppvandring av anadrom fisk via Austrepollelva, men det potensielle gytearealet er svært begrenset. I de tørre periodene med lite vannføring var disse delene så godt som tørrlagte allerede før utbyggingen. Virkningen for fisk blir derfor antatt å være små. Vegetasjonen i området er typisk for denne delen av vestlandet. Der er preget av næringsfattige grunnfjellsbergarter med tynt og usammenhengende jordsmonn. Karspore-, lav- og mosefloraen er også gjennomgående fattig i området. Det er heller ikke funnet indikasjoner på spesielle miljø for virvelløse dyr. Området er ut i fra dette gitt liten å verne verdi. Den naturlige beitemarken ved Gjerde vil bli berørt av rørtraseen, men den har i utgangspunktet liten verdi. Siden utbyggingen vil føre til noe reduserte fuktighetsforhold i perioder vil dette endre plantelivet til fuktighetskrevende arter lags elv noe. Ut over dette vil ikke utbyggingen påvirke miljøet. Landskap Influensområdet er omgitt av en mektig natur med bratte blankskurte fjell og Folgefonna like i nærheten. Det er dominert av grunnfjellbergarter med stedvis morenedekke, rasmateriale og ur. Landskapet her er allerede preget av tekniske inngrep som reduserer helhetsinntrykket og gjør at kraftverket ikke gir noen ekstraordinære opplevelser. Byggingen ev en inntaksdam på ca. 1000 kvm vil bli et varig fysisk inngrep. Vannspeilet vil til dels være synlig fra parkeringsplassen ved Rennedalsvatnet, men dette negative inntrykket vil reduseres pga stor avstand. I den øvre delen av rørtraseen vil inngrepet trolig synes noe på grunn av lite skogvekst og mye fjell, men lengre nede vil delvis nedgraving av trykkrøret og et tettere tresjikt gjøre at eksponeringen blir mindre. De strekningene der elven i perioder blir tørrlagt er relativt lite synlig i terrenget. Landskapet er allerede berørt av 14

tidligere utbygninger. Dermed fører utbyggingen heller ikke til tap av inngrepsfrie områder. Siden elven har ikke egne fiskebestander vil den i perioder reduserte vannføringen få liten eller ingen betydning for fisk og ferskvannorganismer i elven. Elven har minimal vannføring i tørre perioder og området har en minimal eller ingen betydning for rekruttering av fisk. Landbruk Området som inngår i utbyggingen består for det meste av grunnlendt fjell og skog med noe beite og dyrket mark. Prosjektet vil føre til at man må foreta små beslag av dyrket mark. Det må også tas ut noe skog langs rørtraseen. Totalt sett vil arealbeslaget av skog være lite og for det meste avgrenset til anleggsfasen. Sauer beiter i området, men elven er så liten at den har svært liten verdi som gjerde. Den reduserte vannføringen etter utbyggingen vil ikke medføre noen problemer med tanke på vannforsyningen til husdyr. Landbruk er en viktig næringsvei i Kvinnherad kommune og produksjon av strøm vil kunne bli en betydelig tilleggsnæring for gårdene i området. På lengre sikt vil utbyggingen av Gjerde kraftverk bidra til å styrke landbruket og bosettingen. På grunn av dette vurderes utbyggingen totalt sett som positiv for landbruket og bøndene. Den analysen som her er gjennomført viser at det kan være negative eksterne effekter ved utbygging av småkraftverk. Men de negative eksterne effektene er ikke pareto relevante ekstern effekter. Det vil si at kostnadene ved å sette inn tiltak for å redusere de eksterne effektene er større enn den nytten det har å unngå at de oppstår. 15

6. KONKLUSJON. Den samfunnsmessige verdiskaping av småkraftverk Småkraftverk har anslått det samlede tekniske potensialet for småkraftverk i landet til å være 20 TWh. Vi har funnet den samfunnsmessige verdien av dette ved å beregne nåverdien ved utbygging av potensialet. Det gir en nåverdi for samfunnet på 70,8 milliarder kroner. Det beløpet fordeles på utbygger og falleiere. Distriktsnytten av å bygge ut småkraftverk Distriktsnytten av kraftverkene er den økonomiske nytten som innbyggerne i distriktskommunene oppnår. Denne nytten er både de direkte inntektsvirkningene og den indirekte ringvirkningen. Den direkte nytten måles ved nåverdien av kraftverkene. Den indirekte ved inntekts- eller sysselsettingsmultiplikator. Falleiere oppnår en nåverdi av landets kraftpotensial på 20 TWh på 35,4 milliarder. Nåverdien til falleierne kan sammenlignes med egenkapitalen i jordbruket, slik det framgår av Budsjettnemnda for jordbruket. Det økonomiske potensialet for småkraftverk i landet har en forventet nåverdi som er lik 46 prosent av den samlede egenkapitalen for landets gårdsbruk. Arbeidsinntekt som oppnås ved tilsyn og administrasjon er liten. En del av arbeidet foregår i oppbyggingsperiodene, og har derfor liten varig verdi for å styrke bosettingen i kommunene. Falleien har en indirekte virkning (ringvirkning). Falleien har en inntektsmultiplikator på omkring 0,6. Det vil si for hver krone eier mottar i falleie, øker dette den samlede inntekten i kommunen med 1,6 kroner. Falleien øker egenkapitalen og øker dermed lånemuligheten som gir anledning for å bygge ut annen virksomhet i bygdene. Utbyggingen av småkraftverk kan vurderes som et alternativ til nærings- og distriktspolitikken som tar sikte på å styrke sysselsetting og bosetting i fraflyttingsområder. I nærings- og distriktspolitikken nyttes subsidier for å styrke bosettingen. Subsidiene som må skattefinansieres påfører samfunnet et tap på omkring 20 prosent av skattebeløpet. Skulle en tilføre distriktene et subsidiebeløp, som tilsvarer en nåverdi på 35,4 milliarder (potesial 20 TWh), ville dette påføre samfunnet et tap ved skattefinansiering på 7,1 milliarder kroner. Denne formen for distriktspolitikk gir også en samfunnsgevinst ved at utbyggere, som ikke bor i distriktene, får et overskudd som er om lag like stort som det overskuddet falleierne i distriktene oppnår. Utbyggingen av kraftverkene hadde ikke vært mulig for falleierne å gjennomføre uten hjelp fra utbyggeren, Småkraft AS. Småkraft AS har bidratt med risikovillig 16

finanskapital som falleierne ikke har. Utbyggeren har også verdifulle kunnskaper ved bygging og drift av kraftverkene. I tillegg har Småkraft AS nyttige kunnskaper om el-markedet og el-priser.. Virkning av småkraftverk for miljø, natur og næringsliv Det er ingen positive eller negative eksterne effekter som tilsier at det bør nyttes subsidier eller at småkraftverkene bør bli beskattet ekstra. Småkraftverk produserer ren el-kraft og tjener på at energi produsenter, som produserer elkraft som forurenser, er pålagt en betydelig avgift som øker el-prisene. Den skaden, som småkraftverkene påfører natur og miljø ved de prosjektene vi har undersøkt, er så liten at det ikke er grunn til å nytte noen form for avgifter eller skatt for å korrigere for det. 17

7. LITTERATUR Aanesland, Normann og Olaf Holm, Grunnrentebeskatning av småkraftverk. Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for økonomi og ressursforvaltning. Rapport Nr. 30. ISSN 0802-9210 Norges offentlige utredninger 1997. Nytte-kostnadsanalyser. Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor, Utredning fra et utvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet. NOU 1997:27, Oslo Aalerud, Elin, Heidi Kristensen, Elin Oldervik, Maren Maria Tollefsen. Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder. Semesteroppgave UMB 2006. Brattestå, Katja, Helene Brinchmann-Hansen, Tonje Solem Kjær. Gjerde Kraftverk. Semesteroppgave 2008. Keilhau, W. (1916): Grunnrentelæren. H. Askehoug og Co. Oslo Inst. O. nr. 62 (1995-1996). Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak Econ-notat nr 2007-073: Konsekvenser av statsbudsjettet for investeringer i småkraftverk utarbeidet for småkraftverk Ot. Prp. Nr. 1 2006-2007. Kap. 8: Beregning av finansinntekt av investeringskostnader. Statsbudsjettet 2007. Oslo Småkraftforeningen i Norge BA 2007: Forslag til statsbudsjettet for 2008. Konsekvenser for satsing på utviklingen av småkraftverk i Norge. Oslo NVE 2003 a: NVE, Veileder 2/2003, Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter NVE 2003 b: NVE, Håndbok 1/2003, Veileder i planlegging, bygg og drift av småkraftverk NVE 2003 c: NVE, Veileder 2/2003, Veileder i planlegging, bygg og drift av småkraftverk NVE 2004: NVE, Rapport nr 19-2004. Beregning av potensial for småkraftverk i Norge Hustoft, Otto (2006). Lokal verdiskaping av småkraftverk. Masteroppgave UMB, Ås 18

Måleenheter Kilo (k) 1 000 Mega (M) 1 000 000 Giga (G) 1000 000 000 Terra (T) 1 000 000 000 000 19

PROSJEKTER I SMÅKRAFT AS PER SEPTEMBER 2008 Produkssjo n GWh Installasjon MW Investering 1.000 NOK Nåverdi fallrettshaver 1.000 NOK Nåverdi Småkraft AS 1.000 NOK SUM Nåverdi 1.000 NOK Total årlig arbeidsinntekt fallrettshavere NOK Antall fallrettshavere Prosjektnavn Fylke Kommune Bjørgum Aust-Agder Valle 18,7 5,5 29 586 87 000 2 Urlandåga Nordland Hemnes 6,8 1,6 12 576 87 000 3 Birkås Sogn & Fj Høyanger 2,5 0,7 5 518 87 000 1 Oftedal I og II Vest-Agder Sirdal 30,9 8,5 68 000 87 000 8 Øyrabekken Hordaland Kvinnherad 8,8 2,1 15 235 87 000 2 Gjerdselva Hordaland Kvinnherad 5,5 1,7 17 500 87 000 4 Kistafossen Nordland Rødøy 5,9 1,7 17 533 87 000 2 Vanndøla Sogn & Fj Luster 12,0 4,0 29 000 87 000 6 Ljøsåa Møre og Romsdal Sunndal 7,1 2,4 20 346 87 000 1 Ytre Alsåker Hordaland Ullensvang 19,4 5,0 32 382 87 000 4 Årvik Hordaland Kvinnherad 17,4 5,0 40 160 87 000 2 Steinsvik Møre og Romsdal Volda 35,7 8,2 99 800 87 000 8 Ekkjeåna Hordaland Odda 17,1 4,0 38 912 87 000 2 Kvåle Sogn & Fj Luster 17,6 4,7 48 756 87 000 6 Reingardsåga Nordland Rana 7,3 2,4 25 000 87 000 2 Usma Møre og Romsdal Sunndal 17,1 5,3 52 900 87 000 2 Tveitaskarelva Hordaland Fusa 10,0 3,6 33 200 87 000 3 Bergstø Hordaland Etne 9,3 3,0 31 827 87 000 1 Bruvollelva Nord Trøndelag Snåsa 12,4 3,8 26 536 87 000 6 Rasdalen Hordaland Voss 17,9 5,2 47 100 87 000 4 Tua Nord-Trøndelag Verran 4,9 1,9 18 421 87 000 4 Eidsetelva Møre og Romsdal Volda 5,7 1,7 19 100 87 000 7 SUM PROSJEKTER 290 82 729 388 513 612 513 612 1 027 224 1 914 000 80 20