Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder

Like dokumenter
Klimaarbeid i landbruket

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Status og framdrift for prosjektet

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt!

Landbrukets Dataflyt og System for klimasmart landbruk

Landbrukets Dataflyt. Workshop Big data Norsk Landbrukssamvirke 23. aug 2017

Klimasmart landbruk Klimarådgiving i landbruket Fagsamling Oppland 21.mars Svein Skøien. Prosjektleder

Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Innovasjon og digitalisering i landbruket hvor er vi og hvor vil vi?

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimatiltak i landbruket

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Landbrukets klimautfordringer

Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

NLR Agder. nær, uavhengig og utviklende. Kompetanse for framtida medlemmer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Hvor kommer klimagassene fra?

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Klimagasser fra norsk landbruk

KARBONLAGRING I JORD

Hvordan følger vi opp bruk som har investert?

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Kan norsk landbruk bli en klimavinner?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Automatiserad administrasjon er det möjligt? Landbrukets Dataflyt hva er det? Lars Johan Rustad

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

God agronomi er godt klimatiltak

Saksframlegg til representantskapet

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Rådgiving i landbruket

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar

Kornkonferansen 2019 Ny teknologi og klimanytte «Smart enkelhet» Bjarne Holm og Magne N. Hertzenberg

Hva begrenser kornavlingene i praksis?

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

God agronomi er godt klimatiltak

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Gjødsling og jordsmonn

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

1 Prosessdesign "Økt verdiskaping for landbruket i Inntrøndelagsregionen"

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Landbrukspolitiske veivalg

Rådgiving i landbruket

Transkript:

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy Tony Barman, prosjektleder

Prosjektleder

Prosjekt 3 år - Bygge hus

Mål bygg- nøkkelklart fornøgd kunde

I dette tilfelle gardbrukere

Ordtak vedr. målgrupper : Dont put in the center, but in the front!

Målgruppe : også politikere

og!

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy

Vedtekter for Landbrukets klimaselskap SA 10 2 Formål Foretakets formål er å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringa samtidig som næringas konkurransekraft sikres. 110

Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk for alle produksjoner i landbruket. Prosjektet eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA. Eies av 15 landbruksbedrifter, -organisasjoner og samvirker. Finansieres over Statsbudsjettet, LUF-midler og av eierne.

11 Forutsetninger for klimasuksess i landbruket Alle landbruksproduksjoner må bidra 41.000 gårdsbruk 41.000 klimabeslutninger. Finnes ingen «one size fits all» Stor forskjell på mulige klimagrep for en grønnsaksbonde og en sauebonde Geografi, økonomi og klimatiske forskjeller gir ulikt utgangspunkt også innenfor samme landbruksproduksjoner Noen produksjoner binder også gasser og har dermed en positiv effekt!

Hvorfor bedre klimaverktøy i landbruket? Forskning viser stor variasjon i klimaavtrykket fra samme produksjon. Viser rom for redusert klimaavtrykk på det enkelte gårdsbruk.

12 Suksessene i norsk landbruk bygger på nært faglig samarbeid

Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen Prosjektleder Referansegrupp e System/ beregningsmodell Rådgiving på gården Kommunikasjo n System for datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverktøy Utdanne klimarådgivere fra alle rådgivingsforetak Utvikle rådgivningsverktøy Gjennomføre gårdsbesøk Jakten på 100 klimaløsninger Drifter nettside Informasjon om prosjektet Landbrukets klimaregnskap

Utvikling av landbrukets egen «klimakalkulator» - Datainnsamling på gårdsnivå HolosNor Klimadata for jordbruket Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i landbruket etc. Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos landbruksrådgivere

DMNI værdata Jorddata NIBIO Skifteplan - Jordplan Tilskuddsdata Landbruksdir Avregnings- og fakturadata Regnskap ANIMALIA Husdyrkontroller Landbrukets Klimasystem HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring Fôrdata drøv Tine Kukontroll JORD Klima Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell Datainnsamling Dataflyt og bearbeiding Landbrukets klimadatabase Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon Registreringer av driftsinformasjon (avling, beite, teknologi..) Klargjøring data Jord-plante Andre data Rådgivnings - verktøy TINE, NLR, andre Bonde Beregningsmodell Beregningsmodell for beslutningstøtte Klima Presentasjo n av gårdens klimaavtryk k Verktøy og rådgivning Rådgiver/ rådgivning sopplegg KSL

Visning av Landbrukets klimakalkulaltor utsnitt Har bedt Erland om skjermutsnitt.

Utviklingen av klimakalkulator for korn er i gang!

Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (N2O)? Tap/utslipp av N20 (lystgass x 300) Norsk nivå med sammenlignbare land Bruk av ny teknologi for å øke utnyttingsgraden av N i husdyrgjødsel Optimal gjødsling mht. avlingspotensial Presisjonsjordbruk Drenering Begrenset jordpakking Intensiv drift God agronomi!

Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (CO2)? Tap/utslipp av CO 2 (karbondioksid) Kalking (nødvendig for Ca og ph) Humusreduksjon (fra eng til åker) Tiltak tilsvarende for N2O (lystgass): God agronomi 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 15,5 19,4 19,6 Andre tiltak: 0,4 1,7 Bruk av fangvekster (fotosyntese) 30 % 16,2 Tilbakeføring av organisk stoff fra 20 % storsamfunnet Stor spenning knyttet til bruk av 10 % 18,6 biokull 0,5 0 % 0,3 Bygg 7,8 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Prod. bygninger

Andel av glob. oppvarmingspot., gårdsgrinda (%) Kilder for klimagassutslipp 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,3 7,8 15,5 19,4 19,6 0,4 1,7 Bygg 16,2 18,6 0,5 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Før gården: ca 37 % Prod. bygninger Fra jordet: ca 54 % Datagrunnlag: Gjennomsnitt av tre typiske korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden

16 Behov for klimarådgiving Hvert gårdsbruk trenger egen klimaplan (=rådgiver ) Hvilke klimagrep er mulig å gjennomføre på mitt gårdsbruk? Hvordan skal jeg bruke kalkulator tallet «x kg CO2 ekvivalenter/kg»? Hva er de lavthengende fruktene? Hva er «best practice»? Hvordan påvirker dette økonomien? Heldigvis gir økt effektivitet/god agronomi lavere utslipp!

www.klimasmartlandbruk.no

Veien videre Gradvis utvikling av klimakalkulator for alle gårdsproduksjoner fram mot 2020. Piloter på melk, korn og ammeku i 2018. Hvordan lykkes vi sammen? Utvikle et produkt som kommer både samfunnet og bonden til nytte. Samarbeid/samhandling o i næringa om kunnskapsbygging o og med myndighetene om ressurser til videre utrulling og drift.

Økologisk produksjon - ØKOLØFT Klimavennlig ikke alltid miljøvennlig Økologisk kan komme dårlig ut ift CO2 pr prod. enhet Mindre «intensivt»? Men mange fordeler! Miljøvennlig, biologisk mangfold Mindre mineralgjødsel Humus Binder CO2 Egne beregninger for økologisk Andre krav til utslippsreduksjoner?

«Klima og bærekraft» skal ikke bli en unødvendig kostnad, klamp om foten eller annen ulempe for Norsk Landbruk. Vi skal gjennom samhandling i næringa best mulig utnytte vår omstillingsevne og de naturgitte- og driftsmessige fordelene vi har til å gjøre klima og bærekraft til et «konkurransefortrinn» for Norsk Landbruk» Sitat: Tony Barman