HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS

Like dokumenter
TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

SINTEF OCEAN Maritimt forum 15. mai 2017 Vegar Johansen Administrerende direktør

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Havet som matfat i globalt perspektiv

Et nytt haveventyr i Norge

1 million tonn laks, - og hva så?

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER

Havet som matfat i globalt perspektiv

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Marine næringer i Nord-Norge

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER I 2016

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

Exploiting global renewable energy growth

Analyse av marin ingrediensindustri

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Taredyrking som klimatiltak

Blå boken for Maritim politikk

Rapport. Norsk havøkonomi mot en videreføring av OECD s rapport The Ocean Economy in Forfattere Torgeir Edvardsen Karl A Almås

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Informal meeting on RIS3 with Scandinavian regions Agder, Norway

STIG REMØY CEO - Olympic Shipping. Infrastruktur for fremtidig vekst i Kyst-Norge

Norwegian Centres of Expertise

Viktighet av næringslivssamarbeid sett fra UoH sektoren. Hans Petter Hildre Dekan HiÅ

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Industriutvikling i Grenland

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050" Karl A. Almås SINTEF Ocean Brohodekonferansen på Frøya 1. november 2017

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Miljø-effekter av makroalgedyrking

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Bergensregionen Insert company logo here

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Dyrking av tare i IMTA

Hvordan kan marin forskning bidra til målsetning om vekst?

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Marin næring Innovasjon Norge

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

E12-regionen og koblinger til omverden MidtSkandia - jubileumsseminar

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Matproduksjon og verdiskapning

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Varme og kalde hender og integrasjon av ny teknologi i og på topp av gamle systemer. Er det mulig?

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Transkript:

HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS 1

Innhold Ocean Economy 2030 (OECD 2016) Norsk havøkonomi mot 2050 (SINTEF 2017) Norske biomarine næringer mot 2050 (NTVA/DKNVS 2012). Fiskeri Oppdrett Leverandørindustri Ingrediensindustri Tang og tare Lavtrofisk produksjon Avsluttende kommentarer 2

How big is the global ocean economy? Ocean industries net direct contribution to world economy in 2010 = 1.5 trillion USD (Gross Value Added) 2.5% of World GVA Norway (GVA): 0,3 % of the global economy, but 7 % of the ocean based economy 3 Source: OECD (2016)

The global ocean economy 2010-2030 (OECD 2016) 2010 2030 x 2 USD 1,5 Trillion (1,5 Oljefond) USD 3 Trillion (3 oljefond)

Ocean Economy Model Ocean Economy Ocean based industries Intermediate inputs Impacts Marine ecosystems Human intervenes Market flows and services Physical capital stock ocean based industries Natural capital assets Non-market flow and services Established industries Emerging industries Unborn industries Stock markets Ecosystem value Provide intermediate services for ocean based industries 5

6 Estimated growth rates

71 % of the surface is water cowered 96% of all water is in the ocean Ocean based activities are different from terrestrial "More three dimensional" More fluid and interconnected Lack of ownership less favorable for sustainable development Marine species can potentially travel much longer distances than terrestrial ones Humans do not live in water Pollutants (or nutrients) can be retained for several decades until they are released 7 Clusters of animals shift rapidly to another location Water is less transparent than air

Ocean based value chains Marine Aquaculture Capture Fisheries Shipping Maritime equipment Shipbuilding and repair Port activities Offshore oil and gas Offshore wind Marine and coastal tourism Land based value chains DEVELOPMENT OF OCEAN BASED INDUSTRIES Incremental improvements Disruptive changes Advanced materials Nanotechnology Biotechnology Enabling Technologies Subsea technology Sensors and imaging Satellite technologies Big data analysis Autonomous systems Remote systems 8

Havbaserte næringsområder (15 verdikjeder slåes sammen til 5) Fiskeri Akvakultur Leverandører Ingrediensindustri Tang og tare Ufødt biomarin industri Offshore olje og gass, mineraler Leverandører Shipping Havnetjenester Leverandører Offshore vind Biobasert industri Oljebasert industri Maritim transport Offshore vind Marin turisme 9 Marin turisme

Havbasert verdiskaping mot 2050 (Mrd kroner) 1200,0 1000,0 50 % 40 % 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 2010 2014 2030 2050 10 SUM Biobaserte SUM Oljebaserte SUM Maritim transport SUM offshore wind SUM Marin turisme SINTEF 2017

A question of balance The oceans are already under stress: Pollution from human activity Growing coastline populations Over-exploitation of fish stocks Declining biodiversity Rising sea-levels Rising levels of acidity... Challenge: How to develop ocean s potential without adding significantly to already existing pressures? Rather, eliminating the existing pressures. 11

Why increase food production in the sea? Land Water Sea Energy Total bio production 50/50 Human consumption 98/2 Temperature Source: Field et al. (1998), Science 281, 237, Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17, Ø. Lie: Marlife presentation and FAOSTAT 12

Norsk biomarin industri 13

14 Foto: Aqualine AS

15 Fiskerinæringen

Omsatt mengde, mill tonn Omsetning mrd kroner Fiskerinæringen Fiskeri kvantum Fiskeri omsetningsverdi 4,5 60 4 3,5 50 3 40 2,5 2 30 1,5 20 1 0,5 10 0 1999 2010 2017 2030 2050 0 1999 2010 2017 2030 2050 16

17 Havbruk

Kvantum, mill tonn Omsetning, mrd kroner Havbruk - oppdrett av laks, ørret og andre fiskearter 6 Havbruk kvantum 300 Havbruk omsetningsverdi 5 250 4 200 3 150 2 100 1 50 0 1999 2010 2017 2030 2050 0 1999 2010 2017 2030 2050 18

Leverandørindustrien FISKERI

Omsetning mrd kroner Leverandørindustrien (omsetning mrd kr) 140 120 Leverandørindustrien omsetningsverdi NCE Aquatech, 110 leverandørbedrifter. Ønsker deltagere/medlemmer fra Narvik 100 80 60 40 20 0 2010 2017 2030 2050 20

Ingrediensindustri Omsetning i 2016: 9,5 mrd kr (ca. 100 bedrifter) Utnyttelse av restråstoff: 40 % vekst over de siste 5 år 21

Marin ingrediensindustri (omsetning mrd kr) 70 60 50 40 30 Raffinering av importert olje til Omega-3 produkter har stagnert. 20 10 0 1999 2016 2030 2050 Ensilasje Fòr Ernæring ( mat) Helse Biokjemikalier Pharma 22

Tang og tare Global produksjon: 25 millioner tonn Høsting i Norge : 160 000 tonn / 1,4 mrd kr Dyrking i Norge: 35-40 prosjekter langs kysten 23

Tang- og tareproduksjon (omsetning mrd kr) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Høsting: Tar bare ut 1,2 % av tillveksten Dyrking av 20 millioner tonn krever et areal 1,5 ganger Østfold fylke. (3,3 promille av vårt havområde) Dyrking av 20 millioner tonn tare kan binde 1 million tonn CO2 1999 2016 2030 2050 Energi / restråstoff/gjødsel Fòr Mat Helseprodukter m. claim Biokjemikalier Pharma 24

Barents Seaweed Arctic Seaweed Lofoten Esca Verno Akvatik Folla Alger Eukaryo Salten Seaweed SES (Seaweed Energy Solutions) Bogestilla/Algefabrikken Tango Seaweed Seaweed AS Hortimare Algetun Ocean Forest Hardanger Seaweed Farm Austevoll Seaweed Farm Makroalgedyrkere i Norge Forskning (kultivering) Akvaplan-niva NIBIO and GIFAS Val Videregående Skole (opplæring) SINTEF NTNU Møreforsking Norges Vel PE Reefs Seaweed Production Norway Seaweed 37 tillatelser (242 lokaliteter) UiO, UiB, Niva, IMR (ecology)

Lavtrofisk produksjon

Lavtrofisk produksjon (omsetning mrd kr) 30 25 20 15 10 Lavtrofisk produksjon er helt nye verdikjeder Intensiv produksjon, fôr ( copepoder, gammarider) Intensiv produksjon, konsum (sjøpølser etc) Ekstensiv produksjon, konsum (Skjell og snegler) Multitrofisk produksjon, kunstige rev Produksjon på basis av "Upwelling" 5 0 1999 2016 2030 2050 27

Hvordan oppnå vekst i nye biomarine industrier? 28 Lover og regler er ikke tilpasset utvikling av ny biomarin industri Konsesjoner Bruk av andre arter Sirkulærøkonomi Tilgang på råstoff må sikres Mesopelagisk fangst Dyrking Teknologiutvikling Oppskalering av prosesser Nye høykostmarkeder må utvikles Biokjemikalier Pharma

Avsluttende kommentarer 29 Stor variasjon i hvordan vi ligger an i forhold til ambisjonene Klima- og miljøendringer vil legge viktige premisser for utviklingen Det samme vil de biomarine næringenes egen miljøpåvirkning Næringsaktørene må gjøre kloke valg for å få aksept for sin aktivitet Vi må produsere mer mat fra havet - må vi endre vår måte å tenke på bruken av havet på? Det kreves kapital privat og offentlig utfordringer må løses og ny teknologi må utvikles det er et stort behov for kunnskap Kan vi utvikle et stort nok marked der ute?

Teknologi for et bedre samfunn