Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Den største utfordringen verden står overfor

Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Clean energy is key Deforestation must stop Some emissions are harder to cut

Efficiency improvements 50 % cuts within reach Production Industry Transport Transmission / Buildings Appliances/Lighting etc

.

Hva må vi gjøre i Norge?

Norske utslipp fordelt på sektorer

EU setter forpliktende nasjonale mål 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 7,0% 6,2% 9,0% 10,5% 13,0% 10,7% 8,0% * * * 12,7% * 15 % 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 23,3% 6,9% 8,7% 7,3% 11,8% 11,1% 18,0% 10 % 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5 % 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0 % 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 2020 2005 * Bulgaria Ireland Italy * Germany Greece Spain * France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark 9,5% 7,1% 34,9% Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2% 39,8%

Norges fornybarandel 2005: Fornybar (produsert varme + produsert elektrisitet + i transport) (innlands energiforbruk + tap i nettet + varmetap + forbrukt energi i energisektoren) TWh (12,4 + 123,5 + 0) TWh (215,8 + 9,8 + 0,5 +1,0) = 59,8% ~ 60%

Norges andel av ny fornybar energi i 2020 Direktivet er EØS-relevant. Forrige RES-direktivet er implementert i Norge. Prosentpoeng tillegg: 14,5 %-poeng: Regnet iht direktivet (Point Carbon) 13,0 %-poeng: Irland, Storbritannia og Danmark 9,2 %-poeng: Sveriges krav 14,5 %-poeng 36 TWh 9,2 %-poeng 24 TWh ~ 30 TWh ny fornybar energi 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 7,0% 6,2% 9,0% 10,5% 13,0% 10,7% 8,0% * * * 12,7% * 15 % 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 23,3% 6,9% 8,7% 7,3% 11,8% 11,1% 18,0% 10 % 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5 % 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0 % 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 2020 2005 * Bulgaria Ireland Italy * Germany Greece Spain * France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark 9,5% 7,1% 34,9% Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2% 39,8%

Veien til målet er: 2% vekst og 30 TWh må erstatte fossil og brukes til å elektrifisere sokkelen: 2005: 136 / 227 TWh 2020: (136 + 30 fornybar ) / (227 + 30 fornybar 25 fossilt ) = 72% Eksport? (136+25 eksport + 5 vekst ) / (227+ 5 vekst) = 72% Fossil i Norge: Oljefyr: 11,6 TWh Industri: 19,1 TWh Transport: 57,3 TWh Elektrifisere sokkelen del elektrifisering

Fase ut fossil energi og fase inn fornybar for å klare klimaforpliktelser Fase ut oljefyr 7,4 TWh Industri 5,0 TWh Transport, bio og el. 4,4 TWh (dekker krav til 10% i transportsektoren) Elektrifisering 5,0 TWh Vekst 4,5 TWh Sum 27 TWh Norge får av alle land høyest uttelling for el.biler

Økte ambisjoner for veksten i fornybar energi i Norge 10-14 %-poeng vekst gir 25-35 TWh ny fornybar energi i Norge i 2020 Forutsetter kraftig energieffektivisering hvis ikke høyere krav Norges mål idag: Summen av effektivisering og fornybar energi er 30 TWh i 2016 14 TWh bioenergi i 2020 3 TWh vindkraft i 2010 Miljømessig forsvarlig: Bioenergi, vindkraft, O/U vannkraft

Grønne sertifikat med Sverige Norge bør implementere direktivet samtidig som Sverige Ca 40 TWh ny fornybar i Sverige Oppnår målet uten offshore vind EU ønsker et felles sertifikatmarked velkommen Joint support schemes Handel kan kun foregå mellom land som har implementert direktivet Statistical transfer between Member States Joint project between Member States Joint projects between Member States and third countries Joint support schemes

Offshoresektoren Ca. 80% av klimautslippene skyldes kraftproduksjonen på de enkelte innretningene. Elektrifisering: Erstattes kraftproduksjon fra turbinene på sokkelen med ren elektrisk (kraft fra land). Redusere CO 2 utslipp med minst 4,5 millioner tonn

Gasskraftverk og store punktutslipp Skal renses innen 2020: Mongstad 2,7 mill tonn Kårstø 2,3 Snøhvit 0,9 Norcem (Grenland) 0,9 Yara (Grenland) 0,7 Noretyl (Grenland) 0,5 SUM: ~ 8 mill tonn

Transport Redusere ~ 8 mill tonn innen 2020 Biodrivstoff: ~ 3 mill tonn 1. generasjon biodiesel (5 TWh) 2. gen. biodiesel (5 TWh) Importert bioetanol (2 TWh) Totalt 20% av drivstoff til transport Lav og nullutslippskjøretøy: ~ 2 mill tonn el, hydrogen, hybrider, plug-in hybrid etc Naturgass i kystflåte/offshore: ~ 1 mill tonn Reduserte økninger i transportvolum: ~ 2 mill tonn

Karbonintensive industriprosesser må effektiviseres legges om baseres på fangst og lagring av CO2. forbruket av karbonintensive varer begrenses

Millioner tonn CO2 ekvivalenter Totale klimagassreduksjoner i 2020 i forhold til 1990 nivå 60 50 40 30 ~ 15 mill tonn CO 2 30% reduksjon innen 2020 20 10 + > 20 TWh effektivisering + > 20 TWh fornybart 0

Hvordan får vi til alt dette?

Klimaforliket svarer: 1. Forurenser betaler 2. Avgifter og kvoter 3. Andre virkemidler skal være mulig

Konfliktlinjer i norsk klimapolitikk

Finansdepartementet mot røkla

Er det lurt å bare gjøre det billigste først?

kan vi hjelp av læring og teknologi utvikling Innefor nullutslippsløsninger Kilde: US DOE

Barrierer mot nullutslippsløsninger Behovet for kritisk masse Behov for kostbar infrastruktur Bratt lærekurve Grunnleggende teknologiskift Psykologiske barrier

Fire brikker må til Grunnforskning Utslippskostnad Utvikling og demonstasjon Implementering, industrialisering