Gråvatnet* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Stjørdal Inventør: AHE, THH Kartblad: 72 IV Dato feltreg.: 5.06.05, UTM: Ø:63344, N:702720 Areal: 548 daa H.o.h.: 300-600moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Gråvatnet ligger i Sona statsallmenning sørøst i Stjørdal kommune, i det store, åpne skoglandskapet mellom fjellområdene Kimpan og Skarvan. Området er stort, og selv om området er sterkt dominert av glissen og svært lavproduktiv skog er størrelsen en positiv egenskap. Arronderingen er mindre god, da området ikke dekker hele lisider, nedbørsfelt etc. Store deler av området er dekket av et tynt humus-/torvdekke, og dette gjør tilgangen på basiske mineraler fra de underliggende rike bergartene liten. Sona statsalmenning er sterkt dominert av fattig vegetasjon, med røsslyng-blokkebærfuruskog som vanligste vegetasjonstype. Rike vegetasjonstyper som høgstaudeskog og rik fastmattemyr ble observert fragmentarisk. Det er mye fattigmyr i området. Tresjiktet er totalt sett dominert av furu, men i alle mer produktive og skogrike deler av området er gran dominerende. Det er lite innslag av løvskog. All skog innenfor området er tydelig og til dels hardt påvirket av skogbruk i eldre tider. Både gran- og furuskogen har allikevel oftest naturskogspreg, selv om tettheten av spesielt gamle trær og dødt trevirke er lav. Innslaget av rødlistede eller andre kravfulle og sjeldne arter er lavt, og området er kun lokalt viktig m.h.p. ivaretakelse av artsmangfold. Med hensyn på oppfyllelse av mangler i skogvernet oppfyller området kriteriet; storområde. Små arealer oppfyller dessuten de regionale manglene bekkekløfter og høgstaudeskog. Totalt vurderes mangeloppfyllelse ikke som en viktig kvalitet i området. På en rekke punkter skårer området meget lavt. Det nokså store arealet med gammel skog og spredte miljøverdier er utslagsgivende for at området i det hele tatt vurderes som verneverdig, og da kun lokalt verdifullt (*). Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført 5.06.2005. Befaringsruta inkluderte skogområdene opp langs Gråvassbekken til Gråvatnet, videre langs en skogdekt korridor til Kvitfjellhytta, østover til Vestre Tverrsona, hvor hele bekkedalen ble kartlagt. Arealet øst for dette ble ikke befart, da avgrensningen og verdivurderingen på dette tidspunktet var vurdert rimelig sikkert. Feltkartlegging ble gjennomført av Arne Heggland og Tom Hellik Hofton, og dessuten var Ellen Arneberg og Bård Øyvind Solberg (begge DN) med på den første halvdelen av befaringen (vest i området). Tidspunkt og værets betydning Været var godt ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet gir et godt bilde av vegetasjon og er godt egnet for kartlegging av de antatt viktigste artsgruppene på lokaliteten. Tidspunktet er uegnet for dokumentasjon av jordboende sopp, men verdivurderingen og avgrensnignen av området vurderes som sikker uten slik informasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Området er et stort område med ganske mye skog og uten tunge inngrep. Dette antas å ha vært utslagsgivende for at det ble valgt ut som et undersøkelsesområde. Det meste av undersøkelsesområdet ble avgrenset som verneverdig. Unntaket er i nord, hvor et areal med eldre barskog NØ for Ertsgardsvollen (utenfor undersøkelsesområdet) ble inkludert i avgrensningen, og et område med yngre produksjonsskog, h.kl. II langs Gråvassbekken (innenfor undersøkelsesområdet) ble ekskludert fra avgrensningen. Tidligere undersøkelser Ca 500 daa av undersøkelsesområdet inngår i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, som ble vernet 20.02.2004 med formål å bevare et Urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Arealet som er vernet som nasjonalpark utgjør den østligste delen av undersøkelsesområdet. Dette er et område med fattig barskog og mye myr. Lokalkjente har kommet med tips om at lia nord for Gråvatna, mot Ersgårdsfjellet, er et verdifullt naturobjekt (Aune og Værnesbranden 2005). Beliggenhet Sona statsallmenning ligger helt sørøst i Stjørdal kommune, i det store, åpne skoglandskapet mellom fjellområdene Kimpan og Skarvan. Sona statsalmenning ligger ca 20-25 km SV for Stjørdal sentrum.
Naturgrunnlag Topografi Området preges av rolig topografi. Bekkedalen ved Vestre Tverrsona utgjør det mest markerte topografi ske trekket. Området drenerer mot nord, gjennom en rekke små og større bekker og småelver. Terrenget hever seg mot øst (mot Skarvan) og vest (mot Ertsgardsfjellet), og det undersøkte området ligger den svake forsenkningen mellom disse ytterpunktene. Gråvatnet i vest drenerer ned gjennom området, men fl ere av de øvrige vannsystemene som løper gjennom området har sine kilder fl ere kilometer lengre sør, i Selbu kommune. Undersøkelsesområdet utgjør altså ikke et helt nedbørsfelt. Geologi Berggrunnsgeologien består i grove trekk av hornblende-biotittskifer (kalksilikatgneis) i øst, grå og svart fyllitt og kvartsitt, tildels grafi ttholdig i en sone mellom Vestre Tverrsona og Kvittjellet, båndet kvartsitt i en sone ved og øst for Gråvatnet, og grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr vest for Gråvatnet. Hovedretningen på de ulike sonene er grovt sett NØ-SV. Store deler av området er dekket av et tynt humus-/torvdekke. F.ø. er torv og myr og tynt morenedekke (i øst) ganske vanlig (kilde, berggrunns- og løsmassekart på nett, NGU 2005). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 90% (ca 3630daa) mellomboreal 0% (ca 50daa). Gråvatnet ligger hovedsakelig i nordboreal vegetasjonssone, trolig med små arealer i mellomboreal sone (Moen 998). Økologisk variasjon Vegetasjonstypisk er området lite variert. Topografi en er preget av lange, monotone avsnitt, og må karakteriseres som ganske ensartet. Området dekker inn få ulike eksposisjoner og hellningsgrader. Totalt sett må området kunne karakteriseres som lite variert. Vegetasjon og treslagsfordeling Sona statsalmenning er sterkt dominert av fattig vegetasjon. Røsslyng-blokkebærfuruskog er sterkt dominerende vegetasjonstype i området. Denne typen dekker større sammenhengende arealer, ofte brutt opp av større og mindre myrstrenger. I mer grunnlendte områder fi nnes også noe bærlyngskog, men denne vegetasjonstypen er arealmessig underlegen røsslyng-blokkebærtypen. I partier med bedre jordsmonn, som de nedre liene langs Gråvassbekken, er blåbærskog ganske vanlig. Småbregneskog fi nnes helst knyttet til lokaltopografi sk varierte deler, hvor Vestre Tverrsona er det beste eksempelet. Høgstaudeskog ble observert som små fragmenter, bl.a. med tyrihjelm, mjødurt og noe innslag av fjellplanter som fjellfi ol og fjelltistel. Høgstaudegranskog er en truet vegetasjonstype (Fremstad & Moen 200), klassifi sert som hensynskrevende - LR. Fragmenter av kalkrik vegetasjon ble funnet i skråningene ned mot Vestre Tverrsona, men aldri større arealer eller spesielt godt utformede forekomster. Kalkskog ble ikke dokumentert, og kalkrik vegetasjon ble alltid funnet i tilknytning til små rikmyrer. Her ble arter som stortveblad, fjellfrøstjerne, fjellfi ol, hengeaks og svarttopp observert. For øvrig er karplantefl oraen i området artsfattig og med lite eller intet innslag av spesielt kravfulle eller sjeldne arter. Ut fra berggrunnskartet burde det være et brukbart potensialet for rikere fl ora, men vegetasjonen kommer sjelden i kontakt med basiske mineraler i dette homogene området med sterk humifi ering. Det er bare i enkelte bakkemyrer og i tilknytning til topografi sk variasjon det er tydelig å lese på vegetasjonen at berggrunnen er rik. Sona statsallmenning inneholder relativt store arealer med fattigmyr. Vegetasjonen her ble ikke nærmere undersøkt. Tresjiktet er totalt sett dominert av furu. I alle mer produktive deler av området er gran dominerende treslag. Bjørk fi nnes vanlig i hele området, mens andre løvtreslag som rogn og selje er forholdsvis sjeldent. Skogstruktur og påvirkning De store arealene med furuskog inneholder en del tydelig gamle trær og noen grove furugadd. Det er svært små forekomster av liggende dødt trevirke. Kun noen få svært grove, sterkt nedbrutte furulæger ble observert i dette store området. Alt i alt har furuskogen vært kraftig gjennomhogd historisk, og det gjelder også de svakeste bonitetene. Selv om furuskogen i betydelige deler av det undersøkte området har bevart et naturskogspreg, vurderes naturverdiene knyttet til skogtypen som nokså små. I områdene langs Gråvassbekken og Gråvatnet virket furuskogen særlig hardt uthogd for noen generasjoner siden. Dette har trolig sammenheng med at det ble utført kraftige uthogster av tømmer til bruk som jernbanesviller i dette området (jfr. informasjonsplakat ved Gråvatnet). Granskogene i Gråvatnet er også kraftig påvirket av hogster, noe som har redusert naturkvalitetene knyttet til granskog. Granskogen er ofte i sen aldersfase. Det er lite dødt trevirke også i granskogene. Flere steder, bl.a. i kjerneområdet Vestre Tverrsona fi nnes allikevel en del grove, sterkt nedbrutte granlæger som vitner om naturskoger med stor død ved produksjon for fl ere generasjoner siden. I dag er død ved dannelsen ganske liten, men skogen i fl ere granbestand kan forventes å komme inn i oppløsningsfase med sterk død ved dannelse i løpet av en tidshorisont på noen tiår. En del av området (ca /4 av det verneverdige arealet) ligger i inngrepsfri sone (mellom 3 og 5 km fra inngrep), mens øvrig areal ligger i inngrepsfri sone 2 (mellom 3 og km fra inngrep)(kilde: www.dirnat.no med innsynsløsning). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gråvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Vestre Tverrsona Naturtype: Bekkekløfter - Bekkekløft UTM: Ø:6500, N:7025900 BMVERDI: B Hoh: 390-440 moh Areal: 233daa Vestre Tverrsona renner gjennom en markert forsenkning som har preg av bekkekløft. Naturtypemessig har lokaliteten naturverdier som kan klassifi seres både under bekkekløfter og urskog/gammelskog, da sidene opp fra elva har en større forekomst av gammel granskog. Vegetasjonstypisk vekser området mellom blåbærskog og småbregneskog, men med innslag av rikere typer som høgstaudeskog og (fl ekkvis) kalkskog og rikmyr. Skogen er nokså gammel, men innslaget av virkelig gamle grantrær (fl ere hundre år) er meget lavt. Påvirkningsgraden fra skogbruk er noe ujevn, men de fl este steder høy. De fl este steder bærer gammelskogen preg av å ha gjennomgått kraftig kontinuitetsbrudd, med mangel på tydelig gamle trær (seintvoksende trær som karakteriseres av bl.a. stabile barkforhold og grove grreiner) og meget lite dødt trevirke. Et generelt trekk er at det ligger spredt med grove, sterkt nedbrutte granlæger på skogbunnen, mens nydannelsen av dødt trevirke har vært lav over en ganske lang tidsperiode. Hvis området får ligge urørt vil det i løpet av en ganske kort tidshorisont dannes en god del dødt trevirke her, da skogen er ganske tett og med begynnende tegn på forfall. De vegetasjonsmessig rikeste delene fi nnes langs myrsig og tverrbekker, hvor det også fi nnes litt rikere bergveggfl ora. Svartsoneakjuke er den hyppigste rødlistearten, med ca 30 funn på sterkt nedbrutte læger. Av andre rødlistearter kan nevens granrustkjuke ( funn) og gammelgranskål ( funn). Rødlistekandidaten gråsotbeger ble funnet på en av de få gamle grantrærne. Mer vanlige arter som granstokkjuke og hyllekjuke ble observert. Totalt sett er artsmangfoldet på lokaliteten sterkt utarmet som følge av hogst. Allikevel vurderes lokaliteten som et verdifullt kjerneområde da arronderingen er god, arealet forholdsvis stort og potensialet for videre utvikling av verdier høyt. Lokaliteten vurderes som regionalt viktig. Artsmangfold Til tross for at et stort skogkledt areal ble undersøkt, er funnmengden og antallet av rødlistede eller andre kravfulle og sjeldne arter likevel svært lavt. Sopp Rødlistearten svartsonekjuke ble funnet ca 40 ganger (hovedsakelig på gran, men også noen funn på furu), med klart høyest funntetthet i kjerneområdet Vestre Tverrsona. Andre rødlistearter blant vedboende sopp representerer hensynskrevende arter som duftskinn, granrustkjuke og gammelgranskål. Rødlistekandidaten Skeletocutis lenis og signalarten furuplett ble funnet på furu. En håndfull andre vedboende sopp med svak/ingen signalverdi kan nevnes: Praktbarksopp, granstokk-kjuke, hvit grankjuke og hyllekjuke. Lav Lavfl oraen av kravfulle skorpelav på gamle grantrær er ikke godt utviklet, noe som heller ikke kan forventes i et område med så lav tetthet av virkelig gamle trær. Signalartene taiganål og gråsotbeger (begge rødlistekandidater) ble funnet på bare ett tre hver. En håndfull arter i lobarionsamfunnet ble funnet på selje og rogn, men forekomstene er ikke rike, hverken målt i antall arter eller individer. Vilt Det er sannsynlig at de store myrområdene kan være attraktive hekkeplasser for vadefugl. Gluttsnipe, rødstilk og småspove ble observert under bevaringen. Dette er alminnelige hekkefugler i regionen. Kanskje kan noe mer uvanlige arter av våtmarksfugl hekke innenfor undersøkelsesområdet. Fuglelivet i området ble ikke undersøkt nærmere. Tabell: Artsfunn i Gråvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Levermoser Calypogeia suecica Ròtefl ak DM 2 Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 0 0 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 0 0 Skorpelav Chaenotheca laevigata Taiganål Cyphelium inquinans Gråsotbeger Pyrrhospora elabens 5 5 Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett Cystostereum murrayi Duftskinn DC 2 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC 3 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 38 3 2 2 2 2 20 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 3 Skeletocutis lenis Veluticeps abietina Praktbarksopp
Avgrensing og arrondering Grensene for det verneverdige området beskrives av kommunegrensa mot Selbu (Sør-Trøndelag) i sør, mot snaufjell i vest og øst, og mot eiendomsgrense i nord. Grensa i nord samsvarer i lange partier med grense mot hogstfl atelandskap med skog som er sterkt påvirket av moderne skogbruksaktiviteter. Gråvatnet er et meget stort område, med ca 0.000 daa skogkledt areal. Selv om området er sterkt dominert av glissen og svært lavproduktiv skog er størrelsen en positiv egenskap ved området. Området kvalifi serer allikevel ikke som storområde fordi store deler av skogen er ikke-produktiv. Området inkluderer ikke ett helt nedslagsfelt, da området er langsmalt og ligger på tvers av dreneringsretningen til fl ere vassdrag. Særlig er dette påfallende i den østlige delen (fra Vestre Tverrsona og østover), hvor området snevrer seg inn til ca km bredde. Området er et fattig, ganske høytliggende skogområde, hvor de mer produktive skogområdene lengre ned i nedslagsfeltet er sterkt påvirket av moderne skogbruk. Disse momentene vurderes som ugunstig m.h.p. områdets arronderingsmessige egenskaper. Andre inngrep Noen tydelige og godt merkede turiststier krysser gjennom området. Noen hytter fi nnes i området, bl.a. den selvbetjente turistforeningshytta Kvitfjellhytta. Vurdering og verdisetting Det verneverdige området Gråvatnet i Sona statsallmenning representerer et typisk terrengavsnitt med fattig, høytliggende nordboreal skog i denne delen av landet. Furu- og granskog dekker et ganske stort areal, men skogen er for det meste svært lavproduktiv og glissen. Gammelskogen i området er gjennomgående hardt påvirket av eldre hogster. Nyere hogster har redusert andelen gammelskog på høyere bonitet i nærliggende områder, slik at skogen innenfor Sona statsallmenning får preg av å være en rest av fattig gammelskog i et hardt uthogd landskap. Området inneholder spredte forekomster av signal- og rødlistearter, men ikke særlig kravfulle eller sjeldne arter, og ikke i store populasjoner. Sammenliknet med andre kjente gammelskogsområder i regionen, kan områdets funksjon m.h.p. bevaring av artsmangfold ikke vurderes som særlig viktig. Det ble dokumentert ett kjerneområde, av regional verdi. Både skogtypen og verdien i kjerneområdet skiller seg vesentlig fra resten av området, da dette er en rikere og mer grandominert skogtype. Én truet vegetasjonstype (høgstaudegranskog) ble funnet, men i så lite omfang at forekomsten ikke påvirker verneverdien i særlig grad. Med hensyn på oppfyllelse av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003) oppfyller Gråvatnet følgende generelle anbefalinger og prioriteringer; gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper (høgstaudeskog). Mindre deler av området oppfyller dessuten følgende regionale mangler (Trøndelag, mellomboreal og nordboreal sone): Bekkekløfter (gjelder de nederste delene av Vestre Tverrsona, som går inn i mellomboreal sone) og høgstaudeskog (gjelder fl ekkvis i både mellom- og nordboreale deler av området). Selv om området inneholder et stort skogdekt areal, er svært mye ikke-produktive (eller svært lavproduktive) typer. Mangelkriteriet storområde (over 0.000 daa produktiv skog) er derfor ikke oppfylt. Naturskogspreget på det meste av arealet er svakt, og som stort naturskogsområde rangerer Gråvatnet ikke blant de mest verdifulle. Totalt vurderes mangeloppfyllelse ikke som en viktig kvalitet i området. Det er nærliggende å sammenlikne skogen i Gråvatnet med det nærliggende Statskog-området Leksa, vest for Gråvatnet. Naturskogskvalitetene i Leksaområdet er langt bedre utviklet enn i Gråvatnet. Dette gjelder både gran- og furuskogene. Kvalitetsforskjellen på de to områdene er betydelig, og dokumentasjonen av artsmangfold tilsier også at Leksa er langt viktigere m.h.p. bevaring av artsmangfold enn Gråvatnet. På en rekke av verdikriteriene skårer Gråvatnet i Sona statsallmenning lavt, og det ble vurdert å gi området null stjerner. P.g.a. at området er et nokså stor sammenhengende areal med gammel skog og spredte miljøverdier vurderes det allikevel som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gråvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Vestre Tverrsona ** * * * 0 - * ** * ** - - ** Totalt for Gråvatnet ** * * ** 0 - * * * * *** ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 200-4: -23. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2005. Berggrunnen i Norge N250, nettversjon: www.ngu.no/kart/bg250. Tilgang september 2005. Skogområder i statsallmenningene i Stjørdal, aktuelle som verneområder. Notat fra Naturvernforbundet i Stjørdal og Norsk ornitologisk forening, Stjørdal lokallag. 2 s+kartvedlegg.
Skansbekken Gråvatnet (Stjørdal, Nord-Trøndelag). Areal 5.48daa, verdi * Øybekken Merkesbekken 506 569 Fagerbekken Gråvassmoen 90 379 Sunndal 34 7030 Kufjellet Pålfossen Hogg- Sildra 570 Ertsgards- 572 Ertsgardsvollen 47 Eidemsvollen Styggdalen åsen 39 Sildra 29 fjellet Gråvassbekken Øystre Tverrsona Hevlvollen 28 550 Ersgardsfjellet Breifloan Litlevollen Lomkjølvollen 532 485 Vestre Tverrsona Lomkjølbekken 507 Portskardet Porttjønna 545 Tjurubudalen 489 Vakkermyrvatnet 578 Håmmårholtjønna Litlgrå- 490 vatnet 504 Hevla 434 Vollsettjønna 453 470 Hevlknekten Kvitfjellet Vollsetvollen 582 Kvitfjellhytta 58 Langlivollen Øystre Langlivollen Knollen åsen 520 Grå- Fagerbekken 27 26 Lekstjenna Kvellovollen 538 558 Hårstadvollen Sirknippen 509 47 476 Sirtjennin Størsettjenna Vollsetbekken 568 Pjukvollen Hestlihaugen Gråvassåsen Svarttjenna 566 Sirvollen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Langlisberget Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk :38 000 Holmbrottjenna Ekvidistanse 20m 560 Tobakktjenna Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Eidemsvollen Alsetvollen 60000mE 2 3 4 5 6 7 8 69000mE 485 Dyrdalsvollen Kartgrunnlag N50 Produsert 0.05.2006 560 50 Flønesvollen Vindlia Kjellstadvollen Kråksølvrya 25 7024000mN
Bilder fra området Gråvatnet Myr- og skogområdene langs Gråvassbekken, NV i undersøkelsesområdet. Bildet viser typiske naturtyper for området. Foto: Arne Heggland Gråsotbeger, Cyphelium inquinans, på tykk grein av gammel gran. Svært få grantrær i Sona har en struktur som tilfredsstiller gråsotbeger og mange andre kravfulle skorpelav. Kjerneområde Vestre Tverrsona. Foto: Arne Heggland Bildet viser en av de groveste furuene som ble observert under befaringen i Sona statsallmenning. Foto: Arne Heggland Furuskog med glissen tresetting og sjeldent element (grov furugadd). Foto: Arne Heggland