Feltarbeid ble utført i løpet av 1 dag i august Feltarbeidet dekket hele undersøkelsesområdet.

Transkript

1 Tuvhaugen** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hemnes Inventør: AHE Kartblad: 1926 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:444264, N: Areal: 982 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 982 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger sør for Stormyrbassenget, 1-2 km rett vest-nordvest for Bleikvasslia. Området er ganske lite i arealutstrekning (mindre enn 1000 daa), og arronderingen er ikke optimal da de verdifulle skogområdene er avgrenset brått mot store hogstflater både i øst og vest. Ingen lange, intakte lisider er inkludert i området. Variasjonen er også begrenset. De viktigste verdiene er konsentrert i to kjerneområder; en bratt østvendt skrent samt skogområder omkring og mellom Litltuva og den markerte Stortuva. Berggrunnen består hovedsakelig av kalkrike bergarter (marmor), og vegetasjonen i en stor del av området er klart kalkpåvirket. Dette er særlig tydelig i grunnlendte partier med innslag av låge urter og kalkkrevende arter. For øvrig er rik høgstaudeskog vanlig, i mosaikk med artsfattig blåbærskog. I kjerneområde 2 finnes ganske godt utviklet karstlandskap. Tresjiktet er dominert av gran. Området inneholder en betydelig forekomst av gammel granskog, hvorav noe ligger på marmor. Skogen viser ofte en glennepreget naturskogsdynamikk. Det er mange grove trær (opp til 80 cm diameter i brysthøyde (dbh)), og stedvis er det ganske mye dødt trevirke. En del grove granlæger finnes spredt i området, men det er tydelig kontinuitetsbrudd, og skogen er ikke urskogsnær i noen del av området. En del areal som er kraftig hogstpåvirket i de seneste år er inkludert i avgrensningen av det verneverdige området (bl.a. dalføret rett SØ for Stortuva), for å lage en noenlunde naturlig avgrensning uten store innbuktninger. Verdien for bevaring av artsmangfold er sannsynligvis stor, selv om den foreløpig ikke er dokumentert til fulle. En håndfull rødlistearter knyttet til gammelskogsstrukturer er dokumentert. Floraen er stedvis rik. I enkelte rik-områder er det sannsynlig at det er livsrom for kravfulle markboende sopp - også rødlistearter. Tuvhaugen-området forener verdier knyttet både til rikhet (kalk) og skogtilstand, og er derfor verdifullt og verneverdig selv om størrelsen er liten og arronderingen relativt dårlig. Lokaliteten dekker inn flere mangler ved skogvernet, både forekomst av rike vegetasjonstyper og gammelskog. Tuvhaugen skårer svært variabelt på de ulike verdikriteriene. Liten størrelse og mindre god arrondering trekker verneverdien ned, men området vurderes allikevel som regionalt verneverdi (**). Feltarbeid Feltarbeid ble utført i løpet av 1 dag i august Feltarbeidet dekket hele undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Feltarbeidet ble gjennomført i regnvær, noe som reduserte effektiviteten. Tidspunktet er godt egnet for å gi et bilde av vegetasjon/flora og artsgrupper som indikerer skogtilstand (kryptogamer). Det var lite markboende sopp å se i området, og gruppen må betraktes som ikke undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Undersøkelsesområdet for lokaliteten Tuvhaugen var opprinnelig 856 daa, men ble noe redusert ettersom det ble foretatt en justering i sør. Justeringen ble foretatt slik at grensene skulle følge statskogs eiendomsgrenser. Noe tilleggsareal ble undersøkt, for å få til en best mulig arrondering av området. En del areal øst i undersøkelsesområdet er kraftig hogstpåvirket de seneste år. Dette gjelder dalføret rett SØ for Stortuva samt arealet sørover for dette. Det meste av dette arealet er derfor utelatt av avgrensningen av det verneverdige området. Derimot er området utvidet utover undersøkelsesområdet i vest og nord, for å få med noe gammel granskog som ligger i denne delen av området. Tidligere undersøkelser En stor naturtypelokalitet sør for Stormyrbassenget er registrert i kommunens naturtypekartlegging (kilde; no, ref. BN ). Det meste av undersøkelsesområdet for vern i Tuvhaugen inngår i dette. Beliggenhet Området ligger sør for Stormyrbassenget, 1-2 km rett vest-nordvest for Bleikvasslia.

2 Naturgrunnlag Topografi Den markerte skrenten mot øst, øst for Litltuva, er et markert topografisk trekk. Stortuva nord i området har også flere bratte skrenter. For øvrig består området av småkoller og mer eller mindre markerte dalsøkk. Topografien er m.a.o. noe variert, men ikke svært variert. Geologi Berggrunnen består av glimmergneis/glimmerskifer og kalkspat/dolomittmarmor (Gustavson 1981). Løsmassedekningen er generelt liten. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 70% (ca 690daa) mellomboreal 30% (ca 290daa). Området ligger i øverste del av mellomboreal sone og i nordboreal sone (Moen 1998). Økologisk variasjon Området framviser en del variasjon, med raske vekslinger mellom fattige og rike vegetasjonstyper. Lange lisider finnes ikke innenfor området, og dette begrenser variasjonen en del. Vest- og sørvendte eksposisjonser er underrepresentert. Vegetasjon og treslagsfordeling Berggrunnen består hovedsakelig av kalkrike bergarter (marmor), og vegetasjonen i en stor del av området er klart kalkpåvirket. Kalkpreget er særlig tydelig i bratte lisider/skrenter (kjerneområde 1) og på karstrygger med lite løsmassedekning (kun et tynt lag av forvitringsmateriale, kjerneområde 1 og 2). Her finnes bl.a. rynkevier, hårstarr, gulstarr, grønnburkne, hengeaks, taggbregne og fjell-lôk. Høgstaudeskog (både mellom- og nordboreal type) med arter som kranskonvall, mjødurt, teiebær, tyrihjelm, vendelrot, skogburnke, tysbast, villrips og trollbær er vanlig. De to kjerneområdene har en veksling mellom frodig høgstaudeskog, grunnlendte partier med innslag av låge urter og kalkkrevende arter samt artsfattig blåbærskog. I kjerneområde 2 finnes ganske godt utviklet karstlandskap. Det er vanskelig å kvantifisere mengden av de ulike typene, da de ofte opptrer i mosaikk. Vegetasjonstypetilhørigheten til de tydelig kalkpåvirkede høgstaudeskogene i karstlandskapet er også noe uklar. Både høystaudeskog og kalkskog er truede vegetasjonstyper, kategori LR og VU (Aarrestad m.fl. 2001). I området finnes en rekke små myrer. Flere av disse er rikmyrer. Den store myra ved Litltuva inneholder ikke rikmyrsindikatorer. Tresjiktet er dominert av gran, men det er ganske mye bjørk. For øvrig finnes alminnelige boreale løvtrær som rogn og selje, samt litt furu. Skogstruktur og påvirkning Granskogen særlig i kjerneområdene har naturskogspreg med en variert og glissen struktur. Dette gjelder særlig kjerneområdene, hvor skogen samtidig er nokså grovvokst. Også i tilknytning til Stor- og Litltuva er det barskog med naturskogspreg, men av en langt mer småvokst type - dessuten med betydelig restpreg rundt Stortuva, hvor høybonitetsområdene på vestsiden er uthogd. Naturskogen i området er stedvis i bledningsfase med mange gamle og grove grantrær. Tredimensjonene når opp i cm i begge kjerneområdene, og mange av trærne viser tegn til høy alder. Spredt og ganske hyppig ligger grove læger, også i sene råtestadier. Død ved mengden er ikke svært stor, men spredningen på råtestadier forholdsvis god. Til tross for at skogen i dag har beholdt et godt kontinuitetspreget er området gjennomhogd i tidligere tider - ved plukkhogster. Av større betydning er påvirkning av nye hogster omkring området (se avgrensning og arrondering ) og inne i området. Sør for Stortuva er det gjennomført flatehogster i gammelskogen (øst og vest for nordre del av kjerneområde 2), hvorav en relativt stor flate SØ for Stortuva er inkludert i området av arronderingsmessige hensyn. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tuvhaugen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Litltuva Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:444500, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 96,21daa Kjerneområdet omfatter den østvendte lisida fra Litltuva, og inkluderer dessuten skogen mellom skrenten og myra ved Litltuva. Det er en forholdsvis stor forekomst av høgstaudeskog i den bratte lia og i tilknytning til marmorrygger skogen vest for brattlia. I tilknytning til grunnlende (marmorrygger, små skrenter/bergvegger) finnes også tørrere skog med lavurtpreget vegetasjon. Det er innslag av kalkkrevende arter som fjell-lôk, fjellrapp, rynkevier, hårstarr, grønnburkne m.fl. Et slikt innslag finnes både i høgstaudeskogen, men er særlig tilknyttet de tørrere og mer grunnlendte delene. Mens skogen i brattlia er helt dominert av rike vegetasjonstyper, er det mye større innslag av blåbærskog i den vestlige delen. Skogen er gammel og med godt utviklet naturskogspreg. Flere av granene er grove (oopp til 80 cm diameter i brysthøyde) og med tydelig høy alder. Det er ganske mye død ved, også grove læger. Skogstrukturen er glissen bledningsfase. I tillegg til rik forekomst av karplantearter kan det forventes at området har en rikt utviklet flora av base/kalkkrevende marksopp. Rødlisteartene rustdoggnål (en mikrolav, kategori NT) og gammelgranskål (en ascomycet, kategori NT) ble funnet. Det er potensial for flere kravfulle og

3 rødlistede arter. Verdien som kjerneområde/nøkkelbiotop er høy (A, ***). 2 Tuvhaugen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:444100, N: BMVERDI: A Areal: 164,24daa Hoh: moh Kjerneområdet omfatter den gamle granskogen sentralt i det verneverdige området. Området består av kolle mer ganske rolig topografi, men enkelte skarpt avsatte småkløfter (karst). Vegetasjonstypisk er det brå vekslinger mellom blåbærgranskog og høgstaudeskog i fuktige søkk og kalkpåvirkede lisider. Enkelte tørre rygger har lavurtskog. Skogen er til dels svært åpen. Det er høyt innslag av gamle grantrær og en del dødt trevirke, både sterkt nedbrutte og ferske læger. Floraen av råtevedsopp er brukbart utviklet, med enkelte funn av rødlistearter (svartsonekjuke, duftskinn, gammelgranskål - alle i kategori NT) og mange funn av typiske arter for gammel granskog som har liten eller ingen signalverdi (tjærekjuke, vasskjuke, hyllekjuke). Området har verdi både for arter knyttet til rikhet/karst (f.eks. markboende sopp - ikke undersøkt) og arter knyttet til gammelskog. Kjerneområdeverdien vurderes som høy (B-A, ** som kjerneområde). Artsmangfold Området har betydelig verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. Floraen er ofte rik med nærings- og basekrevende karplanter (se kap. om vegetasjon). I områder med kalkskog kan en forvente at floraen av markboende sopp er relativt godt utviklet. Dette er ikke undersøkt. I tillegg gir forekomsten av gammelskog livsrom for gammelskogs-spesialister av lav og sopp, bl.a. flere rødlistearter. Hittil er kun 4 rødlistearter dokumentert fra området, alle i lav rødlistekategori. De fire artene er rustdoggnål (en mikrolav), gammelgranskål (en ascomycet), svartsonekjuke (poresopp) og duftskinn (barksopp). Det er sannsynlig at videre kartlegging vil avdekke flere kravfulle og rødlistede arter, også blant gammelskogsspesialister. Området har sannsynligvis verdi for vilt, særlig fuglearter som er knyttet til gammel barskog. Dette er foreløpig ikke understøttet i observasjoner. Tabell: Artsfunn i Tuvhaugen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cystostereum murray Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Ischnoderma benzoinum Tjærekjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 Avgrensing og arrondering Området grenser mot naboeiendom (privat) i sør, og til statskogområder med sterk påvirkning fra skogbruk i nyere tid (store ungskogsfelter) i vest. Langs store deler av østgrensa markerer ryddegata ved en kraftledning avgrensningen av området. Det er ikke naturlig å trekke grensene for det verneverdige området til terrenget på østsiden av kraftlinja da det er store felter med yngre produksjonsskog her. I sørøst grenser området til en nyere hogstflate. Området er ikke særlig godt arrondert, da det i liten grad følger naturlige skiller i terrenget, og lange, hele lisider mangler. Arealet er lite. Vurdering og verdisetting Tuvhaugen er ganske lite i arealutstrekning (mindre enn 1000 daa), og arronderingen er ikke optimal da de verdifulle skogområdene er avgrenset brått mot store hogstflater både i øst og vest. Ingen lange, intakte lisider er inkludert i området, og en del yngre skog (hogstpåvirket i de seneste år) er inkludert i avgrensningen. Dette er utslagsgivende for at arronderingen av den verdifulle skogen vurderes som relativt dårlig. Sammenliknet med andre områder i regionen er det særlig kombinasjonen av kartslandskap med rik vegetasjon og gammelskogsstrukturer som er interessant. Området inneholder en viktig forekomst av gammel granskog, hvorav noe ligger på marmor. Skogen viser ofte en glennepreget naturskogsdynamikk og til sammen er det mange gamle trær og ganske mye dødt trevirke i området. To kjerneområder er avgrenset. Det er her de største biologiske verdiene ligger. Disse verdiene vil styrkes vesentlig ved vern av et større areal, og området kan derfor naturlig avgrenses som en vernekandidat. Området har betydelig verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. I høgstaude- og lågurtgranskoger er floraen ofte rik

4 med nærings- og basekrevende karplanter. Både høystaude- og kalklågurtskog er truede vegetasjonstyper. I tillegg gir forekomsten av gammelskog livsrom for gammelskogs-spesialister av lav og sopp, bl.a. flere rødlistearter. Det er et potensial for kravfulle markboende sopp. Dokumentasjonen av områdets artsmangfold er foreløpig sterkt stikkprøvepreget, bl.a. grunnet dårlig vær under befaringen. Tuvhaugen-området forener verdier knyttet både til rikhet (kalk) og skogtilstand, og er derfor verdifullt og verneverdig selv om størrelsen er liten og arronderingen relativt dårlig. Området er en av flere statskoger i Hemnes hvor det i 2006 ble dokumentert gamle granskoger med godt utviklet naturskogspreg. Lokaliteten dekker inn flere mangler ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003), både...intakte forekomster av rike skogtyper... (kalkskog, høgstaudeskog)(generell mangel) og høgstaudeskog, lågurtgranskog (regionale mangler). Boreal naturskog er en viktig kvalitet i området, og et moment som er relevant m.h.p. mangeloppfyllelse. Tuvhaugen skårer svært variabelt på de ulike verdikriteriene. Både rikhet og kontinuitet skårer høyt (mellom ** og ***). Forekomsten av kalkrik barskog med naturskogspreg bør veie tungt i vurderingen av områdets totale verneverdi. Lite areal og dårlig arrondering gjør det vanskelig å vurdere området som nasjonalt verneverdig. Verdien vurderes derfor som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tuvhaugen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Litltuva Ø *** ** *** ** * - * ** *** ** - - *** 2 Tuvhaugen *** ** ** *** * - * ** *** ** - - ** Totalt for Tuvhaugen ** ** *** ** * - * ** *** ** * * ** Samlet verdi Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gustavson, M Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart MOSJØEN, M 1: NGU Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

5 an Tuvhaugen (Hemnes, Nordland). Areal 983daa, verdi ** Kv Skavhaugen nedre Stortuva tdalsåsen Svartdalen Tuvhaugen 12 Svartdals- Litltuva rabben mN Bjørnhaugen 465 Røssåga TuvenganSlåtthaugen Lyngen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Tuvhaugen Fra Litltuva mot Stortuva. Midt i bildet sees Tuvhaugen. Foto: Arne Heggland Død ved rik granskog i kjerneområde 2. Foto: Arne Heggland Gammel høgstaudegranskog i den østvendte lia i kjerneområde 1. Foto: Arne Heggland Karstlandskap med glissen granskog sentralt i området, kjerneområde 2. Foto: Arne Heggland