Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2017/3705-10 Saksbehandler: Kjetil Leirbekk Dato: 16.09.2018 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.09.2018 Høringssvar på Helse Midt-Norges utviklingsplan 2019-2022(2035) Vedlegg 1 2018-09-04 Regional utviklingsplan - høringsutkast (korrigert) https://ekstranett.helse-midt.no/1001/sakspapirer/sak%2061-18%20vedlegg%20høringsutkast.pdf Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til svar og vurderinger som er gjort av rådmannen i forhold til høring av Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge 2019-2022(2035). Saken oversendes Helse Midt-Norge som høringssvar fra Kristiansund kommune. Saksopplysninger Denne saken gjelder: Helse Midt-Norge har i brev av 26.06.2018 sendt Høring regional utviklingsplan til Kristiansund kommune. Høringen er åpen for alle, men de oppfordrer særskilt mottakere av brevet til å gi sine innspill. Regional utviklingsplan er en oppfølging og konkretisering av helseregionens Strategi 2030. Planen gjelder for perioden 2019 2022 og skal oppsummere regionale planer og strategier og angi retning for regionen frem mot 2035. Planen bygger på tilsvarende planer utarbeidet av de tre sykehusforetakene i regionen, og vil blant annet inngå som en del av forarbeidet til ny nasjonal helseog sykehusplan. Helse Midt-Norge ber oss om å besvare følgende spørsmål i tilknytning til den fremlagte planen: 1. I planens kapittel 3 tegnes utfordringsbildet for helsetjenesten fram mot 2035. Gir dette et riktig bilde av hovedutfordringenen helsetjenesten står overfor?
2. I planens kapittel 5 trekker vi fram de veivalgene Helse Midt-Norge tar for å møte disse utfordringene, basert på strategi 2030. Er dette de riktige veivalgene for å skape fremtidens helsetjeneste? 3. Med bakgrunn i utfordringsbildet legges det i planen blant annet opp til å jobbe spesielt med digitalisering, standardisering, oppgavefordeling innad i helseforetakene og regionale fellesfunksjoner i perioden 2019 2022. Er dette riktige tiltak for å løse hovedutfordringene? Rådmannens vurdering til planen i lys av spørsmålene stilt over: 1. Utfordringsbildet for helsetjenesten som beskrevet i kapittel 3 i planen, gir etter rådmannens mening en god beskrivelse av de store utfordringene en står foran fram mot 2035. En sterk vekst i eldrebefolkningen kombinert med at andelen yrkesaktive vil være stabil og ikke vokse i samme takt, er den største utfordringen. Samarbeid om kompetanse og kapasitet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil være nødvendig med tanke på at vi på en god del områder rekrutterer fra samme befolkningsgruppe og etterspør den samme kompetansen. Dette kombinert med at den økonomiske bærekraften i samfunnet vil bli utfordret, gjør at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må finne nye samarbeidsformer både i forhold til arenaer for helsetjenester, pasientforløp og økonomi. Det vil også være viktig å arbeide og tilrettelegge for, at helsefortak og kommuner blir en best mulig arena for utdanning og praksisplasser. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer vil bli viktig for å møte fremtidige utfordringer. En vil hær særskilt peke på behovet for digital og teknisk kompetanse både hos helsepersonell og blant teknikere og ingeniører. Sentralisering av det en må og desentralisering av det en kan, vil etter rådmannens vurderinger vær en god rettesnor i arbeidet fram mot 2035. Desentraliserte polikliniske tilbud, dagtilbud og avtalespesialister må fysisk eller ved bruk av teknologi og teknologisk infrastruktur, bringes så nær pasientene som mulig. Økt forskning, utvikling og innovasjon vil være nødvendig for å øke tjenestenes kapasitet og for å forbedre resultatet for pasientene. Spesialsthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må sammen finne gode løsninger på forbyggende arbeid for å dempe etterspørselen etter tjenester fra de store sykdomsgruppene. Planen inneholder allerede en del forutsetninger i forhold dette, og det vil i det videre arbeidet være viktig å konkretisere dette i samarbeid mellom helseforetakene i regionen og kommunene. Dersom en ikke lykkes med et slikt samarbeid, vil en ha flere bristende forutsetninger i planen. 2. I planens kapittel 5 konkretiseres de veivalgene Helse Midt-Norge ønsker å ta for å møte utfordringsbildet som er beskrevet i planens kapittel 3, og hvordan en ønsker å realisere de overordnede strategiske føringen fra Nasjonal helse- og sykehusplan 2016 2019, og Helse Midt-Norges strategi 2030 om «en fremragende helsetjeneste» beskrevet i planens kapittel 4. I denne delen av planen er det nedfelt gode beskrivelser av utfordringsområder, og konkretisert strategier for hvordan en skal løse dette framover. Rådmannen vil særlig påpeke
viktigheten av at strategiene materialserer seg i samhandlingen mellom de ulike sykehusforetakene og kommunene. Rådmannen vil også framheve viktigheten av å bygge kompetanse, lage arenaer og desentralisere tilbud som er egnet for dette i hele nedslagsfeltet til Helse Midt-Norge. Uten samarbeid og samskaping rundt nye tjenester, pasientforløp, felles mål, midler i f t ressursutnyttelse og effektivisering av tjenstene, vil en få større utfordringer enn det planen tar høyde for. Sentraliseringskraften vil være så sterk at strategier med tanke på desentralisering må løftes opp og fram. Rådmannen vil spesielt påpeke at Helse Møre og Romsdal er i en særstilling i forhold til å realisere mål og strategier som løftes fram. Helse Møre- og Romsdal er i en storstilt omstillingssituasjon med bygging av Sykehuset Nordmøre og Romsdal. Dette vil skape store endringer i tjenestene som følge av nye geografiske plasseringer, nye pasientstrømmer, vesentlige endringer i behovet for prehospitale tjenester, behov for ny kompetanse og behov for å rekruttere og beholde personell i interimsfasen fram mot nytt sykehus og ny funksjonsfordeling av oppgaver. Det påpekes at en i denne sammenheng i større grad bør ha fokus på utviklingen i Helse Møre og Romsdal med tanke på gjennomføring av tiltak for å nå målsettingene med planen. Rådmannen mener dette er viet for liten plass i utviklingsplanen. Både Helse Møre og Romsdal og kommunene i nedslagsfeltet vil stå foran store endringsprosesser knyttet til intern struktur, samtidig med at en skal forholde seg til de overordnede strategiene i forhold til utvikling. 3. Digitalisering, standardisering, oppgavefordeling innad i helseforetakene og regionale fellesfunksjoner løftes fram som særlige satsningsområder i perioden 2019 2022. Kristiansund kommune støtter arbeidet på disse satsningsområdene, men vil påpeke at innhold og bruk av strategiene bør sees i lys av såvel sentralisering av tjenester som desentralisering. Digitalisering av tjenester og infrastruktur bør brukes til å desentralisere tjenester dette er mulig. Tjenester som ikke trenger tunge og spesialiserte kompetansemiljø, bør tilbys så nært brukerne som mulig. I forhold til standardisering av tjenester vil det være viktig at en i kunnskapsgrunnlaget benytter seg av levekårsindekser og statistiske data for sykdomsforekomst, i tillegg til en ren populasjonsbasert tilnærming. Stor variasjon i geografi, levekår og sykdomsforkomst vil også i fremtiden kreve at helsetjenester tilbys etter befolkningens ulike behov i helseforetakets nedslagsfelt. Standardisering av pasientforløp vil være med på å sikre en jevn og god pasientkvalitet på de tjenestene som tilbys, men vil også utfordres av at det er store ulikheter mellom kommunene i forhold geografi, kompetanse og nærhet til spesialiserte tjenester. For å oppnå standardiserte forløp og standardisert behandling vil en måtte styrke prehospitale tjenester, som ambulanser, ambulanse båt og fly- og helikoptertransport. Pasientreisesystemet må få en enklere utforming, og må fungere bedre.
Rådmannen ser at utviklingen i forhold til spesialisering og dermed en oppgavefordeling innad i og mellom helseforetakene tvinger seg fram. Rådmannen vil imidlertid påpeke særskilt at det er viktig at tjenester til barn tilbys så nært alle kommuner som mulig. Dette innebærer at vi forventer at funksjonsfordelingen innad i Helse Møre og Romsdal tar høyde for at det skal tilbys et fullverdig tilbud til barn så nær brukerne som mulig, og at dette innebærer at det nye sykehuset SNR har et fullverdig tilbud til barn også etter en oppgavefordeling innad i helseforetaket. Det forventes også at arbeidet med utvikling av SNR vies særskilt oppmerksomet, herunder også arbeidet med å gi et nytt, moderne og fremtidsrettet DMS i Kristiansund et reelt innhold. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen direkte Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Saken, og behandlingen av denne, publiseres på www.kristiansund.no under fanen politikk og er søkbar i innsynsmodulen. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Siv Iren Stormo Andersson kommunalsjef
PS 18/86 Høringssvar på Helse Midt-Norges utviklingsplan 2019-2022(2035) 2017/3705 Behandling i Formannskapet - 25.09.2018 På vegne av Venstre fremmet Ragnhild Helseth følgende tillegg: Punkt 1. Tillegg slutten av første avsnitt: Samtidig må etikk stå i høysetet. Punkt 3. Tillegg etter siste avsnitt, nytt avsnitt Kvinnesykdommer må sikres et godt og fullverdig tilbud i hele Midt-Norge Pasientgrupper har vi innenfor somatikk og psykisk helse og rus. Vi vil understreke at en pasient med hoveddiagnose innenfor psykisk helse eller/ og rus like gjerne har somatiske lidelser som må behandles, og vise versa. Kommentar til Utviklingsplanen: 5.4.2 (s.60) som omhandler Samarbeid om folkehelse, forebygging og rehabilitering Vi mener at avsnittene som omtaler habilitering og rehabilitering gir en god beskrivelse av retning, der det i Utviklingsplanen blant annet står at «utviklingen tilsier at behovet for rehabiliteringstilbud øker i perioden». Videre står det at «Rehabilitering krever et tydelig fokus på samhandling mellom nivåene fordi mange har behov for tjenester både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten» Det blir svært viktig at denne oppmerksomheten holdes varm og forsterkes gjennom videre styrking av tilbudet om habilitering og rehabilitering. Vi tror tilrettelegging av tjenester ved DMS i Kristiansund vil være en viktig faktor for å få gjennomført nødvendige vurderinger som ledd i habilitering og rehabiliteringen for pasienter bosatt i nedslagsfeltet for det nye SNR. VOTERING Tillegg fra Venstre: Pkt. 1. Enstemmig vedtatt. Pkt. 3. Kun 10 voterende tilstede da Geir Nordli forlot møtet før voteringen: Enstemmig vedtatt. Kommentar til Utviklingsplanen: Enstemmig vedtatt. Innstillingen: Enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og forslag fremmet i møtet, gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Formannskapet slutter seg til svar og vurderinger som er gjort av rådmannen i forhold til høring av Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge 2019-2022(2035). Saken oversendes Helse Midt-Norge som høringssvar fra Kristiansund kommune. Med følgende tillegg: Punkt 1. Samtidig må etikk stå i høysetet. Punkt 3. Etter siste avsnitt, nytt avsnitt Kvinnesykdommer må sikres et godt og fullverdig tilbud i hele Midt-Norge Pasientgrupper har vi innenfor somatikk og psykisk helse og rus. Vi vil understreke at en pasient med hoveddiagnose innenfor psykisk helse eller/ og rus like gjerne har somatiske lidelser som må behandles, og vise versa. Kommentar til Utviklingsplanen: 5.4.2 (s.60) som omhandler Samarbeid om folkehelse, forebygging og rehabilitering
Vi mener at avsnittene som omtaler habilitering og rehabilitering gir en god beskrivelse av retning, der det i Utviklingsplanen blant annet står at «utviklingen tilsier at behovet for rehabiliteringstilbud øker i perioden». Videre står det at «Rehabilitering krever et tydelig fokus på samhandling mellom nivåene fordi mange har behov for tjenester både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten» Det blir svært viktig at denne oppmerksomheten holdes varm og forsterkes gjennom videre styrking av tilbudet om habilitering og rehabilitering. Vi tror tilrettelegging av tjenester ved DMS i Kristiansund vil være en viktig faktor for å få gjennomført nødvendige vurderinger som ledd i habilitering og rehabiliteringen for pasienter bosatt i nedslagsfeltet for det nye SNR.