EnergiRike Nr 5, august 2013 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden Kraftoverskudd mot 2020 gir Norge HANDLINGSROM Satsing på fornybar energi og gir Norge kraftoverskudd fram mot 2020. Utbygging av vannkraft, samt satsing på vind, gir et handlingsrom for nasjonen og norsk industri. Hva kan vi bruke dette handlingsrommet til? Det er temaet på EnergiRike Konferansen i Haugesund 6. og 7. august. Bildet viser utbyggingen av den store vindmølleparken på Fitjar. Foto: Odd-Atle Urvik 1
Energilandet Etter mange år med vekslende produksjon av vannkraft, hvor vi til og med har vært i manko for nasjonal produsert kraft, tyder alle solemerker og scenarier på at vi som en følge av to EU-direktiver, vil ha et overskudd av elektrisk kraft i 2020. En rapport fra Statistisk Sentral Byrå (SSB) har anslått at samspillet mellom større produksjon og bedre energiøkonomisering samtidig, vil føre til at Norge i 2020 vil ha et produksjonspotensial for el-kraft som er mellom 22 og 34 TWh større enn forbruket. Årets EnergiRike Konferanse diskuterer blant annet hva denne krafta kan brukes til. Problemstillingen er i aller høyeste grad aktuell for EnergiRikes medlemmer det være seg kraftprodusenter som storforbrukere eller kraftforedlere og tilgrensende aktiviteter. Overskudd av en vare medfører i regelen et press på prisene. Det vil redusere eiernes utbytte. Eierne er stort sett kommuner, fylker og stat. Og kraftselskapene vil få mindre armslag til å fornye seg, og dermed benytte ressurser til nyskapning verdiskapning til gode for oss alle. I stedet for å selge strøm på billigsalg, kan det skapes større behov og etterspørsel ved for eksempel å øke investeringer i: kraftintensiv og kraftforedlende industri, fornybar elkraft som innsats gir de mest miljøvennlige løsninger. elektrifisering av installasjonene på norsk sokkel. Kan erstatte dagens lite effektive gasskraftverk på sokkelen. flere kabler for kraftutveksling til utlandet. Norsk vannkraft kan dermed bli et grønt batteri for Europa. Kraftoverskuddet diskuteres hos oss, mens verden omkring oss er opptatt av den totale energiforsyningen. I Norge bruker vi i dag ca 125 TWh med elektrisk kraft totalt. Det er nok til å forsyne 6,2 millioner husstander basert på at en norsk husstand i gjennomsnitt bruker ca. 20.000 kilowattimer i året. I tillegg bruker vi omtrent samme energimengden fra andre kilder, i hovedsak olje. Til sammenligning er Tysklands energiforbruk totalt 3800 TWh, hvorav elkraft bare representerer 545 TWh. Tilsvarende tall for hele EU er et energiforbruk på 20.000 TWh, hvorav 3100 er elektrisitet. Mens forholdet mellom forbruk av elkraft og annen energi i Norge er omtrent 50/50, er forholdet i resten av Europa 1/7. Elektrisitet utgjør kun en sjuendepart av Europas totale energiforbruk. Denne elektrisiteten er på langt nær basert på fornybare kilder. Norge er en energigigant, og vår eksport av energi er i all hovedsak i form av olje og naturgass. Vannkraft vår kan nesten beskrives som en dråpe i havet i forhold til den totale energieksporten vår. Om vår totale produksjonen av vannkraft på 125 TWh hadde gått til husholdninger, ville vi dekket om lag 6,2 millioner husstander basert på det gjennomsnittlige strømforbruket i norske hjem. Om vi tenker oss at all energi vi produserer og eksporterer ble omdannet til elektrisk kraft, ville det til sammenligning kunne forsynt over 100 millioner husstander. Ganget opp med antall familiemedlemmer i en europeisk husstand kan Norge langt på vei forsyne hele Europa. I Norge bruker vi nær 100 % av vannkraften vår selv, mens vi kun bruker 10 % av oljeproduksjonen og enda mindre av gassproduksjonen vår innenlands. I diskusjonen om anvendelse av overskuddskraften kan det være rimelig å minne om at hvis den i sin helhet eksporteres, så vil vår eksport av annen energi - olje og gass være 50-60 ganger større enn eksport av vannkraft. Ja - vi er sannelig energirike. Det er opp til oss å utnytte dette til verdiskapning for hele nasjonen. Lars A. Myhre styreleder EnergiRike 2
Hva er EnergiRike? EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. www.energirike.no LO-lederen til EnergiRike xx Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen kommer til EnergiRike Konferansen i Haugesund. (Foto: Trond Isaksen) Den nyvalgte LO-lederen Gerd Kristiansen kommer til Energi- Rike Konferansen. Hun skal ta for seg temaet Hvordan skal kaka deles basert på den forventede verdiskapningen innen energi- og industriproduksjonen i Norge. Prosjektgruppe Redaktør Prosjektleder Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Prosjektleder Harald Rasmussen harald@dhrsaga.no Grafisk design EnergiRike MAGASINET Nr 5, august 2013 Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med DHR Reklamebyrå. Odd-Atle Urvik odd-atle@dhrsaga.no Annonsesalg Jan Åge Matland jan@dhrsaga.no Opplag: 10000 Trykk: Nils Sund AS Annonsepriser: Helside: 13.000,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- Karoline Vedøy karoline@dhrsaga.no Annonsesalg Alf Wold alf@skarpsinn.no 241 MILJØMERKET Trykksak 852 Bedriftsprofil: Helside: 16.000,- Innhold Milliardinvestering i fornybar kraft 4-5 Energi Norge vil sette ny kraft i arbeid 6-7 Offshorekompetanse i vinden 8-9 Norsk Industri slipper ut mindre 10-11 EnergiRike sammarbeidet viktig for UiB 12 Bellona vil ha mer vindkraft 14-15 Spennende industriutvikling i Tyssedal 16-17 Vi besøker vindparken på Fitjar 20-21 Nei til strøm fra land i Nordsjøen 22-23 Studentforum utredet selvforsynte bydeler 24-25 Optimistisk Hydrosjef om fremtiden 26-27 Klimakrise - hva gjør norsk industri? 28-29 Søkelys på EUs energipolitikk 32 Skoleelever utreder gasskraft på Kårstø 34 3
Milliardinvestering i fornybar kraft I årene fram mot 2020 skal Haugaland Kraft investere rundt en milliard kroner i ny fornybar energi som vi vil kunne få grønne sertifikater for. Rundt 700 millioner kroner av dette investeres i fornyelse av kraftproduksjonsanlegget i Litledalen i Etnefjellene, mens de resterende 300 millionene skal brukes til å bygge småkraftverk. Det er administrerende direktør Olav Linga som sier dette til EnergiRike Magasinet. Av: Odd-Atle Urvik Tekst og bilder Haugaland Kraft er en stor kraftprodusent. I tillegg til det selskapet produserer selv på anlegget i Litledalen og småkraftverkene de eier, eier de også 40,5 % av Sunnhordland Kraftlag (SKL) og 2,54 % av Ulla Førreanleggene. Selv om prosenttallene er små, representerer denne eierposten i Ulla Førre formidable kraftmengder magasinert i Norges største kunstige innsjø, Blåsjø. Anlegget i Etne nærmer seg 100 år, og selv om det har vært modernisert opp gjennom årene, skal det gjennomgå en omfattende fornyelse. Vårt styre har tatt en prinsippbeslutning om å bygge ut, men når detaljerte planer er utarbeidet skal det tas en endelig investeringsbeslutning, sier Linga. Han forteller planen er å rive selve kraftstasjonen i Litledalen, samt de utvendige rørgatene. Hele anlegget blir flyttet inn i fjellet, der det skal installeres nye turbiner. De gamle dammene skal også forsterkes. Hensikten er ikke bare å øke den totale produksjonen. Med større turbiner vil vi også kunne produsere mer strøm pr. time. Det setter oss i stand til å levere mer strøm når etterspørselen er stor og prisene derfor er høye, sier han. Haster For Haugaland Kraft er det viktig at utbyggingen skjer hurtig. Årsaken er at den som bygger ut ny fornybar energi fram til 2020, vil få tildelt grønne sertifikater. Dette er verdipapirer som er omsettbare, slik at det i realiteten er tale om subsidiering. Hensikten er å stimulere til øket utbygging av fornybar energi. Det er ikke noe som tyder på et denne ordningen vil gjelde etter 2020. Det å bygge ut småkraftverk er viktig, og Haugaland Kraft har hatt fokus på dette de siste 10 årene. Dette har så langt resultert i 4 del- eller heleide anlegg, og flere vil komme. Småkraftverk Vi har som mål å bygge ut minst et småkraftverk hvert eneste år fram til 2020. Satsingen har en total investeringsramme på ca. 300 millioner kroner. Også denne kraften vil komme inn under ordningen med grønne sertifikater. Haugaland Kraft vil rive kraftstasjonen og rørgatene i Litledalen, og i stedet bygge et moderne produksjonsanlegg inne i fjellet. 4
Vi grønnmaler din virksomhet gjennom: Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Haugaland Kraft vil ha grønne sertifikater, og skal investere en milliard i ny fornybar VÅR energi EKSPERTISE framover mot HJELPER 2020, sier administrerende DEG TIL Å: direktør Olav Linga. I tillegg til småkraftverk bygges det også ut en rekke mikrokraftverk i Redusere privat regi. energi- Disse og anleggene avfallskostnadene har ikke dammer som samler opp vannet, men produserer strøm når det regner. For oss har det ikke vært aktuelt å satse på dette da det blir Ta miljøansvar og dokumentere resultater for dyrt å bygge ut på denne måten. Men grunneiere som har vannfall på eiendommen bygger ofet vannkraftverket med mye egeninnsats. De leverer gjerne Få økt strømmen kostnadskontroll de produserer til oss for videresalg, sier Linga. Bruke markedskrefter, Avventende på tilskuddsordninger vind og lovverk Vi har vært involvert i planer om vindmølleparker offshore, men det er vanskelig å få lønnsomhet i disse prosjektene slik rammebetingelsene Øke produktiviteten er i Norge. Det gjennom ser ut til at bedre britiske inneklima myndigheter legger tingene mer til rette, og subsidierer vindkraft på en måte som gjør det mulig å bygge Grønnmale ut svære din vindmølleparker virksomhet offshore, sier Linga, som også peker på at de fleste eksperter tror vi kommer til å få et kraftoverskudd i Norge i årene framover. - Når det er for mye av en vare går prisene ned. Derfor kan det for oss som kraftprodusenter være gunstig å få øket etterspørsel. En mulighet er at norsk industri kan bruke mer strøm og eksportere metaller. En annen mulighet er elektrifisering av offshoreinstallasjoner. Om vi la kabler fra land ut til oljefelt til havs, vil det kunne bidra til å holde prisene oppe. Batteri for Europa Det er også viktig å ha tilstrekkelig med overførselslinjer til utlandet slik at vi har kapasitet til å overføre mest mulig strøm når prisene er høye, og heller importere kraft når prisene er lave. Det FÅ MER FOR MINDRE er også viktig for landene i Europa som satser på vindkraft. De er avhengig av å ha et batteri som kan gi strøm når vindmøllene ikke leverer. Dersom www.eta.no dette batteriet skal være grønn og fornybar energi, kan de ikke fyre med kull eller olje. Men vannet i de norske vannmagasinene er et slikt grønt og miljøvennlig batteri, sier Olav Linga til EnergiRike Magasinet. Miljø- og energisertifisering VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM: Integrert miljødesign Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Energieffektive teknologier Miljø- og energisertifisering Reduksjon av energilekkasjer Integrert miljødesign Energieffektive teknologier Reduksjon av energilekkasjer FÅ MER FOR MINDRE FÅ MER FOR MINDRE www.eta.no 5
Vil sette ny kraft i arbeid Norsk kraftnæring forvalter en ressurs som i prinsippet er evigvarende og leverer et produkt som verdens befolkning vil etterspørre langt mer av fremover. Men hvordan sikrer vi at samfunnet får høstet verdiene av dette på en best mulig måte, både på kort og på lang sikt? Kronikk Av: Sigrid Hjørnegård direktør for produksjon, miljø og klima i Energi Norge Hva er handlingsrommet til kraftnæringen frem mot 2020? Prognosene på kort sikt viser at vi går mot et kraftoverskudd i Norden. Samtidig er Norge i den situasjonen som mange land ønsker seg; vi har en energiforsyning med over 60 % fornybar og vi har et energisystem i all hovedsak basert på elektrisitet en CO 2 -nøytral energibærer. Dette er et langsiktig konkurransefortrinn å bygge videre på. Med økende pris på CO 2 som klimamålene vil måtte føre til, er norsk fornybarnæring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Riktig strategi for disponering av forventet kraftoverskudd må derfor være å bruke overskuddet til å videreutvikle Norges konkurransefortrinn på energiområdet og som energisystem. Stort potensial for verdiskaping på hjemmebane Mye av verdiskapingspotensialet som den økte fornybarandelen gir ligger på hjemmebane. Utfasing av oljefyring, elektrifi - sering av transportsektoren og petroleumssektoren, og ikke minst økt industriell bruk av fornybar kraft er gode eksempler på dette. Norge vil forbli et område med stor tilgang på fornybar elektrisitet og relativt lave kraftpriser fremover, hvilket bør kunne være interessant for produksjon av kraftintensive materialer med et globalt marked. I tillegg vil flere kabler til utlandet øke muligheten for å levere elektrisitet til erstatning for fossil energi på kontinentet, og til å levere balansetjenester til den økende graden av uregulert kraft som kommer i Europa. Elektrisiteten er klimavinneren Mot 2050 må utslippene av klimagasser også i Norge reduseres kraftig. Utslipp per innbygger som i dag ligger på om lag 10-11 tonn CO 2 /innbygger må på sikt reduseres til 1-2 tonn CO 2 /innbygger. For å få dette til må sluttbrukeren få tilført Mot 2050 må utslippene av klimagasser også i Norge - reduseres kraſtig. energi fra utslippsfrie energibærere. Vi ser i dag ingen teknologiutvikling som tilsier at vi kan fortsette å bruke fossil energi i småskala, derfor vil energibærere som kan lages i store anlegg og transporteres over lange avstander få et fortrinn framover. I en slik sammenheng peker elektrisitet seg ut som den suverene vinneren, og økt bruk av strøm i flere sektorer vil dermed være et fremtidsrettet og viktig klimatiltak. Er vi på riktig vei? Energi Norge mener at vi fortsatt har et stykke igjen å gå. Det er krevende å få forståelse for at det å legge om fra strøm til en annen energibærer ikke behøver å gi noen klimaeffektiv i seg selv, selv om et effektivt strømforbruk selvfølgelig er miljøvennlig på samme måte som all effektiv ressursutnyttelse er det. Det vil kreve en samlet innsats fra næringslivet og beslutningstakere for å forklare strømmens klimarolle i det store bildet. Et godt sted å starte denne dugnaden er å feie for egen dør. Riktige virkemidler for riktig energibruk Det første som må skje er at staten må sikre at alt statlig regelverk stimulerer til bruk av CO 2 -nøytrale energibærere og effektiv bruk av energi. I dag fi nnes det dessverre flere eksempler på at det STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre www.flt.no www.addisco.no 6
Direktør Sigrid Hjørnegård i Energi Norge sier norsk fornybarnæring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Foto: Jo Straube/Energi Norge motsatte skjer. Virkemiddelapparatet som Enova disponerer, benyttes i dag til å støtte overgang bort fra elektrisitet og over til andre energibærere. Disse virkemidlene burde primært brukes til å erstatte fossil energi med klimavennlig energi som samtidig stimulere til mer effektiv energibruk. Byggeforskriftene som nå revideres må følge samme tankesett, og blir i så måte en prøvestein. Revisjonen av byggeforskriftene reiser også en viktig debatt om videre utvikling av vårt energisystem og kostnadene dette innebærer. Forslaget til nye byggeforskrifter som foreligger fra Kommunal- og regionaldepartementet innebærer redusert krav til isolasjon i vegger og vinduer, samt tilrettelegging for lokal produksjon i form av solenergi. Dette vil medføre økt behov for energi på kalde vinterdager den perioden av året det er mest kostbart å levere energi. Energi Norge mener opprusting og forsterking av strømnettet er en av de viktigste utfordringene vi står overfor, og er svært opptatt av at dette skal skje på en kostnadsriktig måte. I det perspektivet er forslaget som foreligger til nye byggeforskrifter feil vei å gå. Det er ikke lenge til 2020. Samtidig er ikke handlingsrommet til vår næring gitt. Det finnes mange muligheter for å legge grunnlaget for neste generasjons klimavennlige energisystem, og ikke minst mange områder hvor enda mer av den fornybare kraften vår kan settes i arbeid, til gode for både klimaet og samfunnet for øvrig. For 250,- i halvåret får du som studentmedlem: 4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden) 4 Helårs reiseforsikring 4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil), med rett til å tegne andre rimelige forsikringer 4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver 4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» 4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger 4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser 4 LOfavør fordeler Nå med reiseforsikring! Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no Avdeling 22 i Rogaland 7
Offshore-kompetanse i vinden Vindkraft er en næring i sterk vekst i Europa, og nye investeringer gjøres i stadig større grad til havs. Solstad Offshore er et av selskapene som drar nytte av sin lange erfaring og kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet til å gå inn i en fremtidsrettet næring. Av: Elin Tollevik Garvik Tekst Det pågår flere store utbygginger av offshore vindmølleparker i Europa. EU-landene har forpliktet seg til å øke sin andel fornybar energi innen 2020 gjennom fornybardirektivet, og vindmølleutbygging er en viktig satsing for mange land. I løpet av det neste tiåret planlegges det minst 10 000 nye vindmøller i og rundt Nordsjøbassenget. Mange norske bedrifter har teknologi og kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet som kan benyttes også innenfor den nye vekstnæringen. I februar 2014 skal DolWin- Beta plattformen til Aibel i Haugesund for å utrustes før den slepes ut til det tyske Dolwin-feltet ved Helgoland mot slutten av året. Plattformen er et av de største havvindprosjektene noensinne for et norsk firma, og er et godt eksempel på at offshorebedrifter kan finne nye markeder innenfor fornybar energi. Solstad Offshore har lang erfaring fra operasjoner innen olje og gassvirksomhet over hele verden, og i desember 2012 inngikk rederiet en kontrakt med Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm for utleie av sitt CSV-skip Normand Tonjer. Dermed fikk det eldste skipet i Solstad Offshores flåte oppdraget med å delta i konstruksjonen av en gigantisk vindmøllepark i Irskesjøen. Nyttig erfaring Kaptein på Normand Tonjer, Olav Emil Abrahamsen, har 17 års erfaring fra offshoreoperasjoner om bord på Solstads skip. Han forteller at nettopp lang erfaring fra krevende oppdrag offshore er noe mannska- Det skal bygges totalt 160 vindturbiner på Gwynt y Môr-feltet i Irskesjøen. (Foto: Solstad Offshore) 8
Normand Tonjer ligger like ved vindturbinene og løfter over utstyr som brukes under konstruksjonen. (Foto: Solstad Offshore) Kaptein Olav Emil Abrahamsen forteller at de drar nytte av sin lange erfaring fra offshore-næringen når de beveger seg inn i nye markeder. (Foto: Solstad Offshore) pene om bord drar nytte av når de beveger seg inn i nye markeder. Mye av arbeidet vi gjør i forbindelse med vindmølleparken er ganske likt det vi er vant til fra andre operasjoner, og vi har stor nytte av den erfaringen vi har opparbeidet oss gjennom mange år. Men det merkes også at dette er et nytt satsingsområde, blant annet har oppdragsgiverne en annen bakgrunn enn det vi ellers møter offshore. Innen vindkraftutbygging har de fleste sin erfaring fra landbasert virksomhet. Vi tar for vår del med oss erfaringer fra offshorenæringen, og spesielt sikkerhetstenkningen derfra er nyttig, sier Abrahamsen i et intervju med Solstad Offshores rederimagasin Solships. Normand Tonjer er bygd i 1983, og mens mange eldre skip fases ut, ble Normand Tonjer ombygd og tilpasset nye krav og oppdrag i 2000. Og skipet får stadig nye arbeidsoppgaver. Selv om det er et relativt gammelt skip, har Normand Tonjer stadig fått oppdrag som hun fungerer godt i. Skipet er lite og nett, med en dybde på bare 4,5 meter. Det gjør at det mulig å utføre oppdrag som en del av de nyeste skipene er for store for. Vindmølleutbyggingen i Irskesjøen er et slik oppdrag, sier Olav Emil Abrahamsen. Største offshore-prosjekt Det er energiselskapet RWE som skal bygge en vindmøllepark på til sammen 160 vindmøller på Gwynt y Môr-feltet. Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm eies 60 prosent av RWE Innogy GmbH, 30 prosent av Stadwerke München Gmbh og 10 prosent av Siemens AG. RWE-gruppen er et av Tysklands største energiselskap, og opererer over hele verden. Selskapet har satset på flere prosjekter innen fornybar energi, og vindmølleparken i Irskesjøen er et av deres største offshore-prosjekter. Norman Tonjer har kontrakt for fase 1, der det skal bygges 80 vindmøller frem til april 2014, og opsjon for videre arbeid. Jonas Gahr Støre åpner EnergiRike Konferansen Helseminister Jonas Gahr Støre skal åpne årets EnergiRike Konferanse i Haugesund torsdag 8. august. Selv om det er helsespørsmål som er Støres ansvar i dag, har han som utenriksminister vært sentral i utformingen av Norges politikk når det gjelder nordområdene, og har således svært god kunnskap om norsk energipolitikk i havområdene utenfor Nord-Norge og i Barentsområdet. Jonas Gahr Støre kommer til Haugesund for å holde åpningsforedraget på EnergiRike konferansen. (Foto Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor) 9
Lave klimagassutslipp fra norske industribedrifter Norske industribedrifter har lave utslipp av klimagasser pr. produsert enhet. I perioden 1990-2011 reduserte industrien sine klimagassutslipp med 38,7 prosent (SSB) samtidig som produksjonen økte med 24 prosent. Kronikk Av: Stein Lier Hansen Adm. direktør i Norsk Industri Norsk eksport av energiintensive industriprodukter er i realiteten eksport av fornybar kraft, uten overføringstap, ved at de erstatter produkter som helt eller delvis er fremstilt med energi basert på fossile brensler. Satsing på ny industriproduksjon i Norge er derfor god nasjonal og global klimapolitikk. Med en bevisst helhetlig virkemiddelbruk er Norge i en unik posisjon for økt satsning på klimavennlig industri, forutsatt at bedriftenes internasjonale konkurransekraft er til stede. Globalt, regionalt, lokalt De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt (FN), regionalt (EU) og nasjonalt. Globalt skal FN innen 2015 fremforhandle en ny avtale som skal gjelde fra 2020. Ut fra manglende resultater etter 20 års forhandlinger, er det et stort spørsmål om FN makter å etablere globalt bindende reduksjonsavtaler, finansieringsordninger og andre virkemidler med full virkning fra 2020. EU har vedtatt målsettingene om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp, 20 prosent energieffektivisering og 20 prosent ny fornybar energi innen 2020. Sentralt er EUs handelssystem med klimakvoter (EU-ETS), som fortsatt er under utvikling. Norge følger det overordnede målet til FNs klimakonvensjon om å bidra til at den globale temperaturøkningen holdes under 2o C sammenliknet med førindustrielt nivå og være karbonnøytralt i 2050. Stortingets klimaforlik fra 11. juni 2012 legger til grunn at klimapolitikken skal utformes slik at det også blir god næringspolitikk, og at teknologiutvikling skal være et sentralt virkemiddel. Norsk Industri mener Norsk Industri er tilfreds med at Stortinget ved behandling av Klimameldingen fastslo at de klimapolitiske virkemidler for fastlandsindustrien skal være fullt harmonisert deltagelse i EUs kvotehandel. Bedrifter som omfattes av EUs kvotesystem må ikke reguleres av andre nasjonale virkemidler eller ordninger som medfører økte kostnader. Samtidig må EUs regelverk etter 2020 gi mulighet for økonomisk vekst. Fraværet av en global pris på CO 2 krever tiltak som hindrer karbonlekkasje. En helt avgjørende premiss for å hindre karbonlekkasje er at kompensasjonsordningen for CO 2 kostnader i kraftprisen kommer på plass og gjøres gjeldende for perioden frem til 31.12.2020, og at det samtidig legges til rette for at ordningen kan videreføres også etter 2020 for å motvirke karbonlekkasje og dermed gi forutsigbarhet for videre satsning i Norge. EUs kvotehandelssystem etter 2020 må reformeres for å støtte opp om EUs mål om økende andel verdiskapning fra industrien. Dette innebærer bl.a. at industrien får direkte kompensasjon gjennom tildeling av vederlagsfrie kvoter. Påslaget i kraftprisen som følge av ETS er en indirekte kostnad som også må kompenseres. Kompensasjonen må være basert på virkelig produksjon som en integrert del av kvotesystemet. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i industrien er et nytt og viktig virkemiddel for utvikling av klimavennlig industri i Norge. Fondets avkastning skal bidra til å finansiere klimaløsninger og teknologiutvikling. For at fondets skal være kraftfullt nok til å kunne finansiere viktige klimaprosjekter i industrien, bør det ha en sikker avkastning på 4 prosent. Klimameldingen tar ikke opp klimamotivert utbygging av kraftsystemet og spørsmålet om for- De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt delingen av kostnadene for de betydelig økte nettinvesteringene (FN), regionalt (EU) og som planlegges. Industriens konkurransesituasjon og verdi for det nasjonalt. nasjonale kraftsystemet, og for det globale klimaet, må vektlegges også i en slik sammenheng. Nettutbygging kan være et viktig klimatiltak. Klimamotivert utbygging av kraftsystemet, som for eksempel krav om dekning av investeringer i nettutbygging utløst av den generelle klimapolitikken, må ikke belastes industrien. For at Stortingets forutsetning om at klimapolitikk også skal være god næringspolitikk, må summen av virkemidlene bidra til å utløse bygging av ny prosessindustri og produksjons- 10
Norsk Industri slipper ut mindre klimagasser pr. produsert enhet. linjer i fastlandsindustrien. Denne utbyggingen må skje de nærmeste fem til femten år som en naturlig fornying av produksjonsanlegg basert på ny teknologi og fornybar kraft som energikilde. De langsiktige globale målene for klimareduksjoner forutsetter at ny teknologi, som for eksempel CCS-teknologi, lykkes kommersielt. Norsk Industri mener bedriftene primært har et ansvar for utvikling av fangstteknologier, og eventuell utnyttelse av CO 2 som råvare, mens myndighetene har ansvaret for å etablere lagringsløsninger. 11
Dag Rune Olsen er nyvalgt rektor ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB) Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen ved UiB Hyller samarbeidet 1.august er den store flyttedagen på Universitetet i Bergen (UiB). Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen og de tre andre i rektorlaget hans gleder seg virkelig til å ta fatt på fire år i rektoratet. Og bare noen dager etter flyttesjauen reiser den nye rektoren til EnergiRike-konferansen i Haugesund. Av: Liv Alsaker Sande Tekst Ennå er ikke kalenderen helt fylt opp for 52-åringen og EnergiRike-konferansen tirsdag 6. og onsdag 7. august passet godt inn i programmet. Olsen ser frem til to innholdsrike konferansedager, nettverksbygging og ny kunnskap. Helt i tråd med det uttalte målet om å være en offensiv, samfunnsengasjert og utadvendt rektor. EnergiRike-samarbeidet er svært nyttig for Universitetet. Her får vårt forskningsmiljø og studentene en unik sjanse til å både bidra med kunnskap og bli stilt overfor nye perspektiver og utfordringer. Dessuten er dette en flott mulighet for studentene til å knytte kontakter inn mot næringslivet og industrien, sier Olsen som opplever stor entusiasme rundt Energirike blant studentene. At EnergiRike byr på et eget studentprogram, er svært motiverende og helt unikt. Her kan det jobbes på tvers av studieretninger og utveksles kunnskap som på sikt kan gi nye løsninger. Jeg er sikker på at et utstrakt og strukturert samarbeid mellom offentlige institusjoner og private aktører er den rette veien å gå når målet er å løse de store energiutfordringene, sier Olsen. Universitetet i Bergen har i løpet av årene utviklet en sterk energiforskning. Visjonen til Universitetet med mer enn 14000 studenter er å bidra til å utvikle Bergen som kunnskapsregion. Dette arbeidet skal videreutvikles i tett samarbeid med alle de dyktige kunnskapsaktørene som finnes i vår region, som også innbefatter Stavanger og Haugesund. Aktører som vi blant annet treffer gjennom EnergiRike, sier fysikeren fra Røros som de tre siste årene har vært dekan ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Når Dag Rune Olsen ikke er på jobb på Universitetet, tilbringer han aller helst noen timer ved stille tjern i hjemlige trakter på Røros. Gjerne med en fiskestang i hånden. Da er det tørrfluefiske som gjelder. Spenning, kombinert med dyp konsentrasjon og innimellom noe middagsmat. Men det siste er faktisk en bonus her er det prosessen som er viktigst, smiler den nybakte rektoren. 12
WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS ENERGY TRANSPORTATION METOCEAN RISK AND SAFETY INNOVATION POLY TEC.NO 13
Økt utbygging av fornybar kraft, kan sørge for en nødvendig og klimavennlig omlegging, som her på Midtfjellet Vindpark på Fitjar. (Foto: Odd-Atle Urvik) Frykt ikke for vinden Det er ingen grunn til å overdramatisere konflikten mellom vindkraft og naturverdier. Norge har nok vindprosjekter til å prioritere mellom de gode og skadelige utbyggingene. Kronikk Av: Janne Stene Leder for Bellonas energiog klimaarbeid Vindkraft er en sentral løsning på de menneskeskapte klimaendringene, som er vår tids største utfordring. På verdensbasis må utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Samtidig legger dagens beslutninger premissene for hvordan samfunnet og energisystemet vil være i 2050. Energisystemet må baseres på rene energibærere, ren produksjon og et energieffektivt forbruk. Da er det nødvendig med investeringer som fører til omlegging fra fossil til fornybar energi. Fremdeles er over halvparten av det norske energiforbruket basert på fossile kilder. Økt utbygging av fornybar kraft, kan sørge for en nødvendig og klimavennlig omlegging: Det kan bidra til en bilpark basert på elektrisitet. Det kan gjøre det mulig å forsyne oljeplattformer med ren strøm fra land. Dessuten kan det sørge for mindre bruk av fyringsolje i industrien og bygninger. Samtidig har det noen steder oppstått lokale konflikter rundt vindkraftprosjekter. Men de ulike interessene kan forenes. Bellona ønsker en vindkraftstrategi der kun de beste prosjektene blir bygd ut, hvor de dårlige prosjektene lukes ut på et tidlig stadium og hvor prosessene sikrer at konflikten rundt vindkraft reduseres. Derfor ga vi i mai ut rapporten «Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning. Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene.» Der viser Bellona hvordan en frisk satsing på vind kan forenes med vern av viktige naturverdier. Samtidig som vi kjemper mot klimaendringene med nebb og klør, må vi ta vare på de uerstattelige naturverdiene våre. Tapet av naturmangfold og arter går i et svært raskt tempo, og økosystemer blir stadig mer sårbare etter hvert som arter forsvinner. Både klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store miljøproblemer som må løses samtidig. Jo mer dramatiske klimaendringene blir, jo hardere vil naturmangfoldet rammes. Menneskehetens livsgrunnlag er avhengig av en god løsning på begge problemene. Det er ingen tvil om at utbygging av vindkraft medfører inngrep i naturen. Men skadene er høyst ulike fra prosjekt til prosjekt. Det er derfor mulig og nødvendig å realisere de vindkraftutbyggingene som har lav 14
påvirkning på naturmangfoldet. Noen vindkraftmotstandere skaper et inntrykk av at nærmest ethvert vindkraftprosjekt vil bli utbygd. Lite tyder på at det vil skje. Tallet på mulige prosjekter er langt, langt høyere enn tallet på prosjekter som faktisk kommer til å bli realisert. Det forventes at under 20 prosent av de prosjektene som er innmeldt i dag, vil bli bygd. Dermed er det mulig tidlig i prosessen å «luke ut» prosjekter som har stor belastning på naturmangfoldet. Ny kunnskap om forholdet mellom vindkraft og fugl vil trolig være på plass før vi har fått realisert mye vindkraft. Det er derfor bedre å være føre var, og avvise konsesjoner til prosjekter der det er tvil om hvorvidt de vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Bellona foreslår at prosjekter som åpenbart har svært store negative virkninger på naturmangfoldet lukes ut på bakgrunn av de tematiske konfliktvurderingene, når dårligste karakter oppnås. Noen vindkraftprosjekter verserer lenge i konsesjonssystemet selv om de i realiteten er uaktuelle. Det skaper mye unødvendig konflikt, siden motstandere kan være urolige for at prosjektet likevel skal gjennomføres. Systemet for saksbehandling bør sørge for at disse prosjektene forsvinner ut og blir lagt døde så raskt som mulig. Dette vil også gjøre at saksbehandlingstiden for de gjenværende prosjektene går ned. Det støtter opp om målet om å la de gode vindprosjektene passere konsesjonssystemet raskere. For å fatte gode beslutninger med legitimitet i samfunnet er det helt avgjørende at kunnskapsgrunnlaget for beslutningene i konsesjonssaker er av høy kvalitet. Bellona foreslår derfor at det settes av 500 millioner kroner over en tiårsperiode for en kartlegging av naturmangfoldet. Konfliktene rundt vindkraft kan også dempes gjennom bedre kompensasjoner for dem som taper på utbygginger. Vi vet at for eksempel Danmark gjennom sin lov om fornybar energi har en ordning for verditap. Den gir innbyggere i nærheten av planlagte vindkraftanlegg rett til å søke om kompensasjon for tap på eiendom. Bellona foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede utformingen av en statlig verditapsordning. Vindkraftkonfliktene kan også reduseres hvis overskuddet blir fordelt bedre lokalt. En regelstyrt ordning bestemt av Stortinget er etter vårt syn den beste mekanismen for å Janne Stene leder Bellonas energi- og klimaarbeid. Hun er siviløkonom fra NHH, og har ett år ved det amerikanske universitetet i Beirut. Hun har arbeidet flere år i Finansdepartementet og senere i Nærings- og handelsdepartementet. Hun kom til Bellona fra Paris hvor hun har vært selstendig næringsdrivende, og også jobbet for OECD. skape lokal aksept. Bellona foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg som utreder utformingen av en lokal overskuddsfordeling. Motsetningen mellom klimakamp og naturvern er langt mindre enn noen synes å tro. Ja, det finnes vindkraftprosjekter som ikke bør bli bygd men det finnes også nok gode prosjekter til å sikre store mengder ren, fornybar kraft. Det er opp til myndighetene å sørge for et konsesjonssystem og kunnskapsgrunnlag som forener interessene. En aktiv støttespiller på Haugalandet Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder. www.goodideas.statoil.com 15
Det kreves høy kompetanse for å operere smelteovnen i Tyssedal. Her er operasjonssentralen hvor produksjonen styres fra. 90% reduksjon av CO 2 -utslipp: Et sterkt kompetansemiljø bærer frukter På TiZir Titanium & Iron AS (TTI) i Tyssedal, som eies 50/50 av det franske Eramet og det australske Mineral Deposits Limited (MDL), foregår det nå en spennende industriutvikling. Kronikk Av: Harald Grande Administrerende direktør TiZir Titanium & Iron AS Med basis i råvarer fra gruven selskapet nå utvikler i Senegal planlegges en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Kapasitetsøkningen planlegges med videreutvikling av vår unike «Tyssedalprosess», med en ambisjon om å redusere våre CO 2 utslipp opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk. Hvordan er dette mulig? Nøkkelord er et sterkt kompetansemiljø i kombinasjon med gode teknologiske nettverk og rammevilkår. 27 års drift og egen FoU avdeling ved TTI har forbedret produksjonsprosessen av TiO2-rik slagg og råjern av høy kvalitet. TTI samarbeider tett med NTNU og SIN- TEF og har eget FoU-kontor ved NTNU. Forskningen har resultert i flere doktorgradsarbeider, forbedret prosessteknologi og en betydelig produksjonsøkning. FoU-miljøet bak Tyssedalsprosessen har utviklet prosesskontrollsystemer ved bruk av matematikk og avanserte målesystemer. Dette er en grunnpilar i den videre utviklingen ved TTI. (doktorgrads- Fra fagutdanning til mastergrad med medlemskap i flt For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis. FLT s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre www.flt.no www.addisco.no 16
arbeid ved NTNU og egen FoU avdeling). [Bilde: Direktør, Leder FoU og Inge Morten Skaar som gjennomførte dette doktorgradsarbeidet i 2001 og arbeider i dag ved bedriftens FoU-avdeling] TTI har fokus på å øke kompetansen på alle nivåer for å få til en videreutvikling av Tyssedalsprosessen. TTI har nå 3 ansatte med doktorgrad, 14 med master utdanning, 12 med bachelor og 101 med fagbrev. [Bilde av operasjonssenter ved smelteovnen Det kreves høy kompetanse for å operere smelteovnen i Tyssedal] Nå fokuseres FoU-arbeidet på å utvikle en prosess som medfører 90% reduksjon i utslipp av CO 2. Vår forskning viser at Tyssedalsprosessen kan utvikles til å erstatte bruken av kull med hydrogen-teknologi. Overgangen fra kull til hydrogen vil også gi en betydelig energieffektivisering per produsert enhet. Denne overgangen er for tiden tema for en doktorgrad i samarbeid med NTNU og er et høyt prioritert tema ved egen FoU-avdeling i Tyssedal. Plan for gjennomføring Trinn 1: Pilotteknologi som skal testes i på eksisterende smelteovn (2015) Trinn2: Bygging av smelteovn 2 ved bruk av ny prosessteknologi (2017-2018) Trinn 3: Eksisterende prosesslinje bygges om til ny prosessteknologi (2020) TiZir Titanium & Iron planlegger en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Ambisjonen er å redusere utslippet av CO 2 med opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk, sier administrerende direktør Harald Grande. (Foto: Odd-Atle Urvik) Titan Titan produseres ved TTI som titandioksid (TiO2) som er utgangspunktet for produksjon av titandioksidpigmenter Titandioksidpigment er hvitt og brukes til maling og lakk, men også til farmasøytiske produkter (tabletter og kremer), matvarer og solkremer Jern TTI produserer hvert år 110 000 tonn høy-rent spesialråjern som er godt egnet til støpning av de store navene til vindmøller 30% av jernet til Europas vindmølleproduksjon kommer fra Tyssedal Nettverk TTI har FoU samarbeid med NTNU, SINTEF, Eramet Research (Frankrike), Swerea (Sverige) og Mineral Technologies (Australia) TTI er i tett dialog med Enova om utviklingsplanene. Velkommen ET AV LANDETS BESTE KONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700 Rom: 311 / Møterom: 19 Tlf 52 86 30 00 www.hotelmaritim.no Gratis studietilbud som: 4 Management for prosjektledere MPL 4 Total kvalitetsledelse TKL 4 Personalpsykologi PSY 4 Teknologiledelse TFK 4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK 4 Logistikk 4 Diploma and Project Management DPM 4 Master of Business Administration MBA 4 Innføring i juridiske emner JUR 4 Matematikk for Teknisk Fagskole Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no Avdeling 22 i Rogaland 17
Foto: Marianne Røsvik www.uib.no Følg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet. Kontor for samfunnskontakt Kontaktpunktet mellom universitetet og omverden. uib.no/samfunnskontakt Christiekonferansen Den viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet. uib.no/christiekonferansen UiB Alumni Har du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter. alumni.uib.no
Bygg bruker om lag 40 prosent av all energi i verden. Men ved hjelp av aluminium kan vi lage fasadeløsninger som reduserer energiforbruket til et minimum. Og sammen med våre partnere i Snøhetta, Entra, Skanska og ZERO utvikler vi nå bygg som faktisk produserer mer fornybar energi enn de bruker. Det betyr at bygg kan gå fra å være en del av problemet til å bli en viktig del av løsningen. For når skyene blir mørke og uværet kommer nærmere da må noen vise vei. På sjøen kaller vi det Lighthouse. I byggebransjen heter det POWERHOUSE. www.hydro.com
Daglig leder Johannes Koløen i Midtfjellet Vindkraft. I bakgrunnen ferdig monterte vindmøller, og en vindmøllevinge klar til montering. Fitjar i vinden Det er mitt inntrykk at protestene mot etableringen av vindmølleparken på Midtfjellet i Fitjar har stilnet av. Mange ser at vindkraft er en nødvendig del av den fornybare produksjonen av elektrisk kraft vi trenger, men tidligere var holdningen not in my backyard. Likevel begynner mange å se alle de positive sidene av utbyggingen. Av: Odd-Atle Urvik Tekst og bilder Det er daglig leder Johannes Koløen i Midtfjellet Vindkraft AS som sier dette til EnergiRike Magasinet. Vi treffer ham på anleggskontoret 350 meter over havet. Utsikten over Fitjar og skjærgården ut mot Nordsjøen er fantastisk. De 21 første vindmøllene er for lengst på plass og satt i drift. Selv om det ikke blåser mye, sviver de rundt og leverer fornybar elektrisk kraft på nettet. Andre vindmøller er under bygging. Veier inn i det regulerte området gjør at dette flotte turterrenget er lettere tilgjengelig for folk flest. 44 vindmøller Dimensjonene er store i den eneste vindmølleparken mellom Jæren og Sogn og Fjordane. De 44 vindmøllene som skal bygges er store. Høyden fra bakken og opp til senter av navet er 80 meter. Diameterne på rotorene er 90 meter på de miste møllene, og 100 på de største. Utbyggingen er kostnadsregnet til 1,2 milliarder kroner. I tillegg kan det bli aktuelt å bygge 15 16 vindmøller til mellom de 44 som er under bygging. Det er bygget 27 kilometer med vei, vi har bygget 44 oppstillingsplasser for kranene som brukes under monteringen av vindmøllene. I tillegg er det laget 30 km kabelgrøfter. Kraften som produseres skal leveres 20