TIDENES SIKKERHETSOPERASJON

nr 11 13.11.2009 løssalg kr 55,- TIDENES SIKKERHETSOPERASJON

bi be Du får billigere bensin

lligere Du får nsin billigere bensin Spesialrabatt hos Esso for deg som er medlem i Politiets Fellesforbund! Spesialrabatt hos Esso for deg som er medlem i Politiets Fellesforbund! Politiets Fellesforbund har inngått en rabattavtale med Esso. Skaff deg kortet og få 45 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel og 20 % rabatt på bilvask! Politiets Fellesforbund har inngått en rabattavtale med Esso. Skaff deg kortet og få 45 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel og 20 % rabatt på bilvask! Ingen årsavgift, og du kan velge din egen PIN-kode. Ingen årsavgift, og du kan velge din egen PIN-kode. Vi kjenner livet på veien. Vi kjenner livet på veien.

4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Selvstendige politimestere? Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 12 2009 sendes på mail til redaksjonen innen 30.11.09 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 05.11.09 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: Tidenes sikkerhetsoperasjon Foto: Matthew Cavanaugh - EPA ISSN: 1500-6921 Det er merkelig å se hvordan en sentral enighet om politiets arbeidstids bestemmelser kan snus til så mye frustrasjon på alle nivåer i politiet. Justisminister og regjering grov djupt i lommeboken for å få en politisk løsning. ATB-avtalen ble underskrevet av arbeidsgiver ved FAD og hovedsammenslutningene. Avtalen innebærer blant annet endringer i arbeidstiden ved at det var enighet om å jobbe én time mer pr. uke. Alle var innstilt på å legge godviljen til for å få opp politiproduksjonen etter den langvarige politikonflikten. Men i stedet for å følge ordinær prosedyre med å gi politidistriktene rammer å forholde seg til, ga Politidirektoratet direkte instrukser på svært så detaljert nivå til landets politimestere om hvordan de ikke bare skal forstå avtalen, men også om hvordan de skal løse lokale utfordringer. Det har medført at det har gått med uhorvelig mye energi til interne diskusjoner, masse ørkesløse møter og utallige telefoner fra politidistriktene til Politidirektoratet og ikke minst telefonmøter med politidirektøren og politimestrene. Mye energi som burde vært brukt til politiets primæroppgave, å forhindre kriminalitet. I stedet for å overlate til politimestrene hvordan finne best mulig løsning innenfor avtalen, beskrev POD gjennom en ensidig fortolkning i detalj hvem som skulle omfattes av ny avtale. Helt uten rom for lokale fortolkninger. Flere politimestere har heldigvis tatt et selv stendig ansvar, og forholdt seg til ordinære fullmakter som arbeidsgiver i stedet for detalj reguleringen foretatt av personalseksjonen i POD. Og det er signaler om at flere er på vei. Uten at politidirektøren kan gjøre noe med det. Det er til å undres over at landets selvstendige politimestere finner seg i slike diktat som går langt i å frata de både makt og myndighet. Jeg skal gi politimestrene en utfordring. Neste gang bruker de talerstolen på politisjefsmøte til å fortelle at de er uenige med politidirektøren. Ikke gjør det bare i korridorene og bak lukkede dører. PF-landsmøte i november Mange kommer til å følge spent med på hva delegatene til PF-landsmøtet vedtar. I fjor bestemte landsmøtet at PF skulle være villig til å ofre tilliten for å nå frem i lønns kampen. En kan trygt si at PF-leder Arne Johannessen og forbundsstyret har fulgt marsjordren. Nå er det brukt av tillitskapitalen. For å unngå en tillitskrise, må denne kapitalen bygges opp igjen. Samtidig har Arne Johannessen signalisert at PF på ingen måte er ferdig med lønnskampen. Landsmøtet har ikke råd til å bruke mer av tillitskapitalen, samtidig som PF-medlemmer ikke vil finne seg i at lønnskampen avblåses. Det blir spennende å se hvilken strategi landsmøtet vil velge. Fra denne spalte ønsker jeg lykke til med ønske om et godt møte. Politiforums gave til landsmøtet er en fornyet design. Noe er beholdt noe er endret. Hensikten har vært å modernisere, og gjøre innholdet i bladet mer tilgjengelig ved å forsøke å fange din interesse. God lesing. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

INNHOLD INDEX 5 6 Har mye jeg vil ha utrettet 12 Ny justiskomité 14 Per Sandberg og Jan Bøhler om kriminalpolitikk 22 Politiets resultatoppnåelse 30 Strømmen av innvandrere FASTE SIDER 42 Innlegg og debatt 46 Fullgass Vil påvirke kriminalpolitikken Behovet for langsiktighet i kriminalpolitikken blir mer fremtredende når vi ser hvordan dagsaktuelle enkelthendelser får plass i media, sier Arne Johannessen. 10 47 Arne meinar 48 Folkestad 50 Politiets verden 51 PFFU 32 20 Lønnsnivået er lavt Lønnskampen er langt fra over. Samtidig lover PF å jobbe knallhardt for å øke det generelle lønnsnivået i norsk politi. Med makt i munnen Ved hjelp av politiets forhandlere ble en meget dramatisk situasjon unngått i Larvik. For forhandleren «Monika» ble samtalen med barnefaren en solid opptur. 24 18 Drillet til å beskytte Obama Nobelkomitéen har med fredsprisutdelingen til president Barack Obama initiert en av de største politioperasjonene i norsk historie. Nødrett Hovedverneombudet i Rogaland anmeldte eget politidistrikt til Spesialenheten fordi jourhavende politijurist ga ordre om bevæpning av mannskap som ikke var godkjent. Ikke straffbart, konkluderer Spesialenheten og viser til nødrett.

6 NYHETER POLITIKK Har mye jeg vil utrette Justisminister Knut Storberget er på hugget med rekordbudsjett i ryggen. Av Ole Martin Mortvedt Han strutter av energi igjen justisminister Knut Storberget. Det har gått rett vei i hele høst. Først så fikk han en politisk løsning på en langvarig og betent politikonflikt. Deretter var han med på å dra i land valg seieren for regjeringspartiene. Så la han frem et politibudsjett med en historisk økning på 13,6 prosent fra foregående år. I rene kroner er veksten på 1,32 milliarder. Dette er penger som i hovedsak skal finansiere rekordopptak på Politihøgskolen, 460 nye sivile stillinger og økningen på rundt 100 politistillinger. I tillegg legger avtalen om arbeidstidsbestemmelsene beslag på 371 millioner. FULL GASS Tiltross for et turbulent første halvår var det helheten som telte da statsminister Jens Stoltenberg spurte Knut Storberget om å fortsette som justisminister. Hedmarkingen tok nok en gang utfordringen, og er med på sette hjemfylket Hedmark på det politiske kartet sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen og tidligere Ringsakerordfører Thor Lillehovde (Ap) i Justiskomiteen. Men til den som øyner håp om ekstra politipenger på grunn av nesten naboskapet mellom finansminister og justisministeren, heller Storberget raskt kaldt vann i blodet på de håpefulle. Vi må alle forberede oss på kutt i kommende statsbudsjetter, det er helt åpenbart at vi ikke kan fortsette å overforbruke penger i forhold til handlingsregelen, sier Storberget, vel vitende at det er få som kan smile og si nei på en hyggeligere måte enn den nye finansministeren. Her vil Storberget få bruk for alle sine overtalelsesevner for å få penger til sine

7 INVITERER. Jeg inviterer Politiets Fellesforbund til å fortsatt samarbeide for å en bedre kriminalpolitikk, sier justisminister Knut Storberget etter at han har fått fornyet tillit fra statsminister Jens Stoltenberg. Foto Thomas Berg satsingsområder i politiet nedfelt i regjeringserklæringen Soria-Moria II. Storberget er krystallklar på at han er klar for å gi full gass i fire nye år. Jeg føler at jeg har vært med på å løpe en maraton de siste fire årene. Og så ble jeg spurt om å ta en til. Når jeg kjente etter, kjente jeg at jeg var blitt glad i å løpe maraton. Det som bidrar til at jeg orker å løpe en til, er folkene jeg møter ute i politiet. Slike folk som gir meg gode råd, og et klapp på skuldra når det går bra. Politiet får nå fantastisk mye folk, menneskelige ressurser som vi alle skal disponere for å få kriminaliteten ytterligere ned. Her kan jeg bidra til å utgjøre en forskjell, sier Storberget og smiler. Han viser til at Regjeringen har gjort som PF har bedt om. Uten støtte fra PF kunne politiet sett langt etter 460 sivile stillinger, rekordopptaket på 720 politistudenter, DNA-reform, Prüm-avtale og den store budsjettøkningen for å nevne noe, sier Storberget. SKYTER AV PF-MODELLEN Det ligger mange saker på statsrådens skrivebord. Prüm-avtalen som blir underskrevet 19. november vil lette politisamarbeidet mellom EU/EØS-landene, og med det gjøre det vanskeligere å drive kriminalitet på tvers av landegrensene. Mobil-kriminaliteten skal få oppmerksomhet. I tillegg ønsker han at skjenketiden skal reduseres, og er glad for støtten fra PF. Samtidig argumenterer Storberget for å få igjennom utvidet pålegg om datalagring. Storberget er entusiastisk og lar engasjementet styre. Han skryter av PF-modellen som innebærer å ha et bredt anlagt fokus som ikke bare dreier seg om lønn, men om hvordan man får minst mulig kriminalitet. Selv om han erkjenner at forholdet til PF-leder Arne Johannessen har gått litt opp og ned det siste året. Akkurat nå er forholdet mellom de to på bedringens vei. Samarbeidet med Arne Johannessen har vært veldig varierende. Det finnes knapt en organisasjonsleder som har jobbet tettere på statsråden enn det han har gjort. Selv om politikrisen konstitusjonelt hørte inn under en annen statsråd, ble jeg skyteskiven. Det er klart at vi både har trappet opp og ned samarbeidet. Men jeg er innstilt på å se fremover, ikke bakover. I denne bransjen må vi tross alt tåle litt trykk, selv om jeg skal innrømme at det var et slitsomt mens det sto på. Men nå gleder jeg meg til å møte tillitsvalgte fra hele landet under PFs landsmøte i november, sier Storberget. KØFJERNEREN STORBERGET Soninger ikke lenger hva det var. Storberget vil reformere innholdet i soningen slik at Har jeg avviklet soningskøen, tar jeg gjerne denne også Justisminister Knut Storberget om køen av asylsøkere den ikke reproduserer kriminelle. Og han har fått ansvaret for asylpolitikken. Det er ikke humant å la så mange komme til Norge, for deretter å si nei til opphold. 50.000 saker venter i UDI og UNE. Nå har jeg avviklet soningskøen, og jeg tar gjerne denne også. Jeg har ikke tenkt å være her i fire år for å administrere. Det er ennå mye ugjort. For meg handler det om å levere, sier Storberget og lover at han ikke skal surfe inn i solnedgangen. Ambisjonsnivået er ikke mindre nå enn for fire år siden. KRAV TIL POLITIDISTRIKTENE Etter tidenes pengeinnsprøytning i politiet varsler nå Storberget en grundig analyse av de enkelte politidistrikt gjennom driftsanalyseprosjektet. Vi skal ha en gjennomgang av hvordan politidistriktene fungerer, og jeg er sikker på at det vil komme endringer. Det er ikke sikkert at det lenger blir bare antall ansatte som viser veksten, men helt andre variabler. Målekriteriene oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er på full fart ut. Disse tallene sier veldig lite om den uanmeldte kriminaliteten og hvordan forebygging skal drives, sier Storberget. Han vil nemlig ha fullt trykk på forebygging, særlig rettet mot barn og unge. Han vil ha på plass en landsdekkende ordning med ungdomsstormøter hvor gjerningsmannen møter offer, hvor partene gjenoppretter skade og ofrene får sannheten. Jeg tror det er veldig effektfullt for unge mennesker. Fengselsstraff alene har derimot en minimal positiv effekt, derimot ofte en klar negativ effekt i forhold til at de fungerer som opplæringsanstalter og er et møtested for å utvide et kriminelt nettverk. Når vi nå bruker så mye penger på fengsler, må vi stille krav til hvordan de virker, sier Storberget. NØDVENDIG SATSING PÅ IKT Men alle politiets utfordringer er ikke løst selv om rekordbudsjettet foreligger. Storberget er smertelig klar over politiets store investeringsbehov på IKT-siden og de store manglene politiets IKT-infrastruktur har.

8 NYHETER POLITIKK PRI 1. For meg har det vært viktigst å først finne penger til bemanningsøkningen. Foto Thomas Berg TM PELI PelicASe Den ultimate beskyttelse I Riksrevisjonens nylig offentliggjorte rapport heter det: «Riksrevisjonen har over flere år vært kritiske til Politidirektoratets IKT-forvaltning, og stiller også spørsmål ved om Justis- og politidepartementet i tilstrekkelig grad har bidratt til å avhjelpe den alvorlige situasjonen som har oppstått i IKT- infrastrukturen i politi- og lensmannsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det en betydelig risiko for at flere driftstanser kan oppstå og medføre merkostnader for staten. For meg har det vært viktigst å først finne penger til bemanningsøkningen. Nå som grunnlaget for det er på plass, er tiden kommer for å se på nødvendige investeringer på IKT. Og det kan være enklere å få til, fordi det er en engangsinvestering som ikke vil ligge der som en fast varig utgift. Men penger til IKT-satsing i politiet kan tidligst skje på 2011 budsjettet, sier Storberget. Når det skjer vil han få frigjort et betydelig antall årsverk som vil gi mer politikraft. Han sier ikke «politiets», men «vår» når han belyser sammenhengen mellom IKT-kapabilitiet politiets evne til å håndtere Prüm-avtalen, mobil kriminalitet, ny straffelov og ny politiregisterlov. Jeg erkjenner at politiet er på et IKT-steinaldernivå, det skal vi gjøre noe med, lover Storberget. Forut for landsmøtet i PF er det verdt å merke seg avslutningsordene i intervjuet. Jeg vil invitere Politiets Fellesforbund til å fortsatt være med til å jobbe for en bedre kriminalpolitikk, og jeg lover mine venner i PF at jeg ser fremover, sier Storberget. Han har beholdt sitt guttaktige kvikke glimt i øyet klar for å kjempe en tøff kamp innad i Regjeringen for å gjøre Norge til et tryggere sted å være. Pelicase - uknuselige, vanntette transportkasser l PeliCase gir overlegen utstyrsbeskyttelse! l Vanntette, uknuselige, støtsikre l Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling l Enkle å håndtere med hjul og håndtak l Miljøvennlig! Gjenbrukbare - eliminerer kostnadene ved engangsemballasje l Kassene er fylt med perforert skuminnlegg for egen utskjæring og tilpasning til innholdet l Kan låses og sikres l Livstidsgaranti nyhet! Pelicase 1740 & 1770 l Innv. mål: 1740: 104 x 32,8 x 30,8 cm 1770: 138,6 x 39,6 x 21,9 cm l 2 stk automatiske trykkutlikningsventiler l Hjul og to ekstra brede håndtak l Stabelbare l Perfekte for transport av våpen! PeliCase TM LIVSTIDSGARANTI Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett 100% beskyttelse Peli Products er også en av verdens fremste produsenter av kvalitetslykter for profesjonelt bruk - alt fra minilykter til kraftige, portable lyskastere. I likhet med PeliCase utstyrskofferter har alle lyktene livstidsgaranti! Se komplett utvalg på www.lykter.no Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29 peli@dacon.no - www.dacon.no

SMÅSTOFF 9 Enda flere fordeler for deg som PF-medlem ID-tyverier er langt mer vanlig enn man først antatt. Det har PF gjort noe med og tilbyr nå sine medlemmer forsikring mot nettopp i ID-tyveri innkludert i medlemsskapet. Som et av de første fagforbundene i Norge innfører Politiets Fellesforbund en kollektiv forsikring mot identitetstyveri. Forsikringen dekker hjelp til opprydningssjauen etter at IDtyveri har skjedd, inkludert advokatkostnader inntil én million kroner. ID-tyverier er et voksende problem i vestlige land, og vi har sett at det også har skjedd i Norge. PF mener derfor at det er viktig å være tidlig ute med en slik dekning for medlemmene, sier leder av Merkantilutvalget i Politiets Fellesforbund, Bente Elisabeth Bugge. Etter en anbudsrunde valgte PF HELP Forsikring, både fordi vilkårene dekket PFs ønsker best, og fordi de hadde en akseptabel pris. HELP har egne ansatte advokater som er spesialisert på å rydde opp etter at du har vært utsatt for et id-tyveri, sier Bugge. Pål Lønseth ny statssekretær Pål Lønseth er utnevnt til statssekretær for justisminister Knut Storberget. Lønseth kommer fra stillingen som statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet. Færre årsverk i politiet Har nådd målet Politiets Fellesforbund har hatt en stabil medlemsvekst, og nylig fikk forbundet sitt medlem nummer 12 222. Den heldige personen blir offentliggjort på landsmøtet i Stavanger i november. Totalt har PF nå over 12500 medlemmer. Premien er en pakke til en verdi på over 10 000 kroner. Pakken er satt sammen av de merkantile samarbeidspartnerne til Politiets Fellesforbund, hvor alle har gitt en gave hver. Her er pakken som medlem nummer 12 222 vil få: SATS - Gratis trening og medlemskap i 3 måneder verdi kr 2395 AVIS - En weekend med gratis leiebil verdi kr 1300 ESSO - Gavekort verdi kr 2000 TRAVELNET - Reisegavekort verdi kr 2000 PF Forsikring - Ett års gratis reiseforsikring verdi kr 914 Network Norway - Mobiltelefon LG KC 550 verdi kr 2125 Diners Club - Dinersmastercard gavekort verdi kr 1000 CRESCO - Et langrennsantrekk som skilandslaget bruker verdi kr 1500 Antall politistillinger hadde en nedgang på 173 årsverk fra 2007 til 2008. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene er svært god dokumentasjon på hva politikonflikten egentlig dreide seg om, nemlig bemanningssituasjonen i norsk politi. Det er et uttalt mål at politibemanningen innen 2020 skal være på 2,0 per 1000 innbygger, og enkelte steder er den nå nede i 1,0 årsverk, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund. For første gang har SSB publisert en statistikk over politiårsverk fordelt på politidistrikter i Norge. Statistikken viser at nedgangen i politiårsverk det siste året først og fremst kom i de store politidistriktene. Romerike politidistrikt hadde den største nedgangen med 7,9 prosent. Deretter Hordaland og Oslo, med en nedgang på henholdsvis 5,7 og 5,6 prosent. Ser man alle stillinger under ett, hadde Oslo politidistrikt størst nedgang. Nedgangen i Oslo var på 10 prosent, eller 244 årsverk, etterfulgt av Romerike med en nedgang på 8,4 prosent. Østfold politidistrikt hadde størst økning, med 8,3 prosent. Noen distrikt er nå nede i en politidekning på 1,0 årsverk per 1000 innbygger. Det er svært langt fra målet om 2,0 årsverk innen 2020. Romerike et av politidistriktene som er helt nede i 1,2 årsverk til tross for at de ligger nær Oslo og har hovedflyplassen Gardermoen, sier Johannessen.

10 NYHETER KRIMINALPOLITISK PROGRAM Vil påvirke kriminalpolitikken MINDRE KRIM. Følger Regjering og Storting PFs kriminalpolitiske plan, lover PF-leder Arne Johannessen at vilkårene for å drive med lovbrudd blir vanskeligere. Behovet for langsiktighet i kriminalpolitikken blir mer fremtredende når vi ser hvordan dagsaktuelle enkelthendelser får plass i media, sier PF-leder Arne Johannessen. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt

11 Dette gjør vi før hvert valg, og er tenkt brukt som grunnlag for vår egen langsiktige tenkning i den nye stortingsperioden, sier Johannessen. 4. utgave, juni 2009 FOREBYGGING SOM RØD TRÅD Vi vet at det som gir effekt er god planmessig forebygging. Hopp- og sprettpolitikk drevet av dagsaktuelle hendelser og media som krever kjappe løsninger gir liten effekt. Jeg savner politikere som tør å stå opp og jobbe for forebyggende arbeid, sier Johannessen. Han mener politiet bør ha et forebyggende fokus i alt hva de driver med. Enten det handler om gjenger, menneskehandel, økonomisk kriminalitet eller tradisjonell vinning. KRIMINALPOLITISK PROGRAM Stortingsperioden 2009-2013 PF-lederen har i vane tro tatt mål seg til å påvirke retningen av landets kriminalpolitikk. Derfor presenterer Politiets Fellesforbund nå sitt nye kriminalpolitiske program for det nyvalgte Stortinget. Vi ønsker å sette dagsorden på tema som vi vet at våre medlemmer er opptatt av på et politifaglig grunnlag. Hvis våre forslag blir gjennomført, vil mye være gjort for å stanse kriminalitetsutviklingen, sier Johannessen. Det er fjerde gang PF lager et slikt program. Han forteller at planen er laget etter en bred prosess hvor store deler av politiets fagmiljø har kommet med synspunkter. STERK KRIMINALPOLITISK POSISJON Johannessen forteller at PF får en rekke positive tilbakemeldinger på planen. Flere hevder at PF er den eneste organisasjonen i justissektoren som evner å se hele kriminalitetskjeden i sammenheng. Akkurat det er jeg veldig glad for. Vi har fått en sterk posisjon som politisk og kriminalpolitisk premissleverandør, og ser at det i den nye regjeringsplattformen Soria Moria II er mye god PF-politikk. Vi har som vi pleier spilt inn vår kriminalpolitiske plan i forkant av regjeringsforhandlingene, og jeg legger ikke skjul på at vi ser mange av våre fingeravtrykk i dokumentet. Jeg synes det er hyggelig at ikke bare Regjeringen, men at også de andre politiske partiene ønsker å samarbeide med oss når de utformer egen kriminalpolitisk satsing, sier Johannessen. Hvilke erfaringer har PF med tidligere kriminalpolitiske planer? Hvis vi ser på Soria Moria I og går inn på hva som er gjennomført i nært samarbeid med justisministeren, ser vi at vi kan kvittere ut mange av sakene vi trakk frem som viktige i vår forrige kriminalpolitiske plan. Jeg mener det er det beste beviset på at vi har politisk gjennomslag for vårt arbeid, sier Johannessen. Han mener plattformen og posisjonen til PF har blitt styrket i fire-års perioden som ligger bak. Vi er kjente for å levere solide dokumenter som er godt gjennomarbeidet på grunnlag av et politifaglig ståsted. Det gir et seriøst bidrag fra oss som en aktør som har vært lenge i bransjen og som har ressurser til å levere kvalitet, sier Johannessen. Våre medlemmer får ikke høyere lønn hvis ikke politiet får større budsjetter SKAL BLI BEDRE Men konkurransemannen Arne Johannessen vil bli enda bedre. Jeg ønsker vi skal bli enda flinkere til å spille på fagmiljøene i norsk politi. Vi har et stort utbenyttet potensial ved å engasjere alle de dyktige fagmiljøene som er i politiet, og få deres viktige premisser frem i den offentlige debatten. Det vil være en styrke for PF å få de med på å utforme politikken slik at den passer best mulig med virkeligheten, sier Johannessen. En fagforenings oppgave er tradisjonelt knyttet til kamp for bedre lønn og arbeidsvilkår. Hvorfor skal PF bruke mye ressurser på å ta et bredt kriminalpolitisk ansvar? Spørsmålet er basert på en gammeldags fagforeningstenkning. En moderne tenkning inviterer til et mye bredere engasjement. Samfunnet er blitt mer komplisert og vi ser at i mye større grad er lønns- og arbeidsvilkår knyttet til politikk. Våre medlemmer får ikke høyere lønn hvis ikke politiet får større budsjetter. Politibudsjettene er nøkkelen til å løse veldig mye av de uløste oppgaver knyttet til våre medlemmenes lønn. Det er viktig å være klar over at vi påvirker budsjettene gjennom politisk arbeid med Regjering og Storting, og ikke via tradisjonelle forhandlingskanaler. Derfor må vi jobbe steinhardt der det virker. En fagforening får både bedre legitimitet og gjennomslagskraft når den viser et bredt engasjement. Når LO har fått den makten de har, er det nettopp fordi de ikke har vært en ren lønnsorganisasjon, parerer Johannessen.

12 NYHETER JUSTISKOMITEEN Jan Bøhler Arbeiderpartiet Representant for Oslo Første nestleder: Justiskomiteen André Oktay Dahl Høyre Representant for Akershus Andre nestleder Hans Frode Kielland Asmyhr Fremskrittspartiet Representant for Akershus Akhtar Chaudhry Sosialistisk Venstreparti Representant for Oslo Alle foto Stortingsarkivet Justiskomiteen 2009-2013 Per Sandberg Fremskrittspartiet Representant for Sør-Trøndelag Leder: Justiskomiteen Sigvald Oppebøen Hansen Arbeiderpartiet Representant for Telemark Stine Renate Håheim Arbeiderpartiet Representant for Oppland Morten Ørsal Johansen Fremskrittspartiet Representant for Oppland Jenny Klinge Senterpartiet Representant for Møre og Romsdal Thor Lillehovde Arbeiderpartiet Representant for Hedmark Åse Michaelsen, Fremskrittspartiet Representant for Vest-Agder Tove-Lise Torve Arbeiderpartiet Representant for Møre og Romsdal Anders B. Werp Høyre Representant for Buskerud

Priser 2010 PF Innbo Super Sone 1 (Oslo) kr 1 664 Sone 2 (Store byer og Oslo-omegn) kr 1119 Sone 3 (resten av landet) kr 945 Premien trekkes fra desemberlønningen, hvis du er med på ordningen. PF Innbo Super er en uvanlig god innboforsikring som dekker det utroligste. På grunn av den gode dekningen har vi tilsvarende mange skadeutbetalinger. Likevel går prisen opp bare 10 % for 2010. Sammenlign med hvem du vil. PF-medlemmer har topp dekning til super pris! Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no/minside Ny mobilavtale kun for PF s medlemmer Månedsavgift kr 0,- Fri internringing* og fri SMS (mellom alle medlemmer og deres familie som har NwN-avtale) Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94 For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på www.pf.no. * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50. Nokia 5800 1599,- inkl. mva. Veil. kr. 3850,- inkl mva. (totalkostn. min. kr. 2574,-) 09060 www.networknorway.no

14 NYHETER KRIMINALPOLITISK PROGRAM Må bli flinkere til å lytte til politiet Arbeiderpartiets Jan Bøhler har en rekke saker han ønsker å løse i sin nye posisjon som nestleder i justiskomiteen. Øverst på lista troner en seks-punktsplan. Tekst og foto Thomas Berg Jan Bøhler er meget godt fornøyd over å ha byttet over fra helse- til justiskomiteen på Stortinget etter årets valg. Det var førstevalget mitt og jeg ønsker virkelig å gjøre mitt for å løse opp i systemfeil som tærer på politiets ressurser. Vi må bli flinkere til å lytte til politifolks erfaringer, sier Jan Bøhler SEKS PUNKTER Det er avgjørende å fortsette å styrke politiet slik man nå er i gang med, og i Soria Moria II-erklæringen legger Regjeringen lista høyt for de kommende fire år. Men det er ikke nok bare å fokusere på ressurser. Samtidig må vi rette opp systemfeil som gjør det vrient for politiet å gjøre jobben sin, påpeker Bøhler. Fra sin tid i helse Helse- og omsorgskomiteen har Bøhler sett hvor vanskelig det kan være å håndtere saker som ligger i gråsonen mellom psykiatri og politi. Derfor har han gått inn for en lovendring som fjerner denne gråsonen og gir klarere hjemler for hvordan man går fram overfor personer med psykiske lidelser som for eksempel stadig opptrer truende, utøver vold, gjør mindre innbrudd, osv. Seks slike saker som Jan Bøhler vil ha bedre løsninger på i den neste fireårsperioden er: Unge som driver gjentatt og alvorlig kriminalitet Narkotikafrie fengsler med god kapasitet for rusbehandling Kildebeskyttelse i kampen mot skruppelløs og brutal kriminalitet Asylsøkere som begår kriminelle handlinger og skjuler sin identitet Datakriminalitet mot betalingssystemer, registre, ID-tyverier, osv Forholdet mellom psykiatri og politi, som nevnt ovenfor JOBB Å GJØRE Unge hyperkriminelle ungdommer som driver grov kriminalitet og ikke kan tas hånd om av barnevernet, er et økende problem. Det etableres nå heldigvis ti nye institusjonsplasser for denne gruppa i Oslo og Bergen, og det er et prosjekt som må utvikles videre i årene framover, sier Jan Bøhler. Han er også meget bekymret for utviklingen når det gjelder bruken av narkotika på innsiden i norske fengsler. De kan nærmest være rekrutteringsarenaer for rusmisbruk. Jeg mener det må gjøres mer for at vi kan få narkotikafrie fengsler. Folk som skal sone, kan komme ut med kjempegjeld fordi de har handlet stoff på krita i fengslene. Dermed blir den eneste muligheten for å gjøre opp for seg, å begå nye kriminelle handlinger. Det blir som en ond sirkel, sier Bøhler. Når det gjelder asylsøkere som begår kriminelle handlinger og skjuler sin ID for myndighetene, understreker Bøhler at det allerede finnes hjemler for politiet til å holde disse personene fengslet inntil de kan sendes ut av landet. Men disse hjemlene skal forsterkes og klargjøres slik det framgår av Soria Moria 2-erklæringen. Vi har en stor jobb å gjøre med å gjennomføre løsninger vi nå er enige om, sier han.

15 Vil ha eget bypoliti Leder av justiskomiteen og nestleder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, lanserer ideen om et eget bypoliti i de store byene som skal pågripe og bøtelegge småkriminelle før de får utviklet sin fremtidige kriminelle løpebane. Tekst og foto Thomas Berg Per Sandberg er kjent for å være en mann som skaper debatt. Fremskrittspartiets nestleder er nyvalgt leder i justiskomiteen og ønsker allerede fra dag én å være en offensiv leder. Jeg mener det er viktig med mer synlig politi i gatene i landets store byer. Derfor tror jeg en løsning med et bypoliti kan være en god løsning. Dette kan sees i sammenheng med modulbasert, eller differensiert utdanning hvor man raskere får operative politibetjenter i aktivitet. Mange vil mislike dette og begrunne dette med A og B politi, men undertegnede vil heller støtte en slik utvikling i stedet for den «privatiseringen» vi ser gjennom vekterbransjen i dag. Et bypoliti skal i første rekke ha fokus på å pågripe og bøtelegge taggere, lommetyver og tiggere for å nevne noe, sier Per Sandberg og påpeker at personene som skal politimyndighet, blir et slags «politilight». Sandberg mener i tillegg at seniorer kan supplere i alle sammenhenger, overføre og gi betydelig kompetanse til personell med modulbasert utdanning. EGET FOND Selv Per Sandberg ikke har sittet lenge i stolen som leder av justiskomiteen, har han allerede rukket å tenke flere «polititanker» som han selv sier. En av dem som politiet garantert vil sette på plusskontoen, er forslaget om et eget utstyrsfond hvor det settes av økonomiske midler som kun skal brukes til innkjøp av nytt utstyr til politiet. Jeg har alt for ofte hørt at politiet klager for dårlig utstyr. Det er alt fra manglende personlig verneutstyr, til våpen og dårlige og nedslitte kjøretøy. Når justisministeren sier at årets budsjett for politiet er det beste noen gang, er det riktig. Men jeg reagerer på at så å si alt er øremerkede midler. Derfor mener jeg det er helt nødvendig å opprette et utstyrsfond som ikke skal ta av politidistriktenes egne driftsbudsjetter. På den måten kan politiet til en hver tid ha topp moderne utstyr uten at det går på bekostning av et allerede dårlig driftsbudsjett, sier Sandberg. DEBATT Sandberg er fullstendig klar over at han ikke gjør seg spesielt populær blant landets politifolk eller i Politiets Fellesforbund. Jeg mener det er viktig å fange opp småkriminelle mens de er i starten av sin «kriminelle karriere». På den måten tror jeg vi kan forhindre at de vil havne utpå i og med at de blir fanget opp tidlig. Sandberg har satt seg i godt inn i Politiets Fellesforbunds kriminalpolitiske program. Han er langt på vei enig i de ni viktigste punktene som lanseres i programmet.

16 NYHETER KRIMINALPOLITISK PROGRAM FRIHET. Jan Bøhler mener politiet må få bedre arbeidsrom. KLAGER. Jeg har alt for ofte hørt at politiet klager for dårlig utstyr, sier Per Sandberg. PFs kriminalpolitiske program beskriver ni sentrale områder de mener det er viktig å ta hensyn til i de neste fire årene. Politiets Fellesforbund vil at politiet skal være den sentrale trygghetsleverandøren i samfunnet. Vi sier ikke nei til private aktører, men de skal være et utfyllende bidrag til politiet og ikke en erstatning. Jan Bøhler: Helt enig Per Sandberg: Her er jeg langt på vei enig med Politiets Fellesforbund. Men Fremskrittspartiet vil gjerne ha mer enda mer privatisering inn og mener en blanding av både flere politifolk og flere private aktører kan være en god løsning. Grunnbemanning til vakt og beredskap økes for ikke å svekke forutsetningene for et lokalt forankret politi. For publikum er det viktigste at politiet kommer når de har behov for hjelp. Politiet skal være tilgjengelige og arbeide i nært samspill med befolkningen og andre samfunnsaktører. Jan Bøhler: Helt enig Per Sandberg: Helt enig. Politiet er en yrkesgruppe som mer enn andre har behov for tillit i befolkningen. Politiets Fellesforbund er bekymret for om politiet i dag mister tillit fordi det i for liten grad er i stand til å tilfredsstille publikums behov. Det handler om at politiet har for lite ressurser og lytter for lite til publikums ønsker. Jan Bøhler: Tilliten til politiet er selvsagt viktig og det er bekymringsfullt hvis den synker. Per Sandberg: Helt riktig. Har hørt om flere som melder fra til politiet at de trenger hjelp, men får avslag. Det holder selvsagt ikke og vil være med på å svekke politiets tillit i befolkningen. Politiets Fellesforbund vil at politiet tilpasses et moderne arbeidsliv med gode lønnsog arbeidsvilkår, samt en personalpolitikk som bidrar til å rekruttere og beholde både polititjenestemenn og sivile grupper. Jan Bøhler: Politiet må være en attraktiv arbeidsplass som gir status. Fortsatt er det heldigvis mange som har politiet som store forbilder i samfunnet. Sånn må det også være i fortsettelsen. Per Sandberg: Jeg er for differensiert lønn også i politiet. Selvsagt skal politiet ha bedre lønn, men det må også legges til rette for gode arbeidstider og en turnusordning som fungerer. Slik er det i alle fall ikke i Oslo i dag. Politiets kapasitet til å forebygge, avdekke, etterforske og iretteføre kriminalitet må styrkes. Politiet må ha mer ressurser til å følge opp flere saker og sørge for at de som begår kriminelle handlinger blir straffet. Jan Bøhler: Her er jeg selvsagt helt enig med PF. Per Sandberg: Selvsagt er dette viktig. Det er politiet som skal etterforske kriminalitet - ikke private etterforskere. Politiet må ha kapasitet og kompetanse til å etterforske all alvorlig kriminalitet. Saker med kjent gjerningsmann skal ikke henlegges. Ofre for kriminalitet må ivaretas bedre gjennom hele straffesakskjeden. Jan Bøhler: Det er helt håpløst at saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Det er umulig for menigmann å forstå, for de burde jo være de minst ressurskrevende oppgavene å løse. Per Sandberg: Vi åpner for flere private etterforskere. Når det gjelder saker med kjent gjerningsmann som blir henlagt, er det rett og slett merkelig og et bevis på at politiet har for lite ressurser. Politiets Fellesforbund krever at politiet skal settes i stand til å prioritere forebyggende arbeid. Dette vil reduserer antall ofre og ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. I dag blir ikke politiet blir målt på, eller har ressurser nok til å prioritere forebyggende arbeid. Det må utvikles nye måleparametere som måler et helhetlig politiprodukt. Påtalemyndigheten må endre fokus slik at dette blir mulig. Jan Bøhler: Forebygging er viktig. Det handler ikke bare om å oppsøke skoler og fritidsklubber. Men det må også drives forebygging inn mot kriminelle miljøer. Jeg kjenner godt til måten Gjengprosjektet i Oslo har arbeidet over tid, og jeg vet at slik innsats har gitt gode resultater. Derfor mener jeg det er en selvfølge at politiet får drive enda mer med forebyggende arbeid, og at vi må finne måter å måle og belønne dette på. Per Sandberg: Dette er en stor utfordring men selvsagt en god idé. Politiets tilstedeværelse når det gjelder forebyggende arbeid er naturligvis et viktig ledd i kampen mot kriminalitet. Driftsbudsjettene økes med minst 500 millioner årlig i en 3-års periode. Dette vil gi politidistriktene mulighet til rett bemanning og metodebruk for en hensiktsmessig og effektivt tjeneste i tråd med samfunnets krav og forventninger. Jan Bøhler: Det er vanskelig for meg å kommentere tall. Men ressursene til politiet skal økes. Vi er godt i rute, og har for 2010 bevilget 1,3 milliarder til politi og påtalemyndighet. Per Sandberg: Her må jeg avvente litt før jeg kommer med en tilbakemelding. Jeg skal ut å besøke politidistriktene så jeg må få inn mer informasjon om dagens situasjon. Antall sivilt ansatte må økes ytterligere for å styrke kapasiteten og kvaliteten i virksomheten. Politiet må rekruttere sivil nøkkelkompetanse for å møte samfunns- og kriminalitetsutviklingen på en best mulig måte. Jan Bøhler: Dette er en god idé, og Regjeringen overrasket alle, også PF, da de bevilget 460 nye sivile stillinger til politiet tidligere i år. Jeg mener det bør komme inn flere sivile også i årene framover. Per Sandberg: FrP har i lang tid ment at antall sivile stillinger i politiet må økes, dette gjelder imidlertid innen forvaltningsdelen, ikke operative stillinger.

NYHET! Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Nøkkelgjenfinning Skadebegrensning ved ulykker Konsultasjon hos advokat Psykologisk rådgivning Batteri til røykvarsler Henting av medisiner og utstyr Gunstige rabatter og tilbud Ekstra trygghet i hjemmet 50% medlemsrabatt Falck Bil Hjelp på stedet Hjelp når du trenger oss Ingen egenandel Taxi videre når det haster Videre transport på reise Hjelp uansett tid på døgnet Hjelp på veien når du trenger det! 50% medlemsrabatt medlemsrabatt Falck Sykkelregister Registrerte sykler spores tilbake Større sannsynlighet for å få levert tilbake stjålet registrert sykkel Inntil 50% redusert egenandel på forsikringsoppgjør ved tap av sykkel Politiets intranett gir direkte tilgang til registeret Effektivt mot tyveri 25% Ring inn din bestilling på tlf. 815 68 808 Kode BIL: 2009-130. Kode HJEM: 2009-131. Kode SYKKEL: 0067.

18 BEVÆPNING SPESIALENHETEN: Ikke straff for å bevæpne polit Foto Ole Martin Mortvedt I januar anmeldte hovedverneombudet ved Rogaland politidistrikt eget politidistrikt til Spesialenheten for politisaker. Grunnen var at jourhavende politijurist ga ordre om bevæpning av mannskap som ikke var godkjent. Ikke straffbart, konkluderer Spesialenheten og viser til nødrett. Av Ole Martin Mortvedt Alle politifolk har fått inn nærmest med morsmelka at man ikke beveger seg ut på oppdrag med våpen i hånd uten å være godkjent slik politiets våpeninstruks beskriver. Slikt blir det lett trøbbel av. Jeg er egentlig bare oppgitt og jeg hadde egenlig ikke forventet noe annet. Jeg mener Spesialenheten ikke har belyst det som er hovedelementet i anmeldelsen, og som går på manglende beredskap og bemanning. Hva er årsaken til at vi kommer i en situasjon hvor vi blir nødt til å bli bevæpnet ut fra nødrettsprinsippet? De tar rett og slett ikke tak i kjernen av selve problemet. Klepp-aksjonen var dråpen som gjorde at det rant over. Over lengre tid hadde vi behandlet bekymringsmeldinger fra tjenestemenn som sa at det var utrygt ute på grunn av lav bemanning og for dårlige rutiner, sier hovedverneombud Olaug Bjørnsen i Rogaland politidistrikt. Hun er usikker på om Spesialenheten har de rette verktøyene for å gå inn i saker der det handler om rutinesvikt eller systemsvikt i politiet. Det er nødvendig å få et polititilsyn som kan gå inn å granske på et bredere mandat enn det Spesialenheten har. Det må ikke være slik at politidistriktene gjør de samme feilene gang på gang. Gjentatte ganger er det lagt frem dokumentasjon på at politiet ikke er noen lærende organisasjon, sier Bjørnsen. Nå er hun bekymret for at noe lignende kan skje igjen, og hun spør seg om politiet har gode nok rutiner til å sørge for nok bemanning og bemanning med riktig kompetanse. I dag er det ikke noe krav om å være operativt godkjent for å utføre polititjeneste. Jeg mener at det med utgangspunkt i sikkerheten til politiansatte burde være et krav om å være operativt godkjent. Særlig i forhold til de skarpe oppdragene som det bare blir mer av, sier Bjørnsen.

19 i folk som ikke er godkjente NØDRETT. Ansvaret for bevæpning av ikkegodkjent mannskap ligger på den som beordrer. ANSVAR. Hvis noe hadde gått galt, ville fokus blitt rettet mot den som beordret, sier professor i politirett, Tor-Geir Myhrer. Foto Thomas Berg TILSYN. Hovedverneombud Olaug Bjørnsen mener politiet trenger et eget tilsyn som har fullmakter til å granske politiets disposisjoner for å lære av feil som gjøres. Ikke kontroversielt Professor i politirett, Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen har blant annet skrevet boken «Om siste utvei» som handler om rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen, reagerer ikke på Spesialenhetens vedtak i saken. Utgangspunktet er at man skal være godkjent for de våpen man utrustes med. Og det er åpenbart en plikt å bare bevæpne de som har godkjenning. Det bekreftes også av Spesialenheten vedtak som begrunner sin avgjørelse med at det var en nødrettssituasjon. Det innebærer at noe som vanligvis ikke er lov, ikke bare blir straffefri, men også en rettmessig handling. Så kan man alltids spørre om politidistriktet burde vært bedre forberedt på en slik situasjon. Tjenestelister må legges opp slik at man har folk med nødvendige godkjenninger tilgjengelig. Men om det blir sykemeldinger som i dette tilfellet, må man vurdere å bruke nødrett. Alternativet er å ikke imøtekomme behovet til publikum, sier Myhrer. Han sier at avgjørelsen om å bevæpne tjenestemenn som nylig var godkjente, viser at det var valgt folk som var presumptivt og hadde den reelle kompetansen, selv om de ikke hadde den formelle kompetansen. Det som måtte vurderes var hvor alvorlig situasjonen var, og hvor lett det var å skaffe andre folk. Hvilket straffeansvar hadde tjenestemannen løpt hvis han under denne bevæpningen var kommet i en situasjon der han avfyrte skudd, og en person ble skadet eller drept? Ville det stilt seg annerledes enn hvis vedkommende tjenestemann hadde vært godkjent etter våpeninstruksen? Jeg ville tro at tjenestemannen ville bli bedømt ut fra den ordre han har fått. Fokuset ville i utgangspunktet ikke rettet seg mot tjenestemannen som holder i våpenet, men mot den som har beordret bevæpningen. Tjenestemannen vil likevel ikke være fri for ansvar hvis han opptrer «hodeløst» etter sine forutsetninger, men jeg mener tjenestemannen ikke ville pådratt seg ekstra ansvar i en slik situasjon. Det er derimot politidistriktet og den som har besluttet bevæpningen av ikke godkjent mannskap som kan pådra seg ansvar. For det første vil det bli sett på om det viser seg at det burde vært godkjente folk på vakt og om bevæpningen burde ha vært forutsatt. Og det ville vært naturlig og sett på om man hadde valgt tjenestemenn som ikke var egnet, sier Myhrer. Han viser til at det skal mye til for at et politidistrikt pådrar seg straffeansvar. I sin bok beskriver han at ansvaret for å bruke tjenestemenn som ikke er godkjent ligger på politidistriktets ledelse og den som leder operasjonen. Det er de som skal sørge for forsvarligheten i aksjonen, skriver Myhrer. UTDRAG FRA POLITIETS VÅPENINSTRUKS 8. Politimann skal gjennomføre årlig skytetrening. For det personell som er utpekt av politisjef, skal det dertil gjennomføres en årlig godkjenningsprøve etter program fastsatt av Justisdepartementet. Godkjenningen gjelder for ETT år 16. Politimann er alltid ansvarlig for at hans beslutning om bruk av våpen er i samsvar med denne instruks. Kommentar til 5.2. Kun personell som har gjennomgått nødvendig opplæring og bestått godkjenningsprøve, jfr. 8, kan medbringe våpen under patrulje eller reservetjeneste. Kommentar til 16.1. Politimann bærer selv ansvaret for sin beslutning om bruk av våpen i tjenesteoppdrag. Man kan bli nødt til å forsvare både beslutningen om bruk av våpen og selve måten man utfører oppdraget på, i etterfølgende rettslig eller utenrettslig undersøkelse, jfr. 24.

20 REPORTASJE FORHANDLINGSSITUASJONER Forhandlertips DETTE BØR DU GJØRE I EN FORHANDLERSITUASJON// analysere, planlegge og bedømme Unngå å forhandle alene, være gjerne to nå det forhandles Hver situasjon er unik Tenk på din og kollegers sikkerhet. Velg telefon som kommunikasjonskanal hvis det er mulig Presenter deg, gjerne med fornavn og at du er ansatt i politiet Bruk alltid navn på motparten under forhandlingen e hvis det går Vis empati Still åpne spørsmål Glem ikke å stille spørsmål om motparten er klar for å komme ut eller slippe ut eventuelle gisler La motparten få snakke, husk det er han eller henne som er i vanskeligheter Vis at motparten har et ansvar for det han elle r hun gjør Ta en «time out» hvis det er behov for det Ta alle trusler seriøst Kjøp tid ved å henvise beslutninger til overordned e Politiforum har møtt den sentrale forhandleren og flere i teamet som reddet den seks måneder gamle gutten da barnefaren nektet å overgi barnet til politiet og barnevernet. Episoden fant sted i Larvik politidistrikt i mai i år. En mor hadde sagt fra seg foreldreretten til gutten fordi hun var narkoman og ikke var i stand til å ta hånd om sitt eget barn. Barnefaren ble «aldri spurt om han kunne være verge» for barnet. Da barnevernet kom inn i saken og fortalte at de skulle ta hånd om den lille gutten, nektet faren. Han ga streng beskjed om at han ikke ville gi fra seg barnet uten makt. Han hadde også fortalt lokalt politi og lokalt media om saken. Det som de aller fleste i politiet så på som en håpløs oppgave, endte til slutt lykkelig. Normalt sett blir situasjoner hvor barnevernet er involvert som oftest løst ved at politiet stormer en leilighet eller hus hvor den aktuelle gjerningsmannen har forskanset seg og tar med seg barnet uten samtykke fra foreldre eller de involverte. Men denne vårdagen i mai ville ledelsen i Vestfold politidistrikt det annerledes. Vi hadde bestemt oss for at denne gutten skulle vi ha uten bruk av makt. Et klokt hode kom på at det var verdt et forsøk på å ringe forhandlertjenesten i politiet. Vi var fullstendig klar over at situasjonen var veldig vanskelig, men mente det var verdt et forsøk, sier stabssjef ved Vestfold politidistrikt, Jens Petter Bærland. Annerledes «Monika» jobber som forhandler i Oslo politidistrikt. Da toppledelsen i Vestfold bestemte seg for å henvende seg til forhandlere, var det Oslos Forhandlertjeneste som fikk oppdraget. Det uvanlige med denne oppgaven, var at «Monika» og teamet fikk informasjon om saken flere dager i forveien. Dermed fikk de også god tid til å forberede seg. Det er liten tvil om at ledelsen i Vestfold skal ha mye ros for at de tok kontakt med oss. Det er ikke vanlig at forhandlerne blir koblet inn i denne type saker. Vi er mer involvert i gissel- og kidnappingssaker. Dette var noe helt annet, sier «Monika». Stein Erik Mauseth, nasjonal forhandlingskoordinator ved Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, sier episoden fra Vestfold hører med til sjeldenhetene i norsk politihistorie. Jeg kan ikke huske at forhandlere er blitt brukt i denne type saker. Heldigvis klarte vi å løse oppgaven på en tilfredsstillende måte, og det viser bare hvor viktig det er å bruke forhandlere ikke bare i kidnappings-, gisselaksjoner og barrikade- og suicidalsituasjoner, sier Stein Erik Mauseth, og legger til: Første prioritet for politiet i krisesituasjoner er å redde liv, uansett hvem det er. Alt annet er sideordnet. Et menneskeliv kan aldri erstattes. Frustrasjon mot overtidsbudsjett, underbemanning, bevilgende myndigheters manglende forståelse, kjedsommelighet og verdier må ikke påvirke vurderingen rundt det å ta