Om Skolelinux. Hovedpoengene med Skolelinux er:

Om Skolelinux Skolelinux er en tilpasset Debian GNU/Linux-distribusjon for skoler, bibliotek og høyere utdanningsinstitusjoner. Systemet har en installasjonsrutine med 3 spørsmål som gir 15 nett-tjenester «ut av boksen» tilpasset skolehverdagen. Resultatet er en skoleinstallasjon på norsk. Det følger med over 75 skoleaktuelle programmer på nynorsk og bokmål, herunder markedsledere som OpenOffice, Mozilla, og KDE. En betydelig andel program er også på nordsamisk. All programvaren kan installeres, oppdateres og vedlikeholdes over Internett. Systemet kan administreres via nettleseren. Lærere trenger lite kunnskaper om datanett og oppsett av tjenester. Arkitekturen som følger med bygger på 8 års driftserfaring fra Universitetet i Oslo, og vil følge de anbefalinger som kommer fra UNINETT ABC. Flere kommuner fjerndrifter Skolelinux i skolen. I dag er det over 50 skoler og institusjoner som bruker eller prøver ut systemet for å sikre erfaringer for utrulling på alle skolene. Rektorer og IKT-ansvarlige forteller at de får dobbelt så mange datamaskiner for pengene, og halverer tiden på IT-drift med Skolelinux. Tallene bekreftes av Teleplan i en helt ny rapport om bruk av fri programvare i det offentlige laget på oppdrag fra NHD og AAD (Nærings- og handelsdepartementet, og Arbeids- og administrasjonsdepartementet). Hovedpoengene med Skolelinux er: Veiskiltene på den elektroniske landevei skal være på et språk elevene forstår, enten det er nynorsk, bokmål eller samisk. 1 av 11

Effektiv tjenerdrift med gjenbruk av kildekode og en velprøvd IKT-arkitektur. Dette halverer tiden på IKT-drift og dobler levetiden på maskinvaren. Ingen foreldrebetaling for programmene elevene bruker til å gjøre lekser. Dette er mulig fordi programvaren har en brukervennlig lisens som garanterer fri bruk. Skolelinux fremmer fri programvare framfor godseid programvare. Linux er brukervennlig Brukervennligheten til Skolelinux er fullt på høyde med Windows XP viser brukbarhetsstudier og rapporter fra lærere i skolen. IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole slår fast at «Brukerterskelen til Linux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole i økonominyhetene sommeren 2002. Elever på Ulsrud videregående bedømmer Skolelinux til å være like bra, eller bedre enn Microsoft-programmer. http://www.relevantive.de/linux_e.html IKT-basert eksamen 2004 På spørsmål om skolene i Nittedal er forberedt på å ta i bruk IKT ved avgangsprøver i grunnskolen svarer Ordfører Tom Christophersen (19. nov. 2003): Våren 2004 skal alle 10. klassinger i Nittedal ha tilgang til en datamaskin ved deler av matematikkeksamen samt ha mulighet til å benytte IKT ved norsk [bokmål red.anm] og nynorsk, både muntlig og skriftlig. [...] Valget av operativsystemet Skolelinux har gjort det mulig for oss å få opp et stort antall klientmaskiner (elevmaskiner) siden vi kan ta i bruk skolens eksisterende maskinpark og siden innkjøp av brukte datamaskiner er svært rimelig i forhold til innkjøp av nye maskiner. IKT systemansvarlige på ungdomsskolene har siden våren 2002 blitt kurset i enkel drift og bruk av det nye operativsystemet samt OpenOffice kontorprogrammer. Levetidskostnader Grafen under er resultatet av en regneøvelse på levetidskostnader sammen med ansatte i IKT-staben i Akershus. Vi har tatt utgangspunkt i Nes videregående skole som i dag har rundt 600 elever og 111 PC-er. Målet var å øke antallet maskiner til 200 i løpet av tre år. Lisenskostnader er ikke regnet inn. Levetidskostnadene med Skolelinux er da på 60% av en tilsvarende løsning med Microsoftprogrammer. Samme resultatet fremkommer i en rapport laget av Teleplan om bruk av fri programvare i offentlig sektor. Rapporten er laget på oppdrag av AAD og NHD. Betaler skolen Microsoft-lisenser vil løsningen koste det dobbelte av Skolelinux. Det er fortalt at Microsoft «donerer bort» Windows (98/2000 Pro) på bruktmaskiner. Denne «rabatten» utgjør kun 12% totaltkostnaden for nødvendige Microsoft-program om skolen ønsker datanett med MS Office, fildeling, og e-post. 2 av 11

1200000 150 tynnklienter/arbeidsstasjoner år 1 1000000 800000 600000 Drift Investering 400000 200000 0 Windows u/lisens Dobbelt så mange maskiner med Skolelinux En annen viktig forskjell på Skolelinux og Windows er kravene til maskinvare. Windows 2000 Pro krever 256 MB minne og minimum 450 MHz prosessor for å fungere godt nok som arbeidsstasjon. En arbeidsstasjon med Skolelinux krever 64 MB minne og en 200 Mhz prosessor for å fungere greit med program som OpenOffice, nettleser og e-post. Maskiner med 90-133 Mhz prosessor fungerer utmerket som tynnklienter med Skolelinux. Vi anbefaler helt identiske tynnklientmaskiner i skolen hvor nettverkskortet har innebygd PXE (Preboot execution Environment). IKT-ansvarlig Markus Gamenius på Ulsrud videregående skole har forsøkt med Windows tynnklienter på en tjenermaskin med 1 GB minne. Systemet klarte 13 Windows tynnklienter, for så å kræsje. Med Skolelinux fikk Markus opp 30 tynnklienter på nøyaktig samme tjenermaskin, og samme klienter. Det gikk utrolig treg med OpenOffice og Opera, med masse disksvapping. Merkelig nok virker dette uten å kræsje. I prinsippet kan en tjenermaskin med Skolelinux betjene 2,5 ganger flere tynnklienter enn tilsvarende med Microsoft-teknologi. For å bekrefte disse resultatene viser vi til en eller flere av de 50 skolene som bruker Skolelinux i dag. http://www.skolelinux.no/testskoler.php Linux u/felleskost Plattformnøytralitet og www.nordicos.org 95% av løsningene som lages i regi av Skolelinux-prosjektet kan gjenbrukes fordi programvaren har en brukervennlig lisens. Systemet utvikles etter vitenskaplige prinsipper om etterprøvbarhet gjennom full tilgang, og fulle brukerrettigheter til programvaren. Alle resultateter som oversettelser og programkode er fullstendig publisert på Internett. Dette fremmer åpne standarder, og sikrer plattformnøytralitet. Statskontoret i Sverige beskriver konsekvensen om ikke brukerne har en brukervennlig programvarelisens i sin utregning om åpne kildekodeprogrammer fra 7. februar 2003: Som i de fleste andre bransjer forsøker IT-leverandørene å oppnå en viss grad av innlåsing i den hensikt å beholde, og fortsette å tjene penger på sine kunder. Som kunde er det i mange tilfeller vanskelig å unngå å rammes i en eller annen form. Gjennom økt bevissthet vil det bli lettere å begrense skadevirkningene. 3 av 11

Statskontoret slår fast at innlåsning er et stor problem ved anskaffelse, drift og forvaltning av komplekse IT-baserte system. Problemene forårsakes av byttekostnader, omgivelsenes valg og egen håndtering av tidligere beslutninger. Nøye vurdering av innlåsningskostnadene i kombinasjon med relevante krav ved anskaffelse, før innlåsningseffekter får sjanse til å inntreffe, utgjør en effektiv mulighet for å minske innlåsningens negative virkninger. Videre tilbyr åpne standarder en mulighet for å minske avhengigheten av en leverandør eller produkt, gitt at implementasjonen av standarden ikke inneholder egne tillegg. Et godt eksempel på at Skolelinux motarbeider innlåsingseffekter og høye byttekostnader for skolen er arbeidet med norskoversetting av kontorpakken OpenOffice. Programpakken kan brukes på Windows, Linux, Macintosh, FreeBSD og Sun Solaris. Mange av de over 50 skolene som kjører Skolelinux bruker også Windows-maskiner knyttet til Skolelinux-tjeneren gjennom Samba-tjenesten. Arkitekturen som følger med Skolelinux er fritt tilgjengelig og kan gjenbrukens av alle som ønsker det. Også arbeidsflaten og programmene som følger med KDE kan brukes på mange plattformer. Vi har lagt med noen linker som viser hvordan programmene kjører på Windows XP og Macintosh system X: http://kde-cygwin.sourceforge.net/screenshots/kde3.php http://maccentral.macworld.com/news/2002/05/31/kde/ Nordiske lands forbrukerministre åpnet i månedsskiftet august-september 2003 en ny felles nordisk hjemmeside. Den nye hjemmesiden anviser hvor det er gratis å hente programmer med åpen kildekode til profesjonell og privat bruk. Dette er et interessant alternativ til dyre kjøpeprogram, som Microsofts Office-pakke og Adobe Photoshop, skriver statsråd Laila Dåvøy i Skolemagasinet. Åpen programvare betyr at kildekoden til dataprogrammet er fritt tilgjengelig. Slike programmer kan fritt brukes, endres, forbedres, utvides og distribueres videre av alle som måtte ønske det, om man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Slik kan programmer fritt oversettes og dermed støtte opp under språklig og nasjonal identitet. For Norges del finnes det allerede viktige programmer med åpen kildekode både på samisk, nynorsk og bokmål. Tanken med hjemmesiden er å gjøre det lett for oss databrukere å få overblikk over programmer som anbefales, og å gjøre det lett å hente ned og installere slike program. Nyttig informasjon om alt du selv trenger av programmer, og det meste av det skolen trenger, finnes under http://www.nordicos.org/. I pressemeldingen fra ministermøtet står det klart og tydelig at nordiske forbrukere nå kan minske avhengigheten av dominerende programvareprodusenter, og bygge videre på den språklige og kulturelle særstilling de nordiske landene har. Den er det vel verd å videreføre. Det nye nettstedet er laget av Forbrugerinformationen i Danmark på oppdrag av Nordisk Ministerråd, og i samarbeid med forbrukerorganisasjonene i de andre fire nordiske landene. Som en del av forhandlingene med Kommunenes sentralforbund høsten 2003 la Skolelinux inn felleskostnadene over hva det koster å vedlikeholde en standard IKT-arkitektur med 15 nett-tjenester, og oversette 75 skoleaktuelle program til nynorsk, bokmål og nordsamisk. OpenOffice-oversetting til norsk er også med. Vi har ikke regnet inn samisk oversetting av OpenOffice. http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/ks_sentral_avt.pdf 4 av 11

Nasjonalt læringsnett IT-direktør Øystein Johannessen og seniorrådgiver Jan Peter Strømsheim i Utdannings- og forskningsdepartementet har påpekt hvor viktig det var å tilby driftskonseptet på alle skoletrinnene. I møte om videreføring av Skolelinux 29. sept. 2002 forteller Johannessen: Årsaken til at driftskonseptet er viktig å få grep på er at man har gjort for lite, eller ingen ting rundt dette til nå. På hver skole går det med opptil et helt årsverk på IT-vedlikehold. Dette blir mye i løpet av ett år. Skolelinux bygger på 8-9 års driftserfaring med fri programvare i høyre utdanning. Vi viser til UNINETT ABCs rapport etter første året med operativ drift: UNINETT ABC har også i lengre tid evaluert viktige initiativ innen driftsplattformer. Det er opprettet en god og konstruktiv dialog med SkoleLinux, og et mer konkret og formalisert samarbeid er planlagt fremover. Vi følger også Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), som jobber med et prosjekt for å erstatte e-postfunksjonaliteten i Samson2 basert på Linuxdistibusjonen Trustix. Resultatene herfra skal kunne tilpasses andre skoler og skoleslag. I spørsmålet om oversetting av OpenOffice til norsk fra tre fylkesordførere skriver UFD på vegne av Statsråden (13. mars 2003): Departementet har gjennom særlig kontakt med Skolelinux blitt klar over både potensialet som ligger i å bruke åpen programvare og problemene knyttet til dette. Departementet vil derfor søke å medvirke til at det store dugnadsarbeidet som er lagt ned i bl a Skolelinux kan videreføres i en form som både vil komme skolene til del og samtidig sikre at det gis gode rammebetingelser for de som skal følge opp denne satsingen. Det vil på sikt være den beste måten å ivareta også det initiativet som disse tre fylkeskommunene er involvert i. Skolelinux er allerede igang med planlegging av FEIDE-integrasjon, og støtte til sentralt plasserte tjenester. Noe av konseptet med sentral drift er allerede i bruk på Bryne ungdomsskole hvor filtjeneren til skolen står i kommunehuset. Flere kommuner har i dag driftsavtaler med datafirma som er plassert langt fra aktuelle skoler. Dette er mulig fordi Skolelinux kan fjerndriftes over Internett. 5 av 11

Samarbeidet mellom In/Out og Skolelinux Samarbeidet er todelt. Det ene handler om gjenbruk av programvaren på «samme måte» som skolene kan gjenbruke maskinvare. Det andre handler om nøktern og realistisk innføring og bruk av IKT i faglig-pedagogisk sammenheng. Gjenbruk i fri programvare reguleres av opphavsretten og GNU-lisensen. Hensikten bak en fri programvareavtale er at man ikke kan frata andre den friheten man selv har fått. Avtalen bestemmer at du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Definisjon av frihet i det gyldne bud er ikke det samme som gratis. Den danske Forbrukerinformationen skriver (7. mai 2001): Open Source er en moderne måde at udvikle programmel på, den går på tværs af ideologier, måske er det en ny ideologi. Ved anvendelsen af Open Source-programmel opfinder man kun den dybe tallerken én gang. Hele budgettet anvendes til udvikling og produktforædling, til innovation. Få er klar over at Arbeidsmiljøloven regulerer innføring og bruk av teknologi på arbeidsplassen. Dette er ikke mindre viktig i skolen selv om elevene ikke er underlagt den samme loven. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem. - Arbeidsmiljøloven 12.3 Arbeidsmiljøloven griper rett inn i hvordan IKT tas i bruk i skolen, noe som henger sammen med hvordan utstyret leveres. Gjennom sterkt engasjement i Nittedal har Skolelinux erfart de knappe IKT-budsjettene i skolen. Vi har sett de store forskjellene hvor kommunale etater gjerne bruker 30 000 kroner årlig på en kontordatamaskin til hver ansatt. Skolene har bare 3 000 kroner til det samme. En Skolelinux-klient har gjerne 5-8 forskjellige brukere i løp av skoledagen. Hensikten med Skolelinux er å sikre praktisk operasjonelle og forutsigbare driftsløsninger med fri programvare i skolehverdagen. Det skal gis opplæring av skoleansatte i effektiv IKTforvaltning med hensyn på faglig-pedagogiske krav. Skolene skal gis et forutsigbart grunnlag for økonomiske prioriteringer rundt utbygging, drift og vedlikehold av IKT-løsninger i skolen. Premisset for utprøving er regulert i arbeidsmiljølovens 12.3. For å få dette til Når det gjelder nye maskiner samarbeider Skolelinux med Scribona som har 80% markedsandel med salg av tjenermaskiner i Norge. Scribona er distributør for IBM, HP, Fujitsu-Siemens, Macintosh og en rekke andre kjente merker. Vi samarbeider også med Linpro som leverer Dell-maskiner ferdig installert med Skolelinux. Vårt samarbeide med IBM startet allerede sommeren 2001. Vi har samarbeidet lengre med leverandører av nye maskiner enn leverandører av gjenbrukte datamaskiner. Foreløpig er det kun In/Out-data som er villig til å bistå med realistisk innføring ved bruk av gjenbrukte datamaskiner i samarbeide med Skolelinux. Skolelinux har gitt samme tilbud til andre leverandører av gjenbrukte maskiner. Tilbudet er gitt uten uten at Skolelinux belaster maskinleverandøren med konsulentkostnader fra Skolelinux. Her følger en gjennomgang av hva dette samarbeidet består av. 6 av 11

Sammenhengen mellom anskaffelse og drift Erfaringer fra skoler i Nittedal viser at anskaffelse av datamaskiner og bygging av datanettverket tar i underkant av 2/3 av prosjekttiden på 1000 timer når skolen skal være klar til gjennomføring av IKTbasert eksamen. 1/3 av tiden går til opplæring. Det tar kun 1-4 timer og installere Skolelinux. Ukentlig drift består av vedlikehold, støtte og veiledning, og systemstopp. Prosjektering Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Planlegging 130 130 40 Utdanning 340 340 340 Bygg av datanett 320 320 320 Anskaffelser 260 260 8 Installasjon 8 8 1 Oppsett 120 120 1 Tot entreprise i timer 1178 1178 710 0,6 Drift Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Hjelp, veiledning og kurs 200 200 200 Vedlikehold 860 250 250 Produksjonsstopp 40 2 2 Tot drift i timer 1100 452 452 0,41 Total diff Win2K vs SL 2278 1630 1162 0,51 Total diff RH vs SL 0,71 I Nittedal brukte vi rundt rundt 1/3 av tiden på å skaffe gjenbrukte datamaskiner fra institusjoner og foreldre. Kun ¼ av bruktmaskinene var gjenbrukbare. Flere institusjoner kvittet seg med 10-12 år gammelt utstyr. Pentium 133 Mhz fungerer utmerket som tynnklientmaskiner. Vi fikk 30 slike av Akershus fylkeskommune. Det hele virket godt. Leverandøren av tjenermaskin brukte fire måneder på å levere maskiner. Ved leveranse var det flere feil som forhindret oss i å sette opp systemet. I følge teknisk IKT-ansvarlige i Akershus fylkeskommune er det fullt av feilleveranser fra maskinleverandørene. Vi var ikke overrasket over at mye av bruktutstyret kunne være for gammelt. Vi var svært overrasket over hvordan leverandører av nytt utstyr slurvet med leveransene. Kilder i høgskolesystemet forteller det samme. Erfaringene har ført til følgende krav til leverandører av nytt og gjenbrukt utstyr med Skolelinux: In/Out har laget ferdige Skolelinux-pakker med nye tjenermaskiner og gjenbrukte PC-er. Utstyret skal være testet i produksjon, enten det er nytt eller brukt. På den måten slipper skolen å bruke i overkant av 300 timer på og skaffe bruktutstyr. Gjennom arkitekturen i Skolelinux slipper skolen å bruke 120 timer på en IT-konsulent for sette opp f.eks. RedHat eller Windows NT/200X i et datanett. På den måten kan skoleledelsen omdisponere tid fra teknisk tilrettelegging til kursing av lærere. Skolesjefen i Nittedal beskriver resultatet av arbeidet her i vedlagt link. http://developer.skolelinux.no/~knuty/sv_eksamen_2004.pdf Opplæring og dokumentasjon Norsk nettskole leverer i dag nettbaserte kurs hvor skolens IKT-ansvarlig kan gjøre seg kjent med 7 av 11

Skolelinux. De tilbyr også opplæring i OpenOffice. LærerIKT tilbyr tasteveiledning i OpenOffice, noe som er benyttet i Nittedal. En rekke høgskoler bruker Skolelinux som en del av sitt utdanningstilbud. Høgskolen i Sør-Trønderlag tilbyr driftsopplæring med Skolelinux. En kuriositet er kanskje at en lærling tok fagprøven med Skolelinux med beste karakter i Akershus fylkeskommune. In/Out leverer dagskurs for lærere i bruk av arbeidsflaten KDE, e-post, nettleser og OpenOffice. Dette følger med som en obligatorisk del når skolene kjøper ferdige Skolelinux-pakker klargjort for eksamen 2004. Neste steg er «bli kjent med Skolelinux systemet», og «drift av Skolelinux». All kursdokumentasjon fra Skolelinux er nettpublisert. I tillegg ligger vi fortløpende ut alle rapporter, driftsdokumentasjon og mye annet. For å gi et ekstra trøkk rundt aktiviteten har In/Out utvidet med 700 kvm kurs- og utviklingslokaler hvor mye av aktiviteten vil komme arbeidet med Skolelinux til del. Vi viser til Skolelinux sine dokumentasjonssider og Linux-veiviseren som er laget i regi av Skolelinuxprosjektet i Sør-Trønderlag. http://www.skolelinux.no/index.php?menyid=6 http://www.spist.no/veiviseren/ Drift og vedlikehold Skolelinux har etablert en rekke rutiner for Skolelinux-tjenerdrift. Skolene kan automatisk eller manuelt foreta alle sikkerhetsoppgraderinger over Internett. Alle programoppdateringer kan også skje over Internett uten noen form for kopidistribusjon av programvaren på CD, eller via diskett. Systemet for programvedlikehold og oppdateringer bygger på Debian sin apt-teknologi som tillater svært enkel tjenestedistribusjon av programvare. Man slipper å bekymre seg over avhengigheter da apt holder orden på programbiblioteker osv. Skolelinux har tilrettelagt Nagios som er anbefalt for overvåkning og monitorering av helsetilstanden i et datanett. Programmet brukes via nettleseren. rdiff-backup blir brukt som backup-system. Systemoppsett for brukerforvaltning skjer gjennom Webmin. Webmin er et utbredt program for systemadministrasjon som brukes via nettleseren. Når det gjelder programvarefeil og rettelser har Debian/Skolelinux omfattende rutiner og sikkerhetssystemer. Skolelinux har hyret inn høyt kvalifisert personell for å vedlikeholde kritiske systemdeler i Skolelinux. Fordelen er at feil rettes raskt når de oppdages, gjerne innen timer. Skolelinux mottar feil både direkte og indirekte gjennom tjenesteleverandører som er godt kjent med Skolelinux arkitektur, og tjenesteutbud. Skolelinux anbefaler at tjenesteleverandøren bistår med å innrapportere feil da kvaliteten på feilmeldingene har betydning for hvor raskt feil blir rettet. Debian/Skolelinux bygger på et fullstendig Internett-distribuert system. Det betyr at alle oppgraderinger kan skje fortløpende over Internett etter eget ønske. Det er ingen aktiviseringsnøkler. Programvaren er fritt tilgjengelig. Oppgraderinger i Debian-systemet skjer etter rigide testmetoder og krav til at systemene kan oppgraderes til neste versjon over Internett. Hvordan dette virker er forklart i en artikkel av Christoph Lameter ved San Jose tilknyttet Universitetet i Phoenix. Artikkelen ble brukt som bakgrunn for et foredrag av Japan Education Center 22. oktober 2002: Debian GNU/Linux: The Past, the Present and the Future http://u-os.org/tokyo/ Garantibegrepet og garantielementer For programvaren gjelder en standard GNU-GPL-lisens med de fordeler og ulemper dette gir skolene. 8 av 11

Ønskes skolene garantier og sikre tjenestekvaliteten vil Skolelinux kunne gi dette gjennom inngåelse av en vedlikeholdsavtale. Utgangspunktet for vedlikeholdsavtale er Statens standardavtale om vedlikehold og service av utstyr og programmer (Statskonsult 1994). Vedlikeholdsavtalen kan inngås med Læringssenteret sentralt og være gjeldene for alle organisasjoner omfattet av avtalen. Ytelsene som kan leveres er oppgitt i punkt 2.2 b (oversikt over aktuelle ytelser side 10 i standardavtalen fra Statskonsult). http://www.statskonsult.no/it/ssa/avtaler/ssa-v.rtf Vedlikeholdstjenester og servicetilbud I dag eksisterer det et omfattende støttenettverk for brukere og utviklere av Skolelinux. Vi vil her fremheve det store elektroniske fellesskapet som eksisterer på nettet, e-postlistene, IRC, nettpublisert kurs og driftsdokumentasjon samt feilrettingssystemer. Dette tilbudet er tilgjengelig 24/7. Tjenesten er kostnadsfri. Det er vår påstand at dette service-tilbudet er fullt på høyde med hva tradisjonelle leverandører tar betalt for. Ønskes garantier på responstid løses dette ved å inngå vedlikeholdsavtale. Programvareoppdateringer, feilfikser mm. distribueres i dag elektronisk og er umiddelbart tilgjengelig for alle brukere. Kommunene kan selv velge å konkurranseutsette driften av Skolelinux. Skolen kan drifte selv, eller i kombinasjon med eksterne og interne krefter. In/Out vil bistå skoler med kurs, opplæring og drift gjennom sitt besøkssenter. Dette kommer i tillegg til den tjenestenivåavtalen som In/Out allerede tilbyr skolene for å forbedre oppfølgingen av maskinvaren. In/Out beskriver detaljene i tjenestenivåavtalen et annet sted i dokumentet. Kommunen kan selv forhandle fram drifts- og vedlikeholdsavtaler med følgende private aktører i markedet: Linpro AS har kontorer i Oslo (tlf: 22 87 11 80), Trondheim (tlf: 73 92 08 00) Fredrikstad (tlf: 69 35 24 24). For konkrete henvendelser om kurs i Skolelinux, kontakt kurs@linpro.no eller kursavdelingen på tlf 22 87 11 80. Initio IT-løsninger AS i Trondheim http://www.initio.no. Kontakt: Magni Onsøien, Tlf: 73 56 16 40 Linuxlabs i Asker http://www.linuxlabs.no. Kontakt: Ragnar Wisløff. Tlf: 908 94 152, Wisløff er ansvarlig for tynnklient-oppsettet i Skolelinux. Han har betydelig med driftserfaring fra skoler i Vestfold og i Akershus. Kontorhotell og Skolelinux i Bergen http://asp.tbt.no. Kontakt: Steinar, F. Yndestad. Tlf:48 14 92 14 IBM Norge. www.ibm.no Kontakt: Eivind Trondsen Tlf: 970 44 324, e-post: eivind.trondsen@no.ibm.com. In/Out, www.inout.no tilbyr gjenbruk av IT-utstyr, maskiner ferdig, installert med Skolelinux, samt drift og support på Skolelinux. Snakk med Jan Gamre i Oslo på telefon 92 80 22 86, Erling Grønlund på Østlandet på telefon 907 64 742, Tormod Wie i Trøndelag på telefon 98 63 79 96 eller Erlend Reitan for resten av landet på 911 47 109. Linuxdesign www.linuxdesign.no AS Frydenlundsgt. 2 0169 Oslo Kontakt: Geir Vikan (Red Hat Certified Engineer) Kontakttlf. 22 56 71 33 9 av 11

Norsk Linux www.norsklinux.no Kontaktperson: Dagfinn Bakken, Adresse: Postboks 54, No-9590 Hasvik Telefon: (+47) 78 45 16 22 Telefax: (+47) 78 45 16 23 E-post: info@norsklinux.no Open Framework Systems AS (OFS) www.ofs.no, Industrig. 13, 2619 Lillehammer tlf 61 26 33 80 e-post post@ofs.no Omdata http://www.omdata.no v/odd Mortensen, Tlf: +47 402 31 426 e-post: odd.mortensen@omdata.no, Installasjon og drifting av Skolelinux i nordre Vestfold og søndre Buskerud. Har vært med på Kongsberg kommune helt fra start, drifter nå Skrim Ungdomsskole på Kongsberg, samt jeg har installert skolelinux for den Internasjonaleskolen i Kongsberg. LinTech as www.lintech.no v/espen Ø. Pedersen Skartum, NO-3623 Lampeland, Norway. Vi er lokalisert på Lampeland i Buskerud og har dekningsområde i Buskerud, Vestfold og Telemark (gjelder konsulent tjenester). www.osspa.no (under etablering i Agder). Tilbyr oppsett, drift, kursing og videreutvikling på Skolelinux og åpne kildekodeprogrammer. For mere informasjon kontakt finnarne@osspa.no Tlf: 92640070 Skolelinux www.skolelinux.no v/knut Yrvin knuty@skolelinux.no Prosjektleder OpenOffice til norsk - og Skolelinux-prosjektet. Kontor: IT-staben i Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 Oslo. itet AS v/runar Ingebrigtsen, < runar.ingebrigtsen@itet.no > mob: 97 17 72 29, Per Harald Westby <per.h.westby@broadpark.no>sildråpevegen 10D, NO-7048 Trondheim, Telefon: +47 73912964, Mobil: +47 92239622 Rolleavklaring: Produsent, distributør, og forhandler Skolelinux består av et hundretalls programvarekomponenter hvor hver komponent er lisensiert individuelt og bærer enten en GNU-GPL-lisens eller en annen lisens som gir rett til fri distribusjon. Skolelinux pakker, tilrettelegger og distribuerer denne programvaren slik at den framstår som en fullverdig driftsplattform. Derfor er det naturlig å bruke produsentbegrepet på Skolelinux. Skolelinux jobber for tiden med å autorisere distributører eller forhandlere som In/Out og Scribona. Det er også mulig at Skolelinux blir tilbudt i butikkene med CD-rom og nødvendig dokumentasjon. Skolelinux er kjent i utlandet som SLX Debian. Antagelig vil produktene bli solgt mot sluttbrukermarkedet under dette varemerket. I Skolelinux inngår en rekke programpakker med sterke merkenavn som alle er levedyktige og har stor utbredelse innenfor respektive markeder. Gjennom arbeidet som utføres i Skolelinux gjøres det feilrettinger og forbedringer på utvalgte programpakker. Vår forretningsmodell sikrer at resultatet av arbeidet lever videre til fordel for brukerne, uavhengig av tidsrammen til f.eks. Skolelinux-prosjektet. Siden programvaren har en brukervennlig lisens kan kunden og/eller brukerne selv bestemmer hvem de vil ha til å forbedre og vedlikeholde programkoden, forutsatt at man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Ved bruk av fri programvare slipper brukerne å betale om og om igjen for å finne opp hjulet på nytt. Hele budsjettet kan brukes på utvikling, produktforedling, og innovasjon. Åpne standarder uten innlåsningseffekter er en forutsetning for vårt arbeidet. 10 av 11

Skolelinux besluttet i forhandlingene med Kommunes sentralforbund høsten 2003 å holde på eksisterende organisasjons- og forretningsmodell for og sikre framdriften i prosjektet. Skolelinux forutsatte at kommunene ikke diskriminerer fri programvare grunnet den frie distribusjonsformen. Vår erfaring er dette gir den laveste kostnaden, og den største fordelen for brukerne. Vårt beslutning bygger bl.a på Rapport 2001:7 om Åpen programvare fra Statskonsult. http://www.statskonsult.no/publik/publikasjoner/2001-07/ Skolelinux med programvare, dokumentasjon, feilfikser, og et sterkt elektronisk nettverk er idag allerede fritt tilgjengelig på www.skolelinux.no. Fremtidig vedlikehold av Skolelinux Skolelinux er et fri programvareprosjekt hvor sluttbrukerne har bidratt med tid og/eller penger for å få en moderne IKT løsning. Det kreves ikke vederlag for bruk av programvaren eller for de tjenestene som ytes via epost, veven, og irc uansett bidragets størrelse og art. Alle kan fritt bruke, modifisere og distribuere programvaren etter vilkårene i GNU-lisensen. Det er ikke nødvendig å kjøpe eller leie programvaren for å få en bruksrett. Det er brukt minst 30 000 timer på oversetting og tilpasninger av Skolelinux i løpet av de siste 2 ½ årene. Brorparten er gjort med frivillige bidrag fra brukere av fri programvare. Fylkeskommunene Akershus, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag har delfinansiert oversettingen av OpenOffice til norsk. Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har delfinansiert oversetting av KDEprogram til nordsamisk. Utdannings- og forskningsdepartementet har delfinansiert forprosjektetrapporten til Skolelinux. For i underkant av 30 000 timer årlig kan skolenorge sikre fremtidig vedlikehold av nynorsk, samisk og bokmål i minst 75 skoleaktuelle dataprogram, og vedlikehold av en IT-arkitektur anbefalt av UNINETT ABC. 95% av de løsningene som lages i Skolelinux kan gjenbrukes uavhengig av plattform. En rekke skoler rapporterer at dette halvere kostnadene for IKT i skolen. Teleplan bekrefter kostnadsreduksjonen i sin rapport om bruk av fri programvare i det offentlige. Rapporten er laget på oppdrag fra NHD og AAD. Gitt en bruttopris på 700 kroner timen for årlig vedlikehold av Skolelinux koster det rundt 30 kroner pr. elev og lærer i skolen. Det koster rundt 130 kroner pr. datamaskin gitt at det er 150 000 maskiner i skolen. Totalt er det snakk om 15-20 millioner om arbeidet gjøres profesjonelt. I dag gjøres brorparten av innsatsen på dugnad. Dugnadsinnsatsen vil fortsette samtidig som Skolelinux søker finansiering av arbeidet på måter som likner på hvordan fylkeskommunene finansierer oversetting av OpenOffice i dag. Av Knut Yrvin prosjektleder Skolelinux den 26.11.2003 11 av 11