Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1
Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden den siste Spanskesyken (1918) var katastrofal. To middels alvorlige pandemier og en lett pandemi Influensapandemier inntreffer når nye virus begynner å smitte mellom mennesker. Utgangspunktet er smitte fra dyr Virus er i konstant endring Etter 2004 betydelig frykt for at fugleinfluensavirus H5N1 kunne utløse en ny pandemi. Svært høy dødelighet blant dem som ble smittet av fugl Beredskapsplaner utarbeidet 2
Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Norsk beredskapsplan fra 2001, sist revidert 2006 Skisserer et verstefallscenario med ca 13000 døde og et mer sannsynlig scenario med ca 3500 døde Strategien bygger på å forsinke smittespredningen til en vaksine kan foreligge Avtale om leveranser av pandemivaksine inngått i 2004, 2006 og den gjeldende avtalen med GlaxoSmithKline (GSK) sommeren 2008 Norge hadde rett og plikt til å kjøpe 9,4 mill. doser (to per innbygger) med levering som en fast andel av GSKs ukeproduksjon fra vaksinen var klar 3
Utbruddet Utbrudd varslet av internasjonale helsemyndigheter fredag 24. april 2009 Utgangspunktet var smitte fra svin til mennesker Første møte mellom norske helsemyndigheter 24. april kl. 1630 Første kriseutvalgsmøte i Helsedirektoratet 26. april 27. april: HOD ble tildelt rollen som lederdepartement, Helsedirektoratet får delegert ansvar for å håndtere situasjonen. Pressekonferanse med deltakelse av statsråd Bjarne Håkon Hanssen 4
Skulle man ta utgangspunkt i pandemiplanen eller i en analyse av den konkrete situasjonen? Hvor stor vekt skulle legges på usikkerheten om den fremtidige utviklingen? 5
Pressekonferansen 27. april 6
FHIs situasjonsrapport 27. april kl. 0720: Hendelsen har potensial til å bli en pandemi. Den raske spredningen til USA og Canada kan tyde på at viruset smitter nokså lett mellom mennesker. Data fra samme land tyder på at sykdomsbildet er mildt og uten dødsfall. Data fra Mexico kan vi foreløpig ikke bruke i risikovurderingen. Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet 7
Risikokommunikasjon Mange mener at myndighetene overdrev farene Kom skjevt ut med pressekonferansen 27. april Fra 30. april var budskapet at influensaen mest sannsynlig ville bli mild med lav dødelighet Den høye aktiviteten, og planlegging for en mer alvorlig utvikling, kunne likevel gi inntrykk av en slik overdrivelse 8
Hvor godt forberedt var man? På overordnet nivå godt forberedt. Vaksineavtale. Smitteverntiltak. Informasjon Mange hull på mer operasjonelt plan: Sykehusenes intensivkapasitet for liten Manglet system for informasjonsutveksling mellom sykehusene Manglet system for identifisering av personer i spesielle risikogrupper Manglet metode for utpeking av nøkkelpersonell Manglet kommunikasjonskanal til fastlegene Ikke utredet tiltak for avlasting av fastlegene 9
Styring, planlegging og koordinering For liten grad av formalisering av forholdet mellom de sentrale aktørene medførte fare for rolleblanding og utydelige beslutningsprosesser Rolle- og ansvarsdelingen mellom HOD, Hdir og FHI var ikke fullt ut avklart Scenarioene som ble lagt til grunn for planlegging kunne blitt trappet ned raskere Kommunikasjon mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå er en utfordring. Parallelle kanaler. 10
Små kommuner en utfordring Mange mangler kommune- og smittevernleger Særlig problematisk fordi smittevernloven kan medføre at kommunene får betydelige fullmakter Små kommuner fikk bedre vaksinedekning enn store tidlig medførte noe uro Sårbare ved en mer alvorlig pandemi. Kommunehelsetjenesten kan bli satt helt ut av funksjon DSB mener at fylkesmennenes rolle bør styrkes for å motvirke de problemene kommunestruktureren kan medføre 11
Noen positive erfaringer Den nasjonale innsatsen ble ledet med stor faglig dyktighet og engasjement Dugnadsånd og lojalitet i hele helsevesenet Situasjons- og risikovurderinger var svært treffsikre Virkemiddelbruken godt tilpasset det som var det reelle risikobildet til enhver tid Sentrale myndigheter gjorde generelt en god kommunikasjonsjobb 12
Kommunenes vurdering Sentrale myndigheters håndtering Egen håndtering 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 Svært godt Ganske godt Middels godt Ganske dårlig Svært dårlig Ikke sikker 0 Svært godt Ganske godt Middels godt Ganske dårlig Svært dårlig Ikke sikker 13
Vaksinering: Bakgrunn Vaksinering av hele eller deler av befolkningen er hovedvirkemiddelet i den nasjonale pandemiplanen Strategien var forankret i Regjeringen og Stortinget, senest ved Stortingsbehandling 16. juni 2009 Å la være å bruke vaksinene man hadde forpliktet seg til å kjøpe, var aldri aktuelt. Spørsmålet var hvem man skulle anbefale å la seg vaksinere (valg av strategi) 14
Vaksinering: Vaksinedistribusjon Distribusjonen medførte mye frustrasjon i kommunene, først og fremst fordi leveransene for mange fremsto som uforutsigbare Årsaken lå delvis utenfor norske myndigheters kontroll DSB mener likevel det kan stilles spørsmål ved om distribusjonsmetoden var hensiktsmessig, bl.a. fordi den var sårbar FHI fikk bare inn ett anbud på jobben som tilfredsstilte kriteriene som var satt DSB mener FHI bør utrede mulige alternative distribusjonsløsninger ved en mer alvorlig pandemi 15
Vaksinering: Kommunenes vurdering av distribusjonen Tidspunkt Informasjon 50 50 45 40 35 30 Totalt By/tettsted Land 45 40 35 30 Totalt By/tettsted Land 25 25 20 20 15 15 10 10 5 5 0 Svært godt Ganske godt Middels godt Ganske dårlig Svært dårlig Ikke sikker 0 Svært godt Ganske godt Middels godt Ganske dårlig Svært dårlig Ikke sikker 16
Vaksinering: Prosessen rundt rådet om massevaksinering DSB mener at utredningen av spørsmålet om massevaksinering har klare svakheter ved at det ikke ble foretatt en eksplisitt og systematisk avveining mellom kostnader/risiko og nytte Utredningen var kun ute på en rask og begrenset høringsrunde (høringsfrist én dag) Det er uklart for DSB når og av hvem beslutningen egentlig ble fattet Det ble ikke opplyst at det var mulig å få solgt den norske vaksinekvoten Mye tyder på at beslutningen langt på vei var fattet før utredningen var ferdig 17
DSB mener at dette kan illustrere et typisk trekk ved måten samarbeidet mellom hovedaktørene skjedde på under pandemien. Det var hyppige uformelle kontakter på høyt nivå, og utredningsfase og beslutningsfase gled lett over i hverandre. Dette er uheldig fordi en kan miste en mulighet til å kvalitetssikre beslutninger. DSB mener det generelt er viktig å skille håndtering, analyse og strategisk ledelse fra hverandre i forbindelse med krisehåndtering. 18
Hva om vi faktisk sto overfor et verstefallscenario? - I En viktig lærdom er at vi ikke kan regne med å ha en pandemivaksine tilgjengelig før hovedbølgen når oss. Et tilnærmet verstefallscenario vil medføre svært store utfordringer for kommune- og spesialisthelsetjenesten Intensivkapasitet er en kritisk ressurs. Lite sannsynlig at alle med behov for intensivbehandling vil kunne få det Små enheter (kommuner, sykehus osv) vil være særlig utsatt Ikke utenkelig at helsetjenesten i enkelte områder kan bli satt helt eller delvis ut av funksjon 19
Utfordringer ved et verstefallscenario - II Manglende systemer for utpeking av samfunnskritisk personell og risikogrupper ville medføre store utfordringer og forsterke uro og engstelse i samfunnet I en langvarig håndteringssituasjon ville uklarheter i ansvarsforhold, lav grad av formalisering og lav grad av samordning av kommunikasjonen mellom sentrale og regionale/lokale aktører ha medført misforståelser og konflikter og dermed redusert effektivitet DSB mener at det er behov for å styrke pandemiberedskapen ytterligere 20
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? 21