Naturverdier i planområdet Heggedal sentrum, Asker kommune Madlaina Bichsel og Anders Thylén BioFokus-notat 2017-10 albatre
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Jarmund/ Vigsnæs AS Arkitekter MNAL kartlagt naturverdier i et område i Heggedal sentrum. Det er satt i gang planarbeid for utbygging i området. Ved feltbefaring i april 2017 ble det avgrenset én naturtypelokalitet med C-verdi, naturtypen store gamle trær (lønn). Det ble i tillegg definert tre lokaliteter med en viss naturverdi (men som ikke når opp til kravene i DN-håndbok 13). Det viktigste av disse er en østvendt skråning med rik edellauvskog, med en god del eldre hasselkjerr og store lønnetrær. De øvrige to lokalitetene består også av store trær. Generelt ligger planområdets naturverdier i forekomsten av de store trær som står noe spredt over området. Nøkkelord Asker Heggedal Byggeprosjekt Naturverdier Naturtypelokalitet Rik edellauvskog Store trær Omslag Østvendt skråning med rik edellauvskog. Foto: Madlaina Bichsel, 2017. ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-578-5 BioFokus-notat 2017-10 Tittel Naturverdier i planområdet i Heggedal sentrum, Asker kommune Forfatter Madlaina Bichsel og Anders Thylén Dato 08.04.2017 Antall sider 12 sider Refereres som Bichsel, M. og Thylén, A. 2017. Naturverdier i planområdet i Heggedal sentrum, Asker kommune. BioFokus-notat 2017-10. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Jarmund / Vigsnæas AS Arkitekter MNAL Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no 2
Bakgrunn Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Jarmund/ Vigsnæs AS Arkitekter MNAL kartlagt naturverdier i et område i Heggedal sentrum (Figur 1). Det er satt i gang planarbeid for utbygging i området. Tidligere undersøkelser Det foreligger over hundre artsfunn på Artskart (2017) fra området. De eldste funn går tilbake til 1920, da det ble påvist det eneste funnet av en rødlisteart i området. Altica lythri er en billeart som i dag er vurdert som nær truet (NT). Arten er ikke påvist på senere dato, men er muligens heller ikke ettersøkt. Figur 1: «Hoved planområdet» (brun, heltrukket linje) og mulig utvidelse av planområdet tilgrensende i øst (brun, streket linje). Nord for området ligger Gjellumvannet og i SV ligger Kistefossdammen. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). 3
Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen (red.) 2011). Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo (red) 2015). Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, i første rekke Naturbase og Artskart. Dette notatet gir på ingen måte en fullstendig oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området, men det skal gi en god oversikt over områdets naturverdier. Alle fotografier i notatet er tatt av Madlaina Bichsel ved befaringen 5.4.2017. Kartene som vises er utarbeidet med kartmaterialer fra Geodata Online (2017). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført 05.04.2017 av Madlaina Bichsel og Anders Thylén i BioFokus. Fokus lå på kartlegging av naturtyper og forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter). Forholdene for å kartlegge karplanter var ikke optimal, siden befaringen fant sted tidlig vår, mens forholdene var gunstige for dokumentasjon av andre relevante artsgrupper. Resultater Generell områdebeskrivelse Området ligger i Heggedal sentrum i Asker kommune, Akershus fylke. Det ligger mellom to vann Gjellumvannet i nord og Kisefossdammen i sør (Figur 1). Planområdet («hoved planområdet») er fordelt på fem eiendommer (79/ 36, 79/ 39, 79/ 46, 79/ 74, 79/ 257). På den sørligste ligger Heggedal kirke. En mulig utvidelse av planområdet mot øst ville inkludere to eiendommer til (79/ 101, 79/ 233). Den mulige utvidelsen er per i dag ikke ferdig avklart med kommunen eller grunneier. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og i svakt oseanisk (O1) vegetasjonsseksjon. I følge NGU (www.ngu.no, 06.04.2017) består berggrunnen i området av granitt med løsmasser av forvitringsmateriale. 4
Registrerte naturverdier Ved befaringen 05.04.2017 ble det registrert fire lokaliteter med interessante naturverdier (Figur 2). Kun en av lokalitetene (lok. 2) er avgrenset som naturtypelokalitet etter DN-håndbok 13, de øvrige oppfyller ikke alle krav for naturtype (selv om ytterligere én ligger helt i grenseland). Alle inneholder likevel interessante naturverdier som er verdt å ta hensyn til ved en eventuell utbyggelse. Figur 2: Lokaliteter i «hoved planområdet» med naturverdier, men ikke kartlagt som naturtypelokaliteter. Lok. 1: Østskråningen. Lok. 2: Stor og gammel lønnetre. Lok. 3: Gruppe av eik- og asketrær. Lok. 4: Gruppe av eldre bjørketrær. Lokalitet 1 Østskråningen Skråningen helt nord i undersøkelsesområdet er østvendt og avgrenset av Heggedalsveien i nord, og en gangvei i øst. Vestgrensen er topografisk definert da skråningen går over til åsens topp (figur 2, lok. 1). Lokaliteten er på ca. 0,5 daa. Skråningen er ganske tørr og den dominerende vegetasjonstypen kan nærmest karakteriseres som alm-lindeskog (selv om vare seg alm eller lind finnes i området). Naturtype etter DN13-systemet ville være «rik edelløvskog». Tresjiktet er dominert av hassel (Corylus avellana), ask (Fraxinus excelsior) (rødlistet som VU) og spisslønn (Acer platanoides). Hassel er trolig gammel og både hassel og lønnetrær er ganske grove. På et lønnetre ble det påvist lønnekjuke (Oxyporus populinus). Andel død ved er ikke særlig høyt, men forekommer som stående dødved i hasselkjerr. Skogstrukturen er flersjiktet og fleraldret (figur 3-5). I feltsjiktet ble det registrert markjordbær (Fragaria vesca), hvitveis (Anemone nemorosa) og svaleurt (Chelidonium majus). Det forventes noe 5
mer variert vegetasjon litt seinere i vegetasjonsperioden, men feltsjiktet bærer trolig noe preg av påvirkning fra omgivelsene (hageavfall, slitasje etc.). Det er relativt mye hogst- og hageavfall som er dumpet ned i lokaliteten fra oversiden. Lokaliteten er akkurat i grenseland for å avgrenses som naturtypelokalitet med lokal (C-) verdi iht. faktaark for «rik edelløvskog» (Brandrud 2014). Størrelse (< 0,5 daa), begrenset habitatkvalitet (lite død ved, få gamle trær, trolig få typiske edelløvskogsplanter) og negativ påvirkning (hageavfall) gjør at området ikke helt tilfredsstiller kravene til naturtype. Samtidig er «rik edelløvskog» en sjelden og verdifull naturtype, og lokaliteten har en skogstruktur og et utviklingspotensial som gir en viss naturverdi og som tilsier at området bør bevares og forvaltes som natur i den grad det er mulig. Fri utvikling (slik at skogen på sikt utvikler naturskogsstruktur med gamle trær og død ved) vil være mest optimalt. Det bør ikke kastes hageavfall ned i skråningen. Lokaliteten bidrar også som et viktig grønnstrukturelement og utgjør en grønn lunge i Heggedal sentrum. Figur 3: Den østvendte skråningen («lokalitet 1») med flere eldre hasselkjerr i blomst, en ung ask i forgrunnen og spredt noe store lønnetrær. I bakgrunnen til venstre er synlig det store lønnetreet («lokalitet 2») med hage skur bak seg. Lokalitet 2 Store gamle trær spisslønn, C-verdi Øverst i kanten av østskråningen i norddelen av området står det et stort og trolig gammelt lønnetre (figur 2, lok. 2). Stammen har en omkrets på ca. 230cm, er en god del bevokst av moser og noe lav, og har en middels vid krone. Treet har en del døde greiner, men påviser ikke noen hulhet eller andre ytre 6
skader. Det har noe grov sprekkebark (1,5-2 cm). Det står et hageskur mindre enn en meter unna stammen mot vest og på østsida ved skråninga er det dumpet en god del hageavfall. På stammen er det montert en fuglekasse. Ellers er treet greit frittstående (figur 6 7). Figur 5: Østskråningen med store lønnetrær, hassel og unge asketrær. Heggedalsveien ligger til høyre. Figur 4: Østskråningen med flerstammet lønnetre i forgrunnen og hassel og bergvegger i bakgrunnen. Iht. faktaark for naturtypen store gamle trær (Jordal 2014, Miljødirektoratet 2015) har lønnetreet er størrelse over inngangsverdien for avgrensning som naturtype. Størrelse og tilstand tilsier verdivurdering som lokalt viktig (C-verdi). Store gamle trær bidrar som habitat for mange forskjellige arter, både fugl, insekter, lav, sopp og moser. Figur 7: Kronen til det store gamle lønnetreet («lokalitet 2») er middels vid. Figur 6: Lønnetreet står ved siden av et hageskur. 7
For å ivareta naturtypeverdien bør treet ikke felles eller beskjæres og stammen bør holdes fri fra hageavfall og kratt. Død ved er et viktig element for naturverdien knyttet til gamle trær, og er svært viktig for mange arter av bl.a. sopp og insekter. Døde greiner og stammedeler bør derfor ikke fjernes. I den grad de faller eller må kappes grunnet sikkerhetshensyn bør de få ligge igjen på bakken i området. Lokalitet 3 Gruppe av aske- og eiketrær På tomten 79/ 46 vest for bolighuset, står det en gruppe av to aske- og fem eiketrær (figur 2, lok, 3). Trærne er mellom ca. 30 40 cm i diameter og dermed ikke særlig grove, men likevel forholdsvis store (figur 8). Trærne er ikke store nok til å kvalifisere som naturtype per i dag. Generelt anbefales det å ivareta naturverdiene knyttet til forekomsten av gamle trær i området. Ask er rødlistet (VU) i Norge, men fortsatt vanlig i sitt utbredelsesområde. Det er mye potensial for biomangfold i store lauvtrær, fordi verdien øker sammen med alderen til trærne. Selv om eiketrærne ikke var store nok til å bli registrert som utvalgt naturtype («Store gamle trær - hul eik») har både de og askene potensial til å utvikle seg til grove gamle trær på litt sikt. Lokalitet 4 Store bjørketrær vest for kirka På vestsiden av Heggedal kirke står flere store bjørketrær med maksimal stammediameter på ca. 50 cm (figur 2, lok. 4 og figur 9). Trærne er ikke store nok til å avgrenses som naturtype. De står i toppen av en skråning med plen med liten biologisk verdi. Det antas at bjørketrærne er en del av kirkeområdet og derfor ikke direkte berørt av utbyggingsplanene. Som allerede nevnt for lokalitet 3, anbefales det å ta hensyn til store og gamle trær, da de har stor betydning for biologisk mangfold i området. Figur 8: Lokalitet 3: Gruppe med store aske- og eiketrær vest for bolighuset. Figur 9: Lokalitet 4: Eldre bjørketrær vest for Heggedal kirke (kirke til høyre i bildet). 8
Restområdet Øvrige grøntarealer i området (utenfor lokalitetene 1-4) er hovedsakelig dekket av plen, som har veldig lite naturverdi. I tillegg er en stor del av området plantet med svensk asal (Sorbus intermedia), som er en fremmed og svartelistet art (SE svært høy risiko) i Norge. Trærne er ganske store og delvis grove og har dermed en viss biologisk verdi (figur 11) for andre arter. Siden det handler om en svartelisteart bør de imidlertid ikke tas spesiell hensyn til, og kan på sikt vurderes å veksles ut med norske treslag som f. eks. rogn, lind, eller hegg. Figur 10: Svensk asal og plen dekker store deler av grøntarealene i planområdet. Mulig utvidelse av planområdet mot øst Som vist i figurene 1 og 2 er det avgrenset et område i øst som muligens skal bli en del av planområdet. Det er fortsatt ikke ferdig avklart med kommunen eller grunneier om denne delen kommer til å bli med, allikevel ble det undersøkt for naturverdier ved befaringen 05.04.2017. Bortsett fra en stor bjørk som står i kanten mot Heggedalsveien, ble det ikke funnet natur med spesielt verdi. Bjørketreet har en diameter på ca. 40 cm og bør spares i den grad det er mulig. Rødlistearter Ved befaringen ble det påvist to rødlistede arter, stær (Sturnus vulgaris) (NT) som sang fra trærne ved kirken og treslaget ask (VU) som vokser både i lokalitet 1 og 3. Potensialet for interessante arter knyttet til gamle trær antas foreløpig å være begrenset, men vil øke på sikt. I tillegg er et tidligere funn av billen Altica lythri (NT) registrert på artskart, men det dateres tilbake til 1920. 9
Svartelistearter Store deler av kirkens parkområde er plantet med svensk asal, som er kategorisert med svært høy økologisk risiko (SE). Oppsummering/konklusjon Naturtypelokaliteter og naturverdier Ved feltbefaringen 05.04.2017 i Heggedal sentrum, Asker kommune, Akershus, ble det avgrenset én naturtypelokalitet med lokal verdi (C-verdi), et stort gammelt lønnetre som står på toppen av den østvendte skråningen nord i området. Det ble i tillegg definert tre lokaliteter med en viss naturverdi (men som ikke når opp til kravene i DN-håndbok 13). Det viktigste av disse er den østvendte skråningen i nord med rik edellauvskog som dominerende naturtype og med en god del eldre hasselkjerr og store lønnetrær. Generelt ligger planområdets naturverdier i forekomsten av de store trær som står noe spredt over hele planområdet. Undersøkte områder utenfor de angitte lokalitetene har små eller ingen biologiske naturverdier per i dag. Konsekvensvurdering av planlagte tiltak har ikke vært en del av BioFokus sitt oppdrag. Det gis derfor her kun en kort omtale og vurdering av områdets sårbarhet og hvilke hensyn som kan være viktige å ta i en planprosess. Spesielt lønnetreet (lokalitet 2) og edelløvskogen i skråningen (lokalitet 1) har naturverdier som er viktige å ta vare på i så stor grad som mulig. Naturverdiene knyttet til edelløvskogen vil ikke kunne ivaretas ved utbygging som skissert i situasjonsplanen (01.12.2016). Situasjonen for lønnetreet er også usikkert iht. tegningene. Ask- og eikeholtet (lokalitet 3) og bjørkerekka ved kirken (lokalitet 4) har også en viss verdi og vil på sikt kunne få større biologisk betydning om trærne får vokse seg gamle. Begge disse vil trolig kunne ivaretas iht. skissert utbyggingsplan (situasjonskart, datert 01.12.2016). 10
Kilder Artskart (04.04.2017). Artsdatabanken & GBIF Norge. http://artskart.artsdatabanken.no/. Brandrud, T.E. 2014. Rik edelløvskog (utkast til faktaark). Upublisert. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Geodata Online (Cartographer). (2017). Geocache_UTM33_WGS84_GeocacheBilder. Hentet fra http://services.geodataonline.no:80/arcgis/services/geocache_utm33_wgs84/geocachebilder/maps erver/wmsserver?request=getlegendgraphic&version=1.3.0&format=image/png&layer=0 Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge Jordal, J.B. 2014. Store gamle trær (utkast til faktaark). Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet 2015. Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015 Kulturmark http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/miljoovervakning/kartlegging-av-natur/kartlegging-avnaturtyper/naturtyper-pa-land-og-i-ferskvann/ Naturbase (04.04.2017). Miljødirektoratet. http://kart.naturbase.no/. NGU (04.04.2017). Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/. 11
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-578-5 BioFokus-notat 2017-10 12