Strategisk plan for næringsmessig utnyttelse av fisk og kreps i ferskvann

Strategisk plan for næringsmessig utnyttelse av fisk og kreps i ferskvann Plan for: - yrkesfiske - kulturhistorisk fiske - mottak, videreforedling og omsetning - ferskvannsfisk, ål og kreps Hallvard Jensen Finn Audun Grøndahl Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Oslo 2003

Tittel: Forfatter(e): Serie: Strategisk plan for næringsmessig utnyttelse av fisk og kreps i ferskvann 2003-2007 Hallvard Jensen, Finn Audun Grøndahl SND-rapport Nummer: 5 2003 Opplag: 03 ÅR/500 ISSN: 0806-0134 ISBN: 82-91172-86-2 Gradering: Åpen Dato: Juli 2003 Oppdragsgiver(e): Prosjektnavn: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Revisjon av strategisk plan for innlandsfiskenæringen Prosjektnummer: Prosjektansvarlig(e), SND: Ansvarlig enhet, SND: Utøvende institusjon/firma: Svein Hallbjørn Steien Produkt Norsk Innlandsfiskelag Nordnorsk kompetansesenter Holt Prosjektleder, SND: Ref.-nr, institusjon: Emneord: Sammendrag: Innlandsfisk, ferskvann, næringsfiske, strategi, status, utvikling, utfordringer Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til næringsog bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Akersgata 13. Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 22 00 25 00. Telefaks 22 42 96 11 E-post: firmapost@snd.no. Internett: snd.no

FORORD Norsk Innlandsfiskelag (NIL) tok initiativ til revisjon av strategisk plan for innlandsfiskenæringen som opprinnelig ble utarbeidet i 1998. En egen koordineringsgruppe ble nedsatt i 1997 som utarbeidet både en delplan for fangst, foredling og omsetning av vill ferskvannsfisk og en delplan for oppdrett. Denne planen har i løpet av perioden fra november 2002 og fram til våren 2003 blitt revidert av en egen nedsatt arbeidsgruppe som har vært bredt sammensatt av personer fra ulike miljøer. Leder for arbeidsgruppa har vært regiondirektør i fiskeridirektoratet fra Region Trøndelag Alf Albrigtsen. Sammen med seg har han hatt følgende personer; kokk og matutvikler Brith Bakken fra Østfold, Øystein Jacobsen og Raymond Berggren som begge er ansatt av Matforsk AS i Akershus, Jonny Aketun fra Aketun Fisk i Telemark som og er styreleder i NIL, Helle Hetland fra Villfisken ANS i Buskerud, Jon Løyland fra Innfisk AS i Aust-Agder, Olaug Bergset og Hallvard Jensen som begge kommer fra Nordnorsk Kompetansesenter Holt i Troms, Jan Dalen som er gründer innenfor røyeoppdrett i Nordland, Ola Joten fra Femund Fiskerlag AL i Hedmark, Ola Eggen som er yrkesfisker i Oppland, Nils Hagen som er forsker fra SINTEF i Trondheim, Paal Wendelbo som er forhenværende yrkesfisker fra Telemark / Aust-Agder og Harald Hirsti fra Tana Laksebreveierforening i Finnmark. Fra SND har følgende personer deltatt: Tove Ingebretsen og Svein Hallbjørn Steien. Steien har vært arbeidsgruppens faglige kontaktperson. I tillegg har Ingrid Vedde deltatt som tidligere hadde ansvar for innlandsfisk i SND. Fra NIL har Finn Audun Grøndahl deltatt som sekretær. Strategiplanen er skrevet av Hallvard Jensen og Finn Audun Grøndahl. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid med presentasjon av strategiplanen i SND Oslo 16. juni 2003. For arbeidsgruppen, 1. juli 2003 -------------------------- -------------------------- -------------------------- Alf Albrigtsen (leder) Hallvard Jensen Finn Audun Grøndahl 1

INNHOLD SAMMENDRAG... 3 1. BAKGRUNN... 4 2. VISJON OG MÅLSETTINGER... 6 3. SENTRALE FØRINGER OG UTREDNINGER... 8 3.1 STORTINGSMELDING NR 19 1999-2000... 8 3.2 STRATEGISK PLAN FOR INNLANDSFISK 2002-2006... 8 3.3 STRATEGI FOR HØYERE UTDANNING OG FORSKNING INNEN HAVBRUK OG INNLANDSFISKE VED LANDBRUKSINSTITUSJONENE... 9 3.4 STRATEGISK PLAN FOR NÆRINGSUTVIKLING UTMARK... 9 3.5 FISKEOPPDRETT I INNLANDS-NORGE, EN BÆREKRAFTIG NÆRING?... 10 3.6 PROSJEKT NÆRINGSMIDDELREGELVERKET I SMÅSKALAPRODUKSJON... 10 4. STATUS FOR UTVIKLING AV INNLANDSFISK... 12 4.1 FERSKVANNSRESSURSER OG FANGSSTATISTIKK... 12 4.1.1 Prognoser for fangstuttak... 12 4.2 NORDNORSK KOMPETANSESENTER HOLT... 13 4.3 UTVIKLINGSPROSJEKTER GJENNOMFØRT AV NIL... 14 4.3.1 Prosjektet Innlandsfisken ut til forbruker... 14 4.3.2 Kurs i bygging og bruk av rasjonelle og effektive fangstredskaper... 17 4.4 DOKUMENTASJON AV FISKE MED STORRUSE... 17 4.5 ANDRE PROSJEKTER... 18 5. UTVIKLINGSMULIGHETER OG FREMTIDIGE UTFORDRINGER... 20 5.1 STRATEGISK TILNÆRMING... 20 5.2 NÆRINGS- OG BEDRIFTSUTVIKLING... 21 5.2.1 Kompetanseheving... 21 5.2.2 Produktutvikling... 22 5.2.3 Markedsføring og salg... 23 5.2.4 Informasjon og formidling... 24 5.2.5 Bedriftsutvikling... 24 5.2.6 Nettverksbygging og internasjonalt samarbeid... 25 5.3 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSTILTAK... 26 5.3.1 Fiskeressursene og optimal utnyttelse... 26 5.3.2 Miljøgifter... 27 5.3.3 Gjødsling... 27 5.4 FORVALTNING OG RAMMEBETINGELSER... 27 5.4.1 Lovverk... 27 5.4.2 Driftsplaner... 28 6. ORGANISERING OG VIDERE OPPFØLGING AV STRATEGIPLANEN... 29 7. LITTERATURLISTE... 31 VEDLEGG... 32 2

Sammendrag Å utnytte innlandsfisk har flere tusen års tradisjoner i Norge, og er fortsatt en rik naturressurs som rundt en million mennesker fra inn- og utland benytter seg av årlig. Et fåtall av disse menneskene (<100) driver imidlertid med næringsmessig utnyttelse av fisken med fokus på videreforedling, omsetning og salg i det lokale og globale matmarkedet. I dagens matmarked utgjør innlandsfisk helt klart et nisjeprodukt, og markedet for nisjeprodukter betraktes som økende både i Norge og Europa i tiden framover. For å levere lønnsomme produkter basert på fisk og kreps i ferskvann til markedet i framtiden er det behov for å øke verdiskapingen gjennom er rekke strategiske innsatsområder. Hovedinnsatsen rettes mot: (1) Nærings- og bedriftsutvikling. Det skal satses på følgende tiltak: Videreutvikling av rasjonelle og effektive fangstredskaper Fiskearter med stort kvantumspotensiale og høy videreforedlingsgrad Merkevarebygging og utvikling av regionale spesialiteter Reiselivsprodukter og opplevelsesaspektet knyttet til innlandsfisk og laks Informasjon og formidling gjennom internett og informasjonsblad Etablering av besøksordninger og fadderordninger rettet mot næringsutøvere Nettverksbygging og internasjonalt samarbeid (2) Forsknings- og utviklingstiltak. Her er det behov for: Mer kunnskap om optimal utnyttelse av fiskeressursene Oppbygging av kunnskap om produksjon og produktivitet i ferskvann Analyser og omfang av miljøgifter og gjødslingspotensialer (3) Forvaltning og rammebetingelser. Fokus må rettes mot: Økt tilgjengelighet for næringsutøvelse i vassdrag og tettere samarbeid mellom rettighetshaverne Videreføring og oppfølging av arbeidet med driftsplaner i hvert enkelt vassdrag For å følge opp disse innsatsområdene og for å kunne bygge opp innlandsfisk til en næring av betydning for landet vil det være behov for en koordinert operativ oppfølging og konkretisering av innsatsområdene i kombinasjon med utvikling av finansieringspakker for gjennomføring av de prioriterte tiltak. 3

1. Bakgrunn Norge har svært store ferskvannsressurser som kan utnyttes bedre til næringsfiske 1. Siden begynnelsen av 1990-tallet har både myndigheter og næringsfiskere i innlandsvassdrag over hele landet sett interesse av å utnytte de uforløste innlandsfiskeressursene bedre 2. Norsk Innlandsfiskelag ble stiftet i april 1993 for å samle alle næringsinteresser knyttet til yrkesfiske, foredling og salg av innlandsfisk. Gjennom en felles organisasjon ønsket næringen å fremstå som en samlet bransje ovenfor politikere, landbruksorganisasjoner, offentlig forvaltning, virkemiddelapparatet og andre. Et nasjonalt seminar i Tromsø i 1993 om næringsfiske bidro i stor grad til at mange næringsaktører ble samlet og la et grunnlag for organisasjonsdannelsen. Organisasjonen ble løyvd sentrale midler fra Statens Landbruksbank til etableringen som gikk over 2 år. Betydelig innsats ble lagt ned fra styret, medlemmer og sekretariat i å bygge opp en virksomhet som samlet alle interesserte personer, bedrifter, organisasjoner og miljøer. Stor vekt ble lagt på informasjon gjennom eget medlemsblad; Norsk Innlandsfisk, som ble utgitt 4 ganger i året. I tillegg ble det lagt ned mye arbeid i årlige fagsamlinger som ble arrangert rundt i landet til aktive innlandsfiskemiljøer. I 1996 ble det tatt initiativ fra Statens Landbruksbank til å sette en status for hele næringen, og en ferdig utarbeidet status for næringen ble utført av NIL`s sekretariat og oversendt Statens Landbruksbank i 1997. Statusrapporten ble fulgt opp av en koordineringsgruppe i landbruksbanken samme år som besluttet å utarbeide en strategisk plan for innlandsfiskenæringen. Planen ble avsluttet i 1998, og lå som grunnlag for et stort omfattende prosjekt som ble igangsatt 1999. Dette prosjektet ble kalt Innlandsfisken ut til forbruker og var det største felles prosjekt for å løfte næringen fram så langt i organisasjonens tid. Prosjektet ble avsluttet våren 2001, og oppnådde blant annet utarbeidelse av et omfattende profileringsmateriell. På grunnlag av strategiplanen ble det og fokusert mye på behovet for kompetanse, spesielt i forhold til nye redskaper. Etter at NIL etablerte kontakt med Svenska Insjöfiskarnas Centralförbund (SIC), ble det gjennomført en studietur til en svensk yrkesfisker i Sør-Sverige. Hans rasjonelle og effektive yrkesfiske med faststående og levendefangende redskaper brakte helt nye tanker om yrkesfiske til Norge. 1 Næringsfiske i ferskvann defineres som et samlebegrep for yrkesfiske, landbasert fiskeoppdrett og fisketurisme i innlandsvassdrag hvor det omsettes ferskvannsfisk, kreps eller ål og tilhørende produkter for salg. 2 Bedre næringsmessig som definert i 1. Vi vil imidlertid minne om at allerede i 1941 skrev Iacob D. Sømme i klassikeren Ørretboka at med det stadig økende arbeid for utnyttelsen av fisket i våre ferskvann har vi i høy grad savnet en omfattende håndbok Det er også naturlig at man i skildringen av de forskjellige grener legger hovedvekten på sportsfisket 4

Gjennom alle år siden 1993 har det vært arrangert fagsamlinger i kombinasjon med det årlige årsmøtet for innlandsfiskelaget, og medlemsoppslutningen har vært svært stabil på om lag 250 medlemmer. Under organisasjonens tid har landbruksministrene fra de 4 siste regjeringer deltatt på ulike arrangement i regi av næringen. Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble svært positiv for næringen, hvor næringen ble trukket fram som eksempel på et satsningsområde innenfor tilleggsnæringer i landbruket. Det er også klart at ferskvannsfisk inngår som en del av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) som har vært operativt siden 2002 med en tidshorisont på 10 år. Programmet skal legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene. Parallelt med oppbyggingen av NIL og utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken har disse rammene blitt liggende som et meget godt grunnlag for den videre satsningen på næringsfiske i våre ferskvann. Tiraholms Fisk, foto: Nils Ekvall Fiske med faststående og levendefangede redskaper har brakt ny lønnsomhet inn i ferskvannsfisket. Her demonstreres tømming av storruse og sortering av arter og størrelsesklasser fortløpende av personen til venstre. 5

2. Visjon og målsettinger Visjon La flere mennesker skape verdier basert på ferskvannsfisk Hovedmål Fiskeressursene i innlandsvassdrag skal gjennom mottak av fangster, videreforedling og salg gi grunnlag for lønnsomme næringer som bidrar til å øke utnyttelsen av ferskvannsfisk, ål og kreps på et nasjonalt nivå. Det skal også etableres samarbeid med andre deler av landbruksbasert produksjon, reiselivsnæringen og marin sektor. Kompetanseheving Produktutvikling Markedsføring Informasjon Bedriftsutvikling Delmål Rasjonell og fangsteffektiv fangstredskap videreutvikles og får økt anvendelse gjennom praktisk overføring av kompetanse. Overføring av kompetanse må også skje ved økt samarbeid mellom næringsfiskerne og forskningsmiljøene. Studieturer er et viktig tiltak i forhold til nytenkning og vilje til satsning. Et begrenset utvalg av arter med stort kvantumspotensiala utvikles som produkter med enhetlig høy foredlingsgrad tilpasset utvalgte markeder. Mangfold og høy foredlingsgrad av produkter videreutvikles med spesielt fokus på regionale spesialiteter. Merkeordninger utvikles og innarbeides for beskyttelse av produktnavn og særpreg for de forskjellige ferskvannsfiskeproduktene, herunder miljøsertifikat mht. miljøgifter. Samarbeid om enhetlige produkter med større kvantum må stimuleres for oppnåelse av vesentlig salgsøkning. Viktig informasjon om forvaltning og næringsmessig bruk og forvaltning av høstbare fiskeressurser i ferskvann utarbeides og distribueres; internettportal, informasjonsbrosjyre, informasjonsblad. Etablering av besøksordninger og fadderordninger igangsettes for å styrke eksisterende og etablerte bedrifter for å få rask og rimelig hjelp i den daglige driften. Disse tiltakene bør utvikles og samordnes med de ordningene som i dag eksisterer for småskala matproduksjon. 6

Reiselivet Reiselivsprodukter knyttet til innlandsfisk og laks videreutvikles og styrkes. Det vies en økt satsning gjennom markedsorienterte produktpakker, kulturhistorisk fiske med fokus på tradisjonelle fangst- og behandlingsmåter av fisken samt utvikling av produkter knyttet til opplevelsesaspektet rundt selve fisket. Bærekraftighet Operativt program Tiltak mot aktørene Regional forankring Villfisk og oppdrett Samarbeid Forutsetninger Fiskeressursene i ferskvann må forvaltes ut fra langsiktige, bærekraftige prinsipper slik at høsting og bruksmåter ivaretar det biologiske mangfoldet og drives på en miljøvennlig måte. For å bygge opp en næring av betydning for landet vil det være behov for en koordinert operativ oppfølging, konkretisering av tiltak, næringsorientert formidling, pådriving, nettverksbygging og utvikling av finansieringspakker for gjennomføring av de prioriterte tiltak. Hovedutfordringen er å iverksette fellestiltak for næringen i en kombinasjon med individuelle tiltak. Satse på de som vil noe gå direkte på de som er villige til å satse. Dette må ikke bli en mobilisering, men tiltakene må vokse opp fra næringsaktørene selv. Det er også kun få som fortsatt har lyktes i å skape verdier. Ressursene bør rettes mot disse eksisterende aktørene, men også mot nye seriøse aktører som er villig til å satse. Forankring krever regional tilknytning med pådrivere og initiativtakere innen hver region for å utnytte ressursene best mulig. Lokale forhold og regionale utfordringer vil kreve at det offentlige virkemiddelapparatet trekkes inn og aktiveres i sterkere grad. Det skal være en felles plattform for utnyttelse av villfisk og fisk produsert i landbaserte oppdrettsanlegg. Dette vil gi fordeler rettet mot utfordringer innen kapasitetsutnyttelse, foredling, markedsføring og salg. En egen plan for oppdrett vil påbegynnes når konsekvensanalysen for oppdrett i innlandet foreligger. Koble FOU-virksomhet og forvaltning sammen med næringen, hvor næringen er en viktig premissgiver. Forskingsmiljøene og næringen bør sammen bygge opp kunnskap om produksjon og produktivitet i ferskvann for å optimalisere beskatningen av fiskeressursene. 7

3. Sentrale føringer og utredninger 3.1 Stortingsmelding nr 19 1999-2000 I St.meld. nr 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon ble det lagt viktige politiske føringer for landbruket og tilknyttede tilleggsnæringer. I kapittel 5.5 om landbrukets bidrag i distriktspolitikken fremheves det at ferskvannsfisk kan være en aktuell tilleggsnæring. Her heter det bl.a. at Yrkesfiske etter ferskvannsfisk kan være en aktuell tilleggsnæring. Yrkesfiskerne har ofte hovedinntekt fra landbruket. Fiskerne er tilknyttet lokale fiskemottak som gir viktige arbeidsplasser i distriktene. Dette er et godt eksempel på hvordan utnytting av lokale ressurser kan gi verdiskaping. Yrkesfiske kan bidra til å bedre kvaliteten på fiskebestandene, noe som også kommer fritidsfiskere til gode. For å bedre lønnsomheten må det satses på fangstteknologi som er mindre arbeidsintensiv og gir bedre kvalitet på fisken som leveres til fiskemottak, samtidig som det må tilstrebes en riktig beskatning av fiskebestandene. Det må derfor sikres at yrkesfiskeinteressene blir representert i lokale driftsplanprosesser. Oppdrett av ferskvannsfisk kan være en annen nisjenæring der forholdene ligger til rette for det. Store vannressurser i mange og rene vassdrag og spredt bosetting med godt utbygd kommunikasjon kan være komparative fortrinn for Norge for oppdrett av ferskvannsfisk. Grunneiere kan enten leie ut slike lokaliteter eller selv drive oppdrett. Virksomheten må skje med utgangspunkt i de markedsmulighetene som eksisterer. Markedet for fisk er generelt økende i Europa, USA og Japan. Regjeringen legger opp til at både yrkesfiske og oppdrett av ferskvannsfisk baseres på markedsmulighetene. Regjeringen vil legge nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk til kompetansesenteret for nordnorsk landbruk 3, jf. kap 5.5.6. 3.2 Strategisk plan for innlandsfisk 2002-2006 Planen er utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN), og utarbeidet av Samarbeidsrådet for innlandsfisk. Innlandsfisk settes på dagsorden som en positiv ressurs for samfunnet gjennom å tilrettelegge for lokal forvaltning, øke verdien av innlandsfisk i distriktene og tilrettelegge for et variert og attraktivt fisketilbud. Økt fokus på innlandsfisk vil føre til økt miljøengasjement og bedre vern av ressursgrunnlaget. Planens viktigste funksjon er å være en felles plattform for rettighetshaverne, brukerne og offentlig forvaltning i en periode med store omlegginger i forvaltningen av innlandsfisk. De viktigste innsatsområdene i lokal forvaltning er samarbeid om lokal forvaltning av innlandsfisk, bedre næringsmessig utnyttelse av 3 Som fra 2002 heter Nordnorsk kompetansesenter Holt 8

innlandsfisk, bedre fisketilbud til allmennheten og bedre bevaring av fiskens leveområder. Nasjonalt er de viktigste innsatsområdene felles kunnskapsgrunnlag for forvaltningen, driftsplanbasert forvaltning, fisketurisme som næringsvei, tilrettelegging i bynære områder, rekruttering til fritidsfiske og samordnet vassdragsforvaltning. 3.3 Strategi for høyere utdanning og forskning innen havbruk og innlandsfiske ved landbruksinstitusjonene På oppdrag fra Landbruksdepartementet nedsatte Norges forskningsråd i 2002 en arbeidsgruppe bestående av landbruksforskningsinstitusjonene AKVAFORSK, Norges Landbrukshøgskole (NLH), Norges Veterinærhøgskole (NVH), Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF), MATFORSK, Planteforsk, Veterinærinstituttet (VI) og Veterinærmedisinsk Oppdragsenter (VESO) for å utarbeide en felles strategi for FOU og høyere utdanning innen havbruk og innlandsfiske. Planen innholder en oversikt over hvor i næringskjeden for akvakultur de ulike institusjonene vil være kunnskapsleverandør til næringen, undervisningen og forvaltningen med en felles målsetting om å produsere trygg mat av høy kvalitet. Det er lagt mest vekt på marin akvakultur med forståelse for at denne sektoren leverer viktig kunnskap for næringsvirksomhet relatert til fisk i ferskvann. Strategien for forskning og kunnskapsbehov av ferskvannsfisk slår fast at det skal satses videre på en utvikling av oppdrett, næringsfiske og fisketurisme. Det anslås at behovet for oppdrett av smolt og settefisk i ferskvann (ca 10 000 tonn) for matfiskproduksjon til sjø forventes å 3-4 dobles i løpet av 20 år, og at det er biologisk mulig å 50-doble fiskeproduksjonen i ferskvann dersom dette er politisk ønskelig eller økonomisk regningssvarende. 3.4 Strategisk plan for næringsutvikling utmark Planen er utarbeidet for jordbruksavtalepartene av en arbeidsgruppe oppnevnt av SND og setter dagsorden for utviklingen av utmarksnæringen framover. Statusen for utmarksnæringen er at den har lange tradisjoner og betyr mye for folks identitet, trivsel og fritid. I et næringsmessig perspektiv er utmarksnæringen lite entydig, og avhengig av et godt samarbeid med andre sektorer, særlig mot landbruk og reiseliv. Det foreligger ingen enhetlig oversikt over verdiskapingen i norsk utmark, men førstehåndverdien er beregnet til ca. 2 milliarder NOK med en omsetning i størrelsesorden 10 milliarder NOK. Planen identifiserer tre strategiområder som krever oppfølging: 9

Kommunikasjon og holdningspåvirkning ovenfor grunneiere, entreprenører, politikere og forbrukere. Kompetansebasert produktutvikling slik at verdiskapingen og foredlingsgraden på utmarkstjenestene øker. Samarbeid og klyngedannelse hvor det etableres gode organisasjoner og selskaper for å skape fornuftige produktløsninger og et effektiv salgs- og distribusjonsapparat. 3.5 Fiskeoppdrett i innlands-norge, en bærekraftig næring? På oppdrag fra SND har Akvaplan-niva i Tromsø laget en konsekvensanalyse og tiltaksanalyse ved etablering av oppdrett i innlandsvassdrag. Rapporten tar for seg de viktigste rammene og forvaltningsmessige utfordringene ved dagens landbaserte fiskeoppdrett, og dokumenterer at det finnes i markedet både norsk og utenlandsk teknologi som vil tilfredsstille de krav som stilles til rensing i forhold til både smittestoffer av avfallsprodukter forutsatt riktig dimensjonering og bruk. Kostnadene ved slikt utstyr er imidlertid betydelige. Hovedutfordringen for innlandsoppdrett knytter seg i første rekke til utfordringer i markedet både med hensyn til valg av arter og kvantum. Også forvaltingsmessige krav som bruk av stedegne stammer og geografiske begrensinger i forhold til en valgt oppdrettsart naturlige utbredelsesområde representerer en rekke utfordringer. 3.6 Prosjekt næringsmiddelregelverket i småskalaproduksjon Rapporten er utarbeidet av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) i juni 1999 og omhandler spesielt kjøtt og fisk. Følgende forhold berøres i rapporten: Tydeligere grenser for når en virksomhet er omfattet av fiskekvalitetsforskriften eller generell forskrift er viktig for å fjerne usikkerhet hos det kommunale næringsmiddeltilsynet (KNT) og virksomhetene om hvilket regelverk som gjelder. Problemet for innlandsfiskebedriftene er av økonomisk karakter, dvs et misforhold mellom investeringene som er nødvendige for å få godkjent anlegg på plass på den ene siden, og den omsetningen som kan forventes for bedriften på den andre. Utfordringen består dermed i å finne ut på hvilken måte dagens regelverk kan imøtekomme innlandsfiskenæringens spesielle småbedriftsstruktur, uten å gå på akkord med hygiene- og kvalitetskravene som har første prioritet. Uavklarte ansvarsforhold og lite kontakt mellom SNT og Fiskeridirektoratets kontrollverk er et problem for KNT og dermed for fiskevirksomhetene. 10

Tilsynsmyndighetene for mottakskontrollen for ferskvannsfisk må revideres, slik at en tilsynsmyndighet fører et samlet tilsyn med hele virksomheten. Fiskekvalitetsforskriften må klargjøres i forhold til punktet. Kvalitetskravene som stilles til råvaren står fast, og må ivaretas. Faktorer av betydning for råvarekvaliteten må fastslås og følges. Internkontrollprinsippet må her følges fra fangst til ferdig produkt. Nødvendig veiledning må gis til primærprodusentene. Kompetanseheving er et godt virkemiddel for å heve råvarekvaliteten. Denne kan hentes fra produsentmiljøet, fra KNT, Fiskeridirektoratets kontrollverk med flere. Utarbeidelse av en veileder for små fiskevirksomheter er en oppgave som næringen selv bør ta ansvar for i samarbeid med næringsmiddelmyndighetene. KNT har behov for å øke sin kompetanse i forhold til primærproduksjon av både villfisk og oppdrettsfisk. Fra 01.01.2004 vil Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddelstilsyn, Statens landbrukstilsyn og deler av Fiskeridirektoratet slås sammen til Statens mattilsyn. Mattilsynet får ansvar for tilsyn med all produksjon og salg av mat, og omfatter både landbruk og marine næringer. Det nye tilsynet skal ivareta alle oppgavene de eksisterende tilsynene har i dag. 11

4. Status for utvikling av innlandsfisk 4.1 Ferskvannsressurser og fangsstatistikk Norge har store ferskvannsressurser sammenliknet med andre europeiske land. Norske vassdrag og innsjøer dekker over 16000 km 2 eller ca 5 % av landarealet, noe som er mer enn det dyrkbare landarealet. Til sammen er det 440 000 innsjøer over 0.6 dekar, og 250 000 km elvestrekninger med en vannføring på over 1 m 3 / sekund. Det er beregnet at disse arealene kan gi en total fangst av innlandsfisk (inkluderer ikke anadrom laksefisk) i størrelsesorden 11 500 tonn årlig, og at det fanges anslagsvis 7000 tonn av fritidsfiskere årlig. Siden 1995 har Norsk Innlandsfiskelag årlig samlet inn nasjonale fangststatistikker fra yrkesfisket etter ferskvannsfisk, ål og kreps. Innrapportert samlet omsetning har ligget på mellom 150-200 tonn årlig. De viktigste artene i kvantum er sik, ørret, laks og røye med en beregnet førstehåndsverdi på totalt 7 mill. NOK for 2001, mens omregnet til førstehåndsverdi er de viktigste artene ørret, sik, kreps og laks (Tabell 1). I tabellen ser vi også at i Sverige og Finland har årlig innrapportert oppfisket kvantum ferskvannsfisk i perioden 1995-2001 ligget mellom henholdsvis ca 1200-2000 og 4700-5400 tonn. Tabell 1. Omsatt kvantum og beregnet førstehåndsverdi av de viktigste artene av innlandsfisk i Norge, Sverige og Finland for 2001. Tall i parentes angir verdier for perioden 1995 til 2001 Omsatt kvantum fisk fra yrkesfiske Førstehåndsverdi Viktigste arter, kvantum Viktigste arter, førstehåndsverdi Kilde Norge 176 tonn (130-195) 7 mill. NOK (6-7) Sik, ørret, laks Ørret, sik, kreps Norsk Innlandsfiskelag 2001 Sverige 1246 tonn (1246-1900) 35.8 mill. SEK (33-42) Gjørs, lagesild, ål Gjørs, ål, kreps Statistiska Centralbyrån 2001 Finland 5359 tonn (4700-5349) 6.8 mill. EURO ( ) (6.8-7.2) Lagesild, mort, sik Lagesild, sik, abbor Finnish Fisheries Statistics 2001 En vesentlig del av omsetningen på svensk side skjer via eksport, mens i Finland omsettes mesteparten av fisken i det hjemlige markedet. Nøkkelen til optimal verdiskaping ligger imidlertid i videreforedlingen av råstoffet, og representerer en stor verdiøking som ikke er tallfestet i de tre landene grunnet varierende videreforedlingsgrad og inntjening. 4.1.1 Prognoser for fangstuttak I forhold til et totalt uttak på 11 500 tonn innlandsfisk kan oppfisket kvantum i Norge i dag mangedobles ut fra de 150-200 tonn av omsatt fisk som har eksistert de senere årene. Realistisk målsetting over en femårsperiode bør være å øke omsatt mengde innlandsfisk til 12

om lag 1000 tonn årlig, hvilket innebærer en utnyttelsesgrad på rundt 10 % av beregnet fangstpotensial. De økte fangstene må foregå parallelt som man opprettholder en høy grad av bearbeiding og videreforedling for å optimalisere den samlede verdiskapingen. Norges fiskerihøgskole, foto: Hallvard Jensen Ørreten er vår viktigste art i form av førstehåndsverdi for yrkesfiskerne og vår mest populære sportsfisk. 4.2 Nordnorsk Kompetansesenter Holt På oppdraget som ble gitt fra Landbruksdepartementet i St.meld. nr 19 (1999-2000), har tidligere Planteforsk Holt forskningssenter i Tromsø stått for en stor satsing innen landbruk og tilslutta næringer i landsdelen. Innlandsfiske er et av de nye innsatsområdene, og senteret har fra 2002 fått en nasjonal oppgave i å bidra til utvikling av næringsvirksomhet knyttet til innlandsfisk og landbasert fiskeoppdrett i Norge. Dette betyr å hjelpe næringene med å vite hvor spesialkompetansen finnes, og drive fram nasjonale nettverk for å skape lønnsomme miljøer basert på innlandsfisk. Senteret har også som oppgave å lage møteplasser for næringsdrivende, forskere, studenter, forvaltning og andre aktører som vil bidra med å fremme innlandsfiske som næring. Å arrangere eller bidra til å arrangere kurs, konferanser og seminarer er derfor naturlige oppgaver for kompetansesenteret. 8-10. november 2002 arrangerte kompetansesenteret i samarbeid med NIL og Svenska Insjöfiskarnas Centralförbund (SIC) et seminar om innlandsfiske i Tromsø samt et påfølgende kurs om 13

storrusefiske. Storrusekurset er en del av NIL`s kursserie, se også punkt 4.3. Fokuset på seminaret var rettet mot utviklingen av innlandsfisk som næring med spesiell vekt på nordnorske forhold. Foredragsholdere besto av hele spekteret mellom yrkesfisker og forsker. Kompetansesenteret har også flere nye satsningsområder deriblant landbruk, reindrift og småskala matproduksjon, og driver også Flaten feltstasjon i Alta. 4.3 Utviklingsprosjekter gjennomført av NIL Det ble gjennomført to større prosjekt med utgangspunkt i den forrige strategiplanen for innlandfiskenæringen i de senere årene. Det ene prosjektet er det såkalte markedsprosjektet med tittelen Innlandsfisken ut til forbruker og en kursserie gjennom NIL s fiskeskole med følgende tittel; Storruse muligheter og begrensninger. 4.3.1 Prosjektet Innlandsfisken ut til forbruker Prosjektet startet 3. februar 1999 og ble avsluttet 18. mai 2000. Prosjektansvarlig har vært Finn Audun Grøndahl med prosjektleder Susanne Jaeggi og prosjektmedarbeider Gunnar Lindeberg fra Norges Vel. En oversikt over tiltakene og resultatene fra prosjektet er oppsummert i tabell 2 (se side 16). Evalueringen av prosjektet i forhold til markedssituasjonen pekte på følgende: Innlandsfisk er et nisjeprodukt. Råstofftilgangen er for innlandsfiskerne mer variert og råvarene har en større variasjon enn i oppdrettsnæringen. Småskala- og håndverksbasert produksjon innebærer en mer kostbar produksjonslinje enn i mer industribasert virksomhet. En kunde som velger en industrielt produsert standardvare er mest opptatt av sluttproduktets kvalitet og pris, mens en kunde som velger et nisjeprodukt derimot har en tendens til å legge like mye vekt på råvarevalg, produksjonsmetoder, geografisk eller kulturell forankring, eller den livsstilen som produktet bærer budskap om. Nisjeproduktet kan derfor ta ut en høyere pris enn for et standard industriprodukt. Innlandsfisk som mat og opplevelse føyer seg godt inn i de aktuelle markedstrendene som etterspør mer økologisk og kulturell mat med regional tilhørighet. Slik sett er innlandsfisk helt klart et nisjeprodukt, som også kan ta en relativt høy pris. Innlandsfiskenæringen er preget av få og små aktører. Siden statusrapporten ble skrevet i 1997 har nye bedrifter/aktører kommet til (for eksempel i Telemark), mens andre har "forsvunnet" av ulike årsaker (for eksempel i Finnmark). De 14

enkelte innlandsfiskebedriftene (fiskere, foredlere) er i tillegg svært forskjellige når det gjelder type produkter (fersk fisk eller foredlede produkter, fiskearter, etc.), beliggenhet i forhold til aktuelle markeder, muligheter for samarbeid med ulike andre aktører, kopling til annen virksomhet etc. Små forandringer i dette lille miljøet gir store utslag i helhetsbildet, slik at det kan være vanskelig å si noe om "utviklingstendenser i innlandsfiskenæringa" på generell basis. Etterspørselen etter innlandsfisk synes å være god. En vurdering tilsa at stabil og sikker tilgang til råvaren synes å være en større utfordring enn å få omsatt fisken. Det ble de siste årene i økende grad også eksportert innlandsfisk gjennom grossist med til dels gode priser. Gjedde har vært etterspurt av grossister uten at tilbudet kunne svare godt nok. Når det likevel her og der oppstår problemer med å få solgt fisken, ser det ut til å bunne mest i vanskeligheter med logistikk og organisering. Gode strategier for økt salg og verdiskapning kan knyttes til produktutvikling, regional profilering og direktesalg. Produktutvikling; en hovedtrend i markedet tilsier at maten bør være enkel å tilberede ("ferdigmat"), samtidig som etterspørselen etter nisjeprodukter med "spesielle" kvaliteter øker. Flere produkter av innlandsfisk kan svare til disse trendene, som for eksempel rakefisk. Et produkt som er relativt "enkel" for produsenten og samtidig godt betalt på markedet er kaviar av sik og lagesild. Flere produsenter har i senere tid begynt med slik produksjon. Tilknytning til regional profilering: For enkelte produsenter har tilknytning til en profilering av regionale matprodukter vært en meget vellykket satsing som har økt salget enormt. Dette gjelder for eksempel Femund Fiskerlag som deltar aktivt i prosjektet "Mat fra Fjellregionen" i Rørosregionen. Direktesalg er en utmerket måte å bygge opp et marked på. Det krever mye egeninnsats, men til gjengjeld unngår man fordyrende mellomledd. Direktesalg er selvsagt enklere for produsenter som har et lett tilgjengelig marked i nærheten (tett bebodde strøk, områder med godt utbygd reiseliv, osv.), men det finnes også eksempler på innlandsfiskeprodusenter langt fra allfarvei som har klart å gjøre fiskeutsalget sitt til et utfluktsmål i seg selv (som for eksempel Tiraholms Fisk i Sverige). 15

Tabell 2. Gjennomførte tiltak og resultat fra prosjektet Innlandsfisken ut til forbruker. Tiltak Resultat Felles markedsføringsmateriell Utvikle og styrke direktesalget Mappe med 12 ark (abbor, brasme, gjedde, gjørs, lagesild, lake, laks, røye, sik, ørret, ål, kreps); 3 ark oversatt til tysk (sik, røye, ørret). 2 salgsplakater. Dette tiltaket stod for en vesentlig del av hele prosjektets ressurser. Internettpresentasjon d.s. Utarbeidet hjemmeside og internettpresentasjon av NIL og oppskrifter på innlandsfisk. Innlandsfisketorget Salg via eksterne ledd Prøvedrift av formidlingssentral med basis på prosjektleders hjemmekontor ble gjennomført i 1999. Formidlingsvirksomheten ble videreført etter behov i 2000, med et lavt aktivitetsnivå. Matpressesamling Deltakelse på messer og lignende Smakstest Presentasjoner, arrangement og mediakontakt d.s. Produktutvikling og kompetanseheving Gjennomført på spisestedet MAUDS i Oslo 19. juni 2000. Ved siden av produsentenes "vanlige" tilstedeværelse på forskjellige messer (Vansjøfiskerne, Femund Fiskerlag m.fl. ) har vi deltatt og markert innlandsfisk som mat på jakt- og fiskedagene 2000, og innlandsfiskenæringa ble også markert på By- og land-messen 2000. NIL sørget i tillegg for innlandsfisk på festmenyen på fisketurismekonferansen på Hamar i oktober 2000. En "produktkonkurranse" var planlagt for årsmøtet 1999, men fikk for lite respons blant produsentene. Tiltaket ble i 2000 gjennomført som en anonym smakstest i stedet. Jfr. notat fra Gunnar Lindeberg av 26.5.2000. Studietur d.s. Gjennomført senhøsten 1999 til Spikens Fiskhamn ved Vänaren i Sverige. Foredlingskurs d.s. En første del av "basiskurs foredling" ble gjennomført i forbindelse med landsmøtet i mars 2000. Kurset ble koblet til tiltaket "Fiskeskolen" (storrusekurs m.m.), og gjennomført med "egne krefter" uten innleide kursledere utenfra. Kursbevis og kursreferat er sendt ut til deltakerne på slutten av prosjektperioden for å ta hensyn til regionale varianter av for eksempel rakefisk. Opprinnelsesmerking Varemerke, logo Landsmøtet i 2000 ga klare signaler om at man ønsker et merke for villfisk fra norske innsjøer. Dette er en høyt prioritert oppgave framover, og det arbeides med en prosjektsøknad i samarbeid med andre "vill mat"- produsenter (vilt, bær, ). Matfaglig dokumentasjon Felles utsalgssteder Kartlegging av matfaglig dokumentasjon Salg via eksterne ledd Påbegynt i forbindelse med utarbeidelse av fakta-arkene. Prosjektperioden og budsjettet strakk ikke til for å fullføre det. Det bør avklares hvor høyt en fullføring (systematisering av materialet, større innsamlingsinnsats) bør prioriteres, og hvordan det evt. skal finansieres. I 1999 ble "terrenget sondert" på Norsk Skogbruksmuseum, som viste interesse. Konklusjonen ble at ideen er god, men ikke helt moden for gjennom-føring ennå på begge sider (produsenter, museums-butikken). Ideen er derfor lagt på is (dvs. holder seg fersk). Det bør avklares om/når ideen bør tas opp igjen; evt. andre aktuelle utsalgssteder. 16

4.3.2 Kurs i bygging og bruk av rasjonelle og effektive fangstredskaper Fra og med året 1999 har Norsk Innlandsfiskelag i samarbeid med Svenska Insjøfiskarnas Centralforbund gjennomført årlige kurs i bygging og bruk av storruse som et betydelig arbeidsrasjonelt og fangsteffektivt redskap for fiske i ferskvann. I Tabell 3 nedenunder går det fram antall deltakere på de ulike år. Lokaliseringen sier kun hvor første innledende kursdel ble holdt, mens den omfattende kursdel II med 12 intensive og lange kursdager ble for alle holdt i Sør-Sverige. Hvert år har det deltatt personer spredt over hele landet. SND har finansiert kursvirksomheten i avgjørende grad. Tabell 3. Gjennomførte storrusekurs i ulike landsdeler i perioden 1999-2003. 1999-2000 2000-2001 2001-2002 1999-2003* 2002-2003 Kursdel I Østfold Oppland Hedmark Agder Sør-Trøndelag,Troms og Finnmark** Antall deltakere 32 31 82 20 ca 100 (ikke avsluttet) * Kurs i regi av InnFisk AS ** Samarbeid med Samisk Studieforbund og Kautokeino og Karasjok kommuner Kursvirksomheten har gjennom de siste 5-6 årene lyktes i stor grad med å få overført kunnskap om effektivisering av selve yrkesfisket ved bruk av storruser. Før 1995 var det ingen bruk eller kunnskap om denne type redskap i Norge overhode. Gjennom direkte overføring av kunnskap fra svenske praktikere og yrkesfiskere til interesserte utøvere i Norge, har denne formen for yrkesfiske fått en fantastisk utbredelse og omfang i hele landet. Å videreføre fokus på redskaper er viktig. Firmaet InnFisk er lokalisert ved Byglandsfjord i Setesdal og produserer ca 25 storruser årlig for salg. Bedriften ble etablert i 1996. Om lag halvparten av storrusene nyttes til yrkesfiske og kursvirksomhet, mens de resterende brukes i kultiverings- og utfiskingsøyemed. 4.4 Dokumentasjon av fiske med storruse Ansvarlig for prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) med Trond Taugbøl ved avdeling for naturbruk som prosjektleder. Andre prosjektinvolverte fra NINA er Børre Dervo, Oddgeir Andersen og Trygve Hesthagen. Prosjektet ble igangsatt i 2002 og gjennomføres i nært samarbeid med Norsk Innlandsfiskelag v/finn Audun Grøndahl. Prosjektet har følgende problemstillinger: 17

Status og omfang av storrusefiske i Norge og innhenting av erfaringer fra Sverige Fangsteffektiviteten til storruse i forhold til ulike arter og størrelsesgrupper og effekten på innsjøenes fiskesamfunn Suksesskriterier og flaskehalser for bruk av storruse i kultiverings- og næringssammenheng Konflikter mot andre brukergrupper 4.5 Andre prosjekter Det har vært gjennomført mange prosjekter i forhold til å bedre utnyttelsen og lønnsomheten av ferskvannsfisk, ål og kreps i ulike deler av landet de siste årene. Det gis her en kortfattet omtale av de mest aktuelle prosjektene i perioden fra 1998 og fram til i dag. I Nordland har man siden 2000 arbeidet med økologisk akvakultur innenfor røyeoppdrett hvor bedriften er med i et samarbeid med Debio. Hovedmålet med prosjektet var å utvikle opplegg og rutiner for økologisk produksjon og sertifisering i tilknytning til småskalaproduksjon av innlandsfisk i landbaserte anlegg. I 2001 var de første økologiske fiskene fra firmaet Fjordrøye AS klare for salg. I Finnmark har Tana Laksebreveierforening i forlengelsen av et prosjekt på midten av 90- tallet arbeidet for bygging av varemerke for vill-laks fra Tanavassdraget. De framtidige utfordringene i forhold til å oppnå en bedre pris på villaksen har i første rekke gått på å få en tilfredsstillende jevn kvalitet på fisken. Innenfor produktutvikling har firmaet Villfisken ANS igangsatt et prosjekt som har som mål å øke volum og lønnsomhet for produksjon av kaviar av sik- og lagesildrogn. Viktige utfordringer er knyttet til produktforbedring og emballasjedesign. Prosjektet er finansiert av Verdiskapingsprogrammet for mat, og er et samarbeid mellom Matforsk, Maritex og Funk Design. I Kautokeino og Karasjok kommuner startet man i 2002 opp et femårig prosjekt for å utvikle innlandsfiske som lønnsom næring i indre Finnmark. Målsettingen er å sikre sysselsettingen og inntektsgrunnlaget for næringsutøverne gjennom å få opp en tilfredstillende fiskekvalitet i 18

innsjøene, effektivisere fangstene samt etablere og drive et fiskemottaksanlegg. Prosjektet er finansiert av Kommunal og regionaldepartementet og Sametinget. Tiraholms Fisk, foto: Nils Ekvall Rogn av sik og lagesild har stor verdi som råstoff og er ved videreforedling opphav til ett av våre mest eksklusive produkter. 19

5. Utviklingsmuligheter og fremtidige utfordringer 5.1 Strategisk tilnærming 1. Den første strategiske tilnærming er å inkludere alle arter i ferskvann med potensiale for kommersiell utnyttelse, som også omfatter anadrom laksefisk, ål og kreps. Av denne grunn har man gått bort fra å bruke innlandsfisk, og erstattet dette med fisk og kreps i ferskvann. 2. Det bør utvikles en felles plattform for utnyttelsen av villfisk og oppdrettsfisk med en nærmere kobling mot fisketurisme og reiseliv (Figur 1). Koblingen mellom villfisk og oppdrettsfisk kan innebære en større kontinuitet i forhold til markedet med lite villfisk og bedre kapasitetsutnyttelse av mottaket. Produkter utvikles i retning av satsning på småskala nisjeproduksjon av villfisk med høy videreforedlingsgrad og mer storskala produksjon av oppdrettsfisk med mindre videreforedling. Synergieffekter vil oppnås ved økt salg og markedsføring av ferskvannsfiskeprodukter. 3. Det legges opp til en satsning på regionale inndelinger med naturlige skiller i forhold til geografi og fiskearter. Regionene skal utvikle og styrke kompetansemiljøer med rom for åpent samarbeid for å utnytte ressursene best mulig. Integrert næringsmessig utnyttelse av ferskvannsfisk Landbasert fiskeoppdrett Volumprodukter Yrkesfiske etter villfisk Nisjeprodukter Fisketurisme Reiselivsprodukter Mottak - Slakteri Bearbeiding og videreforedling Transport - Distribusjon Salg - Marked Markedsføring Figur 1. Strategisk tilnærming for næringsmessig utnyttelse av ferskvannsfisk. 20

Når en skal videreutvikle fisk og kreps i ferskvann som næring, står en ovenfor mange utfordringer og prioriteringer av tiltak. Arbeidsgruppen mener det er viktig å samle utfordringene inn under tre innsatsområder: 1. Nærings- og bedriftsutvikling 2. Forsknings- og utviklingstiltak 3. Forvaltning og rammebetingelser 5.2 Nærings- og bedriftsutvikling 5.2.1 Kompetanseheving Et riktig utviklingstrekk er å utvikle en stadig høyere foredlingsgrad på produktene. På svensk side er det bygd mange små intimrestauranter som serverer måltider med stor opplevelsesgrad både i form av måltider og med en ramme av aktiviteter og spennende virksomhet. Den samme utviklingen ser vi på norsk side, og betinger i stor grad ny og økt kompetanse innen enda flere områder. Utvikling av ny virksomhet som for eksempel restaurantdrift eller bygging av miljøer med brygger og røkerier helt nede ved vannkanten gir rom for helt spesielle opplevelser og vil kunne ha potensialer for stor tilstrømming av turister som kan oppleve aktivt fiske, røyking og vøling av fiskeredskap etc. Studieturer vil kunne være et viktig tiltak for å få ideer og impulser i så måte. Fangst med store faststående og levendefangende redskaper har skapt betydelig mer lønnsomhet i yrkesfisket. Denne utviklingen er grunnet i gjennomføring av omfattende kurs i praktisk overføring av kunnskap fra en praktiker til nye praktikere. Det er lagt stor vekt på at det er en stor økonomisk fordel om en næringsutøver lærer seg å bygge ruser selv. Da kan vedkommende på egenhånd lage flere redskaper på egenhånd samt at kunnskap er ervervet for å bøte, justere, reparere og skifte ut deler av bus og line. Dette kan utvides til å omfatte flere redskaper. Det samme kunnskapsbehov finnes innen foredling og produktutvikling (se pkt. 5.5.2 produktutvikling). Gjennom kontakt med etnolog Astri Riddervold har det gjentatte ganger blitt satt søkelys på det mangfold av produkter, anvendelsesmåter og konserveringsmetoder som er dokumentert å ha vært i bruk, og som det fortsatt finnes en del kunnskap om. Rakefisk i ett dalføre er en helt annen rakefisk enn i et annet dalføre. Slik har det vært og slik bør det også være. Lokale og regionale produkter med særpregede konserveringsmetoder og anvendelsesformer må 21

dokumenteres og legges til grunn for ny produksjon basert på slik kunnskap. Dette betinger kompetanse gjennom aktive og praktiske kurs. 5.2.2 Produktutvikling Regionale spesialiteter og merkevarer Mangfold er viktig og må videreutvikles og styrkes, slik at produkter ikke blandes og konkurrerer i pris med standardiserte volumprodukter. Utvikling av merkevare er en viktig utfordring. Merkevare trenger ikke bare være viktig i forhold til konkurrerende produkter men og ha viktig produktinformasjon og garantier i forhold til sporbarhet av produktene, miljøgifter og bærekraftig høsting. Her vil også kobling av geografi og markedsføring stå sentralt ved vurdering av regionale spesialiteter. For nisjeprodusenter er det vesentlig å gi produktene en identitet som skaper tillit og appellerer til positive følelser hos kunden. For å unngå konkurranse med storskala produktene har nisjeprodusentene et klart behov for å gi produktinformasjon som gjør at kunden vet nøyaktig hva han kjøper. Fra 5. juli 2002 trådte en slik merkeordning i kraft for landbruksbaserte næringsmidler hvor det stilles krav til produktets geografiske opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg. Det er Matmerk som godkjenner merkeordningene og det må satses på et effektivt samarbeid for økt godkjennelse av nisjeprodukter. Fisk var i utgangspunktet ikke med i merkeordningen for beskyttende betegnelser, men fra våren 2003 gikk regjerningens forslag om å inkludere fisk i ordningen gjennom i Stortinget. For innlandsfisk er det viktig at merkeordningen bidrar til å profilere utvalgte særegne regionale produkter og spesialiteter, som for eksempel rakefisk. Reiselivssatning Et reiselivsprodukt som kan utvikles videre er knyttet til et kulturhistorisk fiske. Dette er bruk av gamle og tradisjonsrike fangstredskaper som for eksempel flåtefiske, teinefiske, notfiske, drivgarnsfiske, fiske med stengsler, fiske med mælgarder, fiske med håv, katisse og mange flere. Slike redskaper er brukt for fiske etter mange ulike arter. Blant slike kulturhistoriske fiskerier er det elvefisket etter laks som er det utvilsomt største, og dreier seg i hovedsak om Tana, Numedalslågen og Neiden. Slike fiskerier er i dag presset fra mange hold for å bestå. Mange muligheter finnes i forhold til at disse fiskeriene kan styrke sin eksistens gjennom utvikling av reiselivsprodukter. Det er utvilsomt en unik opplevelse å være om bord i båt som driver et tradisjonelt drivgarnfiske om kvelden og natten. I land brenner bål og det grilles og serveres fisk. På denne måte kan kulturtradisjoner leve videre. Utvikling av nye produkter vil imidlertid alltid være ressurskrevende. 22

5.2.3 Markedsføring og salg Et stort mangfold av produkter må dyrkes og det må sees sammenhenger mellom produkt og kultur og vektlegging av regionale spesialiteter. Et lunsjbord i Kirkenes bør inneholde noe annet enn et lunsjbord i Haugesund. Standardisering må ikke ødelegge mangfoldet. En viktig klargjøring er knyttet til hvem markedet er. Er det snakk om kjeder eller delikatessebutikker? Noen selger i sitt Navn / eget merke. Det er viktig å finne de mest interessante markedene. Det bør foretas prioriteringer av arter og unngå for stor spredning av tiltak over et stort artsog produktspekter. Prioriteringer av arter kan med fordel følges en geografisk og regional satsning. Sik representerer et stort potensiale i kvantum og det er mange som ønsker felles tiltak for å fremme salg. For eksempel sliter Femund Fiskerlag med veldig mange små leveranser/partier som krever mye ressurser. En stor utfordring er å få levert større kvantum og leveranser gjennom samarbeid mellom flere aktører som driver foredling av sik. Ett konkret prosjekt kan være samarbeid om produksjon av et fåtall enhetlige sikprodukter som kan tilbys markedet i ett større kvantum enn ellers hadde vært mulig (styrket tilgjengelighet). Sik har størst utbredelse i Finnmark og på Østlandet. Tanalaks er konkurransesvak med oppdrettslaks grunnet varierende rødfarge og variabel kvalitet. Vill-laks bør også være et prioritert område for kvalitetsheving og omsetning til optimal pris til fisker. Her finnes et stort kvantum som har behov for tiltak rettet mot distribusjon og omsetning. Et eget prosjekt eller tiltak rettet mot Tanalaks bør samtidig rettes mot omsetning av annen ferskvannsfisk i Finnmark. Det er betydelige ressurser i Finnmark. Salgs- og kvalitetsfremmende tiltak rettet mot Tanalaks må og rettes mot produkter innen kulturhistorisk fiske og reiseliv. Et aktuelt salgsfremmende og profilerende tiltak er etablering av kjøledisker eksempelvis hos Norsk Skogbruksmuseum og Fetsund Lenser som har stort publikumstilfang hvert år og mange potensielle brukere av fiskeprodukter. Andre aktuelle salgsfremmende og profilerende tiltak er rettet mot kjøkkensjefer på hoteller, restauranter, Gastronomisk institutt og andre som vi ønsker skal bruke mer fisk og kreps fra ferskvann. En slik satsning bør være regional og skje gjennom samarbeid mellom flere aktører. Tiltaket bør legge grunnlag for regionale spesialiteter på lunsj- og middagsbord basert på lokale ressurser. 23

5.2.4 Informasjon og formidling Informasjon om næringen er viktig ovenfor eksisterende utøvere og for å synliggjøre aktiviteter og miljøer knyttet til næringen. Informasjonsarbeidet vil også spille en betydelig rolle i framtida. Det bør derfor satses på å bygge opp et landsomfattende informasjons- og formidlingsopplegg gjennom flere parallelle innsatsområder: Arrangere en årlig nettverkskonferanse. Her vil næringsaktører, forvaltning, kompetansemiljøer, forskningsinstitusjoner og andre møtes for å gjøre opp status og gi videre føringer for fellestiltak for den videre utvikling av næringen. Etablering og vedlikehold av en felles internettportal. På sikt bør dette videreutvikles til en nasjonal infoside eller internettportal som også vil inkludere oppdrett og fisketurisme. Målet med en slik internettportal vil være å framstå som et felles samlingspunkt for alle med interesse knyttet til næringsutvikling i ferskvann. Utgivelse av medlemsbladet Norsk Innlandsfisk. Det er viktig at medlemsbladet også i framtiden skal fungere som en viktig informasjonskanal og for fremme av yrkesfiske, foredling og omsetning av fisk i ferskvann. Bladet skal også virke positivt på den organisasjonsbygging som foregår i NIL. Det er nå ønskelig at utgivelsen skjer gjennom et samarbeid mellom Nordnorsk kompetansesenter Holt og NIL. Det bør være en målsetting at bladet kommer ut minimum tre ganger pr år. Arbeide med å framskaffe historikk omkring fiskemottak i form av en kortfattet rapport (maksimum 10 sider) om erfaringer fra ulike mottak. Oppdraget bør gis til yrkesfiskere som har lang erfaring og store kunnskaper fra lokale forhold, og det må skje en evaluering av denne kunnskapen. Etablering av informasjonsflyt på internett og mail. Eventuelt samarbeid med Norsk Gårdsmat, Norsk Bygdetruisme, Norsk Tradisjonsfisk og andre på nasjonalt og nordisk nivå. 5.2.5 Bedriftsutvikling Besøksordninger Å få hjelp til problemer eller kompetansehevende tiltak vil være en stor fordel for de som stilles ovenfor vanskelige utfordringer i den daglige driften. Innenfor Verdiskapingsprogrammet for mat eksisterer det allerede en besøksordning som tar sikte på å hjelpe utøvere og bedrifter ut fra deres situasjon, potensiale og behov. Skal man få til et nasjonalt løft bør det satses på å få til en liknende besøksordning for innlandsfiske som næring hvor 24