Produksjon og produksjonsprosesser
PRODUKSJON OG PRODUKSJONSPROSESSER MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført denne kursmodulen skal du: kunne forklare hva som menes med produksjon og produksjonsfaktorer Kunne beskrive produksjonen i egen bedrift Kunne forklare gangen i en produksjonsprosess Kunne forklare hva som menes med et blokkskjema for en produksjon Kunne lage en blokkskjematisk fremstilling av produksjonen i egen bedrift - fra råvare til ferdig produkt FORKUNNSKAPER Ingen krav til forkunnskaper FORDYPNING Ingen anbefalt fordypning 2
Innhold 1 Innledning... 4 2 Produksjon... 4 2.1 Produksjonsprosessen... 5 2.2 Produksjonsgangen - fra råstoff til ferdigprodukt... 7 2.3 Produksjonslinjen... 7 2.4 Interntransport... 8 2.5 Produksjon etter bestilling... 8 3 Produksjon i et helhetsperspektiv... 9 3.1 Verdikjeden... 9 3.2 Logistikk... 10 4 Blokkskjema... 10 3
1 Innledning Produksjonsteknikkfaget er et fag som brukes uavhengig av hva bedriften produserer og hvilke materialer og hvilke produksjonsmetoder som brukes. Det omfatter enormt mange forskjellige typer produksjoner og produksjonsprosesser. Eksempler på spennet i bransjer som bruker produksjonsteknikkfaget er mekanisk industri, næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, plastindustri, byggevareindustri, maling- og lakkindustri, kjemisk vareproduserende industri, møbel og tekstilindustri med flere. Det dreier seg altså om framstilling av produkter i prosess-, metallurgiog vareproduksjonsbedrifter. Prosessene har ofte stor grad av automatisering. Bildet viser en automatisert produksjon. Bildet er tatt ved Fresenius Kabi AS som produserer vannbaserte legemidler. Sluttproduktet som produseres er altså veldig forskjellig fra den konkrete forbruksvaren til halvfabrikatet som skal brukes videre i en annen prosess. Materialene som brukes i produksjonen er også forskjellige. Det produseres mange produkter i stål eller andre metaller, produktene kan i tillegg produseres av eksempelvis plast eller trematerialer, også andre typer materialer kan benyttes. Materiellet kan også være flytende, som for eksempel i en farmasøytisk bedrift eller prosessindustri. Felles for alle disse er at operatøren trenger god kompetanse i drift, styring og regulering av operative arbeidsprosesser i forbindelse med fremstilling av produkter og styring av prosesser fra råmateriale til sluttprodukt. 2 Produksjon Ordet "Produksjon" defineres som; fremstilling av ett eller flere produkter ved å bearbeide ulike produksjonsfaktorer i den hensikt at det ferdige produktet skal selges og gi overskudd til produsenten. Produksjon bruker man altså om fremstilling av varer og tjenester i en bedrift som tar sikte på å tilfredsstille forskjellige behov som kundene har. 4
Som definisjonen sier, trenger vi altså noen grunnleggende faktorer for å produsere en vare eller en tjeneste. Disse kaller man produksjonsfaktorer og de kan deles opp i fire hoveddeler: Arbeidskraft: Dette er arbeidsinnsatsen til de ansatte i bedriften. Realkapital: Dette er produksjonsutstyret (maskiner, verktøy) og materialer som benyttes i produksjonen. Naturressurser: Dette er råvarer. Disse må vi som regel betale for fordi det er noen som eier dem. Driftsledelse/Organisasjonen: Dette omhandler fagkompetanse og kunnskaper om produktene man produserer som gjør bedriften i stand til å organisere arbeidskraften og realkapitalen på en best mulig måte. Bilde: Vi trenger noen grunnleggende innsatsfaktorer for å produsere en vare eller tjeneste 2.1 Produksjonsprosessen Produksjonsfaktorene som er beskrevet over settes inn i en produksjonsprosess. For og lykkes må en bedrift satse på alle de fire faktorene. Produksjonsprosessen er altså den organiserte, bearbeidende virksomheten som skjer innad i bedriften, og som til slutt skal lede til et produkt i form av en vare eller tjeneste som kundene vil kjøpe. Kort sagt kan en si at produksjonsprosessen bearbeider råstoffer og/eller setter sammen komponenter. Bearbeidingen vil oftest foregå i flere trinn; råvarer, halvfabrikata, komponenter og ferdigvare. 5
Produksjonsprosessen innebærer en rekke aktiviteter. For nesten alle de ulike råvarene og komponentene må det beregnes og spesifiseres behov, velges leverandør, bestilles, kontrollere kvalitet ved mottak, lagre før og etter bearbeidelse, emballere, håndtere ordrer, bestille transport, følge opp før og etter levering etc. Uansett om vi lager et ypperlig produkt rent kvalitetsmessig og folk står i kø for å kjøpe det, er vi likevel avhengige av effektiv produksjon for å tjene penger og holde posisjonen vår i markedet. For en del år siden var det vanligst å produsere for lager, basert på det en antok ble etterspørselen etter en vare. I mange tilfeller ble det også lagt større vekt på å tilpasse antall enheter i en produksjonsserie til produksjonskapasitet, framfor det man kunne forvente å selge. Modell og design ble ikke så hyppig endret som i dag, og kundene var ofte langt mer lojale mot varemerker. I dag er det mer og mer vanlig med produksjonsløsninger med minimal bruk av interne lager, hvert enkelt produkt blir i større grad produsert på bestilling. For å optimalisere en slik produksjon er kvalitet og kvalitetskontroll avgjørende. Bilde: En produksjonsprosess bearbeider råstoffer og/eller setter sammen komponenter Det er flere faktorer som må være til stede for å gi en god produksjon: Kort og forutsigbar leveringstid er viktig for å holde en jevn og god produksjon. Produksjonen bør være delt opp i mange ledd med få operasjoner i hvert ledd. Dette gjør det enklere å holde oversikt. Den enkelte prosess bør være beskrevet slik at alle vet hva som skal gjøres til enhver tid. Dette gjelder også de som har ansvar for det forebyggende vedlikeholdet innenfor mekanisk, elektro, automasjon og bygninger. Vi deler opp produksjonsprosessen i tre hovedområder: 1. Produksjonsplanleggingen, de aktiviteter som skal gjøres før vi starter produksjonen. 2. Prosesstyring, de aktiviteter som gjøres mens produksjonen er i gang. 6
3. Forbedring og optimalisering, de aktiviteter vi gjør for å unngå feil og avvik basert på logging og annen dokumentasjon. 2.2 Produksjonsgangen - fra råstoff til ferdigprodukt Det vil være normalt å ta utgangspunkt i hva som skal produseres når produksjonen skal fastlegges. Operasjonsrekkefølgen avhenger selvsagt av det produktet som skal produseres og den rekkefølgen som den produksjonsansvarlige velger å benytte. Dersom en bedrift bare fremstiller et produkt og planlegger å gjøre det i en lang periode, vil det som oftest lønne seg å legge stor omtanke i operasjonsrekkefølgen samt montere produksjonsutstyret slik at det i størst mulig grad tillater at delene flyter naturlig fra operasjon til operasjon. Ved særlig stor produksjon av ensartete produkter vil det sannsynligvis lønne seg å investere i faste transportanlegg (rullebaner, transportbånd el.l.) som mer eller mindre automatisk overfører delene fra en operasjon til den neste. Ved hver maskin- eller operasjonsenhet er det gjerne fast bemanning som er spesialisert på den operasjonen det dreier seg om. Bilde: Operatør med ansvar for et ledd i produksjonslinjen 2.3 Produksjonslinjen Det er viktig at produksjonsteknikeren har en god forståelse av helheten og sammenhengen i hele produksjonslinjen til bedriften han jobber for. De forskjellige trinnene i produksjonslinja henger sammen og har konsekvenser for de andre trinnene og for hele produksjonen. Små feil som skjer tidlig i produksjonen kan føre til større feil senere. En operatør i produksjonsteknikkfaget skal kunne styre prosesser fra råmateriale til sluttprodukt. 7
2.4 Interntransport I en produksjon vil varer i arbeid transporteres og mellomlagres underveis. Dette fordi det er forskjellig produksjonskapasitet på maskiner og/eller produksjonslinjer. I tillegg til å tilpasses ledig kapasitet, må transporten tilpasses transportmidlet, det vil si trucker, traller og løfteinnretninger. Transporten blir naturlig en del av bedriftens materialhåndteringsopplegg. Alt dette krever innsats av mennesker og tid. Varer som er under produksjon flyttes altså fra ett sted til et annet. Denne prosessen må foregå slik at antall forflytninger og tiden det tar blir minimalisert. Ofte er denne delen av den totale prosessen, blitt en ren rutine oppgave. Dette gjør at utføringen muligens ikke alltid er helt optimal, og det er derfor viktig å hele tiden forsøke å gjøre interntransporten så effektiv som mulig. 2.5 Produksjon etter bestilling Noen bedrifter er basert på å produsere ett og ett produkt. Som regel vil enkeltstykkproduksjon være bestillingsarbeid. Planleggingen starter ofte som en eller flere skisser av hva som skal produseres. Dersom en kjøper ønsker seg et gitt produkt, vil den utførende som regel utforme et skriftlig pristilbud som baseres på en kalkyle av hva arbeidet medfører av kostnader for materialer, underleveranser, lønn for utført arbeid, fortjeneste samt merverdiavgift (moms). Det tilbud som utformes skal inneholde, en tidsramme arbeidet skal utføres innen, samt hva kjøperen tilslutt blir forelagt som regning. Når enighet er oppnådd vil arbeidet kunne ta til. På basis av den avtalte utformingen av arbeidet, vil den utførende kunne utarbeide eventuelle tegninger og beskrivelser av utførelse og detaljer. Ofte vil produktet være utformet av en designer med relativt fast oppfatning av hvordan form, farge og materialvalg skal være. I noen tilfeller leverer bestilleren, kunden, svært detaljerte beskrivelser av produktet. Skal et produkt produseres i større antall og delene skal framstilles uavhengig av hverandre, er det nødvendig å beskrive hver enkelt del entydig, samt hvordan de enkelte delene forholder seg til hverandre i det ferdige produktet. Bilde: Roboter benyttes i mange produksjonsbedrifter i dag 8
Det er ytterst viktig at den/de som utarbeider tegningssettene og som dermed indirekte fastlegger produksjonsforløpet, kjenner produksjonsutstyret og dets muligheter og begrensninger. Av særlig betydning er at det velges de mest kurante materialdimensjoner, samt at det velges sammensettingsmetoder og bearbeidingsmetoder som stemmer overens med de verktøy og maskiner og muligheter som bedriften har tilgang på. 3 Produksjon i et helhetsperspektiv 3.1 Verdikjeden En verdikjede gir et bilde av bedriftens samlede kundeoppfattede verdiskapning, med vekt på det arbeidet som må gjennomføres for å produsere, markedsføre og levere de produkter og tjenester som tilbys. Disse aktivitetene er gruppert i en kjede, fra leverandør til kundesiden, og gir derved et bilde av det samlede arbeidet som må utføres for å tilfredsstille kundens kjøpskriterier. Et av de viktigste poengene ved verdikjeden er at den er uavhengig av bedriftens formelle organisasjonsstruktur. Produksjonsprosessen som ble beskrevet tidligere er altså en stor del av en produksjonsbedriftens verdikjede. I prinsippet består all næringsvirksomhet av innsatsvirksomhet, kalt produksjonsfaktorer, som gjennom verdiskapning omformes til produkter og tjenester. Det er denne omformingsprosessen, her kalt verdiskapning, som er realitetene bak næringsvirksomheten. Verdikjeden beskriver hvordan et produkt eller en tjeneste blir til fra råvare, og frem til et produkt som leveres til kunden. Bildet er en kjede av innsatsfaktorer som omskaper råvarer og komponenter til et produkt levert (og kanskje montert) hos en kunde. I kjeden finner vi også de som driver service og vedlikehold på produktet. Målet er å gjøre denne verdikjeden så effektive som mulig. Når vi betrakter verdikjeden må vi derfor se bort fra en tradisjonell båstenkning, hvor alle arbeider kun med sin del av prosessen. Verdikjeden må sees som en helhetlig prosess som skal gjøre bedriften konkurransedyktig. Det vil si at en skal levere et konkurransedyktig produkt og samtidig være lønnsom. En effektiv verdikjede kan både redusere kostnadene for bedriften, samt øke konkurranseevnen overfor kundene. 9
3.2 Logistikk Materialadministrasjon, eller logistikk, er læren om vareflyt. Denne vareflyten starter der råvarer produseres og slutter når forbrukeren har fått sin vare. Noen vil til og med forlenge denne kjeden helt fram til produktet er blitt søppel og enten destrueres, deponeres eller gjenbrukes. Vi tenker oss denne vareflyten bestående av en kjede av aktører som enten produserer, distribuerer eller forhandler varen. Kjeden kan bestå av mange ledd. Hvert ledd bidrar med å tilføre varen eller produktet verdi. Denne kjeden av aktører kaller vi derfor verdikjeden. Målet er å gjøre denne verdikjeden vareflyten, så effektiv som mulig. Vi må betrakte kjeden som en helhet og optimalisere den som en helhet. Interntransporten som ble beskrevet tidligere er altså en del av den totale logistikken. Bilde: Helautomatisert lager Det er viktig at både transportsystemet, lagersystemet, produksjonssystemet, salgs/markedsføringen og økonomisystemet i bedriften er i sammenheng. Vi må se den totale materialflyten i sin helhet, fordi dette gir et bedre totalresultat for bedriften. 4 Blokkskjema Man bruker et blokkskjema for å illustrere trinnene i en produksjon. Et blokkskjema gir dermed en overordnet presentasjon av en prosess. Skjemaet inneholder bare rektangulære blokker som er plassert i en prosessrekkefølge, fra råvare til ferdig produkt. Hver blokk inneholder navnet til en prosess eller anleggsdel, og prosessretning angis med piler. Et blokkskjema er en overordnet tegning som bare tar med hovedfunksjonene i anlegget/produksjonen. Men blokkskjema kan tegnes på alle nivåer, og på den måten bli stadig mer spesifisert. 10
Eksempel på en blokkskjematisk fremstilling av en produksjonslinje. Fremstillingen er fra Kvernland group AS som fremstiller og monterer ploger. 11
12