Helsesatsning i barnevernet: Nytt institusjonstilbud Bodø behandlingssenter Maria Rolandsen Bupa og Olaf Jensen Bufetat RN Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Illustrasjonsfoto:
Bakgrunn for helsesatsing i barnevernet Forskning viser en høy risiko og forekomst av psykiske vansker og lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester for barn i barnevern, samtidig er det indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. (NTNU Kayed 2015) Barn med tiltak fra barnevern har samme rett til nødvendig helsehjelp som andre barn, men det er behov for å sikre at dette faktisk blir tilfelle i praksis. Det har vært utfordringer i samarbeidet barnevern psykisk helsevern i mange år, uten at en god løsning er funnet. Tilsynsrapporten fra september 2016 «Dei forsto meg ikkje» (Glassjentesaken). 2 Navn på seminar / 19.10.2018 Illustrasjonsfoto:
Rapport om arbeidet med helsehjelp Oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp til barn i barnevernet ble overlevert departementene 2. november 2016. Rapporten fra Bufetat: «Standardisert og differensiert forløp for ungdom i omsorgsinstitusjoner» levert i 2016 var et viktig innspill til anbefalingene. Funn herfra sa at det var lite standardisert utredning, endringsarbeid og oppfølging i forhold til overganger I tildelingsbrev for 2017 er flere av anbefalingene i rapporten gitt som felles oppdrag fra HOD og BLD til Hdir og Bufdir (herunder BUFetat). 3 Navn på seminar / 19.10.2018 Illustrasjonsfoto:
Bodø ungdomssenter og Nordlandssykehuset valgt! Regjeringen har vedtatt at samarbeid mellom barnevernet og psykisk helsevern skal styrkes. Det skal derfor etableres to nye piloter i 2018. Deretter skal det startes og driftes tre til, slik at alle fem regioner i Bufetat er dekket i 2020-21 Institusjonene skal drives etter lov om barneverntjenester og det skal samtidig gis helsehjelp av helsepersonell Hver institusjon skal driftes med 6 plasser 4 Illustrasjonsfoto:
Mandat til Region nord Det nye institusjonstiltaket skal bidra til at barn med behov for omsorg utenfor hjemmet og psykisk helsehjelp får samtidig hjelp fra barnevernet og psykisk helsevern. Etableringen av de nye institusjonene vil bidra til at barn med store og komplekse behov får et tilbud av høy kvalitet og som kan bidra til at de vil få det bedre. Nasjonal prosjektgruppe har levert sin rapport juni 18 5 Navn på seminar / 19.10.2018 Illustrasjonsfoto:
Bakgrunn målsetting I målsettingen for disse institusjonene er det tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger: Institusjonene skal hjemles og reguleres i barnevernloven hvor psykisk helsevern for barn og unge forpliktes til å yte helsehjelp i det omfang og på den måten som er nødvendig for det enkelte barn. Prioriteringsveileder for Psykisk helsevern for barn og unge er gjeldende. Målsetting for behandlingen og tiltakene som gis ved institusjonen foreslås å være av «habiliterende» karakter. Med dette mener vi at det ut fra ungdommenes vansker er rimelig å tenke seg at de ikke blir «friske» forstått som at alle vansker blir borte, men at de gis støtte til emosjonsregulering og ferdigheter til å bedre mestre de vanskene de har. Det er et mål å redusere gjentakende innleggelser i psykisk helsevern (svingdørseffekt) Kulturbevissthet og kompetanse er avgjørende for å gi god hjelp Navn på seminar / 19.10.2018 6
Målsetting Ungdommen gis kjærlighet/omsorg, utredning, utviklingsstøtte og koordinert behandling slik at de får bedret sin livssituasjon. Det innebærer at institusjonen må sikre et samarbeid mellom barnevernstjenesten, psykisk helsevern og andre tjenester ut fra ungdommens behov. Dette vil være en sterk føring på under oppholdet på institusjonen så vel som etter ungdommen er utskrevet. Navn på seminar / 19.10.2018 7
Bakgrunn målgruppe «Tidlig og kronisk traumatisering fra fysisk mishandling, seksuelle overgrep og emosjonell neglekt kan resultere i alvorlige psykiatriske symptomer i voksen alder.» (Blindheim, 2017) Utviklingstraumer; «Når barnet lever med en konstant stor stressbelastning over tid og samtidig ikke får hjelp til å regulere affekten som vekkes. F.eks når omsorgsperson og overgriper er samme person. Konsekvensen blir ofte at stress-responssystemet blir hypersensitivt, slik at barnet lett opplever seg truet og kommer i affekt, samtidig som hjernens reguleringssystem blir underutviklet, slik at affekten kan bli overveldende og uhåndterlig for barnet.» (Nordanger 2017) 8
Målgruppe: kjennetegn Ungdommer med omsorgssvikt over lang tid vil være en del av målgruppen for de nye institusjonene, fordi større psykiske vansker/ lidelser ofte er et uunngåelig resultat av omsorgssvikt. Disse kjennetegnes ved at de ikke har hatt utviklingsfremmende omsorg, og/eller er blitt utsatt for mishandling, og de har ofte opplevd manglende mestring i flere livssituasjoner. Oppveksterfaringer som har ført til omfattende relasjonsskader og sammensatte vansker gjør at de vil fylle begrepet utviklingstraumer. Navn på seminar / 19.10.2018 9
Målgruppe: kjennetegn Komplekse traumer og/eller utviklingstraumer Tilknytningsvansker med fare for å utvikle personlighetsforstyrrelser. Psykosesymptomer, der symptomene kan se ut til å være utløst av traumer i nære relasjoner Dissosiasjon, gjerne med atferd som besvimelsesanfall uten somatiske årsaksforklaringer eller forandring av bevissthetstilstand. Suicidal atferd eller parasuicidal atferd Alvorlig depresjon Kompleksitet symptomer over et bredt spekter Har et utfordrende uttrykksmønster for omgivelsene rundt seg «Svingdør» kan ha vært flere runder innom helse og barnevern uten å ha fått tilbud om et helhetlig behandlingstilbud Navn på seminar / 19.10.2018 10
Målgruppe rammer Ungdom 13-18 år Begge kjønn Vedtak om plassering etter barnevernloven 4.12 evt. Supplert med 4.24 og 4.26 Omsorg på lavere nivå har vært prøvd Lavt funksjonsnivå/ diagnose eller mistanke om alvorlig psykisk lidelse eller behov for re-diagnostisering Sannsynlig sammenheng mellom psykisk lidelse og lavt funksjonsnivå Ett eller flere forsøk på behandling av psykisk lidelse har vært mislykket Flere reinnleggelser Navn på seminar / 19.10.2018 11
Hvilke behov har målgruppen? Trygge og gode omsorgsbetingelser Bistand til relasjonsbygging med omgivelsene; familie/fosterhjem, skole Reguleringsstøtte der personalet må kunne lese og forstå adferden og sammenhengen Tverrfaglig og spisset behandlingsmetodikk for den enkelte ungdom, da målgruppen ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tilbud Fleksibel bygningsmasse Navn på seminar / 19.10.2018 12
Råd fra ungdommer med erfaring fra barneverninstitusjon og psykisk helsevern Inntaks-fasen er viktig. Her vises det om ungdommene blir hørt og tatt på alvor. Spør dere meg om hva mine vansker, drømmer, styrker, interesser og mål er? Opplever jeg å bli tatt med på råd, eller er jeg en pakke som sendes? Ungdommer vil ikke bli behandlet som «sykdommene» Uttrykkene er et forsøk på å takle problemene. Det er en historie bak som de voksne må tørre å spørre om. Vil ikke at det skal være et (ensidig) fokus på diagnose. Dersom verktøyene i behandlingen kun settes utfra diagnosen og ikke det som er vondt. opplever ikke ungdommen at den får hjelp. Navn på seminar / 19.10.2018 13
Råd fra ungdommer med erfaring fra barneverninstitusjon og psykisk helsevern Mange av oss ungdommer har vokst opp i hjem uten følelser eller med «feile» følelser. Å få verktøy til å mestre følelsene og livet så bra som mulig er veldig viktig. Vi må ha inn mye varme og kjærlighet inn i behandlingen Viktig at vi som brukere av denne type tiltak i så stor grad som mulig har oversikt i egen behandling. Ta hensyn til ungdommenes erfaringer hele veien gjennom oppholdet
Institusjon Søknad fra barneverntjeneste og fastlege Tverrfaglig utredning Igangsetting av behandling Etablering av lokale tiltak Overføring Lokalt Fortsetter igangsatt behandling Integrert strukturert tilnærming for hele institusjonen, der individualterapeutiske tiltak settes i sammenheng med både miljøterapeutisk tilnærming og andre utadrettede tiltak som er rettet mot systemet rundt ungdommen Navn på seminar / 19.10.2018 15
Barnevern Psykisk helsevern Barnevern Felles integrert omsorgsog behandling s-modell Psykisk helsevern
Behandlingsarbeidet Institusjonene må ses som et ledd i en tiltakskjede. Det er en forutsetning at det ikke har vært mulig å etablere helhetlig, samtidig, kontinuerlig og koordinert hjelp på et lavere omsorgsnivå. Inntaksarbeidet omfatter en bred tverrfaglig psykiatrisk/sosial utredning av tverrfaglig team. Det opprettes et eget inntaksteam på institusjonen. Behandlingen kjennetegnes av en integrert tilnærming av Dialektisk atferdsterapi både av barnevern og helsepersonell i institusjonen Før og under behandlingen er det en viktig del del av institusjonens oppgave å bidra til å etablere helhetlige og koordinerte tiltak forløp mot ungdommens omsorgsbase etter oppholdet. F.I.T er en egen modul i behandlingen som ivaretar dette. Navn på seminar / 19.10.2018 17
Opphold ved institusjonen Vurderings- og inntaksfase Innflyttings- og kartleggingsfase Utviklings- og endringsfase Overgangsfase FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 Varighet: ca. 1 mnd Varighet: ca. 1 mnd (maks 1,5 mnd) Varighet: ca. 5 mnd Varighet: 3 mnd Innhold: - Kommunen henviser - Avklare rett til helsehjelp - Tverrfaglige inntaksteam - Medvirkning Innhold: Innhold: Innhold: Medvirkning
Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? Prinsippstyrt endringsmetode. Redskaper for å arbeide med barn med ulike former for følelsesmessig reguleringssvikt, utfordringer med å regulere forholdet til andre mennesker, samt å holde ut og tolerere eget ubehag. Sentralt står balansen mellom det å akseptere og det å forandre. Skal barnet klare denne balansegangen må de lære å være bevisst nok i øyeblikket til å registrere det som skjer, få tenkt seg om og få brukt sine problemløsningsferdigheter. I Bufetat region nord er utviklet en modell på basis av DBT, kalt Omsorgs og enringsmodellen Omsorgs- og endringsmodellen region nord/ 28.02.2018 19 Illustrasjonsfoto: