Opprydding Spredt avløp Melhus kommune Sheriff eller Ole Brumm?
Dagsorden 1. Rydde i spredt avløp? Trenger vi det da? 2. Oppstart eksisterende anlegg- prioriteringer 3. Kommunens verktøy jus, plan og retningslinjer 4. Målsetning gode anlegg men hvordan kan kommunen bidra? Kompetanseheving 5. Felles krav interkommunal retningslinje
«Det er fint å kunne trekke ned med god samvittighet!» (det synes svenskene også )
Tid for opprydding Utløsende faktor Vanndirektivet og målsetningen om god økologisk og kjemisk tilstand hos de fleste vannforekomster. Vanndirektivet kan nok være et velkomment påskudd (og en velkommen unnskyldning ) både for politikere og byråkrater Men også mulig å si det enklere: Vi kan ikke lenger forholde oss passive til alle de dårlige avløpsanleggene (kommunens tilsynsansvar).
Private avløpsanlegg er en betydelig forurensningsfaktor.
Aksepterer vi denne tilstanden?
Er det greit med dårlige anlegg dersom kvaliteten i elva/bekken i nærheten likevel er bra?
vi i Melhus synes ikke det: Ca 2000 private avløpsanlegg i Melhus kommune. o 50 % av anleggene bygd før 1972 (kommunen mangler info) o Mange av anleggene er kun slamavskiller med utslipp til resipient (eller verre, direkte utslipp). o Mange sandfilter fra 1970- og 1980-tallet renseevne fosfor? o Minirenseanlegg klasse 2 og 3 fosfor eller organisk stoff o Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 små/lite egnede løsmasser o Nyere anlegg kvalitet? Sannsynligvis mellom 80-90% av alle anlegg IKKE bra nok = ikke iht. dagens krav/lokal avløpsforskrift Anlegg pålegges rehabilitering delvis med basis i alder (infiltrasjon 25-30 år, sandfilter 10 år, andre anlegg etter vurdering av renseevne).
Sandfilter: Renseeffekt fosfor: 10-80%, avhengig av alder og sand. Levetid 5-15 år, men «gårsdagens» sandfilteranlegg tilfredsstiller ikke dagens krav (Avlop.no 2013)
Tydelig behov for opprydding: Innsatsen settes først og fremst inn der vannkvaliteten er dårligst (kost/nytte). Tar nedbørsfelt for nedbørsfelt. MEN: målsetningen (politisk vedtak) er at alle anlegg i kommunen skal tilfredsstille dagens rensekrav
Beslutningsgrunnlaget - Vannovervåking 2006-2008: «Røde» bekker = i risiko «rosa» bekker = muligens i risiko = krever tiltak! Fylkesmannen Sør Trøndelag /VRM grovkarakterisering IKS 9 kommuner i regionen 4 forekomster i Melhus NTNU 38 bekker NVE (grunnvann) Melhus kommune egen overv.
Fosfor Langbekken og Ratbekken (gjennomsnittsverdier g/l) 120 g/l 100 80 102 78 91 60 40 20 0 28 7 53 LANGBEKKEN RATBEKKEN målestasjon 3 målestasjon 2 målestasjon 1
Kommunens verktøy: Lokal avløpsforskrift Retningslinje for tilkobling offentlig nett POLITISK FORANKRING Retningslinjer for prosjektering, bygging, og søknadsbehandling Generelt lovverk Forurensningslov, Plan- og bygningslov Kommuneplanens arealdel hensynssoner drikkevann og grunnvann, krav til avløp i reguleringsplaner Hovedplan for avløp og vannmiljø, og forvaltningsplan for vann, med tiltaksprogram spredt avløp
Krav til nye anlegg: Lokal avløpsforskrift for Melhus Lokal forskrift hensiktsmessig? Ja, (men kun) ved behov for strengere rensekrav. 9 definerer følsomme soner/hensynssoner (drikkevann, forurensning og grunnvann). Her tillates i utgangspunktet ingen nye eller økte utslipp Private avløpsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til aktuelle V/A Miljøblad (dimensjoneringsnorm).
ER AVLØPS- ANLEGGET DITT RØDT, GULT ELLER GRØNT? OPPGRADERING NØDVENDIG UTBEDRE MANGLER OK
Faser i opryddingen Fase A: kartlegging av avløpsanleggene: her starter kontakten med anleggseier, med infoskriv og spørreskjema. Leting i byggesaksarkiv og database fra tømmefirma. Fase B: små info-/ folkemøter i nedbørsfeltene Fase C: forhåndsvarsel og pålegg om tilknytning offentlig avløp eller rehabilitering av eget anlegg Fase D: bygging nye anlegg søknad om utslippstillatelse.
Informasjon og forankring helt sentralt! Tidkrevende, men kan bidra til at man unngår problemer senere. Viktig å ha politikerne i ryggen bør gjerne delta på møter med grunneierne.
Pålegg om utbedring: Eiendommer med nærhet til kommunal kloakk pålegges tilkobling med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2. Kommunen har i retningslinje spesifisert «nærhet» til 100 meter og «uforholdsmessige kostnader» til over 100.000 kr). Gyldige utslippstillatelser, i de tilfeller hvor anleggene ikke lenger renser tilfredsstillende, oppheves med hjemmel i forurensingslovens 18 (hovedsakelig 3. ledd tillatelser eldre enn 10 år) Disse eiendommene pålegges deretter å søke om ny utslippstillatelse, og pålegges dermed rehabilitering av eget anlegg, med hjemmel i forurensingslovens 7:
Forurensningslovens 7 «Når det er fare for forurensning [ ] skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den». «Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak [ ]»
Gjennomføring av pålegg - Tvangsmulkt o Et nødvendig incitament for å sikre gjennomføring av pålagte tiltak (bekreftes av vår erfaring). o Tvangsmulkt er ikke straff! o Tvangsmulktens størrelse er satt til 3000,- pr. måned, både i forhold til tilkobling og rehabilitering. o Tvangsmulkt etter forurensningslovens 73 innkreves av Statens Innkrevingssentral (SI)
Brevmaler. Mye jobb med å kvalitetssikre det juridiske i brevmalene. En utfordring å tilfredsstille kravene i forvaltningsloven og samtidig gjøre brevene forståelige og informative nok. I dag finnes gode maler online: http://www.miljokommune.no/maler http://va-jus.no/hjelpemidler/standardbrev Klifs kommentarer til Forurensningsforskriftens kap 12: http://www.klif.no/regelverk/forskrifter/forurensningsforskriften/kommentar er/kapittel-12-krav-til-utslipp-av-sanitart-avlopsvann-fra-bolighus-hytter-oglignende/ Norsk Vann utarbeider nytt brosjyremateriale Veileder for bruk av tvangsmulkt: http://www.klif.no/publikasjoner/2758/ta2758.pdf
Neste steg: kommunen ønsker å bidra til at det bygges gode anlegg. Grunneier har fått et pålegg, og må kontakte et fagkyndig firma for å få hjelp til valg av renseløsning, utarbeidelse av søknad, og bygging av nytt anlegg.
Kommunens mål: bidra til byggingen av gode avløpsanlegg! o MÅL: Sikre forbedret status for vannforekomster gjennom god rensing av avløpsvann (oppnå faktisk rensing tilsvarende 90% fosfor, 90 % organisk materiale). o HVORDAN: Kompetanse hos alle parter Krav til prosjekterende/utførende Kontroll/oppfølging av bygging OG funksjon
Etter 2001: ikke lenger statlige føringer for hva som er akseptable renseløsninger. I praksis kommunen får ansvaret. Fordeler med kommunalt selvstyre, eller en kilde til forskjellsbehandling? Krever utvidet bruk av faglig skjønn. Dette stiller selvsagt spesielle krav til kompetanse hos saksbehandler!
Saksbehandleren. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kunnskap om resipienter og eksisterende anlegg, renseeffekt og funksjonsevne til ulike renseløsninger, behov for kontroll og vedlikehold, grunnforhold, og gjeldende lovverk og normer for bygging av anlegg. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kompetanse til å være mer sheriff, og mindre Ole Brumm!
Forvaltnings kompetanse Juridisk kompetanse Teknisk kompetanse Behov for allsidig kompetanse
Hvor lære mer: «Kurs i mindre avløpsrenseanlegg (<50pe) - regelverk,planlegging og oppfølging», Bioforsk/UMB Ås «Kurs i mindre avløpsanlegg - Forvaltning av myndighet» Norsk Rørsenter. Lokale 1 og 2 dagers kurs i regi av fagkyndig konsulent (Asplan Viak, Bioforsk, Hydrogeologi og AvløpsRådgivning etc. etc.). Nettsiden Avlop.no Avloppsguiden.se V/A Miljøblader dimensjoneringskriterier Norsk Vann (fagrapporter, V/A Jus, V/A Bulletin ). «Införande av en effektiviserad avloppsvattenhantering i glesbygden» (Finland). Naturvårdsverkets handbok om små avloppsanläggningar (Sverige) «Handbook for Managing Onsite and Clustered (Decentralized) Wastewater Treatment Systems (USA). Avløpskonferansen 2014 UMB Ås NGU Løsmassekart Osv, osv
Kompetanse et lederansvar? Vi ønsker oss proaktive sjefer: Tilrettelegge for kompetanseheving - krever tid og muligheter, og økonomi. Prioritere fagfeltet og oppgaver knyttet til spredt avløp. Unngå at den daglige saksbehandlingen og rutineoppgaver tar all tid. Åpne for kurs og konferanser - erfaringsutveksling
Krav til de som skal prosjektere: Forurensningsforskriftens 12-10 Dokumentasjon av rensegrad: Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige».
Den fagkyndige tilstrekkelig kompetanse? Fra en Norsk Vann Rapport i 2000: Krav til ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende bør vektlegges i mye større grad enn det som har vært vanlig tidligere. Erfaringene viser at det er både dårlig utførelse og manglende driftsrutiner som forårsaker at anleggene ikke fungerer som forutsatt. Bioforsk 2012: For å oppnå optimal funksjon og renseeffekt, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle involverte aktører
Situasjonen for 40 år siden: 1979: Feil og mangler på anleggene førte til forkortet levetid fordi det var: -manglende forståelse og interesse for krav i forskrift hos de som bygger -manglende oppfølging fra kommunen.
Nøytral fagkyndig, hva er så det?
Hvilken kompetanse skal etterspørres, og hvordan skal kompetansen dokumenteres? Få entydige svar (Miljødir, Fylkesmannen, Bioforsk). Et utfordring at sentrale myndigheter ikke stiller mer konkrete krav til kompetanse? Bidrar til ulik praksis fra kommune til kommune. Hva er egentlig «tilfredsstillende» kompetanse, eller «anerkjente» kurs? Er kurs over to dager «nok»? Er kun de større konsulentfirmaene egentlig kompetente nok
Melhus: fokusere mindre på formell kompetanse og mer på: KKK
ikke disse
Krav (bevisstgjøring ansvarliggjøring) men : Kompetanseheving (opplæring) Bedre anlegg lang levetid og bra renseevne Kontroll (daglig oppfølging)
Behov for bedre forståelse av: -Krav til utforming og dimensjonering. -Forurensningsfarer. -Grunnundersøkelser. -Krav til drift/vedlikehold.
Kompetanse: viktig med vurdering av forurensningsfare:
Kompetansebehov. «Aktørene bør velge den renseløsningen som er best ut ifra naturgitte forutsetninger, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent» (Bioforsk). Infiltrasjon - der dette er mulig ut i fra naturgitte forutsetninger - vil som oftest være den beste løsningen både i forhold til miljø, økonomi og brukerens interesser (lite vedlikehold).
Krever kompetanse om «naturgitte forhold» både hos fagkyndig og saksbehandler
Kompetanse etter grunnforhold Behov for ulike typer kompetanse vil selvsagt variere, blant annet etter ulike typer grunnforhold og prioritering av anleggstyper. F.eks Morsa-vassdraget. Grunnen lite egnet til infiltrasjon, og mye bruk av minirenseanlegg har der ført til et fokus på vedlikehold, kontroll og tilsyn av denne anleggstypen. Hva med Hordaland? Felles tilnærming mulig/ønskelig?
Løsning : Opplæringstilbud til lokale rørleggere og entreprenører Over 80 deltakere første runde (teoretisk dag), 46 deltakere andre runde (praktisk dag). Fokus på behovet for grundigere grunnundersøkelser, samt øke bevisstheten i forhold til vurdering av forurensningsfare. Kursene kun ment som en «påbygning» til allerede eksisterende kompetanse, og ikke nok i seg selv til å gi «tilfredsstillende kompetanse».
Kurs i prosjektering av infiltrasjonsanlegg ble ledet av en av nestorene innen anleggstypen i Norge, Knut Robert Robertsen fra Asplan Viak
Praktisk opplæring - grunnundersøkelser
d60 d10 d50
Interdependence - gjensidig avhengighet Vi i kommunene er avhengige av god bistand fra lokale aktører som rørleggere og entreprenører. Disse sitter i stor grad på nøkkelen til gode renseanlegg og bedring av vannkvaliteten i lokale bekker og vassdrag. Vi håper og tror vi at de er sitt ansvar bevisst.
Strategi samarbeide med gode naboer: Nettverksgruppe Spredt Avløp. o 10 nabokommuner. o Seminar for lokale entreprenører. o Utarbeide felles krav, på tvers av kommunegrensene, til saksbehandling og bygging av avløpsanlegg. o Mulig å videreføre samarbeidet inn på tilsynsområdet? o Erfaringsutveksling!
Interkommunal retningslinje for prosjektering og søknad. Tydeligere krav til prosjekteringen og dokumentasjon Utvidede tekniske krav bedre anlegg i drift? Mer ensartet og forutsigbar saksbehandling over kommunegrensene
Krav til dokumentasjon på rensegrad og utforming - tydeliggjøring. Iht. V/A Miljøblad - dimensjoneringsnorm. Iht. Norsk Vann Rapport 178/2010 krav til grunnundersøkelser. Kornfordelingsanalyse, jordprofil og evt. infiltrasjonstest skal utføres (ikke med vannbøtte og tommestokk). Sintef Certification godkjenningsordning for minirenseanlegg. Søknaden må inneholde en eksplisitt vurdering av forurensningsfaren. for eksempel i henhold til Retningslinje for utforming og drift av separate avløpsanlegg i opphørt forskrift T-616, Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. Tips: vedlegg til søknad jamfør maler www.miljøkommune.no og www.avlop.no. Målsetning: Få inn komplette søknader raskere og mer effektiv saksbehandling.
Enkelte utvide tekniske krav: Støtbelastning m/pumpe på alle infiltrasjonsanlegg, uansett størrelse (også ett eller to rør: Infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/ pumpe
Anleggstyper - Infiltrasjon er 1. prioritet. Sandfilter ikke tillatt, tette tanker tillates kun i unntakstilfeller. Avløpsløsninger for fritidsboliger skal ha dokumentasjon fra uavhengig aktør på at renseevnen ikke påvirkes av variasjoner i tilførte mengder avløpsvann. Minirenseanlegg i utgangspunktet ikke tillatt for fritidsboliger. Krav om etterpolering ved sårbare resipienter. Mini-RA dårlige på bakterier/virus kort oppholdstid. Alle anlegg skal ha prøvetakingskum. Søke å stimulere til fellesløsninger.
Strategi: fellesanlegg
Der hvor forholdene ligger til rette for det skal kommunen stimulere til samarbeidsløsninger. 24 potensielle samarbeidssoner Kvål-Lundamo-Fremo TEGNFORKLARING Potensiell samarbeidssone Privat avløpsranlegg 100 m`s sone rundt offentlig spillvannsledning, jfr. vedtak N
Kommunen skal vurdere anleggelse og drift av felles avløpsanlegg der avstanden mellom hver bolig er inntil 100 meter og det totale avløpsbehovet overstiger 50 pe Grunneier pålegges tilkobling til det offentlige anlegget. Kostnad grunneiere: Tilkoblingsgebyr til kommunen Årlige driftskostnader (ord. årsgebyr) Anleggsbidrag?
Oppsummert: Eldre og dårlige anlegg pålegges rehabilitering. Kommunen forsøker å bidra til anlegg med god renseevne og lang levetid, gjennom kompetanseheving hos saksbehandlere og lokale utøvende aktører.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!