«Kompetanseunderskuddet».

Transkript

1 «Kompetanseunderskuddet». Samarbeid for bedre avløpsanlegg. Dag Håvimb Rådgiver

2 Normer og standarder (bevisstgjøring ansvarliggjøring) Kompetanseheving (opplæring) Bedre anlegg lang levetid og bra renseevne Kontroll (oppfølging/tilsyn)

3 Omgitt av gode naboer: Skaun, Orkdal, Meldal, Klæbu, Midtre Gauldal og Trondheim (+ Berkåk og Oppdal i sør, Malvik i Nord Melhus kommune, ca innbyggere, rundt private avløpsanlegg

4 Strategi samarbeide med gode naboer: Nettverksgruppe Spredt Avløp. o 10 nabokommuner. o Har arrangert seminar for lokale entreprenører. Samarbeid/bred deltakelse sikrer både økonomien i opplegget og bidrar til at flere ser behovet. o Har utarbeidet felles retningslinje, på tvers av kommunegrensene, til saksbehandling og bygging av avløpsanlegg. o Erfaringsutveksling! o 2-3 årlige fellesmøter. o Mindre arbeidsgrupper

5 Opprydding i Spredt Avløp «Kommunen bør engasjere seg for å bidra til at vi får på plass ikke bare nye, men også gode anlegg»

6 Pålegg om utbedring av privat avløpsanlegg

7 «INGEN BLIR KLOK AV SKADE, SOM IKKE ER KLOK FRA FØR» Før «store Mjøsaksjonen» så hadde ca 76 % av boligene ikke-tilfredsstillende avløpsanlegg. Etter aksjonen ble utslippene av fosfor redusert med 40 %. Til tross for disse utslippsreduksjonene så fant man etter hvert ut at mange anlegg ble feil utført. Tilstandsvurderinger i 2009 fastslo at 70 % av anleggene hadde dårlig eller meget dårlig funksjon. Anleggene var bygget feil, eksempelvis i for tette masser, eller for dypt i jordprofilet, og det var også mye feil på slamavskillere (Anders Yri). Tilsynet av mini-ra i regi av DaØ har også vist at det er utfordringer med prosjektering og installasjon av nye mini-ra (anslagvis 13 %) Melhus: Også mange eksempler på feil utførelse og manglende oppfølging fra kommunens side.

8 Situasjonen for 45 år siden: 1979: Feil og mangler på anleggene førte til forkortet levetid fordi det var: -manglende forståelse og interesse for krav i forskrift hos de som bygger -manglende oppfølging fra kommunen.

9

10

11 Norsk Vann med brev til Miljødir om kompetanseunderskuddet «For å sikre at riktige løsninger velges, valgte løsninger etableres og driftes riktig, samt å sikre at investeringer foretatt av huseiere gir godt utbytte, er det viktig å heve kompetansen og kunnskapen i alle ledd når det gjelder mindre avløpsanlegg»

12 «Det er ikke alene tilstrekkelig med aksjoner vi må ha en varig innsats for å kunne sikre oss at miljøet blir tilfredsstillende også for våre etterkommere» Ola Gillund, prosjektleder «Mjøsaksjonen», 1990.

13 Kommunene bør aktivt og kontinuerlig bidra til at man får etablert anlegg med god funksjon og lang levetid. Målsetning: Gode anlegg Fagkyndig firma: Kommunen: Prosjektering og utførelse Saksbehandling og veiledning Kompetanseheving Søknad om utslippstillatelse oppfølging av krav og fastsetting av vilkår Felles interkommunale retningslinjer Egen kompetanseheving Bevissthet rundt normer for bygging av anlegg

14 Kommunens kompetanse. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kunnskap om resipienter og eksisterende anlegg, rensemetoder, renseeffekt og funksjonsevne til ulike renseløsninger, behov for kontroll og vedlikehold, grunnforhold, og gjeldende lovverk, samt normer og dimensjoneringsprinsipper for bygging av anlegg. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kompetanse til å være mer sheriff, og mindre Ole Brumm!

15 PROSJEKTERENDES KOMPETANSE Nøytral fagkyndig, hva er så det? «Ta kontakt med et nøytralt og fagkyndig firma for å få hjelp til valg av renseløsning, utarbeidelse av søknad, og bygging av nytt anlegg».

16 Den fagkyndige tilstrekkelig kompetanse? Fra en Norsk Vann Rapport i 2000: Krav til ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende bør vektlegges i mye større grad enn det som har vært vanlig tidligere. Erfaringene viser at det er både dårlig utførelse og manglende driftsrutiner som forårsaker at anleggene ikke fungerer som forutsatt. Bioforsk 2012: For å oppnå optimal funksjon og renseeffekt, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle involverte aktører

17 Hvilken kompetanse skal etterspørres, og hvordan skal kompetansen dokumenteres? Hva er egentlig «tilfredsstillende» kompetanse, eller «anerkjente» kurs? Er kurs over to dager «nok»? Er kun de større konsulentfirmaene egentlig kompetente «nok» Få entydige svar (Miljødir, Fylkesmannen). Sentrale myndigheter unnlater å framsette konkrete krav til kompetanse. Mangel på sertifiseringsordninger, og tilpassede opplæringsopplegg Bidrar til ulik praksis fra kommune til kommune. Uoversiktlig og lite hensiktsmessig.

18 Etter 2001: ikke lenger statlige føringer for hva som er akseptable renseløsninger. I praksis kommunen får ansvaret. Fordeler med kommunalt selvstyre, eller en kilde til forskjellsbehandling? Krever utvidet bruk av faglig skjønn. Dette stiller selvsagt spesielle krav til kompetanse hos saksbehandler, men åpner samtidige for stor variasjon i tolkningen av «tilstrekkelig kompetanse»

19 Kompetansebehov. Behov for bedre forståelse av: Krav til utforming og dimensjonering. Forurensningsfarer. Grunnundersøkelser. Krav til drift/vedlikehold. «Aktørene bør velge den renseløsningen som er best ut ifra naturgitte forutsetninger, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent» (Bioforsk). Infiltrasjon - der dette er mulig ut i fra naturgitte forutsetninger - vil som oftest være den beste løsningen både i forhold til miljø, økonomi og brukerens interesser (lite vedlikehold).

20 Lokalt opplæringstilbud til rørleggere og entreprenører Både teori og praksis (infiltrasjon). Over 80 deltakere første runde (teoretisk dag), 46 deltakere andre runde (praktisk dag). Fokus på behovet for grundigere grunnundersøkelser, samt øke bevisstheten i forhold til vurdering av forurensningsfare. Kursene kun ment som en «påbygning» til allerede eksisterende kompetanse, og ikke nok i seg selv til å gi «tilfredsstillende kompetanse».

21 Teoridag Ledet av Knut R. Robertsen og Anders Yri. 1. Gjennomgang av ulike typer anlegg. 2. Tilstandsvurderinger 3. Geologi som utgangspunkt 4. Løsninger for hytter 5. Lover og regler 6. Saksbehandlers kompetanse 7. Utforming av utslippssøknad

22 Praksisdel: 1. Innledende teoretisk oppfriskning (inne) 2. Praksis ute, grunnundersøkelser 3. Gjennomgang dimensjonering 4. Utførelse av infiltrasjonsanlegg

23 Kurs i prosjektering av infiltrasjonsanlegg ble ledet av en av nestorene innen anleggstypen i Norge, Knut Robert Robertsen fra Asplan Viak

24 SJAKTER FOR GRUNNUNDERSØKELSE

25 Praktisk opplæring - grunnundersøkelser

26

27 Grunnvann

28 d60 d10 d50

29

30 Finansiering. Første runde (teoretisk) fikk støtte fra VRM Trøndelag på Andre runde (praktisk) finansiert med deltakeravgift på 1500 per deltaker, overskytende finansiert av kommunene.

31 (Foreløpige) erfaringer fra kurs En del søknader er bedre/mer komplette ved innsending: Dimensjoneringsgrunnlaget Vurderinger av forurensningsfare Bedre oversikt/beskrivelse av utførelse Økt dialog mellom kommune og prosjekterende Enkelte aktører er «forsvunnet» fra markedet Behov for ytterligere kompetanseheving! o Sertifiseringsopplegg nødvendig?

32 Interkommunal retningslinje for prosjektering og søknad. Tydeligere krav til prosjekteringen og dokumentasjon Utvidede tekniske krav bedre anlegg i drift? Mer ensartet og forutsigbar saksbehandling over kommunegrensene

33 Krav til dokumentasjon på rensegrad og utforming - tydeliggjøring. Iht. V/A Miljøblad - dimensjoneringsnorm. Iht. Norsk Vann Rapport 178/2010 krav til grunnundersøkelser. Kornfordelingsanalyse, jordprofil og evt. infiltrasjonstest skal utføres (ikke med vannbøtte og tommestokk). Krav til mini-ra: (Sintef Certification godkjenningsordning for minirenseanlegg i ferd med å friskmeldes?). Søknaden må inneholde en eksplisitt vurdering av forurensningsfaren. for eksempel i henhold til Retningslinje for utforming og drift av separate avløpsanlegg i opphørt forskrift T-616, Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. Målsetning: Få inn komplette søknader raskere og mer effektiv saksbehandling.

34 Enkelte utvide tekniske krav: Støtbelastning m/pumpe på alle infiltrasjonsanlegg, uansett størrelse (også ett eller to rør: Infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/ pumpe

35 Anleggstyper - Infiltrasjon er 1. prioritet. Sandfilter ikke tillatt. Tette tanker tillates kun i helt særskilte unntakstilfeller. Avløpsløsninger for fritidsboliger skal ha dokumentasjon fra uavhengig aktør på at renseevnen ikke påvirkes av variasjoner i tilførte mengder avløpsvann. Minirenseanlegg i utgangspunktet ikke tillatt for fritidsboliger. Krav om etterpolering ved sårbare resipienter. Mini-RA dårlige på bakterier/virus kort oppholdstid. Alle anlegg skal ha prøvetakingskum.

36 Erfaringer knyttet til interkommunal retningslinje Noen kommuner benytter den som grunnlag for all saksbehandling, noen som «rettesnor for egen kunnskap», mens noen kommuner benytter den i svært liten grad. Målsetning om enhetlig saksbehandling ikke oppnådd. Til tross for dette så sier de kommunene som benytter den at den har vært til positiv nytte. Krevende med en løs, uformell organisering, med små og større kommuner.

37 Veien videre. På grunn av manglende avklaringer fra sentralt hold (kompetansebygging/kompetansekrav, slamkapasitet mini-ra, løsninger for fritidsboliger, osv) så er det er stort behov for å fortsette arbeidet med å finne samarbeidsområder, samt dele erfaringer og diskutere problemområder. En kombinasjon av opprettelse av nasjonalt kompetansesenter, mer penger til FOU og større kommunale enheter er veien å gå

38 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!