Samtaleoppfølging for mennesker med autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram - Christine & Mette, Stavanger 2018
Agenda Vermeulens metodikk Bolk 1 Teori Metodens oppbygging Bolk 2 Erfaringer fra praksis Andre verktøy Still gjerne spørsmål underveis! Spørsmål og oppsummering
Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker redskaper eller ferdigheter til å kunne ta livet i sine egne hender (Vermeulen, 1985)
En bok om og et program for psykoedukasjon Peter Vermeulen
Bokens oppbygging Introduksjonsdel/Teoridel Kap. 1. Selvbilde Kap. 2 Psykoedukasjon Kap.3 Den sokrautiske metode Kap.4. Å bli kjent med autismespekteret Kap.5. Å begynne med; Jeg er noe helt spesielt Praktisk veiledning Kap.6. Jeg er noe helt spesielt Kap. 7. Den store jeg-boken Kap. 8. Dette er meg!? Kap. 9. Jeg er noe helt spesielt for søsken Kap.10. Jeg er noe helt spesielt for jevnaldrende Kap. 11. Diverse arbeidsark Kap. 12. Jeg er noe helt spesielt spill Kap. 13. Jeg er noe helt spesielt for voksne Kap. 14. Verden i fragmenter
Verden i fragmenter
Verden i fragmenter Hva er vanskelig på grunn av min autisme? Håndtering av vansker Problemløsning Blokkeringer
Jeg er noe helt spesielt for voksne Identitetskort Å bli kjent Mine relasjoner Kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen Gi mening Autisme
Beskriver ASF Vermeulen 5 primære målsettinger Beskriver hvilke følger ASF har for egen funksjon og eget liv Operasjonaliserer vanskelige situasjoner som ASF bidrar til Identifiserer og benytter mestringsstrategier (til takling av vanskelige situasjoner - endre atferd sannsynlighet for konstruktiv atferd) Endrer/justerer selvvurderingen
Vermeulen Generelle betingelser som bør være tilstede Arbeider konsentrert i fra en halv time til en time Leser og skriver (men mulig også, at veilederen hjelper til, eller skriver i stedet for personen) Kan beskrive sin egen kropp
Vermeulen Spesielle betingelser Et ikke altfor negativt selvbilde Planlagt oppfølging av øktene (obs! Enkelte deler av arbeidsboken kan virke konfronterende avslørende/vanskelige) Samarbeid med støttepersoner i omgivelser (oppfølging av øvelser, kollaborativ informasjonsinhenting)
Jeg er UNIK! Innhold Mine personlige opplysninger Mitt utseende Mine ytre kjennetegn Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker, men det er også likheter Utseendet mitt er noe helt spesielt Mitt indre Mine interesser og det jeg liker best Min personlighet Mine sterke sider Hva andre mener er mine sterke sider Mine svake sider Hva andre mener er mine svake sider Min personlighet: Mitt indre er noe helt spesielt!
Mitt indre: Mennesker har ikke bare en side som vender ut og som andre kan se. De har også et indre, som andre ikke kan se. Det indre kan ligne andres menneskers indre, men det kan også være veldig forskjellig fra andre menneskers indre. Mitt indre består av mine indre kjennetegn. Indre kjennetegn er: Mine interesser og det jeg liker å ha eller å gjøre. Mine egenskaper eller min personlighet. Det er måten jeg oppfører meg på når jeg er sammen med andre mennesker, hvordan jeg bruker forskjellige ting eller hva jeg gjør i ulike situasjoner. Mine kunnskaper og ferdigheter. Det er ting jeg vet godt eller mindre godt, det jeg er flink til å gjøre og det jeg er mindre flink til å gjøre.
Egenskaper Rolig Sta Morsom JEG Ærlig Pliktoppfyllende
Hjelpeark Åpen Reservert Ærlig Trist Glad Utholdende Morsom Alvorlig Forfengelig Pratsom Stille Nysgjerrig Aktiv Rolig Vennlig Pessimistisk Optimistisk Hjelpsom Sorgløs Bekymret Følsom Selvsikker Usikker Mistroisk Føyelig Sta Sjenert Kjølig Varmhjertet Sosial
Kroppen min Kroppen min har også en utside og en innside. Jeg kan ikke se innsiden. Men der er det noen veldig viktige kroppsdeler som for eksempel hjernen. Hjernen min gjør mye. Den mottar, bearbeider og sender informasjon. Det er grunnlaget for min intelligens. For å utføre vanlige aktiviteter hver dag, trenger vi kroppen vår. Som ordspråket sier: En sunn sjel i en sunn kropp.
Hjernen min En spesiell del av mitt indre Hjernen min ser ut som en blomkål eller en stor, saftig valnøtt. Den er omtrent like stor som de to knyttenevene mine til sammen. Og den veier omtrent halvannet kilo.
Hjernen er kroppens harddisc Akkurat som en datamaskin, bearbeider hjernen informasjon. Hjernen mottar informasjon. Dette betyr at informasjon kommer inn i hjernen, for eksempel noe vi ser eller noe vi oppfatter med de andre sansene våre. Hjernen bearbeider informasjon. Det kaller vi å tenke. Hjernen sender også informasjon. For eksempel sender den signaler til musklene våre slik at vi kan bevege oss, ta tak i noe eller gå. Signalene til og fra hjernen vår sendes gjennom nervebanene våre.
Intelligens Tall-intelligens Å være flink med tall Eksempler: Addere, dividere, multiplisere og subtrahere veldig raskt og uten å gjør noe feil. Huske telefonnumre. Regne med valuta (bv. Nkr. > Euro). Verbal intelligens Å være flink med språk Eksempler: Forstå andre språk. Forstå hva ord betyr. Være god til å forklare ting. Faktaintelligens Å være flink til å samle og huske fakta Eksempler: En god hukommelse for navn, datoer og fakta. Vite mye om et emne, for eksempel tog, været eller romfart.
Er linjene rette eller skjeve?
Annerledeshet
Mennesker som er annerledes Innhold Sykdom Funksjonsvansker Funksjonshemming - Forskjellige funksjonsvansker - Strategier og hjelpemidler - Spesialundervisning og støtte - Et tilpasset miljø - Mennesker med en funksjonsvanske har også sterke sider
Annerledeshet Måten en person aksepterer eller ikke aksepterer sin funksjonshemming på, er avhengig av personens syn på funksjonshemmingen og på seg selv. Mange ideer kan, særlig når det gjelder mennesker med ASF, være ganske irrasjonelle og føre til vonde følelser som angst, depresjon og usikkerhet. Vær spesielt oppmerksomm på irrasjonelle tanker som barnet, ungdommen eller den voksne har om seg selv når det gjelder sykdom, funksjonshemming, autisme/asperger syndrom og egne framtidsplaner. Har du sett en person med ASF har du sett en person med ASF!
Funksjonshemming Sykdom Kan ikke behandles. Kan behandles. Kan ikke helbredes. Blir som oftest frisk. Vanligvis har du det hele livet. De fleste sykdommer varer i en kortere eller lengre periode, en sykdom er sjelden livsvarig. Er aldri smittsomt. Kan være smittsomt. Ikke alle har en funksjonshemming. Alle blir syke en gang i mellom.
Funksjonsvansker Begge bena er lammet Funksjonshemming Ingen funksjonshemming
Usynlige funksjonsvansker Asperger syndrom er ikke synlig utenpå Ta en titt på et bilde av deg selv. Kan du se på bildet at du har Asperger? Nei! Fordel: Mennesker behandler deg på samme måte som andre. De gir deg de samme sjansene, men stiller også de samme krav som til andre. Ulempe: Andre mennesker kan ikke se hva som er vanskelig for deg og du får derfor ikke nødvendig hjelp.
Autisme/Asperger syndrom Innhold Autisme Viktigste spørsmål om autisme. Autisme er konsekvensen av at hjernen fungerer annerledes. Hva er mer vanskelig når du har autisme 1. Omgås andre mennesker. 2. Kommunisere med andre mennesker. 3. Være fleksibel i tanker og atferd. Alle mennesker er forskjellige og noe helt spesielt Mennesker med autisme er også forskjellige fra hverandre. Et spekter av autistiske tilstander. Autisme er hele tiden annerledes, også hos meg. Autisme er en usynlig funksjonshemming. Men ikke helt usynlig. Autisme kan ikke helbredes. Men vi kan gjøre noe med den! Mennesker med autisme har også sterke sider!
Autisme Det er mange mennesker som er annerledes. Det er fordi det finnes mange vansker og funksjonshemminger. En spesiell funksjonshemming er autisme. Omtrent én av 100 mennesker har autisme. Autisme skyldes at hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes. Mennesker med autisme tenker på en annen måte. Det gjør dem annerledes. På grunn av sin autisme opplever de begrensninger og vansker i hverdagen. Men mennesker med autisme har sterke sider også. Mennesker med autisme er ikke mindre verdt, men de er annerledes.
Hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes Mennesker med autisme - akkurat som andre mennesker er vanligvis i stand til å se, høre, lukte, føle og smake bra. Å motta informasjon er vanligvis ikke noe problem.men informasjonen som kommer til hjernen gjennom sansene blir ikke bearbeidet på sammen måte som hos andre mennesker. Nå kan dere ta opp mattebøkene Kan eller skal vi?. Eksempel: I klasserommet sier læreren: Nå kan dere ta opp mattebøkene. En elev med autisme rekker opp hånden og spør Skal vi ta opp mattebøkene? Han hører godt hva læreren sier (mottar informasjon), men han oppfatter informasjonen bokstavelig (bearbeider) og lurer på om læreren mener at elevene kan velge om de vil ta opp mattebøkene eller ikke.
Hva er vanskelig når man har autisme? 1. Å omgås andre mennesker Jeg synes det er vanskelig å få venner. Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker. Jeg forstår ikke alltid hvorfor andre oppfører seg slik de gjør. Jeg foretrekker å være alene: Å gjøre ting sammen med andre er vanskelig for meg. Når det er mange mennesker rundt meg blir jeg rastløs, nervøs eller engstelig. Noen ganger irriterer jeg andre (uten at jeg mener å gjøre det). Noen ganger tar jeg kontakt med andre på en merkelig eller uvanlig måte. Ofte forstår jeg ikke så godt hvorfor eller når andre mennesker blir sinte.......... Utfylt av pasient
Hva er vanskelig når man har autisme: 2. Å kommunisere med andre mennesker Selv mennesker med autisme som kan mange ord og som kan snakke flytende, synes noen ganger det er vanskelig å forstå hva andre mener. Det er ikke ordene i seg selv som er vanskelige, men meningen med det som sies. Mennesker med autisme forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Eksempel: Noen kan si Fint vær i dag! og egentlig mener at været er skikkelig dårlig siden det styrtregner. Måten mennesker ser ut på og måten de sier ting på (dvs. tonefallet) kan gi en helt annen mening til det de sier. Noen ganger mener folk akkurat det motsatte av det de sier, som i dette eksempelet. Jeg synes det er vanskelig å starte en samtale med andre. Noen ganger er det vanskelig å uttrykke hva jeg mener. Ofte kan jeg snakke for høyt eller for lavt. Jeg forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Noen ganger tar jeg det andre sier bokstavelig. Jeg blir forvirret eller irritert når det er for mye prat. Jeg er ikke særlig god til å lytte. Ofte snakker jeg lenge om samme tema eller jeg gjentar de samme spørsmålene.
Hva er vanskelig når man har Autisme kan noen ganger føre til at ting blir vanskelig Jeg vet at noen situasjoner er vanskelige for meg på grunn av min autisme, særlig når det gjelder - Å omgås andre mennesker - Å kommunisere med andre mennesker - Å være fleksibel i tanker og atferd autisme? På de neste arbeidsarkene skal jeg sette kryss ved det som kan være vanskelig for meg på disse tre områdene
Hva er vanskelig ved det å være fleksibel i tanker og atferd? Jeg Liker ikke plutselige forandringer Jeg holder meg til visse vaner og rutiner Jeg har en eller to spesielle interesser som jeg bruker mye tid på Jeg plages av visse lyder eller andre ting i omgivelsene Ofte vet jeg ikke hva jeg skal velge Jeg blir sint når det er noe jeg ikke får til
Perspektivtaking
Verden i fragmenter Verden i fragmenter
Blokkeringer Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig. Andre ord som betyr omtrent det samme: å være forvirret, lammet av skrekk, få panikk, ikke vite hva man skal gjøre. Har du selv fått en blokkering noen gang? Kan du huske en situasjon der du ikke klarte å tenke eller ikke visste hva du skulle gjøre?
Når forekommer blokkeringer? Noen ganger mottar hjernen et ukjent, uklart eller uventet signal. Noen gir deg uventet en oppgave, eller det oppstår en plutselig, uventet forandring i en situasjon. Eksempler: Du er i klasserommet, og læreren sier plutselig til deg: Les høyt fra side 12. Du er ikke forberedt, for du visste ikke at læreren kom til å be deg om å lese høyt.
Hvis du: får informasjon som kommer plutselig eller uventet, får informasjon som er uklar, får informasjon som du forstår bokstavelig eller feil, kan du få en blokkering. Egentlig er en blokkering en følge av stress. Plutselig, uklar og forvirrende informasjon kan føre til mye stress for mennesker med autisme.
Hva skal man gjøre når man har blokkering? Vi har nå mye informasjon om hvordan man oppfører seg når man ikke vet hva man skal si eller gjøre. Det er mange måter å reagere på når man får en blokkering. Reaksjoner som vi synes er "ok", tillatt eller positive, er reaksjoner som; ikke sårer andre mennesker ikke skader andre mennesker ikke sjokkerer andre mennesker ikke begrenser andre mennesker i hva de gjør ikke forårsaker materiell skade ikke skader deg selv
Verden er mer enn det man tolker selv Utsagn: Jente med Asperger syndrom i ungdomsskolealder
HTTPS://WWW.NRK.NO/VIDEO/PS *259283