Prosjekteringsanvisning -Byggherrens krav, arkitektens tvangstrøye? Stig Johnsen Tromsø kommune Eiendom
For når n r man er en Bjørn med bare Liten Forstand, og man Tenker påp Ting, sås er det ofte at Tingen kjennes sås mye lurere ut når n den er inne i deg enn når n r den kommer ut og andre kan se påp den Ole Brumm
Tromsø kommune Eiendom Rådmann Eiendomssjef Stab Økonomi, personal, arkiv Bygg 10 personer Prosjekt 9 personer Areal og utbygging 6 personer Park og veg 7 personer Vaktmestertjeneste 55 årsverk Håndverkertjeneste 12 årsverk
Prosjekteringsanvisning Vi kaller det byggeprogram, har hatt det i bruk i 25 år. Overveiende meget gode erfaringer med dette. En helhetlig teknisk og arkitektonisk kravspesifikasjon som brukes i alle kommunale byggeprosjekter Er sammen med romprogram og kommunalteknisk norm de spesifikasjoner som er premissgivere i byggeprosjekter
Prosjekteringanvisning forts. Et dynamisk dokument som stadig oppdateres Det kan gjøres tilpasninger i kravspesifikasjonen til enkeltprosjekter Et omfattende dokument, som inneholder svært mye informasjon
Hovedutfordringer:
Teknologisk utvikling Krever stadig revisjon av byggeprogrammet Ny teknologi har ofte svakheter Det måm gjøres noen valg mht. hvilken teknologi som skal tas i bruk Bruker av bygget er en begrensende faktor i bruken av ny teknologi Kompetansekrevende for byggherren og rådgivere
Forskriftskrav Lover og forskrifter i stadig endring Eksempel 1: Bygningsdirektivet Eksempel 2: Universell utforming Eksempel 3: Arbeidsmiljøloven loven Kompetansekrevende for byggherre og rådgivere
Arkitektoniske krav/brukerkrav I I stadig endring er gjerne generert av ny teknologi eller nye myndighetskrav Kompetansekrevende for arkitekt/rådgivere
Eksempel 1: 1.4.6 Dagslys Både av hensyn til trivselen for brukerne av en bygning og til bruken av elektrisk kraft, er det viktig at dagslyset kan utnyttes optimalt. Se REN. På grunn av at solvinkelen på vår r breddegrad alltid er lavere enn 45,, måm imidlertid utnyttelsen av dagslyset skje på en slik måte m at solinnstrålingen lingen ikke blir et problem for brukerne. Riktig plassering av vinduer i fasaden og riktig valg av glass og solavskjerming er avgjørende for resultatet. Bruken av godt konstruerte overlys og takoppbygg med bruk av glass kan være v hensiktsmessig med sikte påp å få inn tilstrekkelig dagslys.
Tromsø rådhus
Eksempel 2: 1.4.2 Planløsning Planløsningen skal være v rasjonell og kostnadseffektiv. Retningslinjer i forhold til universell utforming og funksjonshemmedes organisasjoner skal følges f sås langt dette er hensiktsmessig, totalt sett. Skolene planlegges for bruk av innesko. Dette krever gode løsninger for elev- og personal-garderober garderober.. Det måm imidlertid også tas hensyn til at besøkende skal kunne ta av seg skoene før f r de går g r videre inn i bygningen. Området ved hovedinngangen måm derfor planlegges slik at besøkende lett kan ta av seg skoene eller ta påp innesokker.
Langnes skole
Langnes skole
Eksempel 3: 2.6.3. Glasstak,, overlys, takluker, m.m. Ved bruk av glasstak må all utførelse være v nøye n planlagt, spesielt gjelder dette overgang til kaldt tak. Det måm tas hensyn til solinnstråling ling, avskjerming og muligheter for lufting. Tradisjonelle overlys i form av kupler/ oppbygginger påp tak gir liten effekt, men ofte store vedlikeholds-problemer og bør b r unngås.
Kroken kirke
Tromsø kulturskole
Eksempel 4: 2.5.4 Gulvbelegg Normalt benyttes banebelegg med sveiste skjøter, min. 2 mm gummibelegg eller 2,5 mm linoleum. Ved valg skal det bl.a. tas spesiell hensyn til avgassing, komfort, vedlikehold, punkt- og friksjonsbelastning. I toaletter og dusjrom benyttes normalt keramiske fliser. I rom med spesielle rengjøringsbehov ringsbehov og i publikumsareal med stor belastning, vurderes belegget spesielt. Det vises generelt til kap.. 0 pkt. 0.3.
Tromsø bibliotek
Eksempel 5 Templarheimen barnehage
Hvorfor går g r det slik? Manglende lojalitet til byggeprogrammet, kanskje er ikke kravene kjent for arkitekt/rådgivere? Kort byggetid Kompromiss Manglende detaljering Dårlig kvalitetssikring både b hos byggherre og hos arkitekt/rådgivere Mangelfull utførelse byggeprogrammet er lite kjent hos entreprenør
Oppsummering Byggeprogrammet er den viktigste premissleverandør r for et byggeprosjekt En direkte årsak til at kvaliteten påp kommunens bygg er overveiende meget god Er ressurs- og kompetansekrevende å holde oppdatert Varierende grad av lojalitet til programmet blant engasjerte rådgiverer
Oppsummering forts. Omgivelsenes endringer medfører raske endringer også i kravspesifikasjonene. Kort byggetid går g r ut over kvalitet Arkitekt- og rådgiverbransjen r måm utvikles, det er store variasjoner mht. kvaliteten påp prosjektert materiale. Særlig S gjelder dette fokuset påp detaljer Tromsø kommune vil satse enda mer påp å utvikle byggeprogram. Satsningsområder som skal forsterkes er: * Universell utforming * Miljø * Energieffektivitet