Møteinnkalling Formannskapet 2015-2019 Dato: 07.06.2018 kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon 69108810 eller 92062980 - evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag 04.06.2018 kl. 1530 Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag 05.06.2018 kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag 04.06.2018 kl 1730 Møterom Olav den hellige SAKSKART Side Saker til behandling 49/18 17/00009-13 Handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 3 50/18 17/00133-20 Strategier for Olavsdagene - sluttbehandling 6 51/18 15/03442-49 Orkestergrav på Sarpsborg scene - sluttbehandling 9 52/18 18/02799-1 53/18 18/00792-6 Mulighetsstudie for interkommunale idrettshaller ved Greåker og Fredrik II videregående skoler Uttalelse etter anmodning fra Utdanningsdirektoratet. Etablering av privatskole i Sarpsborg - Childrens International School 16 24 54/18 18/03516-1 Tariffrevisjon pr 010518 - uravstemning 29 55/18 18/03698-1 Tilstandsrapport 1. tertial 2018 (Ettersendes) 56/18 18/03264-1 Handlingsplan 2019 2022 (Ettersendes) 1
Referatsaker 13/18 18/00006-10 Protokoll Formannskapet 07.05.2018 31 Formannskapskontoret 29.05.2018 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2
Saker til behandling 49/18 Handlingsprogram mot vold i nære relasjoner Arkivsak-dok. 17/00009-13 Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 29.05.2018 18/18 2 Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 49/18 3 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Saksordførersak. Saksordfører: Grete Moræus Stray (H) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 2018-2021 Sammendrag: Sarpsborg kommunes handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 2018-2021 avløser tiltaksplanen Samlet mot vold i nære relasjoner 2009 2012. Handlingsprogrammet er forankret i kommunedelplan helse og omsorg 2017-2028, og bygger på føringene fra regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold» (2014-2017) 1 og «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» (2017 2021) 2. Følgende tre innsatsområder legges til grunn for arbeidet mot vold i nære relasjoner: 1. Forebygge, avdekke og hjelpe: «Rett hjelp til rett tid» 2. Informasjon og kompetanse: «Heve kunnskapsnivået og sikre god handlingskompetanse om vold i nære relasjoner» 3. Samhandling og samarbeid: «Sikre samhandling og samarbeid mellom ulike aktører/instanser» 1 Justis- og beredskapsdepartementet. Et liv uten vold handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 2 Prop. 12 S (2016 2017). Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017 2021) 3
Utredning: Bakgrunn Omfanget av vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. I tillegg til de fysiske skadene volden kan påføre, er det klare sammenhenger mellom vold og psykisk helse. Vold i nære relasjoner får store konsekvenser for den som rammes, samtidig som det medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader i form av økt behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesentertilbud, sosialhjelp og politibistand. Det er derfor av stor betydning at hjelpeapparatet er i stand til å avdekke hvem som er utsatt for vold og igangsetter tiltak. Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og miljøer. Samtidig er det flere faktorer som har betydning for utsatthet for vold, for hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Faktorer som kan påvirke sårbarheten er kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Forhold som migrasjon, graviditet og rus kan også spille inn. Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at personer kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for vold. Kommunen skal legge til rette for at Sarpsborgsamfunnet blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold. Innsatsområder For å nå målsetningen med handlingsprogrammet og styrke tjenestene slik at kommunen bedre kan fange opp og hjelpe personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, legges følgende tre innsatsområder til grunn for arbeidet: 1. Forebygge, avdekke og hjelpe: «Rett hjelp til rett tid» 2. Informasjon og kompetanse: «Heve kunnskapsnivået og sikre god handlingskompetanse om vold i nære relasjoner» 3. Samhandling og samarbeid: «Sikre samhandling og samarbeid mellom ulike aktører/instanser» Prosess Nettverket «Samlet mot vold i nære relasjoner» har deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle handlingsprogrammet. Nettverket består av representanter fra ulike deler av kommuneområde velferd og kommuneområde oppvekst. I tillegg er det representanter fra familievernkontoret og politiet. Det har også vært gjennomført egne innspillsmøter med Eldrerådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Flerkulturelt råd og Ungdommens bystyre. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Handlingsprogrammet skal først og fremst bidra til å sette dette alvorlige tema på dagsorden, og til å heve kvaliteten innen eksisterende strukturer og tjenesteapparat. De fleste tiltakene lar seg gjennomføre innenfor eksisterende rammer. Det vil kunne påløpe utgifter til seminarer og kurs og til utvikling av materiell. Eventuelle utgifter ut over gjeldende rammer, vil bli vurdert i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Miljø: Ikke vurdert 4
Folkehelse: Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Styrket innsats på primærforebygging blant annet gjennom kunnskapsformidling og holdningsarbeid sammen med tiltak for å så tidlig som mulig avdekke og stoppe vold, vil ha positiv effekt på innbyggernes folkehelse og vil kunne spare samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostander. Rådmannens anbefaling: Handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 2018-2021 vedtas Behandlingen fra Utvalg for velferd og folkehelse 29.05.2018 ettersendes. 5
50/18 Strategier for Olavsdagene - sluttbehandling Arkivsak-dok. 17/00133-20 Saksbehandler Guro Elise Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 29.05.2018 37/18 2 Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 50/18 3 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Strategier for Olavsdagene 2018-2030 Sammendrag: Rådmannen legger fram strategier for Olavsdagene 2018-2030 til sluttbehandling. Strategidokumentet er ferdigstilt med grunnlag i fakta, innspill og vurderinger, og beskriver hvordan Olavsdagene kan bidra til vekst og utvikling innen kultur, reiseliv, folkehelse og næring. Strategiene er i tråd med og utfyllende til planprogrammet for kommunedelplan kultur 2019-2030, Samfunnsplan 2018-2030 og Regionalplan for kultur 2018-2029. Strategiene beskriver visjon, hovedmål og tre satsningsområder. Disse er valgt for å drive frem utviklingen og utnytte potensialet til Olavsdagene, i tillegg til å bygge oppunder målet om å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Rådmannen anbefaler at tiltak og perioder for gjennomføring legges inn i handlingsplan for ny kommunedelplan kultur 2019-2030. Utredning: Bakgrunn Olavsdagene har en lang tradisjon for å gjøre byens historie levende. Gjennom kulturarrangementer med fokus på vikingtid og middelalder, er Olavsdagene en troverdig historieformidler og bidrar til å bygge identitet og stolthet lokalt og regionalt, samt stimulere lokale kunst- og kulturmiljøer. I 2012 ble strategiplanen «Olavsdagene veien videre» vedtatt. Den beskrev veien frem til 2016. Olavsdagene har jobbet målrettet siden den gang og kan i dag vise til gode resultater. Olavsfestivalen har vokst i både involverte aktører og antall publikummere, og Olsokfeiringen hadde sitt store høydepunkt i jubileumsåret. Arrangementene har opparbeidet et solid fundament og har en bred publikumsappell. 6
Det ligger et stort potensiale og muligheter til vekst i å fortsette å jobbe målrettet og langsiktig. Byens historie gjennom olavsarven er unik, ikke bare i nasjonal sammenheng, men også i internasjonal sammenheng. Historien har betydning som et stolt og samlende symbol for vår by og vår region. Historien om Hellig Olav, sagaen om ham og pilegrimstradisjonen har en stadig økende interesse. Dette bidrar til å forsterke byens identitet. Olavsdagene vil kunne ha stor betydning for profilering av Sarpsborg og posisjonering innen reiseliv, kulturarv og opplevelser. Det er naturlig å tenke regionalt med tanke på aktuelle aktører, samarbeidspartnere og medarrangører. Tusenårsjubileet ga Sarpsborg et løft på kulturindeksen fra Telemarksforskning. Det viste at gode, lett tilgjengelige og mangfoldige kulturtilbud til befolkningen bidrar til å skape engasjement og attraktivitet. Olavsdagene vil kunne bidra til å styrke byens og regionens omdømme og øke dens attraksjonskraft i tillegg til å gi økt verdiskapning. Bystyret vedtok 02.03.17 at det skulle legges en langsiktig plan for Olavsdagene og utarbeides strategier for perioden 2018-2030 med fokus på infrastruktur, innhold, kommersiell kraft, samarbeidspartnere, innovasjon. Strategiene skulle beskrive Olavsfestivalen, Kongsgården Olav, festivalarena inkl. permanent spilleområde, Storholmen, Olsok-feiring, Pilegrimsleden og historieformidling i skolen. Formålet var å beskrive hvordan Olavsdagene kan bidra til vekst og utvikling innen kultur, reiseliv, folkehelse og næring. Om strategiene Rådmannen legger nå frem strategier for Olavsdagene 2018-2030 til sluttbehandling. Strategidokumentet for Olavsdagene er ferdigstilt med grunnlag i fakta, innspill og vurderinger. Strategiene er utformet på bakgrunn av innspill fra aktuelle aktører, samarbeidspartnere og ulike team i enhet kultur. Samtlige aktører ser et stort utviklingspotensial både for sin egen del og kulturlivet i Sarpsborg ved en videre langsiktig satsing på Olavsdagene. De stiller seg positive til innholdet og prinsippene i strategidokumentet. Strategiene har også lagt til grunn planprogrammet for kommunedelplan kultur 2019-2030, Samfunnsplan 2018-2030 og Regionalplan for kultur 2018-2029 i valg av satsningsområder og tiltak. Strategiene er i tråd med og utfyllende til de nevnte plandokumentene. I tillegg er den tematiske strukturen til «Nasjonaljubileet 2030- Norge i tusen år» lagt til grunn. Strategiene inneholder en visjon, et hovedmål og tre satsningsområder. Disse er valgt for å drive frem utviklingen og utnytte potensialet til Olavsdagene, i tillegg til å bygge oppunder målet om å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Visjon: Vår fortid fortelles og vår fremtid skapes i Olavs by. Dette foreslås som visjon for Olavsdagene. Hensikten er å vise til byens unike og betydningsfulle historie, og understreke at den skal gjøres relevant i dag og for fremtiden. Hovedmål: Olavsdagene skal bruke historien inn i vår egen samtid for å befeste Sarpsborg som Olavs by lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette for å gjøre Sarpsborg mer attraktiv og bidra til at byen blir et bedre sted å bo, jobbe og oppleve. 7
Satsningsområder: Kulturell kompetanse Kulturbasert næring Stedsutvikling Strategiene beskriver argumenter for valg av satsningsområder og hvilket potensiale som er knyttet til fagområdene. Strategiene har ikke en tilhørende handlingsplan, men tiltak og perioder for gjennomføring legges inn i handlingsplan for ny kommunedelplan kultur 2019-2030. Rådmannen anbefaler at strategiene bygger på den tematiske strukturen foreslått av Stiklestad Nasjonale kultursenter SNK til Nasjonaljubileet 2030. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak og eventuelle investeringer som følger av strategiene konkretiseres i handlingsplanen for budsjett hvert år. Miljø: Ingen Folkehelse: Strategiene beskriver mål og tiltak som vil legge til rette for sosiale møteplasser, deltakelse og medvirkning. Et samspill med frivillige vil være med å fremme sosial inkludering. En satsning på pilegrimsleden i et folkehelseperspektiv vil kunne føre til mer bevegelse og aktiv bruk av naturen. Rådmannens anbefaling: Strategiene for Olavsdagene 2018-2030 vedtas. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst 29.05.2018 ettersendes. 8
51/18 Orkestergrav på Sarpsborg scene - sluttbehandling Arkivsak-dok. 15/03442-49 Saksbehandler Halvor Titlestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 29.05.2018 38/18 2 Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 51/18 3 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Ole-Kristian Ulfeng Skinnes, Bård Andersen Rådmannens innstilling: 1. Hvorvidt det skal etableres en orkestergrav ved Sarpsborg sceneavklares ved behandling av Handlingsplan 2019-2022 med årsbudsjett 2019. Vedlegg: Rapport forprosjekt orkestergrav Sarpsborg scene Sammendrag: Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har i samråd utarbeidet et forprosjekt for en orkestergrav ved Sarpsborg scene. Forprosjektet har tatt sikte på å oppfylle følgende krav: a) Orkestergraven skal ved realiseringen være et betydelig tilskudd til lokalt og regionalt kulturliv, og utformes i henhold til de krav og behov kulturaktørene har for å benytte seg av graven jevnlig. b) Forprosjektet skal avdekke hvorvidt det vil være bygningsteknisk mulig å oppnå målet som beskrevet i punkt a), samt gi et troverdig kostnadsbilde av arbeidene. Forprosjektet viser at det er mulig å bygge en orkestergrav som oppfyller de krav og behov som er kommet fram i forbindelse med arbeidet. Samlet kostnad er 50 mill. kr, inkludert utvidelse av sceneåpning som bystyret tidligere har bevilget 11 mill. kr. til. Det er avklart at 10 mill. kr. finansieres av tilskudd fra fylkeskommunen. Kommunen har søkt om ytterligere 10 mill. kr. fra fylket på grunn av prosjektets store regionale betydning. Avhengig av fylkeskommunens svar på dette krever investeringen en ytterligere kommunal finansiering på 12-22 mill. kr. Rådmannen innstiller på at hvorvidt kommunen skal gjennomføre denne investeringen avklares gjennom behandling av handlingsplan 2019-2022, som vedtas av bystyret i desember. Dette vil medføre at også øvrige arbeider ved Sarpsborg scene må utsettes noe. 9
Utredning: Bakgrunn: Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har i samråd utarbeidet et forprosjekt for en orkestergrav ved Sarpsborg scene. Bakgrunnen for forprosjektet er følgende vedtak: Formannskapet i Sarpsborg kommune, 30.11.2017: «Det igangsettes forprosjekt for å avklare hvorvidt det også skal anlegges orkestergrav i forbindelse med de planlagte investeringene i 2018/2019. Dette gjennomføres innenfor eksisterende bevilgning til Sarpsborg scene. Det forutsettes at Østfold fylkeskommune refunderer halvparten av utgiftene til forprosjektet.» Fylkestinget i Østfold fylkeskommune, 06.12.2017: «Fra regionalt utviklingsfond bevilges det inntil 10 mill. kr til en realisering av orkestergrav ved Sarpsborg scene. Av disse midlene kan inntil kr 250 000 benyttes til prosjektering, forutsatt at Sarpsborg kommune dekker 50 prosent av prosjekteringen.» Til grunn for bevilgningen fra fylkeskommunen lå et prosjekt med en anslått kostnad på 25-30 mill. kr. inkl. mva., herav 0,5 mill. kr. til forprosjektet. Inkludert i dette kostnadsoverslaget lå også utvidelse av sceneåpningen. Siste beregning av kostnadene til dette tiltaket alene er på 11 mill. kr. Denne delen av investeringen er innlemmet i handlingsplanen 2018-2022, som en del av utbyggingene i fase 2 med planlagt oppstart høsten 2018. Utbedringene i fase 2 er samlet kostnadsberegnet til 69,5 mill. kr. Fase 2 er støttet av Østfold fylkeskommune med 10 mill. statlige kroner fra Desentralisert ordning for kulturbygg. Prosess: Forprosjektet har tatt sikte på å oppfylle følgende krav: a) Orkestergraven skal ved realiseringen være et betydelig tilskudd til lokalt og regionalt kulturliv, og utformes i henhold til de krav og behov kulturaktørene har for å benytte seg av fasilitetene jevnlig. b) Forprosjektet skal avdekke hvorvidt det vil være bygningsteknisk mulig å oppnå målet som beskrevet i punkt a), samt gi et troverdig kostnadsbilde av arbeidene. I arbeidet har en referansegruppe bestående av representanter fra viktige regionale kulturaktører som Det Norske Blåseensemble, Opera Østfold, samt Østfold fylkeskommunes kulturseksjon, deltatt og blitt hørt. Orkestermusiker og dirigent for Sarpsborg janitsjarkorps, Rune A. Halvorsen, har også deltatt i referansegruppen som fagperson. Referansegruppen har sammen med arkitekten og fagpersoner fra enhet kultur og enhet utbygging også vært på befaring i tre kulturhus med ulike løsninger for orkestergrav. Utover dette har kommunen knyttet til seg sceneteknisk ekspertise fra Cowi og en akustisk rådgiver fra Rambøll for å sikre at huset er riktig utstyrt dersom orkestergraven realiseres. Forprosjektet: Vedlagt saksutredningen følger forprosjektrapporten. Den er skrevet med bakgrunn i arbeidet som er utført de siste månedene. Etter rådmannens oppfatning viser arbeidet som er gjort til nå at det er mulig å bygge en velfungerende orkestergrav ved Sarpsborg scene, som vil være attraktiv å benytte seg av for så vel lokale som regionale, og trolig også nasjonale og internasjonale aktører. Det har vært avgjørende å få et prosjekt som tilfredsstiller kravene og behovene som de lokale og regionale aktørene, og framtidige brukerne av en orkestergrav, har framsatt 10
gjennom prosessen. Det nære samarbeidet med især Opera Østfold og Det Norske Blåseensemble, samt innhenting av verdifulle erfaringer fra flere andre kulturscener i Norge, har etter rådmannens syn gitt et solid faglig fundament til forprosjektet. Det finnes i dag ingen orkestergraver i Østfold med et format som er stort nok til å kunne benyttes ved store oppsetninger. For å kunne sette opp opera, alle former for musikkteater og musikaler, er dette en fasilitet som er nødvendig for å kunne tilby fullskala oppsetninger og gode arbeidsvilkår for de involverte. Sarpsborg scene anses per i dag å være den eneste scenen i regionen der det er realistisk å få bygget en orkestergrav. Bygget vil da kunne tilby en del av fasilitetene som regionen ikke fikk da planene om en fylkeskulturscene i Fredrikstad ikke ble vedtatt av Stortinget. Opera Østfold har i dag ingen scener å sette opp innendørs oppsetninger i, og er svært interessert i å benytte seg av slike fasiliteter i Sarpsborg. Sarpsborg scene har med sine fasiliteter, beliggenhet og gode kommunikasjoner til hele fylket og Osloregionen, en stor mulighet til å ta en unik posisjon i regionen. Gjennom det kan kulturscenen etablere en egenart og profil som vi i dag ikke finner i noen av de andre, store kulturscenene i Østfold. Dette kan åpne for muligheter for nasjonalt og internasjonalt samarbeid både for kulturhuset og for arrangør- og produksjonsmiljøer i Sarpsborg og fylket for øvrig. Kulturutøvere, kulturprodusenter og arrangører i hele regionen vil kunne settes i stand til å utvikle sin virksomhet gjennom bedre fasiliteter. En orkestergrav på Sarpsborg scene vil således være en betydelig berikelse for det regionale kulturlivet. Også de lokale barneteaterne, Diorama og Villekulla, som totalt har ca. 400 barn og ungdommer i sine miljøer, vil kunne nyttiggjøre seg av en orkestergrav. Begge har de siste årene satt opp store musikaler med band eller orkester. En orkestergrav vil både lette arbeidsvilkårene for musikerne i oppsetningene og gi barna og ungdommene i disse miljøene betydelig forbedrede vilkår i sin musikkteateropplæring. I tillegg til selve orkestergraven er det i forprosjektet jobbet fram en løsning som vil kunne gi helt nye muligheter til sceniske oppsetninger i Østfold. Ved å senke scenegulvet noe og samtidig utnytte den fulle høyden i scenehuset, vil det være mulig å etablere et snorloft som gir muligheter for å heise kulisser fra scenegulvet og opp, utenfor publikums synsvidde. Slike mekaniske sceneskift er det heller ingen av Østfolds kulturscener som har plass/utstyr til i dag. Kombinert med orkestergraven vil det posisjonere Sarpsborg scene ytterligere, og gjøre scenen attraktiv også for nasjonale og internasjonale gjestespill. Forholdet til dagens drift ved Sarpsborg scene: Siden den profesjonelle driften av Sarpsborg scene startet i 2015 er det blitt etablert en profil med et bredt tilbud med lokale og nasjonale artister, med 4-5 større teater- /musikaloppsetninger årlig. Etablering av en orkestergrav vil åpne nye muligheter for programmeringen av Sarpsborg scene. Bystyret vedtok i sitt møte 15.06.2017 (sak 58/17) at driften av Sarpsborg scene evalueres senest ett år etter at arbeidene med fase 2 er ferdigstilt. I denne evalueringen bør også erfaringene fra driften av orkestergraven inngå. Vurdering av tiltak, kostnader og fremdrift ved etablering av orkestergrav: Forprosjektrapporten viser at det er mulig å anlegge orkestergrav på Sarpsborg scene med et totalt areal på 91,5 kvm. For å tilfredsstille de kulturfaglige behovene, legge til rette for snorloft, samt å oppfylle hensynet til de bygningsmessige forutsetningene, har kostnadsbildet endret seg siden høsten 2017. En etablering av orkestergraven er nå kostnadsberegnet til 50 11
mill. kr. Da er utvidelsen av sceneåpningen inkludert, og det er avsatt 3 millioner kroner i reserve til utforutsette utgifter. Bygningsmessige tiltak: Orkestergraven plasseres i forkant av scenen og blir bestående av seks løftebord. Orkestergraven vil bygge omtrent 60 cm opp fra kjellergulv, noe som gjør at universell tilkomst inn i orkestergraven fra kjellernivå vil være mulig via en løfteplattform. Løftebordene kan heves og senkes individuelt mellom kjellernivå og sceneetasje, som gjør at orkestergraven kan benyttes som gulv i sceneetasjen i hevet posisjon når den ikke er i bruk. Orkestergraven kan i tillegg heves ytterligere 60 cm for å fungere som forlenget scenekant. Dette gir en svært fleksibel løsning. Det etableres garderober, WC og HC-toaletter, lagerplass, heis og hvilerom med kjøkken rett bak orkestergraven for brukere av orkestergraven. Disse arealene kan benyttes av andre når orkestergraven ikke i bruk. Ved bygging av orkestergrav endres romfunksjoner og rominndeling i kjelleren på Sarpsborg scene. Dette medfører at dagens kulturkontor må flytte til i tredje etasje der det er erstatningsarealer store nok for teamet. Ungdommens kulturhus overtar resterende areal av dagens kulturkontor til sine kontorer. Arbeider med orkestergrav medfører at det ikke kan være drift i Ungdommens kulturhus så lenge arbeidene pågår. Ungdomsklubben vil bli driftet i alternative lokaler i byggeperioden. Det skal henges opp mye scenetekniske installasjoner i himlingen ute i salen. Undersøkelser som er gjennomført viser at det ikke er kapasitet til å henge opp mer utstyr i eksisterende takkonstruksjon. Dette medfører at takkonstruksjonen må forsterkes for å ivareta økt belastning. Det er tidligere bevilget 11 millioner til tiltak rundt sceneåpning i sak om fase 2. Tiltakene øker sceneåpning med ca. 1,5 meter i høyden og ca. 3 meter i bredden. Scenetekniske tiltak: Etablering av orkestergraven endrer lys- og lydbildet, samt akustikken i salen og krever at det gjøres større utskiftninger av sceneteknikken. All kabling til dagens lyd, lys og bildesystemer krysser salen i gulvet over orkestergraven, som gjør at all kabling til dette utstyret må utføres på nytt. Når gulvet i salen fjernes forsvinner dagens høyttalersystem under scenen. Disse høyttalerne må erstattes med mindre høyttalere som flyttes ut i egne rigger på siden av scenen. Elektro og VVS: Kostnader skal dekke ventilasjon og brannsprinkling av orkestergrav i tillegg til fremføring av vann og avløp til nye toaletter og garderober og dusj. Nødlys, brannskap og alarmanlegg må også oppgraderes. Rivning og etablering av nye underfordelinger og nye framføringer av elektrokurser. 12
Oppsummering av kostnader knyttet til orkestergraven: Tiltak Kostnader (kr. inkl. mva.) Orkestergrav forprosjekt 750 000 Prosjektering orkestergrav 650 000 Løfteplattformer 6 000 000 Bygningsmessig inkl. riving 8 200 000 Elektro og VVS 3 700 000 Sceneteknisk (Lyd, lys, trekk og akustikk) 12 000 000 Erstatningsarealer Ungdommens kulturhus 1 600 000 Erstatningsarealer kulturkontoret 600 000 Administrasjon og finansiering 2 500 000 Uforutsett 3 000 000 Sceneåpning 11 000 000 Anslått prosjektkostnad 50 000 000 Tidligere bevilget sceneåpning -11 000 000 Bevilget tilskudd fra fylkeskommunen -10 000 000 Merverdiavgiftskompensasjon - 7 000 000 Gjenstående finansiering 22 000 000 Anslått prosjektkostnad angis med en usikkerhet på 20%. Fylkeskommunen har gitt et tilsagn på 10 mill. kr. til investeringen. Det er søkt om ytterligere 10 mill. kr. både som følge av prosjektets størrelse og dets store regionale betydning. Fylkestinget behandler søknaden i sitt junimøte. Framdrift: Prosjektet kan begynne innvendige arbeider med orkestergrav og sceneåpning i april 2019. Arbeidene kan da ferdigstilles i januar 2020. Senere oppstart vil medføre senere ferdigstillelse. Alternative løsninger: En nedskalering av prosjektet vil trolig medføre at orkestergraven ikke benyttes i samme grad. Rådmannen fraråder derfor å etablere en halvgod løsning, til det er de bygningsmessige inngrepene for omfattende og ulempene for mange. Rådmannen legger derfor til grunn at prosjektet ikke nedskaleres. Rådmannen mener også at de forestående investeringene på Sarpsborg scene (fase 2) bør gjennomføres innenfor samme anleggsperiode. Det er ikke gunstig for driften å måtte stenge bygget i flere perioder, og det vil trolig også fordyre investeringene samlet sett. Rådmannen legger derfor til grunn at dersom beslutning om orkestergrav utsettes slik at arbeidene må starte opp etter april 2019, vil gjennomføringen av hele fase 2 også bli utsatt. Etablering av en orkestergrav vil, avhengig av den endelige størrelsen på tilskuddet fra fylkeskommunen, kreve en ytterligere finansiering fra Sarpsborg kommune på 12 til 22 mill. kr. Slik rådmannen ser det, foreligger det tre alternative løsninger i saken: 1. Orkestergrav etableres ikke. Byggeprosjektet igangsettes med universell utforming og utvidet sceneåpning. Konsekvenser: Orkestergraven realiseres ikke, uavhengig av størrelsen på tilskuddet 13
fra fylkeskommunen, men det øvrige byggeprosjektet gjennomføres i henhold til planlagt framdrift og kostnadsanslag. Sarpsborg scene stenges for en innvendig anleggsperiode på ca. 20 uker (fra april 2019 til august 2019). 2. Det bevilges nødvendige midler til orkestergrav slik at den kan realiseres i henhold til angitt framdriftsplan. Konsekvenser: Fase 2 og orkestergraven realiseres samtidig. Sarpsborg scene stenges fra april 2019 til januar 2020. Den kommunale finansieringen av arbeidene med Sarpsborg scene må økes med 12-22 mill. kr., avhengig av fylkeskommunens tilskudd. Byggeprosjektet gjennomføres med den framdriften som tidligere er forutsatt. 3. Spørsmålet avklares ved behandling av Handlingsplan 2019-2022 med årsbudsjett 2019. Konsekvenser: Oppstart av byggeprosjektets fase 2 utsettes til tidligst våren 2019. Sarpsborg scene vil da måtte stenge fra sensommeren 2019. Dette vil medføre en noe lengre periode uten kulturtilbud ved Sarpsborg scene ettersom lavsesongen inntreffer i mai måned. I praksis vil det ikke være tilbud ved huset i inntil 15 måneder. Investeringskostnadene ved orkestergraven vil kunne vurderes opp mot kommunens øvrige investeringsbehov som bibliotek og nye skolebygg. Rådmannen innstiller på alternativ 3. Begrunnelsen er at en investering som krever en ytterligere kommunal finansiering på 12-22 mill. kr. utover vedtatt økonomiplan bør vurderes i en ny prosess der investeringene ses opp mot hverandre, og opp mot kommunens økonomiske bæreevne. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vedtatt budsjett og handlingsplan for 2018-2021 bygger på en handlingsregel om at den delen av kommunens gjeld som belaster driften ikke skal øke ved utgangen av planperioden. Handlingsplanen legger opp store investeringer etter 2021, i blant annet sykehjemsplasser, skole og bibliotek. Det kan derfor være nødvendig å skyve enkelte av investeringene noe ut i tid for å unngå økt lånegjeld. Dersom kommunen investerer i orkestergrav øker sannsynligheten for at andre investeringer må forskyves. Totalt er det påløpt og planlagt investert for 109,1 mill. kr i Sarpsborg scene, hvorav 83,1 mill. kr er bevilget og avsatt til pågående utbedringer. En investering i orkestergrav forutsetter en ytterligere bevilgning på 39 mill. kr i 2019. Usikkerheten er anslått til +/- 20%. Bevilgningen kan finansieres med 10 mill. kr i tilskudd fra fylkeskommunen, 7 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon, og 22 mill. kr i økt låneopptak. Skulle fylkeskommunen innvilge ytterligere tilskudd vil kommunens låneopptak kunne reduseres tilsvarende. Økte renter og avdrag av et låneopptak på 22 mill. kr vil gjennomsnittlig utgjøre 1,3 mill. kr de første 4 årene, ved en rente på 4 % og en avbetalingstid på 50 år. I arbeidet med forprosjektet er det lagt til grunn at Sarpsborg scene stenges fra 1. april 2019 til januar 2020. Tap av inntekter i anleggsperioden er foreløpig estimert til 1,3 mill. kr, 14
samtidig som driftskostnadene bør kunne reduseres noe. Dette må hensyntas i kommende handlingsplan. Miljø: Driften ved Sarpsborg scene er et viktig tilskudd til økt aktivitet i Østre bydel og sentrum for øvrig. Folkehelse: Kulturaktiviteter er viktig for innbyggernes helse og trivsel. Forskning viser at de som er utøvere innenfor kulturlivets mange aktiviteter, scorer gjennomgående høyt på generell helse. Dette gjelder både for aktive utøvere, støttespillere og publikum. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst 29.05.2018 ettersendes. 15
52/18 Mulighetsstudie for interkommunale idrettshaller ved Greåker og Fredrik II videregående skoler Arkivsak-dok. 18/02799-1 Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 29.05.2018 36/18 2 Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 52/18 3 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune deltar ikke i forprosjekt for interkommunale idrettsanlegg ved Fredrik II og Greåker videregående skoler. 2. Sarpsborg kommune deltar i dialog med Fredrikstad kommune og Storebrand fond for å avklare rammebetingelsene for et interkommunalt samarbeid i Østfoldhallen. Kommunen forutsetter at kostnadene ved dette blir vesentlig lavere enn skissert for anleggene ved de videregående skolene. 3. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker videregående skole ønsker Sarpsborg kommune dialog med Østfold fylkeskommune om et samarbeid om blant annet arealer for fysisk aktivitet. Vedlegg: 1) Sak 49/2008 i fylkesutvalget om mulighetsstudie for interkommunale idrettshaller 2) Mulighetsstudie for interkommunale idrettsanlegg i Nedre Glomma 3) Kalkyle drift og investering idrettshaller i 4 alternativer Norconsult 4) Rom og funksjonsprogram interkommunal hall Greåker videregående skole 5) Rom og funksjonsprogram interkommunal hall Fredrik II videregående skole 6) Uttalelse fra styret i Sarpsborg idrettsråd Sammendrag: Østfold fylkeskommune inviterer Sarpsborg kommune til å delta i et forprosjekt med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. Et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. er skissert med en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på 500-800 sitteplasser. I tillegg kommer en spinningsal, styrkerom og buldrevegg. Samlet arealbehov er ca. 8.300 kvm brutto. Ved et mulig interkommunalt anlegg på Frederik II vgs. foreslås en separat basishall for turn, spinningsal, styrkerom, fitness/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy (2 håndballbaner). Samlet arealbehov er 8.740 kvm brutto. Fylkeskommunen skal uavhengig av om det blir et interkommunalt samarbeid bygge lokaler for fysisk aktivitet ved de to skolene. En ren fylkeskommunal hall på Greåker vgs er skissert 16
å inneholde: 1 håndballbane, 2 aktivitetssaler, 1 spinningsal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. Samlet areal er beregnet til ca 4.000 m2 brutto, altså 4.300 m2 mindre enn en interkommunal hall. På Fredrik den II vgs er forskjellen i brutto areal mellom en interkommunal og en fylkeskommunal hall oppgitt til 1.362 m2. Fylkesrådmannen skriver at det prinsipielle utgangspunktet som legges til grunn i mulighetsstudien er at Sarpsborg og Fredrikstad kommuner må dekke merkostnadene på 103 mill. kr, for å etablere de to interkommunale idrettshallene. I tillegg kommer årlige driftskostnader beregnet til 5,6 mill. kr. Man skal invitere de øvrige Østfoldkommunene til å delta, men dette vil trolig ikke redusere de to kommunenes forventede andel i særlig grad. En hall tilrettelagt for friidrett vil ha et nedslagsfelt ut over Nedre Glomma. Derfor burde fylkeskommunen etter rådmannens syn ta et større ansvar for en slik hall. Dette har Fredrikstad kommune pekt på i sin saksutredning. Likevel vil bidrag fra kommunene utgjøre flere titalls millioner kr. Sarpsborg kommune bygde for få år siden nytt utendørs friidrettsanlegg ved Kalnes vgs. Det er i tillegg et godt rekrutteringsanlegg for friidrett (Friplassen) i tilknytning til Sandbakken skole. Rådmannen kan ikke anbefale at Sarpsborg kommune går inn i et forprosjekt, hvor forventningen er at Sarpsborg kommune skal bidra med anslagsvis 50 mill. kr i investering og binde seg til å bidra til driften i 20 år med nærmere 3 mill. kr årlig. Det vises til de store økonomiske utfordringene kommunen har i kommende 4-års periode innen oppvekst og velferd. Innenfor kultursektoren er det også store investeringsbehov både på bibliotek og Sarpsborg scene. Rådmannen anbefaler likevel at Sarpsborg kommune deltar i dialog med Fredrikstad kommune og Storebrand fond for å avklare rammebetingelsene for et mulig interkommunalt samarbeid i Østfoldhallen. Forutsetningen fra Sarpsborg kommunes side, er at dette får en betydelig lavere kostnad, både når det gjelder investering og drift. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker videregående skole ønsker Sarpsborg kommune å gå i dialog med Østfold fylkeskommune for å få vurdert et samarbeid om blant annet arealer for fysisk aktivitet. Forutsetningen er at fylkeskommunens utbyggingsplaner eventuelt blir realisert i noenlunde samme tidsrom. Sarpsborg idrettsråd (SIR) har avgitt uttalelse i sitt møte den 15.05.2018. SIR ønsker at Sarpsborg kommune deltar i forprosjektet. Utredning: Bakgrunn: I 2016 ble det gjennomført en mulighetsstudie med sikte på etablering av interkommunale idrettshaller ved Kalnes og Fredrik II videregående skoler. Den gangen var planen at Borg skulle legges ned, og Kalnes skulle bygges ut med blant annet et betydelig økt antall elever på idrettsfag. Av økonomiske grunner er det besluttet at Borg skal bestå. Dermed blir det ingen utbygging av Kalnes. Fylkeskommunen ser fortsatt muligheter for å realisere større idrettsanlegg i forbindelse med utbyggingen av de videregående skolene. Det er gjennomført en tilsvarende mulighetsstudie for Greåker som for Kalnes. For Greåker er forslaget en interkommunal idrettshall med mulighet for friidrett. Planene for Fredrik II er ikke endret. 17
Bakgrunnen for at saken kommer opp nå er framdriften i planleggingen av ny Fredrik II vgs. Det er behov for en avklaring av om det blir interkommunale anlegg ved begge skoler. Et eventuelt forprosjekt vil kunne komme i gang i august/september 2018, og være ferdigstilt i løpet av 4-6 måneder. En endelig sak om interkommunale idrettshaller vil da kunne behandles i fylkeskommunen og kommunene våren 2019. - Det er sendt henvendelser fra idretten til gruppelederne i bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad bystyrer. - Norges friidrettsforbund har sendt henvendelse hvor de referer til kostnader ved lignende friidrettshaller i Norge. Styret i SIR har i sitt møte den 15.05.2018 avgitt uttalelse hvor det framkommer at de sammen med Fredrikstad idrettsråd og Østfold idrettskrets ønsker at Sarpsborg kommune deltar i forprosjektet. Uttalelsen viser til at andre sammenlignbare anlegg er gjennomført til en lavere kostnad. Det vises også til at dette er en unik mulighet til å få realisert en stor innendørs idrettshall for friidrett og ballspill i Nedre-Glomma. SIR mener også at hallen vil ha betydning for mindre idretter og uorganisert aktivitet. SIR peker dessuten på at det foreligger muligheter for samlokalisering av idrettslokaliteter dersom Sarpsborg kommune vedtar å bygge ny ungdomsskole på tomta vis a vis Greåker videregående skole. For den fullstendige uttalelsen vises det til vedleggene. Mulighetsstudien: Det framgår av mulighetsstudiens sammendrag at: «Et rent fylkeskommunalt anlegg på Greåker vgs. vil ha 1 håndballbane, 2 aktivitetshaller, 1 spinningsal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. I tillegg kommer møterom, lager, garderober mv. Samlet arealbehov er ca. 4.010 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 4,1mill.kr. Korrigert for kompensasjon for mva. tippemidler og ekstra tilskudd til pressområder er fylkeskommunens netto investeringskostnad beregnet til 88,3 mill.kr. Basert på innspill fra kommunene og idretten foreslås et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. i form av en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på 500-800 sitteplasser. I tillegg kommer en spinningsal, styrkerom og buldrevegg som også er viktig for å løse skolens behov på en god måte. Samlet arealbehov er ca. 8.300 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 8,4 mill.kr. pr år. Korrigert for kompensasjon for mva. og forutsetninger om statlig tilskudd er netto kostnad estimert til 179,2 mill.kr. Et rent fylkeskommunalt anlegg på Frederik II vil ha 3 håndballbaner, dans/fitnessrom, 2 aktivitetssaler og klatrevegg. I tillegg kommer møterom, lager og garderober. Samlet arealbehov er ca. 7.378 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 7,5 mill.kr. pr år. Ut fra samme forutsetninger om statlige tilskudd, er fylkeskommunens netto investeringskostnad beregnet til 156,1 mill.kr. I tilsvarende interkommunale anlegg på Frederik II vgs. foreslås en separat basishall for turn, spinningsal, styrkerom, fitness/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy. Samlet arealbehov er ca. 8.700 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 8,0 mill.kr. pr år. Korrigert for kompensasjon for mva. og forutsetninger om statlig tilskudd, er netto kostnad estimert til ca. 168,2 mill.kr. Det er i mulighetsstudien lagt til grunn at kommunene må dekke merkostnadene utover hva fylkeskommunen ellers ville ha av kostnader til drift og investering. Merkostnadene er som følger: (alle tall i mill. kr.) 18
Anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 179,2 8,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 88,3 4,1 Merkostnad interkommunalt anlegg Greåker 90.9 4,3 Frederik II interkommunalt anlegg 168,2 8,8 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 156,1 7,5 Merkostnad interkommunalt anlegg Frederik II 12,2 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 103,0 5,6 Dvs. at samlet netto merkostnad for å etablere de to interkommunale anleggene er estimert til ca. 103 mill.kr i investering og årlig drift på 5,6 mill.kr. For å utløse interkommunalt tilskudd må Sarpsborg og Fredrikstad kommuner hver for seg yte min 5 % i investeringstilskudd og gi et årlig driftstilskudd på 5% i 20 år. Utgangspunktet for kostnadsdeling vil normalt være kommunens faktiske bruk. Utfordringen er at anlegget må være finansiert før en vet den faktiske bruken. Fordeling av kostnadene mellom de to kommunene vil være gjenstand for forhandlinger. Det er vurdert alternative samarbeidsmodeller gitt et interkommunalt anlegg. Det kan gjøres gjennom samarbeidsavtaler, vertskommuneavtale, samarbeid etter 27 i kommuneloven, organisert som et interkommunalt selskap (IKS), som et samvirkeforetak eller et aksjeselskap. Dersom kommunene vil ha direkte innflytelse både som byggherre og i driften, bør samarbeidet organiseres i eget rettssubjekt. Det vanligste da er et IKS. Arbeidsgruppen har ikke gitt anbefalinger om valg av samarbeidsmodell.» Det framkommer i ovenstående tabell at ca 90% av den antatte merkostnaden på 103 mill kr ved nye interkommunale idrettsanlegg vil komme på Greåker. Kostnadene har økt betydelig i forhold til utredningen som ble gjort for Kalnes. Dette fordi Norconsult har programmert en friidrettshall som tilfredsstiller kravene til Norges Friidrettsforbund for å arrangere nasjonale mesterskap. Det er mulig å bygge en hall med noe mindre areal (ved bl.a. å fjerne en 60m løpebane som er tenkt liggende parallelt med 200meters løpebanen) for på den måten å redusere investeringskostnadene. Vedtak i fylkeskommunen og Fredrikstad: Fylkesutvalget gjorde i møte den 12.04.2018 i sak 49/2018 følgende vedtak: «1. Forutsatt et positivt vedtak i bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg får fylkesrådmannen mandat til å gjennomføre et forprosjekt med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. 2. Forslag til organisering, eierskap, driftsform og fordeling av kostnader for investering og drift mellom kommuner/fylkeskommune samt de sentrale skolefaglige, samfunnsfaglige og miljømessige konsekvenser utredes nærmere parallelt med forprosjektet. 3. Øvrige kommuner i Østfold inviteres til å være med på eie- og driftssiden når det gjelder friidrettsanlegget ved Greåker vgs. 4. Hvis man i forprosjektet finner at man ønsker å gå videre med et anlegg med EM-standard på Greåker vgs, bør man også se på muligheten for å arrangere et større internasjonalt arrangement på anlegget. Staten forespørres i den sammenheng om støtte til investeringen av anlegget. 5. Det er viktig anleggene, både innendørs og utendørs, tar hensyn til de behovene nye idretter som er på vei inn i Norge har. Rugby, Amerikansk fotball, Cricket er alle eksempler på slike idretter.» 19
Bystyret i Fredrikstad gjorde i møte den 26.4.18 følgende vedtak: «1. Forutsatt et positivt vedtak i Fylkestinget og Bystyret i Sarpsborg, får rådmannen mandat til å bidra i gjennomføringen av et forprosjekt med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg, dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker videregående skoler. 2. Forslag til organisering, eierskap, driftsform og fordeling av kostnader for investering og drift mellom kommuner/fylkeskommune, samt de sentrale skolefaglige, samfunnsfaglige og miljømessige konsekvenser utredes nærmere parallelt med forprosjektet. 3. Øvrige kommuner i Østfold inviteres til å være med på eie- og driftssiden når det gjelder friidrettsanlegget ved Greåker videregående skole. 4. Sarpsborg kommune inviteres med i en dialog med Storebrand fond for å avklare rammebetingelsene for et interkommunalt samarbeid i Østfoldhallen. 5. Østfoldhallen som mulig interkommunal arena skal fremlegges som del av forprosjektets alternativvurdering.» I fylkeskommunens saksutredning står det under overskriften: «Finansiering av interkommunale idrettsanlegg Det prinsipielle utgangspunktet som er lagt til grunn i mulighetsstudiet er at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke merkostnadene for å etablere de to mulige interkommunale idrettsanlegg både med tanke på investering og drift sett i forhold til de ordinære fylkeskommunale anleggene. Merkostnadene kan fordeles mellom kommunene etter ulike modeller. Mulighetsstudiet peker på tre aktuelle alternativ:. 1. Merkostnadene fordeles likt mellom de to kommunene 2. Merkostnadene fordeles etter de faktiske merkostnadene, dvs. at Sarpsborg kommune dekker merkostnadene for flerbruksanlegget på Greåker og Fredrikstad kommune merkostnadene for flerbruksanlegget på Frederik II. 3. Merkostnadene fordeles etter befolkningsandelen i de to kommunene. Dersom det på et tidspunkt etableres et samarbeid om interkommunale idrettsanlegg må partene bli enige om prinsipper for hvordan både investering og driftskostnader skal fordeles. For å utløse ekstra tilskudd til interkommunale anlegg må, som allerede nevnt, hver av kommunene forplikte seg til å bidra med minimum 5% av investeringen og 5% av driften. Fylkeskommunen har etablert en egen tilskuddsordning for interkommunale idrettsanlegg. Idrettsanlegg som er godkjent som interkommunale anlegg og som har en regional betydning, kan søke om midler fra denne ordningen. Den er pr 31/12-17 på kr 11 mill.» Fredrikstad kommune har i sin saksframstilling skrevet følgende om at merkostnadene i hovedsak forventes dekket av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner: «Samtidig er det viktig å påpeke at mulighetsstudiens premiss om at Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune må ta storparten av merkostnadene i et interkommunalt samarbeid ikke kan aksepteres som premiss og det forventes fra rådmannen at fylkeskommunen tar en større rolle i etableringen av større regionale anlegg enn de har forutsatt til nå i arbeidet.» Mulig ny ungdomsskole i Sarpsborg: I «Underveismelding. Utredning av skolekapasitet vest og vurdering av ny skole» sak 2/18 i utvalg for kultur og oppvekst ble det gjort følgende vedtak: 20
«1. Rådmannen legger frem en utdypende begrunnelse for det fremlagte forslag til geografisk plassering av ny skole på Opstad. Herunder anslag på antall elever med gangavstand, sykkelavstand og reisevei. 2. Det legges ved et notat til neste behandling med gjennomgang av de undersøkelser som er gjort av andre tomter og hvorfor disse ble lagt bort. Herunder anslag på antall elever med gangavstand, sykkelavstand og reisevei.» Hvis Sarpsborg kommune beslutter å bygge ny ungdomsskole i vest på kommunal tomt vis a vis Greåker vgs, kan det være aktuelt å samarbeide med fylkeskommunen om arealer for fysisk aktivitet. Et slikt samarbeid er ikke avhengig av at det bygges en interkommunal hall. Dette er imidlertid nødvendig at utbyggingen kan samordnes tidsmessig. Et idrettsbygg for både videregående skole og ungdomsskole vil kunne bli attraktive lokaler for idrett og kulturliv. I foreliggende forprosjekt er det ikke tatt hensyn til en eventuell ny ungdomsskoles behov for arealer til fysisk aktivitet. Østfoldhallen: Fredrikstad kommune har i møte med representanter for Sarpsborg kommune gitt uttrykk for at de ønsker å utrede om det er mulig å videreføre den innendørs fotballhallen ved Østfoldhallen som idrettsarena, muligens kombinert som et friidrettsanlegg og en mindre fotballbane. Det framgår av vedtaket i Fredrikstad bystyre punkt 4 at Sarpsborg kommune blir invitert inn i et slikt prosjekt, som et mulig alternativ interkommunalt idrettsanlegg. Østfold fotballkrets har som kjent besluttet ikke å videreføre sin leieavtale med de private eierne av bygget. Av saken som er behandlet i Fredrikstad framkommer at idretten der mener det er behov for å videreføre fotballareal i Østfoldhallen. I tillegg er det skissert muligheter for tennis, friidrett, matteaktiviteter (turn) mm. Østfoldhallen har et areal på ca 11.000 m2, noe eiersiden har antydet en årlig leiekostnad på 4 mill. kr. Østfold fylkeskommune har gitt uttrykk for at de ikke ser Østfoldhallen som aktuell til bruk for de videregående skolene. Men fylkeskommunen har etablert en tilskuddsordning for å stimulere til interkommunale anlegg. Fredrikstad kommune ønsker å avklare rammebetingelser og kostnader ved utvikling av anlegget. Det oppgis at målet er å ha et beslutningsgrunnlag ved årsskiftet 2018/2019. Rådmannens vurdering: Sarpsborg kommune har som det framkommer av sak om budsjettrammer for kommende 4- årsperiode betydelige økonomiske utfordringer, både når det gjelder investeringer og drift. Det er store investeringsbehov i skole og omsorgssektoren, Sarpsborg scene, utvidelse av hovedbiblioteket mm. For driften nevnes konsekvenser av nye bemanningsnormer innen skoler og barnehager. Fylkesrådmannen sier at det prinsipielle utgangspunktet som legges til grunn i mulighetsstudiet er at Sarpsborg og Fredrikstad kommuner må dekke merkostnadene for å etablere de to interkommunale idrettshallene, både når det gjelder investering og drift. Man skal invitere de øvrige Østfoldkommunene til å delta, men rådmannen antar dette ikke vil redusere de to kommunenes forventede andel i særlig grad. 21
Fylkesutvalget har imidlertid i sitt vedtak lagt opp til å øke standard og kostnader ved å ha ambisjoner om internasjonale stevner (vedtakets punkt 4). I tillegg kommer vedtakets punkt 5: «Det er viktig anleggene, både innendørs og utendørs, tar hensyn til de behovene nye idretter som er på vei inn i Norge har. Rugby, Amerikansk fotball, Cricket er alle eksempler på slike idretter.» En hall tilrettelagt for friidrett vil ha et nedslagsfelt ut over Nedre-Glomma, derfor burde fylkeskommunen ta et regionalt ansvar ut over kostnadene til sine egne bygg. Dette har Fredrikstad kommune pekt på i sin saksutredning. Likevel ville bidrag fra kommunene utgjøre flere titalls millioner kr. Rådmannen konstaterer at fylkesutvalget i sitt vedtak signaliserer et ønske om å øke standard og kostnader ved å ha ambisjoner om internasjonale stevner, men uten å signalisere en tilsvarende vilje til å ta økonomisk ansvar for dette. Sarpsborg kommune bygde for få år siden nytt utendørs friidrettsanlegg ved Kalnes vgs. Det er i tillegg et godt rekrutteringsanlegg for friidrett (Friplassen) i tilknytning til Sandbakken skole. Rådmannen mener ut fra dette at kommunen ikke bør prioritere å investere ytterligere i arealer for friidrett. Rådmannen kan ikke anbefale at Sarpsborg kommune går inn i et forprosjekt, Det vil øke forventningene om at Sarpsborg kommune skal bidra med anslagsvis 50 mill. kr i investering og binder seg til å bidra til driften i 20 år med anslagsvis 3 mill. kr. Rådmannen mener kommunens økonomi ikke tillater dette. En ren fylkeskommunal hall på Greåker vgs er skissert å inneholde 1 håndballbane, 2 aktivitetssaler, 1 spinningssal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. Samlet areal er beregnet til ca 4.000 m2 brutto. Dette vil bli et godt tilskudd til treningsfasiliteter for idretten i Sarpsborg. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar i dialog med Fredrikstad kommune og Storebrand fond for å avklare rammebetingelsene for et mulig interkommunalt samarbeid i Østfoldhallen. Forutsetningen fra Sarpsborg kommunes side, er at dette får en betydelig lavere kostnad, både når det gjelder investering og drift. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker videregående skole ønsker Sarpsborg kommune å gå i dialog med Østfold fylkeskommune for å få vurdert mulighetene for et samarbeid om blant annet arealer for fysisk aktivitet. Forutsetningen er at fylkeskommunens utbyggingsplaner eventuelt blir realisert i noenlunde samme tidsrom. Dersom bystyret på tross av rådmannens anbefaling vil stille seg positiv til et forprosjekt, vil rådmannen om nødvendig komme tilbake med en sak om finansiering av forprosjektet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Mulighetsstudien som sådan utløser ingen økonomiske uttellinger. Det er ikke beregnet hvor store utgiftene til å gjennomføre et forprosjekt vil være, og det er ikke avklart om fylkeskommunen forventer bidrag fra kommunene til dette. Dersom bystyret beslutter at Sarpsborg kommune skal stille seg positiv til et forprosjekt, kan det være nødvendig å komme tilbake til finansiering av dette. 22