FORSØKSRINGEN FORSØKSRINGEN FØRER FRAM

FORSØKSRINGEN FORSØKSRINGEN FØRER FRAM FØRER FRAM Der regnbuen slutter finner du en kiste full Meldingsblad av gull - frodig for Nummer 1 Landbrukets Forsøksringer - 2008 planteproduksjon er gull for bonden! Foto: Harald Solberg, Hedmark Forsøksring

Innhold Globale endringer - norsk landbruk... 2 Byggteknisk planlegging... 3 Kurs for tillitsvalgte... 4 Tørråtevarsling i 50 år... 4 Ny økonomigiv... 5 Fagkoordinator for frukt og bær... 6 Reisebrev fra Kina... 7-8 I redaksjonen for Ringnytt: Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Kjersti Berge Anne Kristine Rossebø Frist for innsending av stoff til neste nummer: 29. februar 2008 For spørsmål og innspill, kontakt Anne Kristine Rossebø, tlf.47 63 00 73, Foto: Rune Vereide, Forsøksringen Sogn og Fjordane Ringnytt 1/08 1

Leder Globale endringer norsk landbruk Av Arne Magnus Aasen, styreleder og Anders Heen, direktør, LFR Under Landbrukssamvirkets årligetemakonferanse i Trondheim nylig presenterte Alexander Müller, en framtredende representant i FAO i Roma, sitt syn på globale endringer. Han peker på at vi i dag står overfor to store utfordringer; klimaendringer og en voksende befolkning som vil trenge mer mat. Dette vil medføre et langt større behov for landbruksprodukter.tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson, presenterte sitt syn på utviklingen i Norge generelt og i norsk landbruk spesielt. Klimaendringene fører til at jord- og skogbruket vil få nye oppgaver, og hele landet må tas i i bruk. Hvis vi vil spise kjøtt, vil kjøttproduksjon på gras være det mest miljøvennlige. Generalsekretæren i Norges Bondelag, Harald Milli, var i sitt innlegg inne på hvordan norsk landbruk skal møte klimautfordringene. Han pekte spesielt på at rådgivningen til bøndene, som forsøksringene har ansvar for, også må endres. Vi ser for oss at plantematerialet må tilpasses nye forhold, og at trykket fra ulike skadegjørere kan bli større. Landbruket vil få en rolle i arbeidet med økt CO 2 -binding og å redusere utslipp av klimagasser. Hvordan vi skal håndtere husdyrgjødsla blir en viktig oppgave. har fått tildelt, eller det kan være synspunkter knyttet til GMO. Styret i LFR har laget seg noen retningslinjer for hvordan vi håndterer slike saker. For både styret og sekretariatet er det godt å ha drøftet dette før man kommer opp i slike saker. Det betyr ikke at styret i LFR ber medlemmene i forsøksringene om å ligge lavt når det gjelder å si sin mening om landbrukspolitikk, men det oppfordres til å bruke andre kanaler enn LFR/forsøksringen. For ansatte i den enkelte forsøksring er det derimot mer betenkelig å innta en høy profil i landbrukspolitiske saker. Det handler om å beholde den uavhengige rollen vi som rådgivere skal ha. Økt etterspørsel etter mat vil føre til økte priser på landbruksprodukter. Men kostnadene på innsatsfaktorene vil også stige, slik at økte priser ikke uten videre vil føre til økt inntjening. I gruppearbeid ble det diskutert hva som skal til for å sikre tilgangen på norskproduserte råvarer. Ulike tiltak ble presentert og ikke uventet kom kravet om økte priser på bondens produkter. Skal LFR/forsøksringene mene noe om næringspolitiske spørmål? Skal Landbrukets Forsøksringer, og den enkelte forsøksring, være en organisasjon som skal mene noe om f.eks. priser på norskproduserte landbruksvarer? Dette var et tema som LFR-styret drøftet på januar-møtet. En av kjerneverdiene i LFR sin strategi er at organisasjonen skal være uavhengig. Det var stor enighet om at LFR ikke skal ta tak i saker av landbrukspolitisk art. Det er det andre organisasjoner som skal håndtere. Styret drøftet en rekke tema som kan ligge i en gråsone mellom politikk og fag. Det kan være spørsmål knyttet til økologisk landbruk og de oppgaver organisasjonen Foto: Hjønnevåg, Hallingdal Forsøksring 2 Ringnytt nr. 1/08

Byggteknisk planlegging i landbruket en oppgave for forsøksringene Av Anders Heen, LFR Byggteknisk planlegging har ligget hos FMLA i de ulike fylkene. Flere fylker har avviklet tilbudet eller er i ferd med å gjøre det. Under fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om at framtidig organisering av teknisk planlegging skulle utredes. Avtalepartene, FMLA, Innovasjon Norge og LFR er nettopp ferdig med en rapport etter utredningsarbeidet. Det var enighet om at arbeidet med byggteknisk planlegging bør overføres til LFR og forsøksringene og at det bør følge økonomiske midler med oppgaven. Det er vanskelig å se for seg at tjenesten kan være selvfinansierende selv med brukerbetaling. Rapporten skal behandles under årets jordbruksforhandlinger og først etter dette, vil vi med sikkerhet kunne si hva som blir resultatet. Nedenfor er skissert hva utvalget tilrår. I mange fylker har forsøksringene en struktur og størrelse som gjør at de vil være i stand til å overta arbeidet med byggteknisk planlegging. I andre fylker vil det være mer krevende. Dersom LFR får oppgaven med å overta arbeidet, vil man regionalt igangsette prosesser for å finne den beste løsningen sammen med FMLA, TINE, Nortura, Felleskjøpet og andre aktører. Det vil bli lagt opp til at man regionalt blir enige om hvor det skal ansettes planleggere og en arbeidsdeling mellom de aktørene som allerede er der. I en byggeprosess er det mange ulike oppgaver. Vi har forventning til at man kan enes om en fornuftig arbeidsdeling mellom de ulike aktørene. I tillegg til å sørge for at vi får et landsdekkende nett av planleggere tilsatt i forsøksringene, vil LFR også sørge for at disse planleggerne danner et fagmiljø som kan bruke hverandres kompetanse. Vi ser behovet for en koordinator som bl.a. skal være pådriver for å fremme FoU-aktivitet innen landbruksbygg. Videre må denne være et kontaktledd mellom offentlige og private institusjoner innenfor landbruksbygg og Behovet for byggteknisk rådgiving i landbruket er stort i årene framover. Foto: Inger EB Slågedal, Forsøksringen Agder tilgrensende fagområder. Det skal også arbeides med kompetansebygging. Det bør etableres et opplæringstilbud til bønder som planlegger å bygge for å sikre god kompetanse i byggeprosessen. Videre må det sørges for utvikling av et felles nettsted og ressurser til drift. Dersom avtalepartene følger anbefalingen fra utvalget, så skal det regionale planleggingsarbeidet starte i 2008 og gå over i 2009. Det overordnede ansvaret for tjenesten blir overført til LFR og skal være operativt fra 1.1.2010. For å få det til, må det i siste fase av planleggingen tilsettes planleggere, eventuelt overføre personer fra FMLA. I de fylker hvor FMLA fortsatt arbeider med byggteknisk planlegging, er det stor spenning og usikkerhet knyttet til framtida. Det er også usikkerhet i forsøksringene. Mulighetene for finansiering; og i hvor stor grad det offentlige vil være villig til å gi en generell støtte er det vi trenger svar på. Mange venter spent på hva årets jordbruksforhandlinger vil bringe! Ringnytt 1/08 3

Kurs for tillitsvalgte Av Tone Budde Erichsen, LFR Forsøksringene og LFR er en veldig levende organisasjon, der det skjer mye!! Det opplever vi gang på gang i kursserien som holdes denne vinteren for styremedlemmer i ringene. Kursledere er et styremedlem fra LFR og organisasjonskonsulenten i LFR. Kursene holdes regionvis. Det en da oppnår er at kursdeltakerne får god kontakt med andre i tilsvarende verv i egen region og at de får en direkte kontakt inn til LFR. Dette er et viktig kontaktpunkt for LFR. Temaer som blir ivrig diskutert, er utfordringer for LFR og forsøksringene, styrets ansvar og oppgaver, styrearbeid i praksis og ikke minst framtidas rådgivningsbehov i den regionen vi befinner oss i og hvordan vi skal gå fram for å få det til. I mange regioner får en veldig konkrete konklusjoner om hva en skal gjøre videre for å nærme seg den rådgivningen framtidsmedlemmene vil ønske seg. Det som er viktig, er at det er styrene, på vegne av medlemmene, som skal styre og gjøre valg når de skal stake ut hvilken framtidsvei de skal gå i sin region. I de fleste kurs, er konklusjonen at de må se flere forsøksringer i sammenheng og dele den kunnskapen som rådgiverne besitter. I en kunnskapsbedrift, er det kunnskapen som er den viktigste ressursen. Hos oss vil det si rådgiverne og de verktøy de besitter. Det må legges til rette for at denne kunnskapen opprettholdes og økes og i tillegg er tilgjengelig for medlemmene. Organisering er et tema som alltid kommer opp. Noen steder ønsker de mulige samarbeidsløsninger, andre steder en sterkere samorganisering eller en sammenslutning mellom ringer. En annen konklusjon som ofte trekkes, er ønsket om et sterkere nettverk. Styrene i en region ønsker å ha et kontaktpunkt, for eksempel en årlig styrekonferanse, der de kan diskutere styrefaglige saker. Noen steder ønsker de i tillegg at styrelederne kan møtes flere ganger i året. Styrelederne ønsker da å møtes noen ganger alene og andre ganger sammen med sine daglige ledere. Et annet viktig nettverk, er nettverket mellom rådgiverne i regionen. Det er viktig for at de alle skal hjelpe hverandre til å bli gode og inspirere hverandre. Rådgivere med spisskompetanse, må i framtida regne med å bistå medlemmer i et større geografisk område. Tørråtevarsling i 50 år Av Halvor Alm, potetkoordinator LFR 12. desember inviterte Bioforsk Plantehelse til stort jubileum for tørråtevarslinga i Norge. Om lag femti representanter for potetdyrkere, potetindustri, forsøksringer, forskere og meteorologer deltok i markeringa. Markeringa inneholdt mye historikk, men også litt spådom for framtida. men med små modifikasjoner blir de samme kriteria brukt i tørråtevarslinga den dag i dag. Framover er det et uttalt mål å arbeide for gårdsspesifikk varsling. Samarbeidet med forsøksringene og Det Norske Meteorologiske Institutt blir derfor fortsatt viktig, og ble understreket av både Bioforsk, forsøksringen og potetprodusentene. Tørråte er den mest ødeleggende potetsjukdommen i verden. Her i landet ble sjukdommen første gang registrert i Sogn og Fjordane i 1841, og siden har tørråte vært en konstant utfordring for landets potetdyrkere. De totale kostnadene ved tørråte i Norge utgjør 55-65 millioner kroner pr. år. Varslinga alene koster om lag 700 000 kroner i året. Tørråtevarslingas far, Erling Førsund, ble feiret for sitt arbeid med å samle inn data og utvikle varslingsmodellen. I 1957 kunne Førsund for første gang varsle om fare for spredning av tørråte. Etter statistisk analyse av data samla inn gjennom sju år med tørråtevarsling endret han kriteria noe i 1965, Tørråte på potetplantens bladverk. Foto: H. Alm 4 Ringnytt nr. 1/08

Ny økonomigiv Av Oddbjørn Kval-Engstad, grovfôrkoordinator LFR LFR-styret har tatt opp strategi for økonomirådgiving til diskusjon, og det skal oppnevnes fagutvalg for økonomirådgiving igjen. Økonomirådgiving i ulike varianter har alltid vært en del av forsøksringenes virksomhet. De siste åra har kanskje færre jobba med driftsplaner, mens flere og nye har tatt tak i strategiog bedriftsrådgiving. For alle våre rådgivere er medlemmets økonomi vesentlig enten det gjelder dyrkingsmessige eller andre tiltak, og vi kan heller ikke regne med å bli bondens førstevalg uten å forholde oss til økonomi på kort og lang sikt. I ringoversikten oppgir snaut halvparten av ringene økonomi som et av sine fagområder, men der savner vi flere som har et aktivt og markedsført tilbud, bl.a. som resultat av gjennomført etterutdanning i LFR-regi. Distriktsvis er forsøksringene fortsatt sterkt inne i tradisjonell økonomirådgiving, inkl. driftsplan og analyse. Rådgivinga er basert på nær kontakt og til dels datautveksling med regnskapskontor. Forsøksringen Hordaland har utvikla dataprogrammet ipluss for rådgiving innen grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, og LFR har støttet utviklinga av en rutine for overføring av data fra regnskapsprogram. ipluss er bedre egna for framtidsretta/ strategisk rådgiving hos enkeltbrukere enn for tradisjonell driftsanalyse, og kan videreutvikles for bruk med andre produksjoner. Etter initiativ fra bl.a. Bart van Gool hadde LFR ei nettverksamling for økonomirådgivere på Gardermoen i november, med fokus på samarbeidsformer og felles utfordringer. Med et spenn fra over 20 år til ca. 2 måneders erfaring med, og temmelig ulike tilbud innen, økonomirådgiving i forsøksring fikk LFR-styret og sekretariatet flere gode innspill både til strategi og praktiske tiltak på kort sikt. På styremøtet i desember besluttet LFR-styret at det skal opprettes et fagutvalg for økonomi, og det skal arbeides videre med strategi for økonomirådgiving. Nettverksamlinga ga både sekretariatet og et nytt fagutvalg mange oppgaver å ta tak i. Blant innspillene vil vi spesielt nevne: - At LFR synliggjør forsøksringene som aktører innen økonomirådgiving, bl.a. vårt brede faglige spekter. - Behov for sentral strategi og maler for økonomi- og bedriftsrådgiving - LFR/forsøksringene må ta vare på økonomirådgiverne og utvikle spisskompetansen, gjennom utvikling av faglig miljø, nettverk og kompetanseutvikling innen både økonomi og produksjonsfag - Utvikling av/tilgang til felles verktøy/løsninger for analyse og strategivurderinger, som enkelt kommuniserer med regnskapskontors programvare. Et av våre verktøy bør kunne ta inn helheten i driftsenheten og familiens situasjon. - Få til en felles kunnskaps-/verktøy bank - LFR må tenke smarte løsninger for effektiv, rasjonell rådgiving - Vi skal fortsatt samarbeide med f.eks. regnskapslag, Tine og Nortura med sikte på bondens beste. Så vel Tine og Nortura som en del regnskapslag tilbyr økonomisk rådgiving, og slik sett er det en utfordring å både konkurrere og samarbeide. I forbindelse med samarbeidsavtalene med Tine og Nortura er det avklart at produksjonsøkonomi er et faglig kompetanseområde for begge parter, og forståelse for at flere tilbyr rådgiving innen driftsledelse og strategisk rådgiving. Alle parter regner med at det vil finnes en viss konkurranse om økonomirådgiving. Det betyr at det vil bli satt visse begrensninger på tilgangen til egenutvikla verktøy, men vil ikke sperre for felles utvikling av nye verktøy. Foto: Rune Vereide, Forsøksringen Sogn &Fjordane Ringnytt 1/08 5

Fagkoordinator for frukt og bær i LFR Av Sigrid Mogan, fagkoordinator frukt og bær i LFR Jeg startet i 50 %-stilling som fagkoordinator for frukt og bær i LFR 1. januar. I tillegg jobber jeg ved Landbrukets Fagsenter Østlandet, Frukt og bærring (LFØ), hvor jeg har vært ansatt siden 1998. De første årene i LFØ jobbet jeg mest med økologiske prosjekter, og siden 2001 har jeg hatt ansvaret for veiledning innen steinfrukt og solbær (Ribes). LFØ har tre ringledere og tilbyr veiledning innen alle frukt- og bærartene. Ringens kjerneområde er Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus. Kontorsted er Foss gård i Lier, hvor vi er samlokalisert med Lier og omegn forsøksring og ulike kontorer innen landbruks- og naturforvaltning. Jeg er 53 år og utdannet cand scient med fagområde plantedyrking i hagebruk (NLH 1978). Jeg har tidligere yrkesbakgrunn fra ringsystemet, fra fagskole og fra arbeid innen hagebruksnæringa. Fagkoordinatorressursen skal være en servicefunksjon for ringlederne, og jeg håper at alle som jobber med frukt og bær vil dra nytte av ordningen. Det er 12-13 forsøksringer som driver veiledning innen fagområde frukt og bær. Disse ringene server igjen 1200-1300 frukt- og bærdyrkere. Ringlederne med frukt- og bærveiledning har allerede et godt etablert samarbeid, og dette samarbeidet skal spisses og styrkes ytterligere gjennom fagkoordinatoren. I tillegg til kjerneområdene for frukt- og bærproduksjon finnes det spredt frukt og bærdyrking også i andre områder av landet der de stedlige forsøksringene ikke har veiledning innen disse produksjonene. Jeg håper at hjemmesider, etterutdanning, informasjonssystemer o.a. som etter hvert skal komme på beina, også vil tjene disse ringene. Det finnes mye fagstoff ute i ringene. Det er mitt ønske at vi får samlet og systematisert dette. Det kan bli spørsmål angående eierskap til fagstoffet, men jeg håper at vi kan finne fram til løsninger som alle vil være tjent med. Dyrkerne skal ha tilgang til den beste rådgivningen gjennom forsøksringene Vi som jobber i ringene må tilstrebe å være i front i utviklingen. Vi må stadig tilegne oss ny kompetanse tilpasset lokale forhold, forankret i grunnleggende agronomi og plantelære. Vi må etterspørre fagkompetanse og utdanning hos Bioforsk, UMB og andre samarbeidspartnere i inn og utland. Det er viktig at vi utnytter og videreutvikler vår egen kompetanse. I dagens situasjon hvor utenlandske rådgivere blir benyttet, må vi ha målsetning om at de lokale rådgiverne skal være dyrkernes førstevalg. Sigrid Mogan, fagkoordinator frukt og bær i LFR navigere i, og med ulike nivåer som er åpne for ulike grupper (feks. ringledere, medlemmer, alle). Fagutvalget har jobbet med samordning av off-label- og dispensasjonssøknader de siste årene. Dette arbeidet skal fagkoordinatoren heretter ha hovedansvaret for. Det er viktig at vi har dialog med Mattilsynet og importørene. Kanskje er det hensiktsmessig at vi samordner dette med flere fagområder i LFR-systemet. Det er en svært optimistisk og positiv holdning til økologisk fruktdyrking for tiden. Det er viktig at ringlederne får den nødvendige kompetansen innen dette området for å veilede dyrkere som legger om. Vi må ellers skape møtearenaer og utnytte eksisterende samlinger. I mer enn 10 år har vi hatt årlige samlinger ute i distriktene sammen med Bioforsk Plantehelse og andre samarbeidspartnere der vi drøfter plantevernspørsmål. Samlingene har vært viktig både faglig og sosialt. For nytilsatte er samlingene en fin måte å bli kjent med kollegaer og fagfolk i andre områder. Vi må ellers vurdere hvordan vi kan nytte kursuka eller andre arenaer til kompetanseutvikling og etterutdanning. Økonomien i ringene er viktig for å ha gode og trygge arbeidsforhold. Prosjekter bidrar til en varierende del av inntektene i ringene. Vi må se på og vurdere samordning av prosjekter. Jeg ser fram til et godt samarbeid med fagutvalget for frukt og bær og alle ringlederne som jobber innenfor dette fagområdet. Jeg ønsker å bli godt kjent med frukt- og bærringene, for å se og høre hvor skoen trykker og bli kjent med arbeidsmåter ute i ringene. Gode innspill og ønsker vil være med å påvirke prioriteringene som må gjøres. Jeg oppfordrer derfor til å ta kontakt. Infoskriv og felles hjemmesider med fagstoff er nøkkelen til kontakt og informasjonsflyt. Arbeid med dette vil derfor komme i gang så snart som mulig. Jeg ønsker et system som er lett å 6 Ringnytt nr. 1/08

«Hvorfor kan ikke vi ha et kinesisk LFR?» Rapport fra reise til Kina i forbindelse med konferanser om landbruk og bygdeutvikling i Kina, 30/11-10/12-07 Av Christian Brevig, LFR Landbrukets Forsøksringer var invitert av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som har en overordnet kontakt med tilsvarende institutt i Kina, China Institute for Rural Development (CIRD). Instituttet er på mange måter premissleverandør overfor politiske myndigheter i Kina når det gjelder (ny) bygdepolitikk. Norske deltakere for uten fra Norges Vel (Åsa Sildnes) og LFR, var bl.a. Leif Forsell, LMD, Reidar Almås, Norsk institutt for bygdeforskning og Roger Scherva, statssekr. i FD. Arne Tesli, forskningssjef i NIBR, var leder for den norske delegasjonen. Min oppgave var å presentere LFR, forsøksringene og samarbeidet med Norges Vel (næringsutvikling) ved to anledninger. Den første var i Beijing på en konferanse arrangert av Chinese Academy of Social Sciences (CASS) og den norske ambassaden. Det var ca. 70 deltakere, inkl. 30 bønder fra Kina. Hovedtema var «bedre» landbruk og etablering av samvirke som ledd i å heve levestandarden hos bygdebefolkningen. Den andre konferansen var arrangert av CIRD og lagt til Haikou/Hainanprovinsen (helt sør i Kina og tropisk klima). Det var ca. 300 deltakere, faglig (landbruk, økonomi og statsvitenskap) og politisk. Alle på høyt nivå. Stor pressedekning! Våre manus/innlegg er siden blitt distribuert til media og faglig og politiske miljøer i hele Kina. Det er tydelig at kineserne mener at de har noe å lære av Norge når det gjelder rådgivning og etablering av samvirke. Det ble også brukt mye tid til å fortelle om norsk landbruk, etableringen av samvirke og levekår for bøndene/bygdebefolkningen i 1920-åra. Mellom de to konferansene hadde ambassaden lagt inn en tur på landsbygda/gårdsbesøk utenfor Beijing. På en av gårdene var det en kvinnelig bruker med bakgrunn som sykepleier og hun skulle ved siden av and- og kyllingproduksjon, starte med grønn omsorg. Meget oppegående dame! Vi besøkte også et lokalt samvirke for omsetning av frukt og nøtter - flinke folk, men generelt var det stor fattigdom på landsbygda. Den største innenrikspolitiske utfordringen i Kina i dag, er å jevne ut det økonomiske gapet mellom by og land. Kina har en årlig vekst på 11-12 % og den kommer stort sett bybefolkningen til gode. Denne situasjonen var i fokus på partikongressen i høst og har meget høy politisk prioritet. Landbruk, økonomi, etablering av samvirke og rådgivingstjeneste var tema på konferanser i Kina der repr fra Norge deltok. Landbruket er nøkkelen til en positiv utvikling av landsbygda i Kina I dag ligger landbruket tiår tilbake sammenliknet med norsk landbruk, og fattigdommen er tilsvarende. Gårdene er på 3-4 mål og jorda eies av staten (siden formann Mao), men bøndene føler nok at de eier, om ikke av annet, så av tradisjon og sedvane. Mange bønder arbeider eller flytter inn til byer og tettsteder og leier bort/overlater jorda til naboer, slik at driftsenhetene er noe større enn gårdene. Omsetning av produktene er største utfordring. I dag skjer den på markeder og torg, mer og mindre tilfeldig og til tilfeldige priser. De 30 bøndene som var med på konferansen i Beijing, var alle tillitsvalgte i lokale samvirker på landsbynivå. Samvirkene var startet etter lokalt initiativ og entusiasme, men uten noen form for offentlig støtte, verken økonomisk eller moralsk og levde 2-3 år inntil entusiasmen var oppbrukt. Så gikk det noen år før nye entusiaster dukket opp, og «så var det på han igjen». Organisert agronomisk rådgivning var fullstendig fraværende, og det er langt fra forskning til bonde. (Forskningen har en del kontakter med Bioforsk.) Vi fikk klare signaler på begge konferansene at «Hvorfor kan ikke vi ha et kinesisk LFR!». De var imponerte over den enkle organisering, medlemmene som eide og styrte og definerte arbeidsoppgaver for rådgiverne. (I Kina er det ikke organisasjonsrett) På begge konferansene var det bred enighet om at organisering av rådgiving og omsetning ville føre til: Reduksjon av produksjonskostnader (innkjøpssamvirke) Bedre produktpriser (omsetningssamvirke/frihet til å levere) Styrker faglig kompetanse Bedre tilgang til ny teknologi Styrker bondens forhandlingsevne Styrker bondens deltakelse i verdikjeden Bedre tilgang til finansiering og forsikring Ringnytt 1/08 7

Utfordringer: Produktkvalitet Demokratiske prinsipper (frihet til organisering) Lederskap av medlemmene Kommersiell, men samtidig ta vare på medlemmenes interesser (børs og katedral) Sikre medlemmenes eierskap ikke-innblanding fra det offentlige Unngå for sterke private interesser (AS), tenker kun inntjening og ikke på medlemmenes totale interesser og behov. AS ene leverer f.eks. kylling til bonden for oppfôring, for så å ta kyllingen tilbake etter endt fôringsperiode. Hvor mye av fortjenesten som havnet hos bonden, var høyst usikkert. Bonden var prisgitt selskapet. Konferansen i Haikou (SINO- Norwegian Policy Forum) ble arrangert for tredje gang. Sentralpartiet var representert med flere delegater. Tema var det samme som i Beijing, men på et mer akademisk og politisk nivå. Det er verdt å merke seg at på begge konferansene var det meget høyt under taket når det gjaldt å kritisere nåværende situasjon, særlig forvaltningsmessig og politisk. Noe diskusjon blant kineserne (2-3 stykker) om bøndene var klare for et større ansvar for egen situasjon og utvikling. Én mente at de manglet utdannelse/kunnskap til å vite sitt eget beste, en annen mente at bøndene hadde skoen på og at de derfor veldig godt kjente hvor skoen klemte og at de visste hva som skulle til for å bedre sine forhold. Werner Christie (Innovasjon Norge) opplyste da om at to statsministre i Norge etter 1945 kun hadde 7-års folkeskole. Kommentaren vakte humring og bifallende nikk i salen. Christian Brevig har nylig deltatt på konferanse i Kina der hovedtema var «bedre» landbruk og etablering av samvirke som ledd i å heve levestandarden hos bygdebefolkningen. Forsøksringene og HMS Landbrukets Forsøksringer har bestemt at vi skal støtte Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk 2007-2012. Alle organisasjoner i landbruket støtter planen som har som overordnet mål å arbeide for en 0-visjon når det gjelder alvorlige ulykker i landbruket. Det betyr at LFR vil arbeide aktivt for at alle virksomheter i landbruket skal skaffe seg HMS-kompetanse, innføre og/eller vedlikeholde sitt praktiske og dokumenterte HMS-arbeid slik det er beskrevet i landbrukets felles kvalitetsstandarder (KSL). Som kjent, er det et krav fra Arbeidstilsynet at alle som leder en virksomhet skal kunne legge fram dokumentert kompetanse innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det betyr i praksis at alle bønder må gjennomgå kurset Praktisk HMS-arbeid. 8 Sjøl om det ikke er lovfestet at bønder skal ta akkurat dette HMS-kurset, sier allikevel Arbeidstilsynet at HMS-kurs skal være bransjerettet, og Praktisk HMS-arbeid er utarbeidet av Landbrukets HMS-tjeneste for å dekke landbrukets/bondens spesielle behov for dokumentert kompetanse innenfor HMS. Kurset er således det eneste HMS-kurset som er bransjerettet mot landbruket. LFR anbefaler derfor sterkt at ved eventuell HMS-kursing av medlemmer, brukes kurset Praktisk HMS-arbeid. Som en konsekvens av at LFR støtter Felles plan for HMSarbeidet i norsk landbruk 2007-2012 og etter avtale med Landbrukets HMS-tjeneste har LFR derfor stilt seg positiv til å bidra til at alle bønder/produsenter innen 2012 har dokumentert HMS-kompetanse. Det betyr bl.a. at forsøksringene enten kan være arrangører av kurset, alene eller i samarbeid med andre og at LHMS stiller med lærer, eller at forsøksringene både kan være arrangør og lærer. Det siste forutsetter at forsøksringen har kvalifisert personell som lærer, dvs. har gjennomgått kurs i regi av LHMS. Gjennomføring av Praktisk HMS-arbeid skal skje i samarbeid med Landbrukets HMS-tjeneste. Ta derfor kontakt med LHMS når/hvis du planlegger HMS-kurs for egne medlemmer. Ringnytt nr. 1/08