Arbeidstid, mertid og overtid

Arbeidstid, mertid og overtid

Aktualitet mål med kurset Et svært praktisk tema både for arbeidsgiver og for arbeidstaker Arbeidstidsbestemmelsene er strenge og til dels svært kompliserte Reglene gir en viss fleksibilitet, men det forutsetter god kjennskap og forståelse Konsekvensene av å trå feil kan bli alvorlige For arbeidsgiver; overtredelsesgebyr, straff For arbeidstaker; helserisiko Målet med kurset er å gi en praktisk forståelse for reglene knyttet til arbeidstid, mertid og overtid

Agenda Arbeidstid og arbeidsfri Er reisetid arbeidstid eller arbeidsfri? Grensene for alminnelig arbeidstid, overtid og samlet arbeidstid Må man betale overtidskompensasjon når ansatte frivillig arbeider overtid? Kan overtidskompensasjonen inkluderes i fastlønnen? Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstid og arbeidsfri Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver Uttrykket «står til disposisjon» forutsetter at arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen Omfatter både den tid arbeidstakeren faktisk utfører arbeid og den tid hvor arbeidstakeren er på arbeidsstedet og til disposisjon for arbeidsgiver med forpliktelse til å utføre arbeid Arbeidsfri er den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver Omfatter den tid hvor arbeidstaker ikke pålegges noen plikter eller tjeneste Arbeidstaker skal kunne disponere den arbeidsfrie perioden fritt og kan i utgangspunktet ikke pålegges noen form for tjeneste

Er reisetid arbeidstid eller arbeidsfri? Rettslig utgangspunkt: Reiser hjemmefra og til en fast arbeidsplass er ikke arbeidstid Rt. 2001 s. 418 (Kårstø) Problemstillingen: Er reiser til et annet arbeidssted enn det faste arbeidsstedet utenom alminnelig arbeidstid å anse som «arbeidstid» eller «arbeidsfri»? Ny dom fra Høyesterett avsagt 4. juni 2018

HR-2018-1036-A Saken gjaldt spørsmål om tiden en polititjenestemann hadde brukt på reiser til og fra et annet arbeidssted enn hans vanlige, og som lå utenfor hans alminnelige arbeidstid, skulle regnes som arbeidstid Klar konklusjon: Reisetiden skulle regnes som arbeidstid Vurderingen av om et tidspunkt er «arbeidstid» består av tre elementer: 1. Arbeidstaker må være i arbeid eller på arbeid 2. Arbeidstaker må stå til arbeidsgivers disposisjon 3. Arbeidstaker må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter Det kreves ingen vurdering av intensitet på den mengde arbeid som utføres på reisen Dommen innebærer at reisetid utenfor alminnelig arbeidstid kan være arbeidstid Høyesterett presiserer at dommen ikke er avgjørende for hva som anses som arbeidstid i andre sammenhenger begrenset overføringsverdi

Oppsummering av regler om reisetid og arbeidstid Reiser hjemmefra og til en fast arbeidsplass er ikke arbeidstid Reiser mellom arbeidsplassen og til et eller flere andre arbeidssteder i løpet av arbeidsdagen er arbeidstid Reiser til et annet arbeidssted enn det faste/normale arbeidsstedet utenom normal arbeidstid må vurderes konkret i lys av Høyesterettsdommen Reisevei for mobilt ansatte må vurderes konkret

Arbeidstidsordninger Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra ordningen dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidstaker som har fylt 62 eller av andre velferdsgrunner har behov for det, har rett til redusert arbeidstid hvis reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Rett til fleksibel arbeidstid Arbeidstakere har en lovfestet rett til fleksibel arbeidstid. En forutsetning er at dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Rettigheten gjelder alle ansatte, uavhengig av stillingsbrøk mv. Formålet er å gi arbeidstakere mulighet til å tilpasse arbeidstiden til den enkeltes livssituasjon og behov. Loven definerer ikke «fleksibel arbeidstid». Arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å avtale den ordning som passer dem best, så lenge den ligger innenfor rammene gitt i arbeidstidsbestemmelsene. Den ordningen partene blir enige om skal fremgå av arbeidsavtalen eller et tillegg til denne.

Fleksitid En arbeidstidsordning som gjelder for ansatte i stillinger der det ikke er nødvendig at arbeidet utføres til en fastsatt tid, og gir rom for at arbeidstaker selv kan bestemme daglig og ukentlig arbeidstid innenfor ordningens rammer. Fleksitid er ikke lovbestemt, men basert på bestemmelser om gjennomsnittsberegning i 10-5 (1) eller (2). Krever skriftlig avtale. En fleksitidsordning bør inneholde regler om kjernetid, ytre rammer for ordningen, avregningsperioder, grenser for overføring av pluss- /minustimer, konsekvenser ved misbruk av ordningen, regler om avspasering av opparbeidet plusstid og forholdet til overtid.

Arbeidsplan og oversikt over arbeidstiden Arbeidsplan Arbeidsgiver har plikt til å utarbeide arbeidsplan dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet Planen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide Planen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte og skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne Oversikt over arbeidstiden Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet Krav til fortløpende registrering av arbeidstiden, f.eks. timelister Formålet er dels at virksomheten skal ha nødvendig oversikt, dels at tilsynsmyndigheten skal kunne kontrollere at bestemmelsene overholdes

Alminnelig arbeidstid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av 7 dager Kortere alminnelig arbeidstid kan avtales gjennom tariffavtale, eks. 7,5 timer i løpet av 24 timer og 37,5 timer i løpet av 7 dager For grupper med belastende arbeidstidsordninger, som skift-, turnus-, natt- eller søndagsarbeid, er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid For enkelte typer arbeid kan den alminnelige arbeidstiden utvides, eks. ved arbeid av passiv karakter

Overtid Begrepsavklaring Avtalt arbeidstid: Arbeidstiden som fremgår av arbeidsavtalen Mertid/merarbeid: Arbeid ut over den avtalte arbeidstiden, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid Overtid: Arbeid utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid Utgangspunktet er at arbeidstaker skal arbeide i tråd med den avtalte arbeidstiden, og at arbeid ut over dette kun kan gjennomføres hvis det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov» Uforutsette hendelser eller fravær blant ansatte har forstyrret eller truer med å forstyrre den daglige driften Uventet arbeidspress Særlig arbeidspress grunnet sesongmessige svingninger

Grenser for overtid Syv dager Fire sammenhengende uker 26 uker 52 uker Normalgrenser 10 timer 25 timer 200 timer Avtale med tillitsvalgte i tariffbunden virksomhet Samtykke fra Arbeidstilsynet 20 timer 50 timer 300 timer 25 timer 200 timer

Overtidsbetaling Ved overtidsarbeid har arbeidstaker krav på et tillegg på minst 40 % av avtalt lønn for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Plikten til å betale overtidstillegg gjelder uavhengig av om vilkårene for å avtale overtid ikke er oppfylt og uavhengig av om overtid er pålagt av arbeidsgiver eller frivillig av arbeidstaker. Arbeidstaker kan ikke fraskrive seg retten til overtidsgodtgjørelse ved avtale. Overtidstimene kan avspaseres, men overtidsgodtgjørelsen skal alltid utbetales. Det er ikke adgang til å avtale et lavere overtidstillegg enn 40 %, men partene står fritt til å avtale et høyere tillegg. Tariffavtaler fastsetter ofte bedre rettigheter.

Kan overtid inkluderes i fastlønnen? Rettslig utgangspunkt: Arbeidstaker som arbeider overtid har rett til overtidsbetaling. Problemstillingen: Hvilken adgang har arbeidsgiver til å avtalefeste at overtidsgodtgjørelse skal inkluderes i fastlønnen? Arbeidsgiver har anledning til å avtale et fast tillegg i lønnen som skal dekke om for ev. overtid, forutsatt at den faktiske utførte overtiden kompenseres med minst 40 %. Arbeidsavtalen må på en tydelig måte angi hva som er grunnlønn og hva som utgjør kompensasjon for ev. overtidsarbeid. Dersom faktisk utført overtidsarbeid overstiger hva lønnstillegget dekker av overtidsarbeid, må dette kompenseres i tillegg.

Grenser for samlet arbeidstid Samlet overtid - summen av alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer 48 timer i løpet av 7 dager Grensen på 48 timer i løpet av 7 dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker, men samlet arbeidstid skal ikke overstige 69 timer i noen uke

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden, slik at man i perioder kan arbeide mer enn lovens grenser for alminnelig arbeidstid, mot at man arbeider tilsvarende mindre i andre perioder. OBS: Arbeidstiden skal i gjennomsnitt ikke overstige lovens (eller tariffavtalens) grenser for alminnelig arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden må avtales skriftlig Med den enkelte ansatte i individuell avtale. Med tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale. Etter samtykke fra Arbeidstilsynet. Avtale om gjennomsnittsberegning kan ikke inngås med ansatte som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag ( 14-9 bokstav f).

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden - grenser

Gjennomsnittsberegning

Daglig og ukentlig arbeidsfri Arbeidstaker har krav på minst 11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer 35 timer sammenhengende fritid i løpet av 7 dager Arbeidsgiver og tillitsvalgte i tariffbunden virksomhet kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn 8 timer daglig 28 timer ukentlig Forutsetter at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder

Pauser Arbeidstaker har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Hvis arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid. Dersom arbeidet varer mer enn to timer utover den alminnelige arbeidstiden, har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time Denne pausen skal regnes som arbeidstid

Søndagsarbeid Fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Fra kl. 15.00 til kl. 22.00 jul-, påske- og pinseaften. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig Vurdering av om søndagsarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Må vurderes opp mot hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Drøftingsplikt før slikt arbeid iverksettes. Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om slikt arbeid hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.

Nattarbeid Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig Vurdering av om nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov Drøftingsplikt før slikt arbeid iverksettes Arbeidsgiver og tillitsvalgte i tariffbunden virksomhet kan inngå skriftlig avtale om slikt arbeid hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov Merk ny bestemmelse: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00

Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere. Det er imidlertid gjort unntak for to grupper av ansatte Ansatte i ledende stilling Ansatte i særlig uavhengig stilling Innebærer at arbeidstidsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse.

«Ledende stilling» Arbeidet må være av «ledende art», det vil si at vedkommendes hovedoppgave må være administrative og ledende oppgaver. Må vurderes ut fra stillingens funksjon, arbeids- og ansvarsområde. Stillingens tittel og lønn kan gi indikasjoner, men er ikke avgjørende. Overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. Stort ansvar i virksomheten. Kan i særlig grad treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten. Kan selv avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre arbeidstiden.

«Særlig uavhengig stilling» Arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgavene organiseres og gjennomføres. I Innst. O. nr. 18 (2005-2006) s. 10 uttalte komiteen unntaket at: «...gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.»

Oppsummering Reglene er først og fremst gitt for å verne om de ansattes helse, men gir også en viss fleksibilitet for begge parter. Reglene er tekniske og kompliserte, og det er svært viktig å ha god kjennskap til reglene. Den enkelte ansattes arbeidstid må overvåkes «kontinuerlig» det er arbeidsgiver som får svi hvis reglene blir brutt. Målet bør være å jobbe smartest mulig, ikke å «makse» grensene.

Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Ida Sandbakken Brækhus Advokatfirma DA Web: www.braekhus.no Epost: sandbakken@braekhus.no Mobil: 419 34 169