Strekningen har mange fine furutrær som bør få stå alene.

PLATÅET VED ORMSETENGA TILTAK VÅLER NY TRASÈ EKSISTERENDE EIDSFOSS ORMSETENGA Landskapet i prosjektområdet oppleves som flatt, så de stedene det hever seg i platåer er tydelige og markerte. Det er forslått å rydde den gamle veien som går fra pumpehuset ved Eidsfossen, gjennom kilden.nibio.no skogsparti langs elva, og ut på sletta rett nord for Ormsetenga. Her går sti videre opp til platået, noe vegetasjon er ryddet i skråningen ned mot sletta. 0 1 2 3 Plåtaet ved Ormsetenga ved adkomst via trase gjennom skogen. Tatt mot sør. Utkikkstårn Plassen oppe på platået har potensiale for å bli en fin plass for rast og hvile. Terrengforskjellen trenger ikke være så stor for å få følelsen av komme seg opp Ryddes mer av vegetasjon blir sikten over til vestsiden av Glomma bedre. Kanskje skal man tenke ennå høyere, og vurdere et utkikstårn, så sikten til elva blir ennå bedre. Alternativt kan en liten plattform, kombinert med benker og bord være en løsning. Tenker man rundløype, kan man fra plassen på platået komme seg lett tilbake til Våler langs Svennebyvegen. Plattform for utsikt, eventuelt kombinert med benker og bord for rast og hvile Langsgående stokker eller planker lagt som sti over fuktige partier nede på sletta. 61

TILTAK NERGRENDA FLISA EIDSFOSS NY TRASÈ EKSISTERENDE FÆRDER KVESETENGA På sommeren er Nergrenda en populær badeplass med utrustning som volleyballnett, grill, benker, søppelkasser og toalett. Vedlikehold og skjøtsel drives av en engasjert og aktiv gjeng i Kirkekretsen Vel. Området er flomutsatt, så utrustningen flyttes med traktor ved flom og oppbevares høyere opp. Stranden i Nergrenda og overgang til vegetasjonsbelte langs elva videre mot beite på Hasleenga. Foreslått ny trase gjennom vegetasjonsbeltet langs Glomma, over Hasleenga og opp Styggdalen, vil gi Flisa en virkelig verdifull kobling til elva og en allerede veletablert plass. Den foreslåtte trasen går langs eksisterende, delvis gjengrodd gamle vei som ryddes. Langs denne veien finner man flere lysninger i skogen, særlig fine romdannelser i vegetasjonen ned mot elva. Her er det nylig blitt plassert ut en gapahuk, også den mulig å flytte med traktor. Potensiale i disse romdannelsene som naturlige plasser for rast og hvile bør absolutt utnyttes. Helt ned mot elvekanten finnes flere fine piletrær. Plassering av enkle benker i lysninger rett ved stien bør også vurderes, som muligheter for hvile langs traseen. kilden.nibio.no Forslag til plassering av benker og bord i de fine romdannelser i vegetasjonen ned mot elva. Forslag til nye solsenger/benker på stranda. 62

TILTAK KVESETENGA FLISA NERGRENDA FÆRDER NY TRASÈ EKSISTERENDE KVESETENGA Et stykke langs Flisaelva og videre sørover langs Glomma kan man ferdes på vei på flomverkene. Terrengforskjell og kantvegetasjon skiller landskapsrommene langs verkene. Der Kvesetevja blir til Kvesetenga løfter terrenget seg noe, og man får følelsen av å tre inn i et tydelig nytt landskapsrom. Sikten nedover Kvestenga er god, og man kan så vidt skimte kirkespiret på Hof kirke på sørsiden. Overgangen fra et landskapsrom til et annet kan gjerne markeres ved å opparbeide en rasteplass med enkel uttrusting som benk, bord og søppelkasse.en strekning på omtrent 150 meter mangler vei, så en sti bør legges i åkerkanten. Etter dette strekket kan man igjen følge veien på verken videre nedover, mot 23.05.2016 kilden.nibio.no Arnebergbrua. Forslag til plassering av benker og bord, samt søppelkasse. Tatt mot nord. Parti som mangler vei/sti, ca 150 meter. Tatt mot sør. Langs verkene et det stort sett gjengrodd av løvtrær og sikten til Glomma er ikke god. Et av de prioriterte stedene for vegetasjonsrydding og bedre sikt bør være i tilknytning til den foreslåtte rasteplassen, slik man har åpner opp mot elva rundt sittegruppen. 63

ÅPNE OPP, OG GI SIKT BRASKERIEDFOSS 1 Som langs de fleste vassdrag i landet gror vegetasjonen igjen langs Glomma Gjengroingen skyldes færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold. Samtidig gjør det landskapet mer utilgjengelig (Norsk institutt for bioøkonomi sine nettesider). Resultatet er at ferdsel selv langs stier og veier i umiddelbar nærhet, ofte gir svært begrenset sikt til elva. Et eksempel på dette er langs flomverkene ved Kvesetevja og Kvesetenga, hvor Glomma knapt er synlig. Å åpne opp ved å fjerne vegetasjon og gi sikt til vannet bør altså være prioriterte tiltak i arbeidet med å gjøre Glomma mer tilgjengelig. 2 VÅLER 3 4 5 EIDSFOSS ORMSETENGA 7 6 SVENNEBY FLISA ØYSET 8 NERGRENDA TILTAK FÆRDER 9 Strekningen langs Glomma i prosjektområdet er omfattende, i underkant av 30 km. Det ligger derfor en utfordring i å velge ut egnede steder og strekninger som bør prioriteres for vegetasjonsrydding. Kantvegetasjon langs vassdrag spiller en viktig rolle for dyre- og planteliv, samt forurensing fra tilgrensende jordbruksareal. Det er derfor regler som må følges og hensyns som må tas ved skjøtsel av vegetasjonen i disse kantsonene. Dette vil beskrevet mer senere i kapittelet. I tillegg til disse styrende føringene, som er med på å legge premissene for hvor og hvordan vegetasjonen kan ryddes, er det her lagt vekt på å finne strekninger og steder som ut i fra et turperspektiv kan gi gode og varierte turopplevelser. Kartet viser steder og strekninger som bør prioriteres. Det er naturlig at flere av dem er i tilknytning til foreslåtte rasteplasser. Andre viser eksempler på prinsipper på hvordan man kan tenke ved utvelgelsen av steder. Et eksempel er å makere overganger mellom landskapsrom, eller punkter som vil gi sikt til viktige visuelle orienteringspunkter i landskapet langs elva. De markerte punktene i kartet beskrives på de neste sidene. KVESETENGA ARNEBERGBRUA 0 1 2 3 64

1 2 Vegetasjonsrydding i forbindelse med foreslått rasteplass nedenfor Nordre Kåten gård. Foto tatt mot sør. Fururtrær skaper fin ramme for en rasteplass. Vegetasjon bør ryddes for å åpne opp mot for sikt mot elva. Strekningen mellom Kroken og Langbakken. Foto tatt mot nord. Ryddes vegetasjonen der elva bukter seg, og Braskereidfoss Kraftverk blir synlig - skapes et spennde visuelt orienteringspunkt. Dette prinsippet om å åpne opp der man kan skimte elementer bli synlige langs elva, kan benyttes flere steder for å skape spennning i turopplevelsen. Å få et glimt av noe som ligger lenger fremme langs stien skaper en positiv forventning for den videre turopplevelsen. Strekningen har mange fine furutrær som bør få stå alene. 3 4 Rett nord for Eidsfossbrua. Foto tatt fra Eidsvegen, retning sørvest. Plassen er foreslått tilrettelagt for parkering. Det bør ryddes vegetasjon ned mot elva nærmest brua. Platået ved Ormsetenga. Foto tatt i retning nordvest. Foreslått plassering for ny rasteplass, og/eller plattform. Bør åpnes opp mer for bedre sikt til elva og vestsiden av Glomma. 5 6 Øysettjernet ved Øysetgården. Tjernet passeres ved foreslått trase for sykkel, vest for gårdsbygningene. Noe vegetasjon er fjernet, men det kan gjerne åpnes opp mer. Vegetasjonsbeltet langs Glomma, mellom Nergrenda og Hasleenga. Foreslått ny trase for sti. Flere fine romdannelser i vegetasjonen ned mot elva, aktuelle som rasteplasser. Vegetasjon bør ryddes noe for å gi bedre sikt ut mot elva, fra disse romdannelsene. 65

7 SKJØTSEL AV VEGETASJON LANGS VASSDRAG Kvesetevja sett fra Færder, hvor Flisaelva møter Glomma. Ned til vannet ved Færder er det åpent og fint. Forslått lokalisering av kabelferje, for kryssing av Flisaelva for videre ferdsel på Kvesetevja. Langs flomverkene er det tett gjengrodd. Strekningen rett ovenfor Færder bør prioriters for vegetasjonsrydding. Det gjelder også langs flomverken sørover langs Glomma, hvor man kan skape sikt over til vestsiden. 8 Vegetasjonsrydding, i overgangen mellom Kvesetevja og Kvesetenga. Foto tatt mot sør. Markerer overgangen til et nytt landskapsrom. Skape bedre sikt til kirkespiret på Hof Kirke, som er et viktig visuelt orienteringspunkt, og ut mot elva. Foreslått rasteplass. 9 Fylkesmannen i Hedmark, og i Oppland, har i samarbeid med Norges energi-og vassdragsdirektorat utarbeidet en veileder for skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag. Naturlige kantsoner har flere viktige funksjoner. De er viktige leveområder for mange plante-og dyrearter. De skaper skygge, som gir skjul for fisk og er viktig for fisk følsomme for vanntemperaturen. Vegetasjonen stabiliserer og forsterker kanten ut mot vassdraget og reduserer faren for utrasing. Et tett busksjikt reduserer flomerosjon på bakenforliggende arealer. Dessuten har den en viktig funksjon ved å fange opp næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruket. GENERELLE SKJØTSELSRÅD Veilederen nevner variasjon som et viktig stikkord for generelle skjøtselråd av kantvegetasjon langs vassdrag. Det er viktig å variere både i form av blanding mellom lauvtrær og bartrær, og flersjiktet vegetasjon med varierende alder og høyde. Det går fint med enkelte kort strekninger som tynnes mye, men det bør være variasjon i også i tetthet. Vegetasjonen bør bestå av både gras, urter, busker og trær. KANTSONE MOT DYRKA MARK OG FLOMVERK Hva slags type areal som grenser til kantsonen er med på å avgjøre bestemmelser og føringer for skjøtselen. Kantsone mot dyrka mark der det søkes produksjonstilskudd, skal ha en naturlig kantsone på minst 2 meter mot alt vann. Store lauvtrær bør få stå, dersom de ikke skaper problemer for drift av dyrka mark. Ved tynning og rydding for utsikt anbefales å åpne opp avgrensede strekninger ved å tynne tresjiktet og beholde busksjiktet for lavere vegetasjon. Stubbebehandling med glyfosat kan være aktuelt for å unngå rask gjengroing. Ved store ryddeprosjekter skal fylkesmannens miljøvernavdelingen kontaktes, for eventuell dispensasjon fra vannressurslovens bestemmelser om kantvegetasjon. For kantsone inntil flomverk anbefales at trær med rotdiameter større enn 8-10 cm fjernes for å unngå å skade tetteduken eller andre deler av flomverket. Mindre vegetasjon er viktig for hindre erosjon, så spesifikke punkter for utsikt bør velges nøye ut. Gården Arneberg Vestre. Foto tatt fra Kvesetveien, mot øst. Felt med tett bjørkevegetasjon tynnes for å skape bedre sikt til flotte gårdsbygninger. Den aktuelle veilederen bør studeres for mer detaljerte skjøtselråd før arbeid med tynning og rydding av vegetasjon igangsettes. 66

LEDE OG INFORMERE TILTAK SKILTING OG MERKING Blå markeringspunkter i kartet viser forslag til plassering av informasjonskilt som forteller om lokale naturverdier, historie og arkeologiske kulturminner. Foto viser eksempler på ulike typer skilt og utforming. Mariakirken minnelund i Våler, og russerkirkegården på Haslemoen bør få nye skilter med samme grafiske profil og utforming. BRASKERIEDFOSS Eksempel på utforming av skilt som kan opplyse om Elvesandjeger ved Rivieraen i Våler. Elvesandjegeren er en rødlisteart som lever i sandbankene i Glomma VÅLER EIDSFOSS ORMSETENGA Eksempel på annen måte å veilede enn tradisjonell skilting: markering av de sterke kontrastene i landskapet, der jordbrukslandskap møter skog. Mulig plassering også ved adkomst ned Styggdalen? Platået på Ormsetenga som mulig plassering av infotavler om arkeologiske kulturminner, kullgroper, i området rundt. FLISA NERGRENDA FÆRDER Forslag til utforming av skilt i Nergenda, som informerer om landskapets historie og hvordan Glomma form har forandret seg. KVESETENGA ARNEBERGBRUA Gul markeringspunkter på kart viser forslag til strategisk plassering av skilt med oversiktkart som viser de forskjellige skiltede løypene. Kan gjerne innholde informasjon om avstander og gangtider for ulike strekningene. Løypene må merkes med mindre skilt, enten langs bakken eller på stolper. Ved bruk av stolper anbefales minimum høyde på 2,5 m over bakken (Veileder for tilrettelegging av turveier, løyper og stier). Forslag til utforming av skilt med oversiktkart og skiltede løyper i området Skiltingen og merkingen bør i størst mulig grad være helheltlig i grafisk profil og utforming. Dette gjelder både skiltene med kart over området, merking langs løypene, og informasjonsskilt. Langs strekninger som er flomutsatt må dette taes hensyn til ved 0 1 2 plassering. 3 valg av materialer og 67

LEDE OG INFORMERE TILTAK TILTAK Som tidligere nevnt er det viktig at planlagte rundløyper befinner seg i nærhet til boligområde, for gjøre dem letteste tilgjengelig som mulig. Man må likevel ta med i beregningen at mange kommer til å benytte seg av bil for å nå ønskelig startpunkt for turen, for så gå en rundløype og kjøre hjem. Det er altså behov for parkering enkelte steder. Slik situasjonen er nå eksisterer det muligheter for parkering ved badeplassene Rivieraen i Våler og Nergrenda i Åsnes, men de er begrensede og gir ofte ustrukturert parkering på dager med mange mennesker. Det bør sees på mulighetene for å gjøre det mer tilrettelagt ved å skape tydeligere markeringer og avgrensning, utvide arealet og tydelig skilting/merking. Markeringene på kartet foreslår plasser det kan være aktuelt med lignende parkeringstilrettelegging, hvor man kan tenke seg naturlige utgangspunkt for turer langs rundløypene. BRASKERIEDFOSS KÅTEN Platået på Ormsetenga RIVIERAEN PARKERING VÅLER EIDSFOSS ORMSETENGA FLISA NERGRENDA FÆRDER KVESETENGA Ved veien som fører ned til Kåthagen. ARNEBERGBRUA Rett nord for Eidsfossbrua. 0 1 2 3 Ved Arnebergbrua, hvor veien på flomverket møter Kvesetvegen. 68

VEIEN VIDERE RAPPORTENS BIDRAG I DET VIDERE ARBEIDET Rapporten gir et helhetsperspektiv på omgivelsene og forsøker å formidle sammenhenger og helhet i forhold til de kvaliteter og verdiene som ligger i kulturlandskapet knyttet til Glomma. Formålet med rapporten er at den skal kunne brukes i arbeidet videre, når det skal søkes midler for gjennomførelse av de foreslåtte tiltakene. Den vil da gi god og solid argumentasjon for tiltakene, som det kan vises til når det skal søkes økonomiske midler. Det vil være en styrke å ha denne helheten, alternativt til å igangsette fragmenterte tiltak uten kartlegging og vurdering. AKTØRER For at tiltakene skal realiseres er prosjektet avhengig av involvering av andre aktører. Først og fremst grunneiere i området. Tiltakene som har blitt foreslått i rapporten har hatt til hensikt å engasjere, bevisstgjøre og motivere grunneiere til å se verdien i det landskapet de lever og arbeider i, og ikke minst ønske å gjøre det tilgjengelig for andre. Stoltheten over den driften og de omgivelsene hver grunneier er med på å forme kan være motivasjon for å invitere andre inn. Rett og slett vise frem et aktivt jordbruk som verdifullt kulturlandskap. Våler og Åsnes kommune ønsker å være behjelpelige med praktisk hjelp og støtte til de grunneierne som ønsker å gå videre med tiltakene. Først og fremst via landbrukskontoret, som står som prosjekteier, men også via andre aktuelle avdelinger som teknisk eller kultur, idrett og fritid. Neste skritt vil være å avklare videre organisering og gjennomføring, både med grunneiere, kommunene og eventuelle andre aktører. Landbrukskontoret og styringsgruppen ønsker å gjennomføre møter og workshop i nær fremtid. Med disse ønsker vi å informere og få en dialog med grunneiere. Særlig viktig vil det være å få kontakt med grunneiere som kunne tenke seg å jobbe videre med tiltak eller har ideer til alternative tiltak, og finne løsninger for videre progresjon av prosjektet. Det kan være aktuelt å involvere lag og foreninger i arbeidet. Koblingen til folkehelse har blitt nevnt flere ganger, og her ligger også muligheter for realisering i form av gode ordninger for å søke økonomiske støtte. Det vil lønne seg å tenke bredt omkring hvem som kan involveres i arbeidet videre. Koblingene mellom kulturlandskap, sport og fritid, friluftsliv og kultur er mange, og feltene overlapper hverandre i slike prosjekter. Vedlagt ligger lister over lag og foreninger i Våler og i Åsnes, hentet fra kommunenes nettsider. Aktører som Frisklivssentralen kan være særlig aktuelle, og det samme med forskjellige grenderåd opprettet i Åsnes kommune i forbindelse med prosjektet Landsbyen Flisa. SAMARBEID MED FAGINSTANSER Mange av tiltakene dreier seg om å fjerne eller tynne vegetasjon nær Glomma. Skal tiltakene gjennomføres på en god og skånsom måte bør det konsulteres med NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) og Fylkesmannen i Hedmark (landbruksavdelingen). Som omtalt i tidligere kapittel har kantvegetasjonen langs vassdrag flere viktige funksjoner knyttet til blant annet biologisk mangfold og avrenning fra jordbruket. Bortsett fra tilgrensede landbruks krav om 2 metersbelte med vegetasjon er ikke føringene så klare, og mye baserer seg på skjønnsmessige vurdering. Det er viktig at disse vurderingene tas etter samarbeid med fagfolk, som Fylkesmannen og NVE. Befaringer til aktuelle lokalisering for tiltak sammen med kommune og grunneiere vil være nyttig og sette klarere føringer for hva som kan gjøres av vegetasjonrydding. 69

VEIEN VIDERE AKTUELLE ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER Forprosjektet har hovedfokuset sitt på å gjøre kulturlandskapet i tilknytning til Glomma tilgjengelig. Da det er snakk om kulturlandskap er SMILmidler (Spesielle miljøtiltak i landbruket) mest aktuell som finansiering av tiltakene. Det skal benyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet, og vedlegges en plan der tiltaket beskrives og kartfestes, sammen med målene med prosjektet eller tiltaket. Landbrukskontoret veileder og bidrar med praktisk hjelp med søknadsprosessen, men det er grunneier som står som søker. Ny forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap for Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble nylig vedtatt. Den har som formål å bidra til utkikksrydding og fremme verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. Det er realistisk at en slik forskrift vil komme også for Hedmark i nær tid. Kultur - og kirkedepartementet sin veileder for tilrettelegging av turveier, løyper og stier (2008) nevner de viktigeste økonomiske aktuelle støtteordningene. Kommunen kan søke om midler fra spillemiddelordningen etter Kultur - og kirkedepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Særlig er punktet under Friluftslivsanlegg som omhandler turveier, turløyper og turstier, særlig aktuelt. Bestemmelsene er tilgjengelig på regjeringens nettsider (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ bestemmelser-om-tilskudd-til-anlegg-for-idrett-ogfysisk-aktivitet-2015/id2417396/). Hedmark fylkeskommune har ordningen tilskudd til friluftsaktivitet, med mål om å medvirke til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige friluftsliv for alle grupper i befolkningen. Tiltak i nærmiljøet blir prioritert ( https://www. hedmark.org/om-fylkeskommunen/kultur-bibliotekog-kompetanse/soeke-tilskudd/friluftsaktivitet). Her er det altså koblingen til folkehelsen som kan sørge for realisering av tiltak, som for eksempel foreslått aktivitetsplass med treningsapparater. Er det ønskelig å gjøre deler av f.eks. turvei universelt utformet kan det søkes statlig tilskudd for uteområder. (https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/ stoltenberg-ii/md/lover-og-regler/2007/t-1-07/-6/ id485252/) 70

KAPITTEL 5 KILDER 71

LITTERATUR Asplan Viak. Landsbyen Flisa. Steds- og mulighetsanalyse. Rapport. Åsnes Kommune. 2015 Clemetsen, Morten, med flere. Veileder for landskapsanalyse. Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. 2010 Direktoratet for Naturforvaltning. Kulturlandskap for kropp og sjel. Brosjyre. 2013 Falck, Egil. Hvordan landskapet i distriktet vårt ble til. Notat. Tilgjengelig hos landbrukskontoret for Våler og Åsnes. 2015 Grimbe, Jannika. Rapport från arkeologisk registrering i forbndelse med nyodling på Haslemoen, Våler kommune. Hedmark Fylkeskommune. 2013. Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdeling. Kartlegging av utvalgte kulturlandskap i Hedmark. Rapport 02/08 Fylkesmannen i Hedmark, ( samarbeid med Fylkesmannen i Oppland og Norges energi-og vassdragsdirektorat. Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder. Ukjent år. Hedmark fylkeskommune. Arkeologiske kulturminner som ønskes tilrettelagt i Hedmark fylke. Prioriteringsliste Rapport. Hedmark fylkeskommune. 2012 Kultur - og kirkedepartementet. Tilrettelegging av turveier, løyper og stier. Veileder. 2008 Lie, Ola Cato. (Torleif Tollersrud og Elin Helgesen). Våler bondelag i 100. Jubileumsskriv. Våler bondelag. 2010. Lie, Ole. Jubileumsberetning 1910-2000. Våler bondelag. 2000 Lundstein, Mikal (Red.)Jubileumsberetning 1910-2000. Våler bondelag. 2000 Puschmann, Oskar. Nasjonalt referansesystem for landskap.beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Rapport 10 /2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Ås. 2005. Riksantikvaren. Fra Hokksund til Barcelona. Eksempler på utvikling av stedskvalitet i noen norske og utenlandske byer. Rapport 28/2001 NETTSIDER Lovdata. Friluftslivloven. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1957-06-28-16 Miljøstatus, Miljødirektoratet, 2016 http://www.miljostatus.no/kulturlandskap/ Miiljødirektoratet, 2016 https://miljodirektoratet.no/no/tema/kulturlandskap/hva-er-kulturlandskap/ https://miljodirektoratet.no/no/tema/kulturlandskap/nasjonal-registrering-av-verdifulle-kulturlandskap/ Naturbase. Faktaark om viktige naturtyper. Miljøverdirektoratet.2016 http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=bn00029933 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi (Bioforsk, Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap) 2016 http://www.nibio.no Norges vassdrag- og energidirektorat, 2016 https://www.nve.no Skog og landskap, 2016. http://www.skogoglandskap.no/temaer/gjengroing/subject_view Statistisk sentralbyrå, 2016. Befolkning og areal i tettsteder. http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2015-12-11 Store norske leksikon, 2016 https://snl.no/glomma https://snl.no/storofsen Våler kommune, 2016 https://www.vaaler-he.kommune.no/om-valer/ Åsnes kommune, 2016 https://www.asnes.kommune.no/om-asnes/lokalhistorie/ https://www.asnes.kommune.no/om-asnes/fakta/ 72

KART Der annet ikke er oppgitt er kartgrunnlag i DWG-format fra Åsnes kommune, bearbeidet for å lage de fleste av kartene. Informasjon er hentet fra følgende: Den norske turistforening, kartløsning på nett http://www2.turistforeningen.no/map.php?fo_id=6290 Felles kartløsning for kommunene Våler/Åsnes/Elverum/Grue, 2016-06-02 http://kart.esol.no/webinnsyn/content/main. asp?layout=vaaler&time=1464908820&vwr=asv Miljøstatus. Miljøverndirektoratet, kartløsning på nett http://www.miljostatus.no/kart/ Naturdatabase. Miljødirektoratet, kartløsning på nett http://kart.naturbase.no Norges vassdrag- og energidirektorat, Atlas, kartløsning på nett https://www.nve.no/karttjenester/kartlosninger/nve-atlas/ Norsk institutt for Bioøkonomi, kartløsning på nett http://kilden.skogoglandskap.no FOTO/ILLUSTRASJONER Der annet ikke er oppgitt er foto tatt av forfatteren selv. Samme gjelder illustrasjoner. Foto hentet fra nettsider, rapporter og veiledere oppgis samlet her: Side 32) Braskeriedfoss kraftverk: http://www.dagensperspektiv. no/2014/professor-mener-regjeringen-bor-doble-norskvannkraft Side 52) Foto av Styggdalen er hentet fra rapporten Landsbyen Flisa. Steds- og mulighetsanalyse (Asplan Viak for Åsnes Kommune. 2015) Side 54 og 55) Alle illustrasjoner hentet fra Veileder: Tilrettelegging av turveier, løyper og stier( Kultur - og kirkedepartementet) Side 56) Ilustrasjon av kloppkontruksjon:veileder: Tilrettelegging av turveier, løyper og stier( Kultur - og kirkedepartementet) Foto av klopp: http://www.godtur.no/ godtur/nyartikkel/dbarticle_mm_show. aspx?name=liten+bru+over+en+liten+bekk&filename=6537. Foto av jernbaneovergang: http://www.annebergs-limtrae.dk/ Referencer/Broer-og-trapper/Stibro-over-jernbane-i-Varde Foto av kabelferje: https://en.wikipedia.org/wiki/hampton_ Loade_Ferry Side 60) Foto av benkkontruksjon: http://www.dezeen.com/2015/06/24/ the-bands-sauna-terrace-lofoten-norway-architecturestudents/ Side 61) Foto av utkikkstårn: http://kxweb.no/portal/theme/ organization/news/show.do?id=9321470 Foto av stokker : Veileder: Tilrettelegging av turveier, løyper og stier( Kultur - og kirkedepartementet) Side 67) Foto av treskilt i tre, stående http://www.tandemdesign.co.uk/index.php/tandem/ heritage_detail/wa. Liggende skilt : http://www.heinejones.com.au/environmental/ mt-buller-summer-trail/ Lite, stående skilt med kart : http://www.communita.net/ signage-wayfinding.html Stående, svart skilt, : http://andrewgarybeardsall.tumblr.com/post/48842810955 Skilt med fisk: http://huaban.com/pins/356431276/ Treportal: http://between-the-ears.tumblr.com/post/77489575949/aforest-portal-n-a-reference-aa-students Side 59) Foto av treningsapparater: http://www.fittrail.com 73

VEDLEGG 1: FLOMSONE Kart fra Kilden kilden.nibio.no 74 15.09.2015

VEDLEGG 2: SIKRINGSTILTAK 75

VEDLEGG 3: LAG OG FORENINGER, ÅSNES Barnas Turlag Solør Ingen hjemmeside FinnskogenTuristforening Hjemmeside 2256 Grue Finnskog Flisa Allianseidrettslag Hjemmeside 2271 Flisa Flisa Fotball Hjemmeside 2270 Flisa Flissundet Vel Ingen hjemmeside 2270 FLISA Haslemoen motorsportklubb Hjemmeside 2270 Flisa HLF Solør Ingen hjemmeside Hof Historielag Ingen hjemmeside 2266 Arneberg Hof Husflidslag Ingen hjemmeside 2266 Arneberg Hof håndball Hjemmeside 2266 Arneberg Hof idrettslag Hjemmeside 2266 Arneberg Juger Hans sosiale forum Ingen hjemmeside 2270 Flisa Kilen 1 KFUK/KFUM speidere Ingen hjemmeside 2283 Åsnes Finnskog Kirkekretsen Velforening Hjemmeside 2270 Flisa Kjellmyra IL Hjemmeside 2280 Gjesåsen KNA Solør Motorsport Hjemmeside 2271 Flisa Mortemmania Dramagruppe Hjemmeside 2270 FLISA Musikkens venner Åsnes Ingen hjemmeside Posåsen Vel Ingen hjemmeside 7014 Trondheim Røde Kors Besøkstjeneste Ingen hjemmeside 2266 Arneberg Sjøli Vel Ingen hjemmeside 2280 Gjesåsen Soleyar Vikingelag Ingen hjemmeside 2270 Flisa Solør Bowlingklubb Hjemmeside 2270 Flisa Solør Fotoklubb Hjemmeside Solør Helsesportlag Ingen hjemmeside Solør Slektshistorielag Hjemmeside 2261 Kirkenær Solør svømmeklubb Hjemmeside 2271 FLISA Xlpaintball/Solør Paintball Klubb Hjemmeside 2266 Arneberg ÅFIL AVD Snøscooter Hjemmeside 283 Åsnes Finnskog Åsa IL Ingen hjemmeside 2266 Arneberg Åsnes Finnskog idrettslag Hjemmeside 2283 Åsnes Finnskog Åsnes Frivilligsentral Ingen hjemmeside 2270 FLISA Åsnes Hornmusikk Hjemmeside 2271 Flisa Åsnes Husflidslag Ingen hjemmeside Åsnes kommunale foreldreutvalg Hjemmeside 2270 Flisa Åsnes Kunstforening Ingen hjemmeside 2280 Gjesåsen Åsnes Lions Club Hjemmeside 2270 Flisa Åsnes Musikkråd Hjemmeside 2270 Flisa Åsnes og Hof Travklubb Hjemmeside 2270 Flisa Åsnes pensjonistforening Ingen hjemmeside 2270 Flisa Åsnes Teaterlag Ingen hjemmeside 2270 Flisa Åsneskoret Ingen hjemmeside 2435 Braskereidfoss 76

VEDLEGG 3: LAG OG FORENINGER, VÅLER Lag og foreninger i Våler Gate Postnummer Kontaktperson Andelslaget for Vaaler Idrettsforenings løypemaskin 2436 Våler Einar Helgesen Bergsiden jakt og fiskeforeninger 2436 Våler Willy Gunnarsrud Bergesiden vel 2436 Våler Arne Idar Grandahl Bibliotekets venner Tøråsen 2435 Braskeridfoss Eva Wenstad Braskereidfoss IL fotball Tom Helland Braskereidfoss IL 2435 Braskeridfoss Svein Erik Holter Braskeridfoss vel Lundvegen 2435 Braskeridfoss Per Skoglund Eldrerådet og rådet for likestilling for funksjonshemmede Gistiv 2435 Braskeridfoss Finn Kristiansen Gjestegiveriets venner 2435 Braskeridfoss Thor Engebretsen Glommen Skog SA Grindalsvn. 3. PB 1329 2405 Elverum Hasla IF Vestli 2436 Våler Ivar Arnesen Haslatrimmen Ranum 2436 Våler Heidi Gottenborg Haslemoen motorsportklubb Postboks 69 2270 Flisa Roy Holseter Haslemoen pistolklubb Østre Gjeåsvegen 2280 Gjesåsen Ole Marius Ulfsbøl Haslatun velforening Myrmo 2436 Våler Finn Kristmoen Hemme vel Børsemakervn. 9 2436 Våler Per Kristian Sandbakk Juniorklubben, Nordaberget vel Furubo 2435 Braskeridfoss Steinar Sandnæs LHL Våler Postboks 37 2436 Våler Ivar Magnar Ulfsbøl Lions Våler Furuvegen 10 2436 Våler Arnfinn Husom Lørdagsklubben 2436 Våler April Holten Musikkrådet Bredalen 2436 Våler Hilde Håkensmoen NFU Våler og Åsnes lokallag 2436 Våler Marit Kynbråten Nordaberget Vel Furubo 2435 Braskeridfoss Steinar H. Sandnæs Nordhagen helselag 2435 Braskeridfoss Tora Lundeby Pila MC Våler 2436 Våler Margareth Flaten Risberget IL 2412 Sørskogbygda Torleif Bølla Rud jakt og fiskeforening Rud 2436 Våler Halvor Midtsundstad Rud vel 2436 Våler Jane Lillian Osrønningen Samarbeidsutvalget for helselagene i Våler 2435 Braskeridfoss Marit Øxseth 77

VEDLEGG 4: LAG OG FORENINGER, VÅLER Solør Motorcykkelklubb Postboks 118 2436 Våler Terje Granheim Solungen Mikroflyklubb Postboks 11 2436 Våler Kristian Eriksmoen Solør økologiske landbrukslag Rud 2436 Våler Gudmund Gjerdrum Sporty 4 H 2436 Våler Erling Olav Eriksmoen Støtteforeningen ved VOS 2436 Våler Halldis Magnes Stræte helselag 2436 Våler Ruth Gina Vermundsberget Stræte vel 2436 Våler Kari Helene Sæther Svingen vel Spulsåsen 2436 Våler Frode Vålbekk Tøråsen grannelag Tøråsen 2435 Braskeridfoss Morten Wenstad Vålbyen helselag 2435 Braskeridfoss Marit Øxseth Våler Bondelag Kaaten Søndre 2436 Våler Anne Kristine Rossebø Lie Våler bonde - og småbrukerlag 2436 Våler Hans Erik Vermundsberget Våler brigdeklubb Holen 2435 Braskeridfoss Torleif Tollersrud Våler Bygdekvinnelag 2412 Sørskogbygda Liv Burud Våler Fokus 2436 Våler Per Bryhn Vaaler Idrettsforening Kavlerud 2436 Våler Asgeir Rustad Vaaler IF fotball 2436 Våler Rannveig Ø. Homlung Vaaler IF friidrett Kavlerud 2436 Våler Asgeir Rustad Vaaler IF hoppegruppe Rud 2436 Våler Halvor Midtsundstad Vaaler IF håndballklubb Øvre Tøraasen 2435 Braskeridfoss Henriette Svenneby Vaaler IF langrennsgruppa 2436 Våler Jan Magne Midtsundstad Våler Idrettsråd Postboks 17 2435 Braskeridfoss Arne Bekkevold Våler jakt og fiskeforening Ranum 2435 Braskeridfoss Johnny Nymoen Våler kantori Sagerudsvingen 2436 Våler Arne Moseng Våler Pensjonistforening Granvn. 26 2436 Våler Kåre Ragnar Ottosen Våler revmatikerforening Høgbergvegen 8 2436 Våler Turid Henriksen Vaaler Kjøre og Rideklubb, Sæter gård Magnes 2436 Våler Åshild Standnes Vaaler sangforening Sagerudsvingen 2436 Våler Arne Moseng Våler historielag 2436 Våler Gunhild Grønvold Våler sjakklubb Måsågrendv. 10 2436 Våler Hans Johan Finne Våler skolekorps Boks 31 2436 Våler Lars Burud Våler skytterlag Sagatun 2436 Våler Arne Molberg Våler tennisklubb Postboks 27 2435 Braskeridfoss Jan Arne Stræte Våler Torvdriftsmuseum 2436 Våler August Embretsen Våler vestre utmarkslag Svenkerud 2435 Braskeridfoss Halvor Svenkerud Våler østre utmarkslag Holen gård 2435 Braskeridfoss Jørn-Terje Dragly 78

VEDLEGG 5: HENSYNSSONER (LNF) I KOMMUNEPLANENE Kommundelplan for Våler sentrum: Hensynsone: LNF-område med spesielle naturforvaltningsinteresser. Kommundelplan for Våler sentrum: Hensynsone: LNF-område med spesielle kulturlandskaps- og jordverninteresser. Kommuneplan for Åsnes: Hensynsone: LNF-område med spesielle naturforvaltningsinteresser. 79