Strategifrukost/lunsj Det profesjons- og arbeidslivsretta universitetet kva legg vi i det? Mai 2018
Ein kort repetisjon: Kva skal vi lage? Ein overordna strategi for Høgskulen på Vestlandet: Skal gi HVL ei tydeleg retning og styre utviklinga av organisasjonen. Byggjer på eksterne føringar og internt utarbeida grunnlagsdokument. Eit forslag til strategi skal bli ferdigstilt for høyring i juni, med høyringsperiode i august og styrehandsaming i september. Ein strategi for kvart fakultet: Skal byggje på den overordna strategien og synleggjere korleis fakulteta kan bidra til at høgskulen lukkast i å nå sine ambisjonar. Arbeidet med strategiane er delvis overlappande slik at dei står i samsvar, og slik at dei kan gjensidig utfordre kvarandre i prosessen. Frist i løpet av hausten. 2
Institusjonsstrategi november 2017 start mai strategifrukost september styrehandsaming februar strategifrukost juni-august høyring Fakultetsstrategi februar/mars start hausten 2018 ferdig 23.-24. april felles strategisamling
Skisse form og struktur på strategien Innleiing Ei overordna innleiing om HVL og kva vi vil med strategien Visjon og verdiar Ei kort formulert visjon som kan gi oss kraft og retning Eit sett med verdiar (3 5), med utdjupande forklaringar til korleis vi skal forstå og bruke verdiane HVL i 2023 Ei kort skildring av kor vi ønskjer å vere som organisasjon om fem år. Kjerneoppgåver og samfunnsoppdrag Skildring av korleis vi skal ivareta dei overordna kjerneoppgåvene utdanning, FoU og formidling Utdjupe om samfunnsoppdraget vårt Tverrgåande synergiområde Pågåande diskusjon om dei definerte områda og også om omgrepet. (Andre føreslåtte omgrep er fellesområde/utviklingsområde/felles faglege satsingsområde.) Innsatsområde Område der vi må legge ned ein særleg innsats i strategiperioden 4
Ei sentral føring: Universitet med profesjons- og arbeidslivsretta profil Slått fast i fusjonsavtalen og vedtatt i styret. Rapport om realisering av universitetsambisjonen levert styret i juni 2017. Slår fast at krava omfattar alle delar av verksemda vår. 5
Krava ligg i universitetskravet? Kompetanse i både fagmiljø og administrasjon Kvalitet frå bachelor-til ph.d.-nivå Fire doktorgradsutdanningar på eiga kjøl Samanheng mellom doktorgradsområda og fagleg profil Rekruttering og gjennomstrømming ved doktorgradsutdanningane Krav til studietilboda på bachelor- og masternivå Krav om nasjonale og internasjonale nettverk Frå rapport om realisering av universitetsambisjonen, presentasjon av Eva Haukeland Fredriksen 6
Kva ligg i profesjons- og arbeidslivsretta profil? Utdanninga si rolle Hovudoppdraget til institusjonen: Drive profesjonsutdanningar på bachelor- og masternivå, men også drive utdanningar på ph.d.-nivå på sentrale fagområder. Samspelet mellom profesjonsutdanningane og disiplinfaga eit viktig fortrinn. Likestilte roller mellom utdanning og forsking, forskingsbasert utdanning på alle nivå.
Profesjons- og arbeidslivsretta profil Forskinga si rolle Eit særleg ansvar for grunnforsking knytt til eigne doktorgradsområde. Anvendt forsking relevant for samfunn, næringsliv og praksisfelt. Komplementær til forskingsmiljøa ved dei tradisjonelle breddeuniversiteta. 8
Profesjons- og arbeidslivsretta profil (forts). Formidling Formidling av forskingsbasert kunnskap til arbeidsområda som HVL utdannar til. Vere i front av og bidra til utvikling av praksisfelt og profesjonar. Vere ei tydeleg stemme i det offentlege ordskiftet Nasjonal og internasjonal posisjon Sikre at fagmiljøa deltar aktivt i nasjonale og internasjonale forskingssamarbeid og nettverk, at fagmiljøa publiserer og hentar inn eksterne forskingsmidlar, og deltar i samarbeid med praksisfelt, arbeidsliv og næringsliv. Gode system for internasjonalisering av studentar.
Samfunnsrolla og utvikling av Vestlandet «Den tredje rolla» - der samfunnsrollen i tillegg til utdanning og forsking trer sterkare fram: Eit universitet som inngår i forpliktande samspel med andre regionale aktørar. Vere ein viktig aktør for innovasjon og framtidig verdiskaping på Vestlandet med bidrag til ei berekraftig utvikling. Forske med og på nærings-, og samfunnsaktørar. 10
Særlege utfordringar Forskingsetikk Kopling til arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv er bærande element, samtidig som vi mellom anna er avhengige av eksterne forskingsmidlar. Krev særskilt fokus på forskingsetiske problemstillingar som til dømes integritet og habilitet. Balanse mellom bredde og spiss HVL må satse på forsking og auke produksjonen av forsking, samtidig som kvaliteten på utdanninga i alle syklus skal haldast oppe. Krev nytenking om ressursbruk innan knappe rammer. Frå rapport om realisering av universitetsambisjonen, presentasjon av Eva Haukeland Fredriksen 11
Figur: Synergifelt og feedback-sløyfer i det profesjons- og arbeidslivsretta universitetet. Frå rapport om tverrgåande synergiområde 12
Punkt til diskusjon Målet om å bli eit universitet gir ein rekkje føringar, men det er opp til oss å definere kva innhald vi vil gi det. Dei konkrete krava definerer ein kvalitet som gir meining å strekkje oss etter uavhengig av sjølve namnet. Korleis kan vi sørgje for kompetanseheving utan å miste nærleik til profesjonane og arbeidslivet som vi utdannar til? Korleis sørgje for at alle fagmiljø kjenner eigarskap til det profesjons- og arbeidslivsretta? Spørsmål/synspunkt frå salen Spørsmål/innspel kan også sendast til strategi@hvl.no 13
Inspirasjon før neste økt - videoinnslag Vi har spurt eit par tilfeldige studentar og tilsette på våre campus det same spørsmålet: Viss du skal nemne ein kvalitet ved HVL som du syns vi bør bevare og vidareutvikle dei kommande åra, kva ville det vere? https://www.youtube.com/watch?v=1ljyp9 Xvw_8&feature=youtu.be 14
Innsatsområde for HVL Om vi skal nå målsettinga om å bli eit universitet, på kva område må vi då leggje ned ein særskilt innsats?
Innsatsområde diskusjonen i strategigruppa Innsatsområda går på tvers av fakultet/fag/administrasjon: Dei er noko vi må jobbe med i heile organisasjonen. Føreslåtte innsatsområde: Institusjonsbygging Regional utvikling Innovasjon Digitalisering Kjerneoppgåver: - Utdanning - FoU - Formidling Internasjonalisering 16
Institusjonsbygging*/kompetanseutvikling Byggje sterkare og meir solide fagog forskingsmiljø enn det dei tre tidlegare høgskulane ville klart kvar for seg. Bygge kompetanse og kapasitet innanfor fag og administrasjon både ved at tilsette kan utvikle eigen kompetanse og ved målretta rekruttering. Mangfaldig og inkluderande arbeids- og studiemiljø, med høg trivsel. Digitalisering av arbeidsprosessar styrt utvikling med mål om å frigjere administrativ kapasitet. Kulturbygging i ny organisasjon. *Er definert som målområde i utviklingsavtalen. Har blitt diskutert om institusjonsbygging er eit overbyggande omgrep, som famnar om alle områda. 17
Regional utvikling* Vidareutvikle studiestadene tett på studentar og arbeidsliv slik at den regionale utviklingsrolla trer enda sterkare fram. Vere den føretrekte samarbeidspartnaren og setje spor i utviklinga av Vestlandsregionen. Ta utgangspunkt i og byggje vidare på hovudtrekk ved vestlandsk kultur, næring og tradisjonar. Samfunnsliv, næringsliv og offentleg sektor skal ha tilgang på relevant, internasjonal og framtidsretta kunnskap. * Er definert som målområde i utviklingsavtalen. Har blitt problematisert at «regional utvikling» også er mellom dei tverrgåande synergiområda viktig å få fram korleis dei eventuelt skil seg frå kvarandre. 18
Innovasjon* Nærings- og samfunnslivet er i stadig endring, og vår region står overfor viktige utfordringar med tanke på å utvikle eit mindre oljeavhengig og meir variert og berekraftig næringsliv. Bruke innovasjon og entreprenørskap i regional utvikling. Ønskjer å forstå ansvarleg innovasjon sett frå eit regionalt perspektiv. Samtidig som desse prosessane går, må ein utvikle nye, innovative løysingar innanfor offentleg sektor slik at velferdssamfunnet kan vidareførast. *Har vore diskutert om nyskaping er eit betre og meir allment omgrep. 19
Digitalisering Digitalisering som eit middel, ikkje som eit mål i seg sjølve. Tiltak både for digitalisering av verksemda og utdanningane men også bidra til digital kompetanse og kritisk dømmekraft hos studentane. Få på plass digital infrastruktur som støttar oss i arbeidet med å drive verksemd og undervising på fleire campus. Auke den digitale kompetansen for å gjere betre bruk av digitale verktøy som allereie finst. 20
Internasjonalisering Vere offensiv internasjonalt gjennom forpliktande opplegg for mobilitet i alle utdanningssyklusar Vere synlege internasjonalt gjennom auka ekstern finansiering av utdanning og forsking. Deltaking i relevante internasjonale nettverk og samarbeid med internasjonale partnarinstitusjonar. Styrke fagområde der det finst store moglegheiter for nasjonal og internasjonal nettverksdanning. 21
Punkt til diskusjon Gitt den vegen vi skal gå, ser dette ut som fornuftige område å peike på? Er det eventuelt noko som kan sløyfast? noko som manglar? noko som står fram som meir viktig? Føreslåtte innsatsområde: Institusjonsbygging Regional utvikling Innovasjon Digitalisering Internasjonalisering Spørsmål/innspel kan også sendast til strategi@hvl.no 22
Følg prosessen og gi innspel Nettside: hvl.no/om/strategiprosessen E-postadresse for innspel: Strategi@hvl.no Høyring i juni Med frist eit stykke over sommaren 23
Takk for at du kom!