Høgskulen på Vestlandet. Send høringsinnspill til Merk svaret «høyring strategi HVL 2023»

Transkript

1 Sak Høyring av forslag til strategi HVL 2023 Dato utsendt på høring Høringsfrist Send høringsinnspill til Merk svaret «høyring strategi HVL 2023» Bakgrunn for saken Det er den overordna strategien for institusjonen som no går på høyring. Strategien bygger på både eksterne føringar og interne grunnlagsdokument. Han skal gi organisasjonen ei tydeleg retning, og dannar utgangspunkt for å utarbeide planar som konkretiserer korleis vi skal realisere måla. Fakulteta sine strategiar skal understøtte den overordna strategien, og vise korleis dei kan bidra for å nå måla. Målgruppa for strategien er i hovudsak organisasjonen sjølv det er vi som skal bruke og følgje han opp. Det er samtidig eit poeng at han skal kunne lesast og gi meining for samarbeidspartnarane våre og dei rundt oss. Vi ønsker spesielt innspill på: Strategigruppa ber om innspel på nokre moment, men strekar under at dei ønskjer alle innspel velkommen. Høyringa er open i sin form, og ettersom ein ikkje er på jakt etter kvantifiserbare data nyttar vi heller ikkje spørjeskjema. 1. Strategien skal ikkje vere for lang og detaljert, men likevel evne å vere eit styrande og tydeleg dokument der vi slår fast kor vi vil. a. Er det element som manglar, eller eventuelt element som er overflødige å ha med? b. Får strategien godt nok fram profilen og eigenarten vår? Kva er det eventuelt som må spissast? 2. Ei sentral føring er universitetsambisjonen og den profesjonsog arbeidslivsretta profilen. a. Gir strategien djupne til forståinga av det profesjons- og arbeidslivretta universitetet, og b. styrer den utviklinga av organisasjonen tilstrekkeleg i ei retning der vi kan nå målet? Høringsinstanser 3. Strategien skal skape ei felles forståing for kven vi er og kva som skal prege oss i måten vi møter kvarandre og omverda på. a. Er biletet som blir teikna av kven vi/hvl er noko studentar og tilsette kan kjenne seg igjen i, og noko det opplevast meiningsfullt å strekkje seg etter? Dei som mottar høyringa er ansvarleg for å hente innspel frå tilsette i sine einingar og levere eit samla svar. 1. I fakultet går høyringa til prodekanar, instituttleiarar, senterleiarar. 1

2 2. I administrasjonen er ikkje ny organisering på plass. Høyringa blir derfor distribuert til eksisterande einingar og leiarar via prorektorar, direktørar og dekanar, for å sikre at alle administrativt tilsette har ein kanal for å gi innspel. Svara frå administrative einingar skal sendast direkte til svaradressa. 3. Til tenestemannsorganisasjonane går høyringa til fagforeiningane med partsrett på verksemdsnivå. 4. Til studentane går høyringa til Studenttinget. 2

3 Høring Sak Høyring av forslag til strategi HVL 2023 Høringsinstans (svarer) Ev. prosess bak høringsinnspillet Senter for kunnskapsbasert praksis Alle faste ansatte ved Senter for kunnskapsbasert praksis stiller seg bak dette høringsinnspillet. Ellers har vi valgt å starte med en generell betraktning, hvor vi deretter i kronologisk rekkefølge gir innspill til forslaget (altså ingen prioritert rekkefølge). Vi mener vi har vært innom de særskilte spørsmålene som strategigruppen ber om innspill på, men implisitt i høringssvaret. For ordens skyld vil vi gjøre oppmerksom på at det er pdf-versjonen av strategiutkastet vi refererer til i sidetall og avsnitt. 3

4 Innspill Bruk flere sider om det trengs Generelt: Senter for kunnskapsbasert praksis takker for muligheten for å gi innspill til HVL sin overordnete strategi. Vi synes det er godt gjort å formulere noe som alle ved HVL skal kunne kjenne seg igjen i, og attpåtil på en kortfattet måte. Det mener vi at strategigruppen har lykkes med på mange måter. I alle fall er det få som skal kunne kjenne seg totalt ekskludert i dette forslaget til strategi. Den er kort, noe som er en forutsetning for at strategien leses og brukes. Når det er sagt, så mener vi at det er potensiale for å gjøre den (langt) mer leservennlig gjennom en tydeligere logikk. For eksempel heter strategien «Samspel, berekraft og nyskaping». Da er det litt forvirrende at samspill ikke kommer igjen, enten i form av verdier, eller tverrgående satsninger. Vi opplever selve HVL-signaturen i dokumentet som at målet er å bli et profesjonsog yrkesrettet universitet. Det ligger mye potensiale i dette, selv om det er litt vanskelig å lese gjennom dokumentet hva som skiller oss fra andre i samme sjanger. Vi vil også nevne at denne strategien er såpass overordnet at den må leses sammen med de fakultetsvise strategiene for å få et godt bilde av HVL sin profil og egenart. Vi mener at strategien har potensiale til å bli et godt fundament for strategiarbeidet på fakultetsnivå (og deretter på institutt og senternivå), men etter hva vi hører er ikke disse prosessene så samkjørte at fakultetsstrategien bygger på siste versjon av denne. Det er uheldig og kan få konsekvenser for hvordan bidragene fra høringen faktisk brukes. Under følger innspill som er satt fram kronologisk og som følger strategidokumentet. SIDE 3 Innspill nr1, side 3, ingress Vi finner uttrykket «eksportregion» pussig. Dette klinger rart for oss som kommer fra FHS. Forslag: Kan dette uttrykket erstattes med «en viktig region i Noreg». Eller kan det uttrykkes på en annen måte, for eksempel gjennom at det som gjøres i denne regionen tradisjonelt har fått stor betydning utover regionen? Innspill nr2, side 3, avsnitt 2 Erstatte første setning med «Våre utdanningsprogram bygger på prinsippet om livslang læring». Dette er noe annet enn å tilby læring gjennom hele livet. Innspill nr3, side 3, punktliste, punkt 1 Forslag til endring: «Vi rekrutterer godt til utdanningane våre, og leverer etterspurde og endringskompetente kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for.» Innspill nr4, side 3, punktliste, Forslag til et nytt punkt: «Utdanningane våre og forskinga vår bygger på den mest relevante og beste kunnskapen som er tilgjengelig» SIDE 4 Visjon Innspill nr5, side 4, visjon Vi stusser litt ordlyden «Kunnskap som bygger menneske» og lurer litt på betydningen av dette. Samtidig erfarer vi at de fleste som leser gjennom stopper opp ved nettopp dette og da har man kanskje oppnådd noe likevel. Et forslag til en omskriving av visjonen kunne likevel være: «Kunnskap som utvikler mennesker og samfunn» Innspill nr6, side 4 Er avsnittet under «Visjon» å regne for en utdyping av visjonen? I så fall, hvor er «mennesket» her? 4

5 Innspill nr7, side 4 Forslag til omskriving: «Vi skal vere ei drivkraft for kunnskapsbaserte endringer og berekraftig utvikling på Vestlandet. Vi skal utvikle kunnskap som set spor både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. SIDE 5 Verdiar Innspill nr8, side 5, avsnitt 1 Foreslår å stryke denne siste setningen av det første kulepunktet : «HVL søker nye svar, nye løysingar og nye måtar å forstå vår plass i verda.» SIDE 6 Vårt bidrag til samfunnet Innspill nr9, side 6, avsnitt 1 Foreslår ny setning etter siste setning: «I samspel med omverda utvikler vi kunnskap som samfunnet treng og kandidater som er endringsvillige og har kunnskap og redskaper til å håndtere nye og ukjente utfordringer.» SIDE 7 Utdanne høgt kompetente kandidatar til nytte for omverda Innspill nr10, side 7, avsnitt 1 Foreslår endring av setning nr 2: «Dei skal tileigne seg kompetanse og ferdigheiter som gjer dei rusta til å vere agentar for endring, og til å ta berekraftige og etisk funderte og forsvarlege val.» SIDE 9 Formidle kunnskap om kompetanse som kjem Innspill nr11, side 9 Vi synes at formidlingsaspektet er tynt omtalt i dette avsnittet. Dette er jo ett eksplisitt samfunnsoppdrag vi har som høyere utdanningsinstitusjon, ofte omtalt som den tredje oppgave. Vi mener dette burde være omtalt i bredere ordelag for å avspeile de økte krav vi har til utvidet formidling. Vi mener setningen «Vi skal ikkje berre formidle kunnskap, men også vere ein arena for kunnskapsdeling og debatt» nærmest nedtoner formidlingen, en bedre formulering kan være: «Vi skal både formidle kunnskap, og vere ein arena for kunnskapsdeling og debatt». Formidlingsaktivitet foregår altså ikke bare gjennom vitenskapelige publiseringer, selv om dette vil være svært viktig for HVL fremover, men omfatter en variasjon i formidlingsaktiviterer. Det kan dreie seg om allmennrettet formidling, men også kommunikasjon og samhandling med relevante aktører. Brukere i samfunns- og arbeidslivet er særlig vektlagt for tiden og det bør gjøres eksplisitt at vi ønsker å involvere relevante brukere i både forsknings- og utdanningsaktivitetene våre. Flott at det står eksplisitt at kunnskapen skal utvikles i samspill med omgivelsene våre. Innspill nr12, side 9, samme avsnitt som nevnt over Kompetanse omtales ikke eksplisitt i avsnittet. Passer da overskriften? Kunnskap er jo en form for kompetanse, men det inngår jo typisk også holdninger og ferdigheter. Innspill nr13, side 9, avsnitt 2 5

6 Vi synes det er flott at HVL har en nynorsk profil og jobber aktivt med dette. Men skal det stå eksplisitt i vår strategi? Hvis det hører med i strategien, så kanskje kan det stå innledningsvis, men vi mener at bruk av nynorsk i strategien viser det som står skrevet. Uansett, så mener vi at dette ikke hører inn under denne overskriften («Formidle kunnskap og kompetanse som kjem samfunnet til gode»). Innspill nr 14, side 9, avsnitt 2 Vi mener at å «leggje til rette for norsk som eit fullverdig vitenskapeleg publiseringsspråk» er bakstreversk. Engelsk er (og vil være) det viktigste vitenskapelige publiseringsspråket. Det er viktig på mange nivå at også HVL har engelsk som sitt viktigste vitenskapelige publiseringsspråk, blant annet med tanke på universitetsambisjonen. Innspill nr15, side 9, punkt 5 Litt uklart hva som ligger i «Attraktiv tilbydar av tilrettelagt kompetanse for den enkelte» Kanskje har det med økt fleksibilitet i høyere utdanning og at vi må være attraktive i så måte? SIDE 10 Felles faglege satsingsområde Innspill nr16, side 10 Vi finner at fire av fem av disse satsningsområdene fungerer som tversgående og hvor alle, uansett fakultet, institutt og senter, kan kjenne seg igjen i. Unntaket gjelder Folkehelse, som ikke ligger på samme nivå som de andre områdene. Folkehelse er et særskilt område, som riktignok mange kan gjenkjenne seg i, men langt fra alle. Der hvor «innovasjon», «bærekraftig utvikling», «danning» og «muliggjørende teknologi» er generiske, eller relativt generelle og allmenne begreper som hvert av fakultetene kan operasjonalisere, ligger «folkehelse» på et annet nivå. Dette er for spesifikt til at alle kan kjenne seg igjen, etter vår mening. For FHS sitt ståsted mener vi at dette blir et meget snevert perspektiv av helse i det livsløpsperspektivet fakultetet befatter seg med. Dessuten mener vi at folkehelse ofte tar et befolkningsperspektiv, mens FHS utdanner kandidater for mange andre områder i livsløpsperspektivet og i helsetjenestenes ansvarsområde. Dessuten står folkehelseperspektivet til dels i kontrast til den profesjons- og yrkesnære profilen vi ønsker å ha på universitetet vårt i 2023, sett fra mange av de yrkene vi utdanner til på fakultetet. Vi tror at begrunnelsen for å velge Folkehelse ligger i en utvidet forståelse av de definisjoner som finnes, og at tanken har vært at folkehelse rommer alle deler av helse. Sånn er det ikke. Men her må vi være etterrettelig og tenke oss nøye om når vi bruker begreper. Dette begrepet blir særlig utfordrende når det skal tas videre i fakultetsstrategien på FHS, tenker vi. Dessuten er det alt for snevert hvis det skal reflektere ph.d. programmet som er søkt akkreditert fra FHS. Som et alternativ til folkehelse, kan «Helse i alt» fungere bedre. Ikke bare favner det folkehelse, men det er helt ukontroversielt på alle fakultet, og ikke minst på FHS. SIDE 11 Innspill nr17, side 11, avsnitt 2, «Ansvarlig innovasjon» Nest siste setning foreslås omformulert til: «Innovasjonar skal vurderast i eit økonomi, miljømessig, sosialt, og kunnskapsmessig perspektiv». Poenget vårt er at innovasjoner må ses på i lys av eksisterende kunnskap. Innspill nr18, side 11 avsnitt 3, Danning Vi foreslår at nest siste setning omformuleres til: «Danning skal bidra til at vi tar i bruk kunnskap kritisk og med klokskap. Det inneber òg ansvar for å utdanne studentane til reflekterte samfunnsborgarar og yrkesutøvarar.» 6

7 SIDE 12 Innspill nr19, side 12, avsnitt 2, Mogleggjerande teknologi Omformulering av første setning: «Teknologi kan være en del av løysinga for fleire av utfordringane i samfunnet.» Omformulere andre setning: «( ) vere endringsagentar i nye digitale organisasjonsformer og få folk med i endrings- og forbetringsprosessar.» Omformulere siste setning: «I møtet med den raske teknologiske utviklingen skal vi kunne reflektere og drøfte etiske, sikkerhetsmessige, kunnskapsmessige, menneskelige og organisatoriske utfordringer knytt til det digitale skiftet». Til sist under dette satsningsområdet: Kunne ikkje dette område inngått under «Ansvarlig innovasjon»? Vi synes det passer godt under den overskriften. Og hvis det er en mulighet, så åpner det seg opp en mulighet for et nytt, felles faglig satsningsområde. Dersom det skal inn et nytt felles faglig satsningsområde, så vil vi foreslå et som favner om kravene vi har til å involvere de rundt oss i aktivitetene våre, på alle nivå. Det er svært mange termer i omløp, fra «brukerinvolvering», «deltakelse», «medvirkning» og «medborgerskap», for å nevne noen, avhengig av nivå, aktører, grad og type involvering. Innen forskning har vi etter hvert fått krav om å tenke nytt rundt dette. Vi tror at tilsvarende krav vil komme til utdanning, hvor vi i langt større grad må involvere studenter og profesjons- og yrkeslivet vi utdanner til/for. Dermed kunne dette være et felt vi både tok på ansvar og jobbet systematisk med, og som satt oss i førersetet nasjonalt. SIDE 15 Innspill nr20, side 15, avsnitt 3, Digitalisering Under «Digitalisering» mener vi at det er nødvendig å legge til noe som sikrer at dette ikke kan leses som «digitalisme» (altså en ideologi). Det er viktig at digitalisering ikke skal skje for digitaliseringens skyld, men at dette alltid bør inngå i lys av en kritisk analyse hvor forskning og konsekvenser er nødvendige aspekter. SIDE 16 Om strategien Innspill nr21, side 16 Jfr setningen «Strategien til HVL bygger på både eksterne føringar og interne grunnlagsdokument.» mener vi det kan være en ide å referere disse. Særlig høres «eksterne føringer» noe vagt ut. 7

8 8