Innspel til justeringar i høyringsforslag Sortering i høyringssvar HVL-strategi 2023

Transkript

1 Innspel til justeringar i høyringsforslag Sortering i høyringssvar HVL-strategi 2023 Dokumentet gir oversikt over forslag til justeringar av innhaldet i strategidokumentet, sortert etter overskriftene i høyringsutkastet. Oversikten viser innspel som kom inn innan høyringsfristen gjekk ut Innspel som kom inn etter frist, blei ettersendt til strategigruppa. Fullstendig oversikt finst på nettsida: HVL i 2023 Akademikerne - Ambisjonen om å oppfylle kravene til universitetsstatus er bærende for hele strategiperioden, og kan med fordel løftes frem ved å bli omtalt i ingressen på side 3. - Tilhørigheten til Vestlandet er sentral for HVL, og strategien får frem forholdet mellom det lokale og internasjonale på en god måte i denne setningen: «Vi utviklar relevant kunnskap, forankra internasjonalt og omsett til løysingar som verkar lokalt.» - At læringsmiljøet skal være både trygt og utfordrende, står i et motsetningsforhold til hverandre. Dette bør fremgå mer tydelig, f.eks. slik: «Gjennom læringsmiljø som er trygge, men som også kan utfordre, utdannar vi». Biblioteket - Vi foreslår at ordet «endring» byttes ut med utvikling i strategiens første setning, slik at setninga blir «Høgskulen på Vestlandet skal vere ei drivkraft for utvikling i det som er, og har vore, den viktigaste eksportregionen i Noreg.» Vi meiner at endring ikkje er eit mål i seg sjølv. FIN Institutt for data og realfag (IDR) - «modige studentar» Om ambisjonen er å bli universitet og utvikle seg til ein forskingsinstitusjon, då vil dette stå tydelegare om formuleringa er «modige studentar og forskarar» FIN Institutt for maritime studier (IMS) Her sender me eit negativt signal om at ingenting er godt nok per i dag, sidan alt må endrast. Føreslår derfor å droppe ordet endring, eller å nytte «utvikling» i staden. Alternativt kan ein nytte «naudsynt utvikling» for å vise at ein er open for utvikling/endring, men ikkje for ein kvar pris. FLKI Eining for strategiske satsingar - Stiller spørsmål ved om dette er ein del som skal vere med i strategidokumentet. Litt forvirrande lesing fordi dette ikkje er mål, strategi, bidrag eller særleg visjonar. Det er berre ei opplisting av det som seinare i dokumentet står som mål om vi lukkast. Det som står her kan lesast om att i dei andre delene av planen, - det som ikkje finst kan inkluderast under andre punkt. - Punkta er i beste fall forvirrande. Døme her er om HVL skal søkja om å verta universitet i 2023, eller om ein i 2023 framleis berre har ambisjon om å bli det. Under kompetansebygging står det at vi skal ha kompetanse i tråd med kvalitetskrava til eit universitet. Det må halda viss vi då ikkje ynskjer å søkje universitetsstatus når perioden er ferdig. Ei klårara presisering om kor ein vil kan vere greitt, men kan stå under bygging av institusjon. 1

2 - Det ligg eitt unntak som må få plass. Vi har ein profesjonell og effektiv organisasjon der fag og administrasjon arbeider effektivt i lag. Det kjem lite fram vidare i dokumentet gjennom kva strategiar HVL skal nå målet om profesjonelt effektivt samarbeid i organisasjonen. I dag er organisasjonen på administrativ side ikkje ein gong etablert. Dette punktet må klarerast under Bygging av institusjonen. FLKI - Fakultetsadministrasjonen - Denne delen startar med innleiande tekst og har deretter nokre kulepunkt om kva som skal kjenneteikne HVL i Det samla inntrykket er at det blir for mykje tekst på denne sida. Då bør ein enten korte ned på innleiinga eller gjere kulepunkta mindre. Vi føreslår det siste og ønskjer følgande: - HVL har attraktive utdanningar og forsking kjenneteikna av høg internasjonal kvalitet og relevans for samfunnet. - HVL er ein naturleg lokal og regional partnar gjennom forpliktande samarbeid med samfunnet rundt oss. - HVL arbeider systematisk med kvalitet i heile verksemda og fyller krava for å bli eit universitet FLKI Institutt for kunstfag - Første avsnitt: foreslår kompetanse fremfor kunnskap. Kompetanse inkluderer både ferdigheter og kunnskaper. Vi skal være et profesjonsuniversitet. Kan også kobles mot Key competencies for lifelong learning. Studentene kan gjerne også beskrives som kunnskapsrike, kreative og reflekterte. - Andre avsnitt: «Vi tilbyr læring gjennom hele livet.» Læring synes jeg er problematisk. Vi kan ikke tilby 'læring' (jfr Biesta) - om vi tilbyr undervisning vil ikke det innebære nødvendigvis at noe blir lært. I forslaget over bruker jeg 'utdanning'. Det er det vi tilbyr. «Læring gjennom hele livet»: Det gjør vi vel ikke - forstår ikke helt denne? Vi tilbyr ikke utdanning til spedbarn, barn eller ungdom? Hvordan skal denne setningen tolkes? - Innledning: eksportregion virker business-aktig, hvorfor er det viktig? Vi driver med utdanning, forsking og formidling. - Utfordrende bruk av begreper som kunnskap og læring her (se kommentarer). Forslag: kutte setninger og korte ned avsnittet, koble de to avsnittene saman til et slagkraftig avsnitt. FORSLAG til endring: - Høgskulen på Vestlandet skal vere ei drivkraft for endring, utvikling av relevant kompetanse og nyskapande løysningar som er forankra både internasjonalt og lokalt. Vi tilbyr utdanning og forsking på eit høgt akademisk og profesjonsfagleg nivå, som støttar opp om berekraftig utvikling av samfunnet. Våre studentar og tilsette har eit felles ansvar for å skape trygge og gode læringsmiljø, der ein trivs og får møte nye utfordringar. Vi skal saman arbeide mot å nå ambisjonen for å bli eit profesjons- og arbeidslivsretta universitet med tette koplingar til arbeids-, kultur- og samfunnsliv. Forskingsadministrasjonen, innspill 1 - Overordnet er foreslåtte strategi et godt dokument for det videre arbeide mot universitetsstatus. Det kommer tydelig frem i de overordnede kjennetegnene for HVL i 2023 at forskningen vår skal holde høy internasjonal kvalitet og dette er helt nødvendig for at institusjonen skal kunne innfri univeristetskravene. For en universitetsakkreditering kreves imidlertid også at HVL har utdanning av høy internasjonal kvalitet. Våre ambisjoner mht 2

3 utdanningskvalitet kommer ikke like tydelig frem frem i strategien slik den nå foreligger hvor utdanning først og fremst omtales som: «vi rekrutterer godt til utdanningene våre, og leverer etterspurte kandidater med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for», «vi er tydelege, modige og framsynte i utdanning ( ),» og «vi skal tilby framtidsretta utdanningar..». FØS - Institutt for økonomi og administrasjon (IØA) - Endringsforslag: Det forpliktar oss til et høgt akademisk nivå, kombinert med evne til å vere tett kopla på samfunns-, arbeids- og næringsliv. NTL Norsk Tjenestemannslag - Fyrste avsnitt, andre setning: Me stussar på at kunnskapen skal vera «forankra internasjonalt»: Det er ikkje slik at dei beste løysingane finst i andre land og skal omsetjast lokalt. Det er betre å snu om på setninga, fordi ein gjennom tett samarbeid med arbeids- og samfunnslivet har størst sjanse for å finna gode løysingar, som òg kan verka internasjonalt. Seksjon for utdanning - Vi foreslår at teksten i dette avsnittet går ut. Slik vi les det, er det det samme som blir omtalt her og i avsnittet nedanfor. Vi foreslår å kun ha avsnittet «Dette skal kjenneteikne HVL i 2023» og presisere punkta. Senter Creativities, Arts and Science in Education (CASE) I første setning står det at «HVL skal være en drivkraft for endring». Er dette tenkt som en målsetning siden det løftes så tidlig i dokumentet? Hva som skal endres, og i hvilken retning endringene skal gå utdypes ikke, og dermed blir setningen intetsigende. Det er heller ikke lett å lese ut av andre deler av strategidokumentet hvilke endringer det refereres til her, bortsett fra at HVL skal utdanne studenter som «gjer dei rusta til å vere agentar for endring». Dette bør konkretiseres for at strategien skal oppleves relevant og med en tydelig retning for alle som ikke er en del av UH-sektoren. Setningen «det som har vore den viktigste eksportregionen for Noreg» har et uklart innhold. Regions-begrepet er vanskelig når det ikke konkretiseres. Hvilken region har en i tankene her? Stavangerområdet, Vestland og/eller Nord-Vestlandet? Å løfte fram begrepet eksport i første setning i en strategi for en kunnskapsinstitusjon oppleves forvirrende og irrelevant. HVL tilbyr store profesjonsutdanninger der danningsperspektivet er helt sentralt, dette bør gjenspeiles i innledningen til strategien. Universiteter og høyskolers oppgave er blant annet å være en tydelig stemme og drive kritisk og etisk refleksjon gjennom utdanning, forskning og formidling. Dette er ikke synlig i innledningen slik den nå er formulert. Teksten bærer preg av at HVL først og fremst er en kunnskapsleverandør til arbeidslivet. «Vi utviklar relevant kunnskap, forankra internasjonalt og omsett til løysingar som verkar lokalt. Gjennom trygge og utfordrande læringsmiljø utdannar vi modige studentar, som trivst og lykkast.» Er det forankringen eller virkningen eller begge som ønskes framhevet? Kunnskapen vi utvikler er ikke bare forankret internasjonalt, men også lokalt og regionalt. Modige studenter er bra, men hva med kunnskapsrike og kultursensitive og empatisk reflekterte? Vi tilbyr læring gjennom heile livet. Utdanning og forsking støttar opp om berekraftig utvikling av samfunnet. Høgskulen på Vestlandet har ein ambisjon om å bli eit universitet med ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsretta profil. Det forpliktar oss til et høgt akademisk nivå, kombinert med evne til å vere tett kopla på arbeids- og samfunnsliv. 3

4 Dersom ambisjonen er universitetsstatus i 2023, så bør det stå eksplisitt. Dette avsnittet bør også stå helt først. Forslag til omformulering: Høgskulen på Vestlandet er i 2023 eit universitet med ein tydeleg profesjonssretta profil. Det forpliktar oss til et høgt akademisk nivå, kombinert med evne til å vere tett kopla på arbeids- og samfunnsliv. Senter kunnskapsbasert praksis - Vi finner uttrykket «eksportregion» pussig. Dette klinger rart for oss som kommer fra FHS. o Forslag: Kan dette uttrykket erstattes med «en viktig region i Noreg». Eller kan det uttrykkes på en annen måte, for eksempel gjennom at det som gjøres i denne regionen tradisjonelt har fått stor betydning utover regionen? - Avsnitt 2: Erstatte første setning med «Våre utdanningsprogram bygger på prinsippet om livslang læring». o Dette er noe annet enn å tilby læring gjennom hele livet. Senter omsorgsforskning, vest - Vi synes at det er uklart beskrevet hvor HVL er i dag og hvor vi skal altså målet med strategien, og uheldig at HVL 2023 står først i dokumentet og indikerer noe vi ikke er i dag. I hvilke retning skal vi gå? Dokumentet bør starte med visjonen, og så handler resten av dokumentet om strategien for å realisere visjonen. Dette skal kjenneteikne HVL i 2023 FHS institutt for helse- og omsorgsvitskap (IHO) - Foreslår å flytte punktet om nynorsk/språk frå s. 9 til punktet «Kva skal kjenneteikne HVL i 2023». I tillegg ser ein det som problematisk at ein skal jobbe for eit nynorsk fagspråk innanfor eit utdanningsfelt som tradisjonelt nyttar latinske omgrep som ein del av arbeidsspråket. FIN Institutt for data og realfag (IDR) - Foreslår å leggje til punktet Vi utviklar og tek aktivt i bruk digitale verktøy til bruk i undervisninga. FIN Institutt for maritime studier - Vi rekrutterer godt til utdanningane våre, og leverer etterspurde kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for. - Faglærarane våre er kunnskapsrike og gode formidlarar som bryr seg om studentane si danning og læring. - Forskinga vår held høg internasjonal kvalitet, og bidrar til å utvikle utdanningane våre og arbeidslivet som vi utdannar for. - Vi lyttar til behova i samfunnet rundt oss, og har styrka posisjonen vår regionalt gjennom forpliktande deltaking i nettverk og klyngesamarbeid. - Vi har styrka den internasjonale profilen vår, og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid. - Vi har ein profesjonell og effektiv organisasjon, der fag og administrasjon spelar saman («spelar på lag for», «saman jobbar for» eller «i fellesskap arbeider for»?) om å nå måla våre, 4

5 og kor leiinga har tillit til dei tilsette uavhengig av stilling. - Vi har god kvalitet i heile verksemda, og fyller krava for å søke status som eit universitet. (Her indikerer vi at kvaliteten per i dag er dårleg. Det håpar me verkeleg ikkje at er det som er meint. Foreslår ei lita justering på denne direkte i teksten) FLKI Institutt for kunstfag - Flere av punktene har problematisk språklig oppbygning. Lurer litt på hva poenget med dette er - når det kommer visjon osv nedover? Ser ikke sammenhengen mellom det som kjennetegner HVL i 2023 og det som kommer under. Disse punktene burde enten være direkte oppsummering av de mer svulstige visjonene under, eller droppes. - Betyr klynge det samme som cluster? I så fall er dette kanskje litt teknisk / businessorientert språk? - «Vi har styrka den internasjonale profilen vår, og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid»...av relevans til utdaningene våre (eller lignende) Hva er forskjellen på denne og punkt 2? Smør på flesk? Kan disse to pnkt slås saman a la: Utdanningane og forskinga vår held høg internasjonal kvalitet med relevans for arbeidsliv og samfunn, og er kjenneteikna av godt samarbeid og mobilitet. - «Vi har ein profesjonell og effektiv organisasjon, der fag og administrasjon spelar saman om å nå måla våre.» Hva ligger i fag i denne sammenhengen? Hvilke mål er det vi henspeiler på? Det må vel heller være kvalitet som skal være kjernen her, ikkje effektivitet? Eller? Men kvalitet blir igjen problematisk som begrep. Det er også profesjonalitetsbegrepet. Synes igjen dette ikke henger sammen med alt det andre som står her. Hvor er samspel - berekraft nyskaping'? Hvorfor kan ikke det utgjøre overskriftene i hele dokumentet? Sammenhengen mellom det som står her blir for uklar. Foreslår å stryke dette pnkt. - «Vi har heva kvaliteten i heile verksemda, og fyller krava for å søke status som eit universitet.» Hva innebærer det i denne sammenheng å heve kvaliteten - uklart punkt (indikerer strategien da at vi ikkje er kvalitetsmessig gode som vi er, og hvilke kvalitetskriterier bedømmer de oss da etter i så fall? Universitets -kvalitet? Synes ikke vi skal blande inn kvalitetsbegrepet i dette punktet bare bruke andre del av setningen ( Vi fyller krava for å søke... ). FØS - Institutt for økonomi og administrasjon (IØA) Vi rekrutterer godt til utdanningane våre, og leverer etterspurde kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for. Vi har Vestlandets beste lærarar. Forskinga vår held høg internasjonal kvalitet, og bidrar til å utvikle utdanningane våre og arbeidslivet som vi utdannar for. Vi lyttar til behova i samfunns-, arbeids-, og næringsliv rundt oss, og har styrka posisjonen vår regionalt gjennom forpliktande deltaking i nettverk, klyngesamarbeid og forskingssamarbeid. Vi har styrka den internasjonale profilen vår, og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid. Vi har ein profesjonell og effektiv organisasjon, der fag og administrasjon spelar saman om å nå måla våre. 5

6 Vi har heva kvaliteten i heile verksemda, og fyller krava for å søke status som eit universitet. Kvalitetsrådgivere institusjons- og fakultetsnivå - Vi rekrutterer godt til utdanningane våre, og leverer etterspurde kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for. Utdanningane våre er attraktive, held høg internasjonal kvalitet og vi leverer etterspurde kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for o På denne måten får vi fram kvalitetane i sjølve utdanninga. - Vi har heva kvaliteten i heile verksemda, og fyller krava for å søke status som eit universitet. Vi arbeider systematisk med kvalitet i heile verksemda, og fyller krava for å søke status som eit universitet. o På denne måten får vi inn det systematiske kvalitetsarbeidet, samt at universitetsstatus ikkje er knytt til ein gitt statisk kvalitet, men til eit systematisk kvalitetsarbeid som har gitt resultat. NTL Norsk Tjenestemannslag - Andre punkt: «Forskinga vår held høg internasjonal kvalitet [ ] Stryk «internasjonal», høg kvalitet er nok. - Femte punkt: Her bør det leggjast til at HVL skal vera ein god og attraktiv arbeidsplass. Seksjon for utdanning Nytt forslag: - Utdanningane vår held høg internasjonal kvalitet og rekrutterer godt. Kandidatane oppnår fastsett læringsutbytte og er relevante og attraktive for arbeidslivet. - Forskinga vår held høg internasjonal kvalitet og bidreg til å utvikle utdanningane våre og arbeidslivet som vi utdannar for. - Vi lyttar til behova i samfunnet rundt oss. Vi har ein sterk posisjon regionalt gjennom forpliktande deltaking i nettverk og klyngesamarbeid. - Vi har ein sterk internasjonal profil og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid. - Vi er ein profesjonell og effektiv organisasjon, der fag og administrasjon arbeider saman om å nå måla våre. - Vi har høg kvalitet i heile verksemda og søker status som universitet. Senter Creativities, Arts and Science in Education (CASE) Noen konkrete forslag til endringer i teksten: - I første punkt står det vi utdanner for arbeidslivet. Et universitet har et bredere mandat en å utdanne for arbeidslivet. Foreslår å endre til: samfunnslivet vi utdannar for. - I punkt tre: Vi lyttar til behova i samfunnet rundt oss, og har styrka posisjonen vår regionalt gjennom forpliktande samarbeid med regionale samfunnsaktørar. - I punkt fire: Vi har styrka den internasjonale profilen vår, og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid knytt til forsking og utdanning - I punkt seks: har heva kvaliteten i heile verksemda, og stettar krava for å vere eit universitet. Senter kunnskapsbasert praksis - Forslag til endring i punkt 1: «Vi rekrutterer godt til utdanningane våre, og leverer etterspurde og endringskompetente kandidatar med høg relevans for arbeidslivet vi utdannar for.» 6

7 - Forslag til et nytt punkt: «Utdanningane våre og forskinga vår bygger på den mest relevante og beste kunnskapen som er tilgjengelig» Senter omsorgsforskning, vest - Disse kjennetegnene gir inntrykk av at dette er noe vi skal gjøre i 2023, mens vi vil mene at vi gjør mye av dette i dag (selv om vi selvsagt kan bli bedre), f. eks. lytter vi til behovene i samfunnet (selv om vi alltid kan bli bedre) og mange utdanninger rekrutterer allerede godt. Senter utdanningsforskning - Lista med kjennetegn må spisses slik at de gjenspeiler slagordene. Kjennetegnene er alle mer eller mindre målbare, og vi bør også ha målbare mål knyttet til fyndordene. - Jeg foreslår at det enten legges til et avsluttende punkt om Samspel berekraft nyskaping, eller at disse elementene flettes sammen med det siste punktet om kvalitet. Muligens må alle satsingsområdene inn her. Utdanningsforbundet I strekpunkt 2 står det at forskinga må ha høg internasjonal kvalitet, men me ynskjer å tilføya at forskinga i tillegg skal vera relevant nasjonalt, regionalt og lokalt. Visjon Akademikerne - Vi gir vår tilslutning til forslaget. Biblioteket - Vi foreslår å fjerne ordet «endring» i visjonen, slik at setninga blir «Vi skal vere ei drivkraft for berekraftig utvikling på Vestlandet». Vi meiner endring ikkje er eit mål i seg sjølv. FHS institutt for helse- og omsorgsvitskap (IHO) - Liknar visjonen for mykje på UiB sin visjon? Det bør også vurderast om ein i visjonen heller skal bruke omgrepet utvikle i staden for bygge. Det regionale perspektivet manglar i teksten som kjem under visjonen. FLKI Eining for strategiske satsingar - Visjon må flyttast framfor kor vi ynskjer å vere i 2023, eller at den siste vert teken vekk. Visjonen er overordna alt og må komme først. Første setning i visjonen er god. Setning nr to har eit problem med at den nyttar termane Internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Ordet lokal manglar i resten av dokumentet. Der nyttar ein i staden region begrepet. Ei begrepsavklaring kunne vore på sin plass, anten å bruke berre den eine av termane eller begge, men då brukt samstudes. FLKI Institutt for kunstfag - Denne setningen er ikkje sterk nok. Den har ikkje nok spirit for å kunne representere en visjon. Språket bør være større og litt meir poetisk. - I strategien bør kunnskap byttes ut med kompetanse. Se kommentar i teksten over. - Et spm: hvordan kan kunnskap bygge menneske? Høres svulstig ut. Om dette skal stå: Kan kultur også nevnes her menneske, kultur og samfunn. - Mangler samspel og nyskaping i visjonssetningen (hovedvisjonsnøkkelord). Begynner vi med Vestlandet i første setning, bør neste setning starte derfra (lokalt, nasjonalt og internasjonalt i stedet for internasjonalt først). Forslag til endring: 7

8 - Vi skal vere ei drivkraft for nyskaping og berekraftig utvikling på Vestlandet. Gjennom ulike former for samspel lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal vi bygge kompetanse som set spor. Forskingsadministrasjonen, innspill 1 - Under visjon står det at «vi skal vere ei drivkraft for endring og berekraftig utvikling på Vestlandet». HVLs regionale rolle ligger godt forankret i fusjonsavtalen mv. og bør derfor også synliggjøres i strategien. I forbindelse med en universitetsakkreditering bør institusjonen samtidig tenke større og plassere seg selv som en nasjonal aktør, og på enkelte felt ha ambisjoner om å bli en internasjonal aktør. Slik visjonen er formulert per i dag beskriver vi oss som en regional aktør med et regionalt oppdrag. Basert på de erfaringer vi har fra akkreditering av ph.d.-studier vil en slik rolle bli oppfattet som for snever i en universitetsakkrediterings-sammenheng. NTL Norsk Tjenestemannslag - Sjå generelt innspel om «kunnskap» (ønsker at ordet kompetanse generelt skal bli meir brukt). - Siste setning: Orda bør vera i omvendt rekkjefølgje til slutt, slik: «set spor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt». Senter Creativities, Arts and Science in Education (CASE) - En visjon bør være overordnet og kort og er noe en skal strekke seg etter. Den må fungere på både engelsk og norsk. Slik den står nå er den todelt, og del to er kanskje tenkt å utdype del en, men oppleves overflødig. Endring omtales igjen her, uten at retningen for endringen er uttalt. Bærekraftsbegrepet konkretiseres lenger ned, og det er nødvendig. - Kunnskap som bygger menneske og samfunn er fint, men foreslår å utelate del to, beholde det kort og konkretisere: Utvikla og forvalta kunnskap som bygger menneske og samfunn, og på engelsk kanskje: Generate and improve knowledge which builds human beings and society. Senter kunnskapsbasert praksis - Vi stusser litt ordlyden «Kunnskap som bygger menneske» og lurer litt på betydningen av dette. Samtidig erfarer vi at de fleste som leser gjennom stopper opp ved nettopp dette og da har man kanskje oppnådd noe likevel. Et forslag til en omskriving av visjonen kunne likevel være: «Kunnskap som utvikler mennesker og samfunn» - Er avsnittet under «Visjon» å regne for en utdyping av visjonen? I så fall, hvor er «mennesket» her? Forslag til omskriving: «Vi skal vere ei drivkraft for kunnskapsbaserte endringer og berekraftig utvikling på Vestlandet. Vi skal utvikle kunnskap som set spor både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Senter omsorgsforskning, vest - Vi mener at denne visjonen er god og kort sammenfatter HVLs mål og mening. Den tar utgangspunkt i både individet og samfunnet, samtidig som den synliggjør HVLs rolle som en positiv kraft som skal være med å bygge et samfunn til det beste for alle. - Vi mener derimot at den neste setningen enten kan sløyfes eller endres til «Vi skal vere ei drivkraft for endring og berekraftig utvikling på Vestlandet. Vi skal utvikle relevant kunnskap som set spor både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.» 8

9 Utdanningsforbundet - Ein skriv at HVL skal vera ei drivkraft for endring mm. Utdanningsforbundet vil minna om at ein i høgare utdanning også kan spela ei viktig rolle for å bidra til å bevara og føra vidare. Det står at kunnskap skal vera forankra internasjonalt, men me vil peika på at han også kan vera forankra lokalt/regionalt for å ivareta behovet for å forstå og påvirka eiga samtid og utvikling. Verdiar Akademikerne - Våre medlemmer kjenner seg langt på vei igjen i verdigrunnlaget, men spiller også inn noen forslag til endringer. - HVL kan være en drivkraft for endring, men er det grunnlag for å trekke frem verdien «handlekraftig» som noe som skal kjennetegne en kunnskapsvirksomhet som HVL? - Er «utfordrande», «delande» og «tett på» dekkende begreper for verdiene som blir beskrevet under disse overskriftene? Overskriften «Open og nytenkjande» vil kunne favne om alle underpunktene på side 5. - Formuleringen «slik at den regionale utviklingsrolla blir ivaretatt» kan virke introvert. Hvis man omformulerer til «slik at også regionen utvikler seg», flyttes fokus fra vår rolle til gevinsten av at vi utøver rollen. FLKI Eining for strategiske satsingar - Under verdiar bør ein generelt unngå å ha to avsnitt. Når det blir så pass mange verdiunderpunkt vert verdiane altfor utflytande. Noko munnleg språk bør lukast vekk t.d. «spele kvarandre gode», «god takhøgd» (problematisk ved oversetjing til t.d. engelsk). Vi kan ha mange verdiar, men får vi for mange vil dei kollidere, og vi kan stille spørsmålsteikn om ikkje dette er tilfelle. FLKI - Fakultetsadministrasjonen - Denne delen opplever vi som vag. Det er liten samanheng mellom overskrift og tekst, og skal det vere ei introduksjonstekst, så må den koplast til samspel, berekraft og nyskaping. - Vi føreslår å ha ei innleiande, kort forklaringstekst (alternativt avsluttande tekst, slik det er om Visjon), for deretter å ha følgjande fem punkt utan tekst til: o Nysgjerrig o Utfordrande o Delande o Handlekraftig o Tett på FLKI Institutt for kunstfag - Kva betyr 'verdier i denne sammenhengen? Et sett med verdier som hele høgskolen skal på en eller annen måte representere? Synes det er uklart hvordan dette henger saman med satsingsområde og vårt bidrag til samfunnet. Bør igjen lenkes opp til samspel - berekraft nyskaping'. Bruke disse ordene som gjennomgående for å skape kontinuitet. NTL Norsk Tjenestemannslag - Dei fire verdiane utfordrande, delande, handlekraftig og tett på har ei slagside, jf. dei generelle innspela over. Utfordrande (ev. handlekraftig) bør skiftast ut med eit omgrep som signaliserer kunnskap/kompetanse, etikk, refleksjon eller liknande. Det er generelt brukt svært mange adjektiv i strategien, og NTL meiner at det svekkar han. 9

10 - Ein bør gå gjennom verdiane og sjå etter samanheng mellom overskrift og innhald, og unngå for mykje gjentaking av poeng som står andre stader. Senter Creativities, Arts and Science in Education (CASE) - Utfordrande, delande, handlekraftig og tett på er beskrivende og fint. Teksten kan kanskje likevel justeres noe? - Forslag: o HVL søkjer nye svar og nye løysingar på utfordringar i samfunnet. HVL utfordrar studentar og tilsette ved å leggje til rette for kritiske og løysingsorienterte samtalar og tenkjemåtar i eit trygt fellesskap. o HVL er ein open og inkluderande institusjon som inviterer til dialog. Med fotfeste i Vestlands tradisjonar og kunnskapsgrunnlag utviklar og deler HVL nye idear og perspektiv med samfunnet. o Utdanning og forsking møter utfordringar og behov i samfunnet gjennom aktivt å utvikla kunnskap og kompetanse som sikrar framtidige generasjonar eit berekraftig samfunn. o HVL vidareutviklar studiestadene tett på studentar og samfunnsliv slik at regional utvikling blir stimulert og ivaretatt. I HVL er det kort veg mellom studentar og tilsette, fag og administrasjon, og HVL tilsette og lokale og regionale samfunnsaktørar og innbyggjarar. Senter omsorgsforskning, vest - Vi mener at disse verdiene er delvis dekkende for HVLs profil, visjon og ambisjon, men at det er svært uklart om noen av disse faktisk er verdier, og evt. på hvilket nivå, og hva som er sammenhengen mellom disse verdiene og verdiene på framsiden av dokumentet «Samspel, berekraft, nyskaping». - Det skaper forvirring at man opererer med fleire nivå av verdier. Vi mener videre at «tett på» vanskelig kan regnes som en verdi i seg selv (dette gjelder for så vidt også de andre verdiene), men heller er middel for å oppnå verdier som samspel, berekraft og nyskaping. Vi mener også at «utfordrende» er et uheldig valg av ord (og verdi) på grunn av ulike konnotasjoner. Vi foreslår heller spørrende eller nysgjerrig. Vi mener at verdien delande også er uheldig formulert og foreslår her heller samhandlende eller «samspelande». Vi mener også at verdiene bør være mer i samsvar med de tverrfaglige satsningsområdene, for eksempel ansvarlighet som verdi, eller omsorg og mangfald som viktige verdiar. Utfordrande FHS institutt for helse- og omsorgsvitskap (IHO) - flytte «utfordrande» sist av dei fire punkta. Teksten bør «strammast» opp» under dette punktet og vere tydlegare. Er det naudsynt å ha med forklaringar under kvart punkt? FIN Institutt for maritime studier (IMS) - Forslag til endring: Vi er nysgjerrige og ønskjer å sette spørsmålsteikn ved det etablerte gjennom å fremje kritisk tenking hos studentar og tilsette. Går ut fra at vi ønskjer at óg faglærarar, leiarar, administrativt tilsette, m.fl. og skal tenkje kritisk ikkje berre studentar og forskarar? 10

11 FLKI institutt for kunstfag - «Vi er nysgjerrige og ønskjer å sette spørsmålsteikn ved det etablerte gjennom å fremje kritisk tenking refleksjon hos studentar og forskarar. HVL søker nye svar, nye løysingar og nye måtar å forstå vår plass i verda. «- «Vi utfordrar oss sjølve ved å ha god takhøgd og rom for å prøve og feile.» Gode intensjoner, men "prøve å feile" er ikke optimalt ordbruk her. Risikere? Dette punktet kunne kanskje ha vært satt i sammenheng med det forrige. Vi er jo selv en del av det etablerte som skal utfordres. Forslag: På same måte skal HVL utfordre si eiga verksemd. FLKI prodekan for strategiske satsingar - Det er svært utfordrande å vere utfordrande for ein konform organisasjon som HVL. Det meste av arbeidet vi gjer i dag, er å tilpasse oss sentralstyrte ordningar, særleg dei ordningane som fører fram til universitetsstatus. Vi utfordrar ikkje det etablerte, t.d. NOKUT. Vi tilpassar oss. Det må difor klarare gå fram, kva det er vi utfordrar. Føreslår å ta vekk siste linja, den med god takhøgd. Det har vi ikkje råd til i løpet fram mot Universitetsstatus. Det er ikkje rom for å prøve og feile i HVL. - Takhøgda høyre heime i neste strategiplan, når Universitetsstatusen er sikra. No må vi lukkast i å bli universitet, og det er det som må stå. Seksjon for utdanning - Nytt forslag: Vi er nysgjerrige. Vi og ønskjer å sette spørsmålsteikn stiller spørsmål ved det etablerte gjennom å fremje kritisk tenking hos studentar og forskarar tilsette. HVL søkjer nye svar, nye løysingar og nye måtar å forstå vår plass i verda. Vi utfordrar oss sjølve ved å ha god takhøgd og rom for å prøve og feile. Senter kunnskapsbasert praksis - Foreslår å stryke denne siste setningen av det første kulepunktet : «HVL søker nye svar, nye løysingar og nye måtar å forstå vår plass i verda.» Senter utdanningsforskning - Det står: «Vi er nysgjerrige og ønskjer å sette spørsmålsteikn ved det etablerte gjennom å fremje kritisk tenking hos studentar og forskarar.» Vi bør legge til forelesere eller utdannere slik at det står «kritisk tenking hos studentar, utdannarar og forskarar». Kritisk tenkning trengs også i utdanningsrollen. Delande FLKI Institutt for kunstfag - «Vi er opne og inkluderande, og inviterer til dialog med samfunnet rundt oss. Kunnskap veks når den blir delt. Ved å dele med kvarandre, spelar vi kvarandre gode.» Her kunne vi i tillegg ha inkludert deling som en kvalitet innad. Forslag: Kunnskap og kompetanse som blir delt, skapar vekst. Vi er opne og inkluderande, og inviterer til dialog mellom våre ulike campus og fakultet, og med samfunnet rundt oss. - «Med utgangspunkt i ein vestlandsk tradisjon, er vi uredde og rettar blikket utover. Vi gir nye idear til, og hentar aktivt inn, perspektiv frå verda rundt oss.» Dette punktet blir svulstig, og jeg er ikke enig i at det faktisk stemmer. Burde vært utelatt. FLKI Eining for strategiske satsingar - Ta vekk setning nr to og tre (Kunnskapen veks når ). Stram inn teksten i siste avsnitt. 11

12 Biblioteket - I teksten som fylgjer det første punktet under verdien «delande» meiner vi det same blir sagt fleire gonger og vi synes det blir litt for svulstig. Vi foreslår å kutte den siste setninga, slik at punktet heller blir: «Vi er opne og inkluderande, og inviterer til dialog med samfunnet rundt oss. Kunnskap veks når den blir delt.» NTL Norsk Tjenestemannslag - Fyrste punkt: Kutt «og inviterer til dialog med samfunnet rundt oss». Denne formuleringa innskrenkar meininga i fyrste del. Dialogen med samfunnet kjem godt fram andre stader. - Andre punkt: NTL stiller spørsmål ved at ein dreg inn vestlandsk tradisjon, som om det er ein tradisjon på Vestlandet. Ein «vestlandsk tradisjon» kan like gjerne vera å vera smålåten og tilbakehalden. Kutt gjerne ut fyrste setning, og lat andre setning stå. Då dempar ein òg «toktkjensla», jf. dei generelle innspela. Seksjon for utdanning - Nytt forslag: Vi er opne og inkluderande og inviterer til dialog med samfunnet rundt oss. Kunnskap veks når den han blir delt. Ved å dele med kvarandre, spelar vi kvarandre gode. Med utgangspunkt i ein vestlandsk tradisjon, er Vi er uredde og rettar blikket utover. Vi gir nye idear til, og hentar aktivt inn, perspektiv frå verda rundt oss. Handlekraftig FHS Institutt for helse og funksjon - Setningsformuleringa kan synast negativ lada og vi skulle gjerne sjå ei omformulering; forslag: «gjennom forsking, utvikling og innovasjon bidrar vi til ei utvikling der samfunnet forvaltar ressursane på ein måte som kjem til nytte og gir vekst for framtidige generasjonar» FIN Institutt for data og realfag (IDR) - Ein kan spørre kvifor punkt om ressursforvaltning er trekt fram, mens teknologi og verdiskaping er fråverande. Om vi skal samarbeide med næringslivet i regionen, så er teknologi og verdiskaping viktig i høve til kva signal HVL sender til industrien. FIN Institutt for maritime studier - Foreslår endring: Gjennom forsking, utvikling og innovasjon bidrar vi til eit samfunn som forvaltar ressursar utan å øydelegge for framtidige generasjonar. FLKI Eining for strategiske satsingar - Her seier andre avsnitt det same som første og bør strykast. NTL Norsk Tjenestemannslag - Dei to punkta er svært viktige, men det er ikkje sikkert at handlekraftig er rett overskrift. - Fyrste punkt: Her vert det for mange adjektiv (tydelege, modige og framsynte). Seksjon for utdanning - Nytt forslag: Vi er tydelege, modige og framsynte i utdanning og forsking for å møte utfordringane som finst i samfunnet i dag og framtidige behov. behova som vil komme i framtida. Gjennom utdanning, forsking, utvikling og innovasjon bidrar bidreg vi til ei utvikling der samfunnet forvaltar ressursane utan å øydelegge til beste for framtidige generasjonar. 12

13 Tett på FLKI Institutt for kunstfag - Vi skal i følgje dette være både modige, uredde, tilgjengelige, fremsynte, osv osv. I neste setning er det også tillagt en rekke egenskaper som studenter og ansatte skal ha. Jeg begynner å lure litt på mandatet til dette strategidokumentet. Det blir veldig detaljert og styrende? - Hva skjer med mangfoldet her? Ikkje alle er nødvendigvis modige, eller sterke, eller alltid fremsynte eller uredde. Noen er svake, redde og ensomme, kanskje med lav selvfølelse og komplekser med et smalt og fokusert interessefelt. Betyr det at de ikke kan bidra til høgskolens samlede kompetanse? Jeg blir veldig skeptisk til slike beskrivelser! Sammen utgjør vi det komplekse miljøet en høgskole er. Vi skal ikke være like. Vi skal omfavne det mangfoldet i et felles bidrag til en fremtid INGEN kan vite hvordan ser ut. FLKI prodekan for strategiske satsingar - Føreslår byte ut med denne teksten; Vi vidareutviklar alle studiestadane våre tett på studentar og arbeidsliv, slik at den regionale utviklingsrolla vert ivareteken og styrka. Likevel mulig at denne termen vil passe betre på eit fakultetsnivå. Vurder å ta den vekk her. Den er svært vanskeleg å følgje opp når vi ser på nøkkeltala. FIN Institutt for maritime studier - Forslag til endring: Vi arbeider praksis- og profesjonsnært, og vidareutviklar studiestadene tett på studentar og arbeidsliv slik at den regionale utviklingsrolla blir ivaretatt. - Viktig at profesjonsperspektivet kjem tydeleg fram, då synergiområdet knytt til dette forsvann. NTL Norsk Tjenestemannslag - Andre punkt: Her bør det òg komma fram at det skal vera kort veg mellom einingar og nivå i organisasjonen. Dette er ei stor utfordring som må takast på alvor i HVL. Senter utdanningsforskning - Vi er tilgjengelege og har kort veg mellom studentar og tilsette.» Dette er vel og bra, men hva det vil si å være tilgjengelig vil det være flere meninger om. Skal vi alltid være tilgjengelig for studentene, er det kanskje vanskelig å få til god forskning. Jeg foreslår at med følgende forkorting vil det å være tilgjengelig likevel være implisitt i punktet: «Det er kort veg mellom studentar og tilsette.» Institutt for økonomi og administrasjon (IØA), FØS - Foreslår å føye til to: - Bærekraft o Vi skal være ein aktiv partner i arbeidet for eit berekraftig samfunn. o Høg etisk standard skal prege utdanning, FOU-verksemd og forvaltning. o Vi har eit humanistisk verdigrunnlag - Arbeidsmiljø o Vi skal ha eit lærings- og arbeidsmiljø der studentar og medarbeidarar kjenner seg respekterte og likeverdige, er engasjerte i målretta arbeid og frie til å delta i open og kritisk dialog. 13

14 o Lærarar og studentar er HVL sine viktigaste kunnskapsressursar. HVL skal være en av landets beste arbeidsplasser. Vårt bidrag til samfunnet FHS Institutt for helse- og omsorgsvitskap - Det er ikkje alltid samsvar mellom innleiande tekst og mål jfr. kapittel Vårt bidrag til samfunnet (s. 6). Dette bør verte tydlegare for at ein skal sjå kva retning ein skal styre mot. - Er poenget at vi skal vere kjende for å ha Noregs mest nøgde studentar eller skal vi HA Noregs mest fornøgde studentar? FLKI Eining for strategiske satsingar - Kan vi få regional og lokal framheva meir vil det vere bra. Føreslår å ta vekk «Noregs mest nøgde». Det er umulig å måle og kan alltid diskuterast. Setning to børe vere; Gjennom gode og utfordrande læringsmiljø skal vi vere kjende for å ha studentar som trivst og lukkast. FLKI - Fakultetsadministrasjonen - Den innleiande teksta ser vi ingen funksjon til. Den kan bli tatt vekk. Vi lurer også på om innovere bør byttast ut med skape nytt (som med nynorsk som målform er heldigare enn nyskaping) FØS - Institutt for økonomi og administrasjon (IØA) - Vi skal tilby framtidsretta utdanningar tett kopla på samfunns-, arbeids- og næringsliv. NTL Norsk Tjenestemannslag - Andre setning: «Gjennom gode og utfordrande læringsmiljø» Adjektivet «utfordrande» kan kuttast sidan læringsmiljøet er godt omtalt i fyrste avsnitt i strategien («Gjennom trygge og utfordrande læringsmiljø»). Dersom «utfordrande» skal vera med her, må òg «trygge» vera med. - «Noregs mest nøgde studentar» er svulstig. Det er betre med «skal vi vere kjende for å ha nøgde studentar som trivst og lykkast». Det er ein høg ambisjon å vera kjende for dette. - Vi skal: o «Danne og utdanne». Dette er eit godt punkt. o «Forske, utvikle og innovere». Byt ut «innovere» med «fornye». Det dekkjer langt på veg innhaldet, og ein unngår avstanden som framandordet «innovere» skaper. Senter Creativities, Arts and Science in Education (CASE) - Disse punktene er dekkende og beskriver samfunnsoppdraget, men teksten bør justeres. Forslag til endring: «HVL tilbyr framtidsretta utdanningar som er tett kobla på samfunnslivet. Gjennom kritiske og utfordrande lærings-og forskingsmiljø er HVL kjende for å ha nøgde og kunnskapshungrige studentar som trivest og lukkast. I samspel med omverda utviklar HVL den kunnskap og kompetanse som samfunnet treng» - Begrepet arbeidsliv brukes relativt konsekvent gjennom hele strategidokumentet, og det harmoniserer med ambisjonen om å være et universitet som har profesjonsfaglig tyngde og utdanner for arbeidslivet. Universiteter har til tross for at de har en profilering et bredt samfunnsmandat, og da kan ordet arbeidsliv noen sammenhenger bli litt smalt. Samfunnsliv er et ord som rommer mer. 14

15 Senter for kunnskapsbasert praksis - Foreslår ny setning etter siste setning: «I samspel med omverda utvikler vi kunnskap som samfunnet treng og kandidater som er endringsvillige og har kunnskap og redskaper til å håndtere nye og ukjente utfordringer.» Utdanne høgt kompetente kandidatar til nytte for omverda FHS Institutt for helse og funksjon (IHF) - Vi foreslår eit tydelegare mål på å lykkast innan «internasjonalisering» (s. 5); Utdanne kandidatar som er aktive og er ansvarlege deltakarar i det nasjonale og internasjonale samfunnet (alternativt nasjonalt og globalt) - Vi kjem også med forslag til følgjande formulering; «Vi skal sikre fagleg kvalitet knytt til mobilitet i alle utdanningssyklusar, og tilby fleksible, formålstenlege (tenelege?) og gode ordningar for studentar og tilsette for å vere synlege internasjonalt.» FLKI Institutt for kunstfag - «Dei skal forvente kvalitet i alle ledd, og studentar og tilsette skal strekkje seg i lag for å skape det beste miljøet for læring i landet.» 'Miljøet for læring' er noe annet enn 'læringsmiljø'. Hvis det skal stå slik foreslår jeg at læring byttes ut med utdanning. - «Høg produksjon av studiepoeng og kandidatar». Dersom dette er et viktig poeng, kunne det kanskje omskrives til Høg studentgjennomstrømming. Jeg skjønner poenget, men synes at ordet "produksjon" er ikke optimal her. Jeg hadde ikke ønsket å være en student som har blitt "produsert" av en høyere utdannings institusjon. Når det gjelder det å "produsere studiepoeng" som mål på at vi lykkes...hmmm...lurer litt på hva Biesta hadde sagt om det...??? FIN Institutt for data og realfag - Bruk av ordet «kunnskapsbaserte» er uklar. Kva ligg i dette omgrepet? Er det ikkje opplagt at utdanning skal vere kunnskapsbasert? Ville det vere betre å bruke ordet forskingsbasert? - Forskingsbasert undervisning burde inngå som eit punkt i teksten på bildet. FIN Institutt for maritime studier - Forslag til justering av avsnitt: «Utdanningane våre skal vere basert på forsking og utvikling, og gi studentane relevant innsikt i arbeidslivet dei skal bidra i. Dei skal tileigne seg kompetanse og ferdigheiter som rustar dei til å vere agentar for endring, og til å ta berekraftige val. Studentane våre skal vere aktive og sjølvstendige, og kunne ta ansvar for eiga læring. Dei skal forvente kvalitet i alle ledd, og studentar og tilsette skal saman strekkje seg for å skape det beste miljøet for læring i landet. - Undervisning og vurdering skal vere kjenneteikna av dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta, kunnskapsbaserte og varierte lærings- og vurderingsformer som gir studentane dei beste føresetnadene for å tileigne seg og bruke kunnskap. Vi skal ta ansvar for at profesjons- og arbeidslivsretta kunnskap kjem fleire til gode gjennom livslang læring, og ved å involvere studentar i samarbeidsprosjekt med eksterne aktørar.» - I og med at vurdering er sentralt innleiingsvis i dette avsnittet bør me følgje opp med å inkludere vurderingsformer her. FHS Institutt for helse- og omsorgsvitskap - Innleiinga står ikkje i forhold til mål på om vi lukkast. Her manglar spesielt mål som omhandlar forsking. 15

16 FLKI Eining for strategiske satsingar - Endre siste setning til: Dei (Studentane) skal kunne forvente kvalitet i alle ledd. Siste avsnitt er i ferd med å nerma seg eit tiltaksplannivå og bør anten takast vekk eller skrivast heilt om. - Føreslår ekstra punkt under mål om vi lukkast: Studentane anbefaler oss/utdanningane våre. FLKI - Fakultetsadministrasjonen - Den innleiande teksta bør kortast ned ein del. Det er også ei viss overlapping mellom avsnitta. I første setning, andre avsnitt står det at «Undervisning og vurdering skal vere kjenneteikna av dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta,». I lys av krava som blir stilt til oss som utdanningsinstitusjon, bør det stå «dyktige pedagogar og forskarar» for å få fram at det skal vere to sider ved same sak. - Mål på om vi lykkast o Her ønskjer vi å endre noko og, ikkje minst, gjere litt om på rekkefølgja. Vi føreslår følgjande: o Utdanningar som er utvikla og gjennomført i samarbeid med arbeidslivet o Er kjende for eit godt læringsmiljø o God rekruttering og godt kvalifiserte søkjarar o Studentar fullfører på normert tid o Kandidatar i relevant arbeid Forskningsadministrasjonen, innspill 1 - I andre avsnitt står det at «undervisning og vurdering skal vere kjenneteikna av dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta, kunnskapsbaserte og varierte læringsformar». Dette er viktig, men samtidig bør fokus på fagkompetansen og forskningskompetansen til undervisningspersonale i alle tre syklus inkluderes i denne samanheng. Dette vil være viktige parametre som HVL vil bli målt på ved en universitetssøknad. Kvalitetsrådgivere institusjons- og fakultetsnivå Ad mål på om vi lykkast: Må vera eit mål her som viser til at innhaldet i utdanningane har høg kvalitet ref. Undervisning og vurdering skal vere kjenneteikna av dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta, kunnskapsbaserte og varierte læringsformer Det er også verdt å merke seg NOKUTs tilbakemeldingar til BI (sjå grønne uthevingar): Komiteen anbefaler at det tydeligere kommer frem indikatorer i kvalitetssikringssystemet knyttet til fysisk og psykososialt læringsmiljø, utdanningsfaglig ledelse, programutvikling og samspill med arbeidslivet og til NMH: NMH må lage en strategi for kvalitetsarbeidet der studentenes læringsutbytte står i fokus Utdanningsfagleg leiing kan t.d. byggjast inn i avsnitt om kompetansebygging og organisasjonsutvikling. Foreslår å bytte ut Høgskulen skal bygge kompetanse og kapasitet innanfor fag og administrasjon i tråd med kvalitetskrava til eit universitet. Dette skal skje både ved at tilsette får høve til å utvikle eigen kompetanse og ved målretta rekruttering med: o Høgskulen skal bygge kompetanse og kapasitet innanfor fag, leiing og administrasjon i tråd med kvalitetskrava til eit universitet. Dette skal skje ved strategisk kompetanseutvikling og målretta rekruttering. Programutvikling og læringsutbytte kan t.d. synleggjerast gjennom å bytte ut høg produksjon... med: o Studentar som oppnår definert læringsutbytte på normert tid o Utdanningar som er utvikla i tråd med kunnskap fra kvalitetsarbeidet 16

17 Oppsummert er vårt forslag at mål på om vi lykkast er: - Er kjende for eit godt læringsmiljø - Studentar som oppnår definert læringsutbytte på normert tid - God rekruttering og godt kvalifiserte søkjarar - Kandidatar med rett kompetanse for arbeidslivet - Utdanningar som er utvikla i tråd med kunnskap fra kvalitetsarbeidet - Utdanningar som er utvikla i samarbeid med arbeidslivet FØS - Institutt for økonomi og administrasjon (IØA) - Foreslår ny siste setning: Vi skal fortsatt styrke utdanninga som HVL sitt viktigaste bidrag til samfunnsutvikling på Vestlandet. - Nytt kulepunkt under på mål på at vi lykkast: o Dyktige lærarar Internasjonalt kontor Bergen, Haugesund, Sogndal, Stord Mål for om vi lykkast: - Utdanninger som er utviklet i samarbeid med arbeidslivet, og som har eit tydelig internasjonalt aspekt - Kandidater med internasjonal erfaring i relevant arbeid - Internasjonalisering som ein integrert del av alle studieprogram NTL Norsk Tjenestemannslag - Fyrste avsnitt, fyrste setning. «Utdanningane våre skal vere basert på [ ] utvikling» gir ikkje meining. Det bør stå «Utdanningane våre skal vere forskingsbaserte», korkje meir eller mindre. - Fyrste avsnitt, andre setning: «agentar for endring» er eit fagbegrep. For folk flest gir «agent» spesielle assosiasjonar, så her bør ein heller bruka «drivkraft for endring». - Fyrste avsnitt, siste setning: Kutt «det beste miljøet for læring i landet», skriv «godt læringsmiljø». Seksjon for utdanning Foreslår følgende endringer: - Utdanningane våre skal vere baserte på forsking og utvikling. - Studentane skal ha relevant kompetanse for arbeidslivet dei skal delta i. Dei skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei rusta til å vere pådrivarar for utvikling og endring og til å ta berekraftige val. - Studentane våre skal vere aktive og sjølvstendige. Dei skal ta ansvar for eiga - læring samtidig som dei skal møte fagmiljø med oppdatert pedagogisk og digital kompetanse. Studentane skal forvente kvalitet i møte med fagmiljøa og administrasjonen ved høgskulen. Studentar og tilsette skal saman skape det beste miljøet for læring i landet. - HVL skal ha dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta, kunnskapsbaserte og varierte læringsformer. Studentane skal få dei beste føresetnadene for å tileigne seg og ta i bruk kunnskap. HVL skal tilby livslang læring og ta ansvar for at profesjons- og arbeidslivsretta kunnskap kjem fleire til gode. Studentar ved HVL skal involverast i samarbeidsprosjekt med eksterne aktørar. Mål på om vi lukkast 17

18 - HVL er kjent for attraktive utdanningar og godt læringsmiljø - HVL rekrutterer godt kvalifiserte og motiverte søkjarar til utdanningane - Dei aller fleste av studentane fullfører utdanningane sine på normert tid - Kandidatane får relevant arbeid innan kort tid - HVL tilbyr utdanningar som er utvikla for å møte behova i arbeidslivet. Senter for kunnskapsbasert praksis - Foreslår endring av setning nr 2: «Dei skal tileigne seg kompetanse og ferdigheiter som gjer dei rusta til å vere agentar for endring, og til å ta berekraftige og etisk funderte og forsvarlege val.» Drive forsking og utviklingsarbeid med høg kvalitet og relevans Akademikerne - Ett av punktene som angir mål på om vi lykkes på side 8, er «grad av ekstern finansiering». Ordet «auka» bør legges til, slik at de står «auka grad av ekstern finansiering». Dette støtter opp under formuleringen «vi skal være offensive for å få auka ekstern finansiering» på side 15. FIN Institutt for data og realfag - I teksten verkar det umotivert at der skal vere eit særleg fokus på forskingsetiske problemstillingar. Dersom dette skal vere med, bør det vere ei grunngjeving for at dette området skal ha ei særleg vekt. FIN Institutt for elektrofag - Det er viktig at HVL si forsking er forankra i og relevant for samfunnet rundt oss og ikkje berre fokusert på internasjonalt forskarfellesskap. Dette kjem litt dårleg fram i strategiutkastet. Vi har derfor følgande forslag i første avsnitt: - Erstatte teksten «FoU-verksemda skal skje i eit regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskarfellesskap, og studentane skal aktivt involverast i dette arbeidet.» Med teksten - «FoU-verksemda skal skje i eit regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskarfellesskap og i samarbeid med næringsliv og offentlege instansar. Studentane skal aktivt involverast i dette arbeidet og FoU-verksemda skal styrke utdanninga på alle nivå.» - Vidare ser vi det som merkeleg å ta fram særleg fokus på forskingsetiske problemstillinger som einaste punkt i samband med klynge- og nettverkssamarbeid. Forskningsetiske problemstillinger er viktige, men i samarbeid må fokus også vere på å hente ut synergi ved å utnytte dei sterke sidene til både HVL og samarbeidspartnarar i industri. Vi har derfor følgande forslag i andre avsnitt: - Erstatte teksten: «I dette arbeidet skal vi ha eit særleg fokus på forskingsetiske problemstillingar. Vi skal rette søkelys på kunnskapsutvikling og kompetanseheving knytt til den profesjons- og arbeidslivsretta profilen, og vi skal bidra til å auke forskingskompetansen hos samarbeidspartnarane våre.» - Med teksten: «I dette arbeidet skal vi rette søkelys på kunnskapsutvikling og kompetanseheving knytt til den profesjons- og arbeidslivsretta profilen, og vi skal bidra til å auke forskingskompetansen hos samarbeidspartnarane våre. Vi skal også ha fokus på forskingsetiske problemstillingar.» 18