Tilsyn med slambehandlingsanlegg - Herøy kommune - rapport og pålegg om redegjørelse

Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 18.06.2007 2006/2704 471 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse Herøy kommune 8850 Herøy Tilsyn med slambehandlingsanlegg - Herøy kommune - rapport og pålegg om redegjørelse Vi viser til tilsyn gjennomført 12. juni 2007, samt til varsel datert 4. juni 2007. Vedtak Med medhold i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) 49 bes Herøy kommune redegjøre skriftlig til Fylkesmannen for de tiltak som er gjennomført for å rette opp registrerte avvik innen 31. juli 2007. Hvis ikke avvikene da er rettet opp, må redegjørelsen inneholde en tidfestet, forpliktende plan for hvordan disse skal rettes opp. Dersom Fylkesmannen ikke har mottatt tilbakemelding innen fristen kan det bli aktuelt å ilegge tvangsmulkt. Et vedtak om tvangsmulkt vil fattes med hjemmel i forurensningsloven 73. Under tilsynet ble det påvist følgende avvik: 1. Det er ikke tatt regelmessige vannprøver for kontroll av forurensningssituasjonen. 2. Slambehandlingsanlegget er ikke forsvarlig avsperret med 2 meter høyt gjerde og låsbar port. 3. Det er ikke utarbeidet fullstendig internkontrollsystem for drifta av slambehandlingsanlegget. 4. Det har ikke vært levert årsrapporter til Fylkesmannen. 5. Det er ikke tatt prøver av slamprodukter med tanke på å utarbeide innholdsdeklarasjon. 6. Komposteringen av slam har foregått uten tilsats av strukturmateriale, og uten at kompostrankene har vært vendt for å sikre tilstrekkelig oksygentilgang. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: 75 53 15 00 Telefon: nternett Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 53 16 80 www.fylkesmannen.no/nordland

Side 2 av 8 tillegg er det registrert følgende anmerkning: Det er ikke anlagt avskjærende overvannsgrøfter på området. Bakgrunn Tilsynet var en del av Fylkesmannens oppfølging av konsesjonsbelagt virksomhet der vi er forurensningsmyndighet. Hensikten med kontrollen var å fastslå om virksomheten overholder kravene som er angitt i gjeldende lovverk samt i utslippstillatelsen. Kontrollen er ikke en total gjennomgang av organisasjonen, men en stikkprøvekontroll på utvalgte tema. Avvik betegnes som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Anmerkning er andre forhold som tilsynsetaten mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhet. Merknad er forhold tilsynsetaten mener ikke kvalifiserer som avvik eller anmerkning, men som vi likevel ønsker å påpeke. Dokumentgrunnlaget for kontrollen var lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) samt tillatelse til avvanning og mellomlagring av slam på Tenna datert 14. juni 1995. Gjennomføring Kontrollen ble varslet ca 1 uke i forveien. Hele kontrollen ble gjennomført med en varighet på ca 3 timer. Fra Herøy kommune deltok Roy Nilssen (plan- og utviklingssjef), nge Skauen (kommunelege) og Bård Grønbech (driftsoperatør). Fra Fylkesmannen deltok Hege Rasmussen. Fylkesmannen orienterte først om bakgrunnen for kontrollen og praktiske detaljer rundt gjennomføringen. Videre ble Herøy kommune bedt om å svare på en del spørsmål knyttet til internkontrollen for helse, miljø og sikkerhet og om oppfølgingen av vilkårene i tillatelsen. Det ble også foretatt en befaring på slambehandlingsanlegget. Til slutt ble det gitt en kort muntlig redegjørelse over registrerte funn, og informasjon om videre oppfølging av saken. Registrerte avvik og anmerkninger Avvik 1 Det er ikke tatt regelmessige vannprøver for kontroll av forurensningssituasjonen. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, felles vilkår nr 4 fremgår det at det skal tas regelmessige vannprøver for å overvåke forurensningssituasjonen som følge av driften av anlegget. Dette har ikke vært gjort.

Side 3 av 8 Avvik 2 Slambehandlingsanlegget er ikke forsvarlig avsperret med 2 meter høyt gjerde og låsbar port. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, felles vilkår nr 8 fremgår det at området må være avsperret med 2 meter høyt gjerde og låsbar port. Det er anlagt et ca 1 meter høyt gjerde rundt lagunene. Dette området ligger inne på et jordbruksareal som er inngjerdet med et ca 1 meter høyt gjerde og port. Denne porten står åpen om vinteren da atkomsten til området også er atkomstveg for et nabohus. Komposteringen foregår utenfor inngjerdingen rundt lagunene. Avvik 3 Det er ikke utarbeidet fullstendig internkontrollsystem for drifta av slambehandlingsanlegget. Avvik fra forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 2, 4 og 5, jf tillatelse til avvanning og mellomlagring av slam på Tenna datert 14.06.1995. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, felles vilkår nr 12 fremgår det at kommunen skal ha et internkontrollsystem for slambehandlingsanlegget. Det er utarbeidet internkontrollsystemer for øvrige deler av den kommunale driften, men det finnes ikke rutiner for driften av slambehandlingsanlegget ut over driftsinstruksen utarbeidet av Åge versen. Vi viser til internkontrollforskriftens 5, 2. ledd, pkt 1 til 8. Kommunens generelle internkontrollsystem vil trolig kunne dekke de overordnede kravene til internkontroll for dette anlegget, men det bør i tillegg utarbeides rutiner/prosedyrer tilpasset denne virksomheten. Vi vil her gjøre oppmerksom på at følgende punkter skal dokumenteres skriftlig (bestemmelsens pkt 4 til 8): Målsetting: det bør fastsettes konkrete delmål der det sies noe om hvordan og når målene skal oppnås, samt hvilke ressurser og aktiviteter som er nødvendig. Ansvarsfordeling: det skal være en spesiell ansvarshavende for anlegget, jf tillatelsens felles vilkår nr 2. Da det nå trolig vil være flere personer involvert i drifta av anlegget er dette spesielt viktig for å sikre at gjeldende krav overholdes. Risikovurdering: det er et krav i internkontrollforskriften at risikoforhold skal kartlegges, samt at tilhørende planer og tiltak for å redusere risiko skal utarbeides. Dette er vurderinger som gjøres i det daglige, men det stilles krav i forskriften at det også skal dokumenteres skriftlig. Avvikshåndtering: vi forutsetter at det finnes et avvikssystem for den øvrige kommunale driften. Dette må implementeres, og evt tilpasses, også for driften av slambehandlingsanlegget. nternrevisjon: vi forutsetter at det finnes rutiner for overvåking og gjennomgang av kommunens internkontrollsystem. Dette må implementeres, og evt tilpasses, også for driften av slambehandlingsanlegget.

Side 4 av 8 Avvik 4 Det har ikke vært levert årsrapporter til Fylkesmannen. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, felles vilkår nr 13 fremgår det at det innen 15. februar hvert år skal rapporteres til Fylkesmannen. Rapporteringen mellom kommune og stat er endret siden tillatelsen ble utarbeidet, og slik rapportering skjer nå gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Vi kan ikke se at det har vært rapportert slamdata for Herøy kommune siden KOSTRA ble tatt i bruk i 1999. Vi kan heller ikke se at det finnes årsrapporter for avløpsslam fra kommunen i Fylkesmannens arkiv for årene 1996 til 1998 (eldre dokumenter er ikke tilgjengelig ved elektronisk arkivsøk). Avvik 5 Det er ikke tatt prøver av slamprodukter med tanke på å utarbeide innholdsdeklarasjon. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, mellomlagringsplass vilkår nr 2 fremgår det at det fra 1. juli 1996 var krav om innholdsdeklarasjon for alle leveranser av slamprodukter. Dette er ikke gjort. Dette vilkåret var gitt med bakgrunn i forskrift om avløpsslam av 2. januar 1995. Denne ble opphevet ved forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav av 4. juli 2003. Den nye forskriften viderefører kravet om innholdsdeklarasjon og inneholder i tillegg en mer detaljert spesifisering og delvis skjerping av tillatt bruk av slamprodukter. Avvik 6 Komposteringen av slam har foregått uten tilsats av strukturmateriale, og uten at kompostrankene har vært vendt for å sikre tilstrekkelig oksygentilgang. tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget, mellomlagringsplass vilkår nr 8 fremgår det at slammet skal tilsettes sagflis/bark og legges i ranker for kompostering. Komposteringen har foregått ved at slammet har vært lagt opp i ranke og iblandet skjellsand. Rankene har ikke vært vendt i løpet av komposteringsprosessen. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at naboene har vært plaget med sjenerende lukt fra anlegget. Anmerkning Det er ikke anlagt avskjærende overvannsgrøfter på området. Kommentar Avrenningsområdet ovenfor lagunene er svært lite, og består i hovedsak av skjellsand som drenere overflatevann raskt bort. Slamavskillerene tømmes i januar, da man flere steder er avhengig av at det er tele i jorda for å komme til for å tømme. Dette er et uheldig tidspunkt å

Side 5 av 8 fylle lagunene, da tela vanskeliggjør infiltrasjon i grunnen. Et av momentene som har gått igjen i klagene mot anlegget er avrenning fra området på frossen mark. Dette kan skyldes at regnvann er kommet ned i lagunene slik av de har flytt over. Det bør derfor vurderes avskjerming i overkant av lagunene selv om tilrenningsområdet her er beskjedent. Merknad Åge versen førte journal over driften av slambehandlingen, men det er noe usikkerhet rundt hvilke opplysninger som har vært registrert. Herøy kommune opplyser å ha gått gjennom journalen og tatt ut opplysninger om tømming av slamavskillere. Det kunne ikke redegjøres for om journalen inneholder driftsdata ihht vilkårene i tillatelsen, men det ble hevdet at versen førte detaljerte journaler. versens journaler ble ikke gjennomgått ved tilsynet. Grunnlag og vurdering Beskrivelse av anlegget og driften Åge versen har driftet slambehandlingsanlegget for Herøy kommune siden tillatelsen til avvanning og mellomlagring av slam på Tenna ble gitt i 1995. Etter en tragisk arbeidsulykke i januar 2006, der versen omkom, har anlegget vært driftet av Bård Grønbech og Olaf Paulsen etter en muntlig avtale med Herøy kommune om tømming av slamavskillere og drift av anlegget. Grønbech og Paulsen avgjorde imidlertid etter kort tid at de ønsket ikke å utføre disse oppgavene da det har vært rettet en rekke klager fra naboer mot anlegget og måten dette har vært driftet på. Som en nødløsning har derfor Entr. Olav Pettersen A/S vært leid inn for å tømme de resterende slamavskillerene. Slam fra disse har vært tømt på det kommunale avløpsnettet. Det kom frem under tilsynet at anlegget har vært driftet på en lite praktisk tilrettelagt måte, da det bl.a. er vanskelig å komme til med maskinelt utstyr pga anleggets utforming. Det var også enighet om at gjeldende utslippstillatelse bør oppdateres for å imøtekomme nye krav. (Det fremgår av forurensningsloven 18 at en utslippstillatelse kan tas opp til vurdering etter 10 år.) Befaringen viste at de tre lagunene ligger tett inntil hverandre i svakt fallende terreng. De er inngjerdet med et ca 1 meter høyt sauegjerde som står ½ 1 meter fra lagunekantene. Komposteringen har foregått utenfor dette gjerdet. Slambehandlingsanlegget ligger inne på et jordbruksområde som er inngjerdet med ca 1 meter høyt sauegjerde og port mot hovedveien. Denne står lukket om sommeren for å holde sauene ute fra jordbruksområdet. Nærmeste nabo bor ca 500 meter i luftlinje i vestlig retning for laguneanlegget, og har sin atkomstveg gjennom jordbruksområdet porten står av den grunn åpen i vinterhalvåret. Nærmeste bebyggelse for øvrig ligger drøyt 1 km i sørlig retning for anlegget. Det har stort sett kun vært fylt slam i lagune 1 og 2, mens lagune 3 har vært reservekapasitet. Ved tømming av lagunene har bunnlaget vært gravd opp og det har vært tilført ny sand i lagunebunnen. Rensekapasiteten i lagunene skulle dermed ikke være forringet. Det ligger noe ferdig slamkompost ved lagunene. Grønbech og Paulsen har ikke ønsket å selge denne pga den uavklarte driftssituasjonen, og at denne formelt sett er versens enkes eiendom. Ved denne typen anlegg mottar man slam fra slamavskillere som kan inneholde ned mot i størrelsesorden 5 % tørrstoff (TS). Det er derfor nødvendig å avvanne slammet før det er egnet til videre behandling. et laguneanlegg infiltreres overskuddsvatnet i grunnen. Skjellsandmasser, som det er på Tenna, gir god renseeffekt og infiltrasjonsvatnet vil normalt

Side 6 av 8 ikke medføre forurensning til nærområdet. Når man har oppnådd tilstrekkelig avvanning er det mulig å legge slammet i ranker for kompostering. Det er da viktig at det tilsettes strukturmateriale (bark, flis ol) for å oppnå god oksygentilgang inn i ranken. Av samme årsak må også ranken vendes (luftes) jevnlig. Man oppnår da stabilisering (luktreduksjon) og hygienisering (ødeleggelse av smittebærende emner) av slamkomposten. Dersom dette ikke gjøres vil man få en nedbryting uten oksygentilgang (råtning), noe som vil kunne medføre mer lukt enn ved kompostering. Det er mulig å tilsette en bakteriekultur får å få komposteringsprosessen raskere i gang, men dette skal normalt ikke være nødvendig. en riktig oppbygget og luftet ranke vil man oppnå tilstrekkelig temperatur for en optimal prosess i løpet av få dager. Etter at komposteringen er avsluttet bør den ferdige slamkomposten legges til ettermodning i noen uker før den tas i bruk til aktuelle formål (jordforbedring, jordblandinger osv). Alle disse aktivitetene er å anse som delprosesser i avfallsbehandling, og skal foregå innenfor det inngjerdede området. Terrenget rundt anlegget er åpent og tilnærmet flatt. Lagunene ligger i svakt skrånende terreng nær opp mot høyeste terrengpunkt. Det er ikke anlagt avskjærende grøfter i overkant av lagunene, men det er et svært lite avrenningsområde bestående av sandgrunn der vannet drenerer raskt ned i grunnen. Fylling av lagunene skjer imidlertid på frossen mark da infiltreringsevnen i grunnen er redusert. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere dimensjoneringen av lagunene slik at man tar høyde for en viss mengde regnvann/avrenning, og at dette ikke medfører avrenning av slamholdig vann til nærområdet. Det ligger noe berg i dagen mellom lagunene og hovedvegen, og terrenget skrår slik at avrenning skjer bort fra vegen. Lagunene ligger slik at avrenningen fra området går ned mot en åkerlapp og videre ut i ei lita vik via en bekk. Det er anlagt et dreneringsrør her som er lagt ut i bekken. Man antar at versen har lagt drenering i nedkant av lagunene og at det er dreneringsvann fra laguneområdet som kommer ut her, men dette vet man ikke med sikkerhet. Fylkesmannens vurdering Det var klart og tørt vær under tilsynet. Slammassene som var fylt i lagune 1 i januar hadde oppnådd god avvanning, og det kunne ikke registreres sjenerende lukt fra anlegget. Selv om terrenget er åpent og anlegget ligger nært inntil hovedvegen virker det å være diskret i landskapet. Driften av anlegget har nok ikke vært optimal. Anleggets utforming nærheten mellom lagunene og den knappe inngjerdingen har vanskeliggjort fylling og tømming av lagunene. Komposteringen har heller ikke foregått innenfor det inngjerdede området. Dette er for øvrig ikke i tråd med tegningen av anlegget oversendt i kommunens redegjørelse datert 05.05.2006, der det vises et større område med inngjerding, som del av versens driftsplan datert 27.01.2005(?). De situasjonene der man kan forvente størst luktutslipp fra anlegget vil være ved fylling og tømming av lagunene, samt opplegging og vending av kompostrankene. Slike aktiviteter bør foregå i et så konsentrert tidsrom som mulig, og under værforhold der lukten ikke føres mot boligbebyggelse så langt dette er mulig. Også måten komposteringen har vært gjennomført på kan ha medført større luktbelastning enn nødvendig fra anlegget. Området bærer ikke preg av at det har foregått deponering av avløpsslam her. Fyllingshøyden i lagunene er innenfor kravene og det er lagret kompost på området tilsvarende maksimalt et par års produksjon.

Side 7 av 8 Fylkesmannen anser det å være sannsynliggjort at avrenning fra anlegget ikke skjer mot området som er brukt som badeplass og friluftsområde. Dette området ligger på motsatt side av hovedvegen, og det skulle ikke være mulig å få avrenning fra anlegget hit pga topografien i området. Det er en del søppel fra hygieneprodukter i slammet. Dette er sjenerende på anleggsområdet, og kan også føres med vinden og forsøple nærområdet, i tillegg til at det forringer kvaliteten på det ferdige slamproduktet. Vi forventer at Herøy kommune iverksetter tiltak for å redusere dette problemet (informasjon til abonnenten om hva som kan kastes i toalettet, oppsamling av søppel, oppryding mv). Håndtering av avløpsslam, og andre avfallsprodukter, medfører nødvendigvis noen lokale ulemper. Da dette er nødvendige oppgaver for samfunnet er en viss sjenanse fra denne typen anlegg ansett som akseptabelt så lenge det holdes under et visst nivå. Prinsipielt ønsker Fylkesmannen at oppgaver av denne typen løses av større enheter, f eks de interkommunale avfallsselskapene, pga ulempene disse aktivitetene medfører lokalt. mindre samfunn, og spesielt på steder der man er avhengig av båtforbindelse, har vi likevel forståelse for at lokale løsninger kan være å foretrekke av logistikkmessige årsaker og kostnadene alternative løsninger ville påføre samfunnet og den enkelte abonnent. Dersom Herøy kommune sørger for å drive slambehandlingsanlegget på en slik måte at gjeldene krav overholdes anser vi lokal slambehandling å være en tilfredsstillende løsning i dette tilfellet. Annet nformasjon om nytt regelverk Tillatelsen til avvanning og mellomlagring av slam på Tenna var gitt med hjemmel i forurensningsloven og forskrift om avløpsslam som ble opphevet 20. juli 2003. Vilkårene i tillatelsen gjelder uendret selv om denne forskriften er opphevet. Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav av 20.07.2003 regulerer nå forhold rundt slam og slamprodukter. Mattilsynet og kommunen er tilsynsmyndighet for hhv bestemmelsene om tilvirkning og bestemmelsene om lagring og bruk av slam og slamprodukter. For slambehandlingsanlegg utover hva som beskrives i forskriften kreves tillatelse fra Fylkesmannen. Denne gis med hjemmel i forurensningsloven. Saksbehandlingen Kopi av rapporten sendes til alle partene i saken. Tilsynet på slambehandlingsanlegget og denne rapporten er å anse som tilbakemelding på de henvendelser Fylkesmannen har mottatt angående driften av anlegget. Etter at vi har mottatt redegjørelse fra Herøy kommune vil Fylkesmannen ta tillatelsen til drift av slambehandlingsanlegget opp til vurdering med tanke på å sikre at gjeldende krav og de forholdene som har medført konflikt rundt anlegget blir bedre ivaretatt i denne. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. En eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 Bodø.

Side 8 av 8 En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning, eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Hege Rasmussen overingeniør Kopi til: Herøy kommune Kommunelegen 8850 Herøy Mattilsynet Postboks 454 8401 Sortland Edith og Halvdan Hansen Tennvalen 8850 Herøy Bård Grønbech 8850 Herøy Vedlegg 1 Bilder