Kommunestruktur og økonomi 17. oktober 2018 Fylkesmannen Christian Rekkedal Kåre Træen
Status etter kommunereforma 119 kommunar blir slått saman til 47 nye kommunar 356 kommunar frå 1. januar 2020 Nesten 1 av 3 innbyggjarar får ny kommune 9 av 15 største kommunane er nye i 2020 Framleis behov for at fleire slår seg saman store regionale forskjellar Framleis har halvparten av kommunane under 5000 innb. og fleire enn 120 har færre enn 3000 Mange av desse vil vere sårbare i møte med krav, forventningar og utfordringar dei står overfor Behov for meir heilskapleg, samordna og berekraftig samfunnsutvikling i byområde Nye kommunar
Vestlandet Kommunar: 43 (59 i dag) Folketal: 632 000 Vestland fylke kommunar frå 2020 Største kommunane innbyggjarar: 1. Bergen -- 280000 2. Øygarden Fjell, Sund, Øygarden 37700 3. Alver Lindås, Radøy, Meland 29000 4. Askøy 29100 5. Bjørnafjorden Os og Fusa 24500 6. Sunnfjord Jølster, Førde, Gaular, Naustdal 22000 8. Kinn Flora og Vågsøy 17500 9. Voss Voss og Granvin 15500 12. Sogndal Balestrand, Leikanger, Sogndal 11700 13. Ullensvang Ullensvang, Odda, Jondal 11300 14. Stad Selje og Eid 9400 Minste kommunane folketal: Modalen 380 Fedje 561 Solund 807 Eidfjord 931 Folketal per 01.01.2018 korrigert for vedtekne grensejusteringar Kjelde: Kommunal Rapport
Vidareføre arbeidet med endringar i kommunestrukturen Langsiktig perspektiv bygt på frivillige lokale prosessar Ikkje fastsett bestemte fristar for prosess og vedtak slik det var i kommunereforma Det blir opp til den enkelte kommune å avgjere om landet får ein hensiktsmessig og framtidsretta kommunestruktur Gode langsiktige verkemiddel også for nye samanslåingar Nytt eingongstilskot eingongsutgifter og reformstøtte blir slått saman og utbetalt ved nasjonalt vedtak Inndelingstilskot i 15 år etter samanslåinga, deretter nedtrapping over 5 år Tilskot til informasjon og folkehøyring kr 100 000 til kvar kommune Fylkesmannen skal framleis ha ei sentral rolle i arbeidet framover
Fylkesmannsreforma til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag 10 embete frå 1.1.19 (Nordland, Møre og Romsdal og Rogaland held fram som i dag) Fylkesmennenes fellesadministrasjon blir etablert i Arendal 1.1.19 Føremål: Støtte oppgåveløysinga og rollene til Fylkesmannen som - bindeledd mellom stat og kommune - samordnar av regional stat overfor kommunane - garantist for rettstryggleiken til innbyggjarane
Økonomisk styring og kontroll ved samanslåing Det generelle hovudprinsippet i kommunelova og inndelingslova: Dette er primært kommunane sitt ansvar - den enkelte og i fellesskap Sunnfjord har vedteke felles budsjettguide «god økonomisk styring er ein føresetnad» Fylkesmannen si rolle Primært informere om økonomiske rammevilkår frå staten, generell rettleiing Stortinget vurderte kontroll av alle låneopptak av samanslåingskommunar (Prop 95 S 2015), men kom til at FM sin vanlege kontroll er tilstrekkeleg Kommunane skal sende kopi av budsjett + økonomiplan til FM ( 44 og 45) Kommunelova 60 statleg godkjenning av låneopptak (ROBEK) fordi dei: Ikkje har vedteke eit budsjett eller økonomiplan i balanse for dei neste 1 + 3 åra Ikkje greier å dekke inn ev. fjorårets underskot i gjeldande år + neste år ROBEK skal vere unntaket, også for samanslåingskommunar
Budsjettguide felles finansielle måltal/handlingsreglar Kvifor? Samordning til fellesnemnda sitt arbeid med budsjett- og økonomiplan 2020 2023 Leggje eit langsiktig grunnlag for å gjennomføre intensjonsavtalen til Kinn kommune Trygge det finansielle grunnlaget for gode velferdstenester Sikre økonomisk handlingsrom som ein premiss for moglegheiter til å utøve lokal politikk Døme: driftsresultat, driftsreservar (disposisjonsfond), gjeldsgrad med analysar reglar for storleik på nye låneopptak mot årlege avdragsutgifter løns- og prisvekst budsjettrente rentefond (setje av differansen mellom budsjettrente og faktisk betalt rente) folketals- og demografiutvikling
200% Utvikling av langsiktig lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter - kommunar eks. KF og IKS 180% 160% 140% 134% 174% 120% 100% 80% 78% 100% 90% 60% 40% 20% 0% Kjelde: 2017: SSB-statistikkbanken 2018-2021: Kommunanes økonomiplanar 2017 2021
Ny kommunelov økonomiplanen Overordna bestemmelsar av økonomiforvaltninga: kommunane skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevna blir ivaretatt over tid kommunane skal utarbeide samordna og realistiske planar for eigen virksomhet, økonomi og for lokalsamfunnets utvikling overordna bestemmelse om finans- og gjeldsforvaltning Økonomiplanens formål blir lovfesta og kan utgjere kommuneplanens handlingsdel Planlegging etter pbl og k.lov må henge saman Krav til å bruke finansielle måltal i økonomistyringa som kommunestyret sjølv skal fastsette, kan vere: Netto driftsresultat prosent av brutto driftsinntekter Gjeldsgrad langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter Driftsreservar frie driftsfond i prosent av brutto driftsinntekter Krav om at årsbudsjettet og økonomiplanen skal vise utviklinga i gjeld og andre vesentlege langsiktige forpliktingar Standardiserte økonomiske oppstillingar skal også gjelde for økonomiplanen Krav til økonomireglement
Budsjett og økonomiplan Oppfylle balanse- og realismekravet etter gode budsjettprinsipp: Budsjettering av utgifter skal vere tilstrekkeleg til å dekkje vedteken aktivitet Budsjettering av inntekter følgjer forsiktighetsprinsippet Ikkje budsjettere med uspesifiserte innsparingar Effektivisering må vere talfesta og fordelt på konkrete postar Større endringar frå tidlegare års løyvingar og bruk må synleggjerast og forklarast med tiltak
Robek-status ved samanslåing Inndelingslova 16: Dersom éin eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, oppfyller vilkåra i kommuneloven 60 nr. 1, kan departementet fram til samanslåinga blir sett i verk, bestemme at den nye kommunen eller fylkeskommunen skal følgje krava om godkjenning og kontroll i kommuneloven 60 nr. 1 og 2. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekkje inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år, og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll.