ORDNINGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE ------------------------------------------------ ~'"~"~""'-~ RAPPORTER. nr.

ORDNINGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE ------------------------------------------------ ~'"~"~""'-~ RAPPORTER nr. 1-2 1996 FISKERIDIREKTORATET BERGEN September 1996

INNHOLD. 2. 3. 4. Kartegging av snurrevadfet på kyststrekningen Lindesnes - Tønsberg tønne. Seeksjonsforsøk på båkveite og uer med sorteringsrist i torsketrå. Direktefiske etter sei med 50 mm sorteringsrist kombinert med 00 mm maskevidde i tråposen i torsketråen. Utprøving av en ny og større N ordmørsrist i reketrå. Side 17 18 19 --- 000 ---

TITTEL FORFATTER ANSVARLIG INSTITUSJON GEOGRAFISK OMRÅDE OMRÅDE LOKASJON(# NUMMER) TIDSROM FARTØY REGISTRERINGSNUMMER LENGSTE LENGDE M HK KILDE MERKNADER EMNEORD (Redskap/ Fiskeart) KARTLEGGING A V SNURREVADFELT PÅ KYSTSTREKNINGEN LINDESNES - TØNSBERG TØNNE Gjermund Langeda : Fiskeridirektoratet, Bergen : Kyststrekningen Lindesnes- Tønsberg tønne : # 09 290496-110596. : «Foskjæn> R - 50 - HA «Havstjema jr.» V A - 4 - K 10,60 155 9,70 68 Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste Rapporter 1996, 1/2, s., fangstjouma. : Kopi av rapporten kan besties ved Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen : Snurrevad Bunnfisk SAMMENDRAG For 1996 be det over «Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste» avsatt mider med kr. 185.000.- (ink. m.v.a) ti eting etter snurrevadfet på ovennevnte kyststrekning. Formået med toktet var å finne drivverdige snurrevadfet som kan styrke driftsgrunnaget for de mindre kystfiskefartøyene på Skagerrakkysten. Ti gjennomføring av toktet be det benyttet to veutstyrte sjarker, godt egnet ti formået. Redskapsutrustningen besto av to 500 mask. snurrevadnøter med 00 mm. maskevidde med en tauengde på 2 x 5 kveier(2 x 1100 meter) på «Foskjæn> og to 400 mask. snurrevadnøter med 100 mm. maskevidde med en tauengde på 2 x 3 kveier(2 x 660 meter) på «Havstjemajn>. Seve utføresen av karteggingen med to fartøy uikt utrustet var meget effektiv. Værforhodene var tifredsstiende i toktperioden, noe dårig vær på sutten av toktet. Generet er kyststrekningen Lindesnes- Tønsberg tønne ite egnet ti fiske med snurrevad. På strekningen fra Lindesnes ti Arenda var bunnforhodene for kuppert og for bøtt (eire) på fate områder ti fiske med snurrevad. Det be funnet sporadiske trekk på hee strekningen (ref områdebeskrivese), men fangstraten var av. Videre nordover fra Arenda ti Jomfruand var det svært mye ruestein, dessuten var det bøt eire på fate områder her også. Området er ite egnet ti snurrevadfiske. Området meom Jomfruand- Saasteinen ved Langesund, og bukta øst av Fugøy var bunnforhodene bedre (ref områdebeskrivese). Bunnforhodene besto av sand, grus og småstein med tigrensende steinkanter. I ett mindre område var taremengden stor. Sev om 1

forhodene var noe ugunstige for effektivt fiske i dette området, oppnådde en tifredsstiende fangstrater. Området karakteriseres som drivverdig av erfarne snurrevadfiskere. Torsk og rødspette utgjorde hoveddeen av fangsten. Men fangsten besto også av arter som hyse, sei, settvar, tunge, smørfyndre, omre, steinbit, sandfyndre, skrubbe, hvitting og knurr. Områder med usikre bunnforhod be først utprøvd med tauene uten not, for å redusere muigheten for større skader på snurrevadnoten. Totat under toktperioden be det utført 45 kast med bare tauene og 20 kast med snurrevadnot. MATERIAL OG METODE Ti utføresen av forsøkene be det benyttet to veutstyrte sjarker. <<Fioskjær» en 35 fots Viksund sjark, fartøyet hadde føgende instrumentering: Radar: Raython R40 dagsysradar Ekkoodd: Kaijo Denki fargeodd KMC-100 50 khz. Autopiot: Robertson AP 300X Kommunikasjon: Apeco VHF og mobiteefon Navigasjon: Kartmaskin Sodena navpower tikobet en Raython Nav398 DGPS. Fiskeredskaper: To stk. 500 mask. Åkra snurrevadnot med maskevidde 100 mm. Notens sider (armer) har en engde på 37 meter. Under trekking har noten en effektiv fiskehøyde på 3,45 meter. På hver side av noten (arm) nyttet en 5 kveier (ca. 1100 meter.) 22/24 mm tykt bytau, med en vekt på ca. I O kg pr. kvei. Tauene be hat inn med hydrauiske taukveiere, montert i trågage over to taubinger. Noten be tatt inn over rekkemontert kraftbokk. Fangsten be sekket inn ved hjep av en mindre bom. <<Havstjerna jr» en 32 fots Mao sjark, fartøyet hadde føgende instrumentering: Radar: Koden \1D - 3 00 Ekkoodd: Simrad EC- 205 fargeodd Autopiot: Robertson AP - 3 O Kommunikasjon: Skanti VHF TRP-2500 og mobiteefon Navigasjon: GPS Furuno GP-70 Fiskeredskaper: To stk. 400 mask. Åkra snurrevadnot med maskevidde 00 mm. På hver side av noten (arm) nyttet en 3 kveier (ca. 660 meter) bytau med tykkese 22 mm. Tauene be hat inn med et 2 tonns spi og kveiet i rommet. Noten be tatt inn ved hjep av samme spiet. Kartegging og utprøving på den aktuee strekningen be utført etter føgende metode: På forhånd be mindre eteområder det meom fartøyene etter redskapsstørrese og farvannskunnskap. Aktuet kasteområde/fet be deretter kartagt med ekkoodd og kartpotter. På denne måte be yttergrensene av området dannet. Gjenstående område be så måt opp, for å se 2

om området var tistrekkeig for kasting. På enkete steder hvor usikkerheten om bunnaget var stor, be det tatt bunntesting ved hjep av ett odd. Viss området var tistrekkeig stort med tifredsstiende bunnforhod, be tauene satt ut uten not. Dette er en het vanig metode som nyttes av erfarne snurrevadfiskere for å prøve ut nye områder. Er det ikke muig å trekke ti seg tauene uten å henge fast, er sannsynigheten for at dette ar seg gjøre med snurrevadnot meget iten. Men sev om tauene kan trekkes på et området, er det ikke nødvendigvis sikkert at snurrevadnoten kan trekkes frem her. Ved å prøve tauene før snurrevadnoten på et nytt område, reduserer en risikoen for skade på redskapene. TOKTBESKRIVELSE Under paneggingsfasen ti toktet be det aktuee karteggingsområdet utvidet ti å omfatte strekningen fra Lindesnes ti Tønsberg tønne. Toktet startet mandag 29. apri i Manda. En gikk derfra vestover ti Lindesnes for å starte karteggingen og undersøkesene mot Tønsberg tønne. Ti kartegging og forsøk be det benyttet to mindre, men veutrustede snurrevadfartøy. Som tidigere beskrevet var fartøyene uikt utstyrt med hensyn på redskaper. Det var bant annet 2 kveier i differanse på tauengden. Tauengde og farvannskunnskap be agt ti grunn under fordeingen av karteggingsområde for det respektive fartøy. Dette viste seg å være meget effektivt for et optimat utbytte av karteggingsinnsatsen. I forkant av toktet be fiskere forespurt om muige snurrevadfet på den aktuee strekningen, responsen her var ik nu. Men under utføresen av toktet var kontakten med okae fiskere god, og fere aktuee områder be anvist. En stor de av områdene be anvist av fiskere som drev reketråing, men ingen av disse områdene kunne nyttes ti snurrevadfiske. Behovet for tistrekkeig bredde er adskiig større ved snurrevadfiske enn ved reketråing, dessuten var bunnen som oftest for bøt for snurrevadfiske med denne fartøysstørresen. Effektiv kartegging og utprøving med to fartøy, samt brukbare værforhod er hovedårsakene ti at en karte å kartegge hee den panagte strekningen innenfor avsatt tidsperiode. Merk! Ae kast med tau og not eer kun prøvekast med tau som er benevnt med F er utført med en tauengde på 5 kveier (ca. 1100 m. ), og kast benevnt med H er utført med 3 kveier ( ca.660 m.) tau. Strekningen Lindesnes-Tønsberg tønne er det inn i tre hovedområder med mindre områder for beskrivese.. LINDESNES - ARENDAL Strekningen Lindesnes- Ryvingen: Letingen startet på østsiden av Lindesnes mandag 29. apri under tifredsstiende værforhod. Ett område meom Kippeskjærene og Indreodden og videre nordover mot Kirkevågen var det noenunde sett bunnandskap. Tauene (F) be her prøvd i uike retninger, men bunnen var for bøt. Området besto av bøt eirbunn med steinkanter. 3

Tauene (F) be så prøvd på Kirkevågen, uten probemer under trekkingen. To kast med noten be deretter gjort, med trekkretning innover i vågen. En oppdaget her at noten ikke bør settes utenfor Svartskjær, for der be en hengende fast med noten. Fangst ref kast nr. F. Ett kast med noten be gjort på Njervefjorden, med trekkretning innover i vågen. Det var her meget vanskeig å trekke ti seg snurrevaden. Noten og tauene skar seg ned i den bøte bunnen. Fangst ref kast nr. F2. Ett kast med noten be gjort på Syrdasfjorden nord av Midfjordhomen. En kom her fram med noten uten probemer. Det var fine bunnforhod i det aktuee området. Fangst ref kast nr. H3. Etter grundig kartegging be noten prøvd sør av Koddevik i K våfjorden. Bunnforhodene var ikke gode nok for trekking av snurrevad. Noten be hengende fast og posen (øftet) be sitt av. Oppysninger vedrørende haet, ref kast nr. H4. Tauene (H) be prøvd sørøst av Viingskjærene ved Manda, men det var ikke fremkommeig. Det be videre ett i området ved Langboerne, Vaare, Rie og østover mot R yvingen uten å finne egnet område for trekking av snurrevad. Det be funnet reativt få områder for fiske med snurrevad på nevnte strekning, dessuten var fangsten ikke tifredsstiende. Området kan ikke betegnes som drivverdig. Strekningen Ryvingen- Grønningen: Tauene (H) be prøvd på østsiden av Landøy. Området var fremkommeig, men for ite ti 3 kveier tau. Tauene (H) be igjen prøvd ike øst av Tånes mot Stanghomen. En be her hengende fast umiddebart ved trekking. Ett noe større område ike nord og øst av Vassøy be kartagt og funnet sett nok for trekking av snurrevad. Tauene (F) be her prøvd i uike retninger uten å ykkes. Bunnen besto av bøt eire med bratte steinknauser i tistøtende område. Det be ikke funnet egnede områder ved Udvaar eer Songvår. Et mindre område sørvest av Oksen i Søgne kan muigens nyttes med korte tau i noten. Torvefjorden nordøst av Oksen be kartagt og funnet tifredsstiende. Tauene (F) og noten be prøvd i uike retninger, men området er ikke egnet. Bunnen var devis bøt og den virket noe død. Det var mye gammet skrap på bunnen, bant annet et anker. Noten be sittende fast i et vrak, og det kom oje ti overfaten under øsrivingen. Fangst ref kast nr. F5. Et begrenset område meom Labhomen og Rødskjær ved Høen be utprøvd først med tauene (F) og deretter med noten. 5 kveier tau er i meste aget for dette området, men en kom greit fram med noten. Området igger nær evemunningen og er tydeigvis et oppvekstområde for uike fiskearter. Fangst ref kast nr. F6. 4

Letingen fortsatte videre østover, tauene (F) be prøvd meom Fadskjær og Inkjevetta med trekkretning nordøst. Bunnen besto av bøt eire med harde steinkanter og tauene satt umiddebart fast. Tauene (H) be også prøvd sørøst av Kjamsøya uten å ykkes. En de faststående bruk i dette området var noe hindrende for utprøving av tauene. Området ved Songvår og østover mot Fekkerøya var generet for kuppert ti fiske med snurrevad. Kristiansandsfjorden og Topdasfjorden: Prøvde tauene (H) og noten ike vest for Skede. Noe bøt bunn, men en kom greit frem med snurrevadnoten. Fangst ref kast nr. H7. Området ved Odderøya be ikke kartagt, da dette er meget nær Kristiansand havneområde. Tauene (F) be prøvd ike sør for Kristofferhomen i Topdasfjorden, med nordig trekkretning. Bunnforhodene var ikke egnet, devis bøt. Tauene (H) be også prøvd ved Åefjær, men også her var bunnen for bøt. Ved Hamresanden be tauene (H/F) prøvd i uike retninger. Enkete områder var noe bøte, mens andre for harde (satt fast). Noten be imidertid prøvd tre ganger uten særig he, med trekkretning nord, nordøst og nordvest. Fangst ref kast nr. F8, F9 og H O. Tauene (H) be prøvd utenfor Marvika, med dårig resutat. Området er ikke egnet for snurrevad. Tistrekkeig stort område be funnet ike øst av Prestøy og tauene (F) be prøvd. Området var meget hardt i kantene og vi be sittende godt fast. Området er ikke egnet for fiske med snurrevad. Området sør og øst Dvergsøya var også for hard. Generet var bunnforhodene på strekningen for kuperte, og der hvor bunnen var sett var den bøt. De snurrevadtrekkene som be funnet på strekningen var ite drivverdige. Strekningen Grønningen- Torungen: Tauene (H) be prøvd ved Skadden (en grunne øst av Grønningen), men bunnforhodene var for kupp ert ti å kunne få frem tauene. Også K våsefjorden var uegnet for snurrevad. Det be videre ett nordøstover angs kysten ti Justøya. Det be ett både innenfor og utenfor skjær og grunner, men området var særdees uegnet ti trekking av snurrevad. På Skaefjorden nord av Justøy be tauene (H) og noten satt. Sett fin bunn i fjorden, og det var ingen probemer under trekkingen. Fangst ref. kast nr. H. Et mindre område meom Homborøy og Skarveskjær be funnet egnet for mindre snurrevad. En kom greit frem i nordøstig trekkretning. Et mindre område øst av Hesnesøya kan ansås som egnet, men området er for ite ti 3 kveier tau på hver arm. Tauene be prøvd i Sømskien øst av Torungen, men en be her sittende meget godt fast. Området er ikke egnet for snurrevad. 5

Området meom Grønningen og Torungen kan sies å være særdees ite egnet for snurrevadfiske. 2. ARENDAL - KRAGERØ Strekningen Torungen- t.o.m Jomfruand: Revesanden var ikke tifredsstiende sett for trekking av snurrevad. Et større område utenfor Hoveodden (sørspissen av Tromøya) be kartagt. Tauene (F) be her prøvd uten noe godt resutat. Bunnen besto av en kombinasjon av bøt eire, ruestein og harde rygger. Tauene (F) be også prøvd utenfor Tromingen med samme resutat. På et mindre område utenfor Narrestø be tauene (H) prøvd, men også her be en hengende fast. Et område i Lyngørfjorden meom Steinsøyen og Normandsvik be kartagt og utprøvd med not. Området var sett og bare devis bøtt. Det var ikke muig å komme frem med 5 kveier tau. Tauene og noten skar seg ned i bunnen. Trekket be derfor også utprøvd med 3 kveier tau, men dette gav enda dårigere resutat. Fangstresutat fra kast med 5 kveier, ref kast nr. F12. Hee området utaskjærs på strekningen Torungen- Lyngør var ubrukeig for fiske med snurrevad. Bunnandskapet besto av en kombinasjon ruestein, steinrygger og bøt eire. Det må også egges ti at fere området som var avmerket med sand og grus i kartet be undersøkt og funnet adskiig hardere en hva kartet tisier. Et noe større område øst for Risør på dybdeintervaet 60-80 meter be kartagt for utprøving. Tauene (F) be prøvd fere ganger i uike retninger, men bunnforhodene var for harde. En ette videre nordover på utsiden og innsiden av Jomfruandsrevet, ett tau be prøvd på 3 3 meters dybde utenfor Portør hausen. Bunnforhodene besto av en banding av mindre og større steiner. Området var ikke egnet for snurrevad. Ett kast med not be prøvd på Støefjorden uten noe større he. Bunnen var meget bøt og noten skar seg ned i den bøte bunnen. Fangst ref kast nr. H13. Området rundt øyene utenfor Kragerø var ikke egnet for snurrevad. Bunnforhodene utenfor Jomfruand besto av ruestein og steinrygger. På strekningen Lyngør- Jomfruand be det observert en meget stor mengde faggbøyer for faststående bruk. 3. JOMFRULAND - TØNSBERG TØNNE Strekningen f.o.m Jomfruand ti Nevunghavn: Fet. Området meom Arø, Askhomene og Straahomen, nord for Kraaka på Jomfruand be kartagt og funnet veegnet for trekking av snurrevad. Fetet har en utstrekning på ca. 1800 meter i SV/NØ retning og har en bredde på ca. 1300 meter. Bunnandskapet består av grus og mindre steiner i et dybdeinterva på 7 ti 24 meter. Det be her gjort fere forsøk med tauene og noten. Det var tidees probemer å komme fram med noten grunnet store mengder tare. Dette er imidertid noe en må regne med på så grunne områder, etter 6-8 trekk med tau og not kan en anta 6

at mye av taren er borte. Kastene som be gjort med noten viste at det er ett godt fangstområdet, fortrinnsvis for torsk og fatfisk. Fangstene var brukbare tatt i betraktning at snurrevaden ikke fisket optimat grunnet mye tare i noten og på tauene. Fangst ref. kast nr. F4 og F15. Fet 2. Det be videre kartagt et fet nord av Straahomen, øst av Svartskjær, Fasaboen og Rødskjær. Fetet har en nordig begrensning ved steinkant på N 58 56,6' og videre sørover på vestsiden av Stenboen og Straahomstenen. Fetet har en utstrekning på ca. 4500 meter i SV/NØ retning og har en varierende bredde på ca. 450-1300 meter. Fetet begrenses av harde steinkanter. Bunnandskapet består hovedsakeig av mørk finkornet sand og mindre stein. Det be ikke observert øs eer fast tare på dette fetet. Området har ett dybdeinterva på 22 ti45 meter. Også her be tauene og noten prøvd. Resutatet fra disse forsøkene bør ikke vektegges så sterkt, grunnet vanskeige vær- og strømforhod under forsøkene. Under trekket med noten rev vi et større hu i overgangen (spinning på grunnen), tross dette fikk vi god fangst. Fangst ref. kast nr. F16 og F17. Fet 3. Et mindre område sør av Saasteinen (Saasteinsfaket) be kartagt og utprøvd med tau og not, uten probemer under trekking bortsett fra strøm og vind. Fetets ytterkant begrenses av Saasteinsboen, Geiteryggen, Rødskjærsboen, Norshomboen og Ivar hausene. Fetet har en utstrekning på ca. 1800 meter i ØN retning og med en varierende bredde på 300 ti900 meter. Området begrenses av meget bratte og harde steinkanter. Dybden i fetet igger i a hovedsak meom 25 ti35 meter. Det må egges ti at det ikke be funnet «åpning» meom fet 2 og 3, bunnen meom fetene antats å være for hard for trekking av snurrevad. Fangst ref kast nr. H18. Det be ett videre ved Langesund, Rognsfjorden, Aabyfjorden uten å finne tistrekkeig bredde for å sette snurrevad tau. Bunnforhodene var også tidees kuperte og harde. Området meom Kraaka, Kaven og Norsehomen be kartagt og utprøvd med not, men området var ikke tistrekkeig stort. Resutat ref. kast nr. H 19. Fet 4. Et begrenset område på østsiden av Langesundsbukta be kartagt og utprøvd. Området begrenses av Fugøy i vest og Aamirognen i øst, og sør av Stokø. Området har en noe varierende dybde, men med tifredsstiende bunnforhod. Da det be kun gjort ett trekk med tau og not i dette området grunnet vanskeige strømforhod, bir effekten av utprøvingen med tau og not ikke representativ. En karte imidertid å trekke ti seg både tau og not uten hindringer på bunnen. Fangst ref kast nr. H20. Det be ikke funnet egnede områder på Mebyfjorden og Eksefjorden. Det må egges ti at en var noe uhedig med arbeidsforhodene under karteggingen av området meom Straahomen og Nevunghavn. Det var stort sett Nordøstig kuing og mye strøm. Tross disse dårige forhodene må resutatene sies å være ovende både hva område utstrekning angår og den fangsten som be gjort under rådene forhod. Senere brukere av fetene må ta nøye hensyn ti de steinkanter som fetene begrenses av. For optima redskapsvag ved utnyttese av disse fetene kan en tirå bruk av en 500 mask. not ved maskevidde på 00 mm. og en tauengde på 3 kveier, maksimat 4 kveier. Tau med en tykkese på 22 mm. må antas som optimat på disse områdene. Strekningen N evunghavn - Tønsberg tønne: 7

Tauene (H) be prøvd på bukta meom Nevunghavn og Hehomen, men bunnen var for hard. Tauene be sittende fast med en gang. Områdene videre østover rundt Tvestenen, utenfor Rakkebåene, Svenner fyr og mot Tønsberg tønne må betegnes som uegnet for fiske med snurrevad. Bunnandskapet var meget kupert og hardt. På dypere vann er det bøt eire. KOMMENTARER Sev om resutatet etter toktet kunne vært bedre, må utføresen av toktet karakteriseres som veykket. To fartøy som var noe uikt utrustet var meget effektivt i karteggingen. Det er mange faktorer i karteggingen som må utnyttes optimat for at en ska være sikker på at resutatet/konkusjonen en kommer frem ti er riktig. Her kan nevnes fere faktorer: - karteggingsmetode - fartøyets utrustning med instrumenter og redskaper - fagkompetanse på fiske med snurrevad - farvannskunnskap Ae disse faktorene be meget godt oppfyt under karteggingen av snurrevadfet på strekning Lindesnes-Tønsberg tønne. Dermed vi resutatet etter dette toktet bi stående som endeig for forsøksfiske med denne fartøytypen og bruksstørresen. Værforhodene var stort sett tifredsstiende under hee toktperioden, men noe varierende. Forhodene be noe dårigere i sutten av perioden på strekningen Straahomen- Fugøy ved Langesund. Men forsøkene var tistrekkeig for å gi en fetbeskrivese. Mengden av fast stående bruk på strekningen Lindesnes - Tønsberg tønne var meget varierende, men i a hovedsak kan en ikke si at det var noe hinder for karteggingen. I øpet av hee forsøksperioden be det utført 45 prøvekast med kun tauene og 20 prøvekast med snurrevadnot. KONKLUSJON Generet kan det sies at kyststrekningen meom Lindesnes og Tønsberg tønne ikke er noe utpreget snurrevadområde. I motsetning ti området vest for Lindesnes som Lista, Ognabukten og Jæren som har fere gode områder for snurrevadfiske, er bunnforhodene på nevnte strekning generet for dårig ti snurrevadfiske. Bunnandskapet var meget kuppert med bøt eire/søye på fatere områder både utaskjærs og innaskjærs. Den bøte eiren/søyen gjorde det meget vanskeig å trekke ti seg snurrevaden. Nordøstover fra Arenda var det mye ruestein. De trekkene som be funnet på strekningen Lindesnes- Jomfruand, var meget sporadiske med av fangstrate. Disse fetene er sannsynigvis ikke drivverdige. De fetene som be funnet på strekningen Jomfruand- Langesund og ved Fugøy var større. 8

Sev om man støtte på probemer med mye tare (ett fet) og noe dårige værforhod i dette området, var fangstraten god. I føge okae fiskere er det sannsynigvis tider av året fangstraten kan være enda bedre på dette området. En de arbeid med tarerydding og videre kartegging påregnes for den som ønsker å drive snurrevad i dette området. Med bakgrunn i områdets størrese og fangstrate, betegnes det som drivverdig av erfarne snurrevadfiskere. REGISTRERINGSSKJEMA FOR SNURRE V AD KAST UTFØRT I TOKTPERIODEN 29.APRIL TIL.MAI 1996 PÅ KYSTSTREKNINGEN LINDESNES- TØNSBERG TØNNE. Merk! Kast benevnt (F) er utført med 2 x 5 kveier tau (ca.2 x 1100 meter) og 500 mask. Åkra snurrevadnot med maskevidde 00 mm. Kast benevnt (H) er utført med 2 x 3 kveier tau (ca.2 x 660 meter) og 400 mask. Åkra snurrevadnot med maskevidde 100 mm. Fiskeantaet som er ført i koonnen for «undermås» er de av fiskeantaet som er ført i koonnen «anta». Kast nr:... F.... Trekkretning:... Nord.... Navn på kastepass:.. Kirkevågen.... Dybde på kastepass: (for noten)... 68 meter.... Torsk 8 Hyse/Koje 4 Store mengder øs Rødspette 11 tare. Lomre Lyr 6 Knurr TOTALT 31 Kast nr:... F2.... Trekkretning:... Nord.... Navn på kastepass:... Njervefjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)... 95 meter.... Torsk Hyse/Koje 4 3 Bøt bunn Sandfyndre 4 3 Hvitting Knurr TOTALT 11 6 9

Kast nr:... H3.... Trek:kretning:... Nordøst..... Navn på kastepass:... Syrdasfjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)... 46 meter.... Hyse/Koje 16 Bøt bunn TOTALT 16 Kast nr:... H4..... Trekkretning:... Sydvest.... Navn på kastepass:... Sør av Koddevik i K våfjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)....43 meter.... Satte fast noten i stein, set av øftet i posen. Kast nr:... F5... Trekkretning:... Sydsydvest... Navn på kastepass:... Torvefjorden sør av Ausviken... Dybde på kastepass: (for noten)...37 meter... Torsk Satt fast i vrak, det Lomre 2 kom oje ti overfaten Sandfyndre 3 3 under øsrivingen. Skrubbe 22 20 Fikk opp ett anker ike TOTALT 28 23 ved. Dårig område. 10

Kast nr:... F6.... Trekkretning:... Vest.... Navn på kastepass:... Området meom Labhomen, Rødskjær og Sathomen ved Høen.... Dybde på kastepass: (for noten)....37 meter.... 9 Sid 4 Området igger nær Hvitting 17 15 en evemunning, Rødspette 35 4 sannsynivis et opp- Sandfyndre 125 95 vekstområde for uike Skrubbe 76 75 fiskearter. Settvar Lysing 6 6 Steinbit 2 Knurr 2 TOTALT 277 195 Kast nr:... H7... Trekk:retning:... Nordnordøst... Navn på kastepass:... 0,2 n.m vest for Skede (ved Fekkerøy)... Dybde på kastepass:(for noten)... 68 meter... Sandfyndre 5 3 Noe bøt bunn. Skate TOTALT 6 3 Kast nr:... F8.... Trekkretning:... Nordøst.... Navn på kastepass:... Ved Hamresanden i Topdasfjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)... 55 meter.... Sei Dypere enn 20 meter TOTALT er bunnen noe bøt. 11

Kast nr:... F9.... Trekkretning:... Nordvest.... Navn på kastepass:... Ved Hamresanden i Topdasfjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)... 40 meter.... Sandfyndre Dro fast noten. TOTALT. Kast nr:... HO..... Trekkretning:... Nord.... Navn på kastepass:... Ved Hamresanden i Topdasfjorden.... Dybde på kastepass: (for noten)... 46 meter.... Torsk Tungt å dra ti seg Rødspette 7 5 snurrevadnoten, Tunge grunnet bøt bunn. Knurr 4 TOTALT 13 5 Kast nr:... H..... Trekkretning:... Syd.... Navn på kastepass:... Skaefjorden meom Justøy og Skogerøy.... Dybde på kastepass: (for noten)... 46 meter.... Torsk 4 2 Hyse/Koje 6 2 Rødspette 42 22 Sandfyndre 107 105 Lomre 6 Lyr 8 2 Lysing Skrubbe 15 8 Knurr TOTALT 190 141 12

Kast nr:... F2.... Trekkretning:... Vest.... Navn på kastepass:... Lyngørfjorden, meom Bukkhomene, Steinsøyen og Hea..... Dybde på kastepass: (for noten)... 48 meter.... Torsk 3 Karte ikke å dra ti Hyse/Koje 2 oss snurrevadnoten, Rødspette noten be sittende fast. Sandfyndre 2 TOTALT 8 Kast nr:... H3..... Trekkretning:... Nordøst.... Navn på kastepass:... Støefjorden.. (sør av Kragerø).... Dybde på kastepass: (for noten)... 65 meter.... Sandf~dre 2 2 No ten skar ned i den TOTALT 2 2 bøte bunnen. Kast nr:... F4... Trekkretning:... Vestnordvest.... Navn på kastepass:... Området meom Straahomen og Langhomsundet..... Dybde på kastepass:(for noten)... meter.... Torsk 100 7 Mye tare. Rødspette 2 Kastet be bare devis Sandfyndre gjennomført grunnet Rognka taremengden. Steinbit Skrubbe 5 Lomre 2 Sei TOTALT 113 7 13

Kastnr:... F 15.... Trekkretning:... Sydøst.... Navn på kastepass:... Området meom Langhomsundet og Straahomen.... Dybde på kastepass:... 24 meter.... Torsk 45 Mye tare. Hyse/Koje 2 2 Rødspette 11 Skrubbe 78 Tunge 8 Lomre 13 Sei TOTALT 158 3 Kast nr:... F6... Trekkretning:... Sydsydvest... Navn på kastepass:... Området meom Straahomstenen og Svartskjæret.... Dybde på kastepass: (for noten)...41 meter... Torsk 49 2 God fangst, tross 5 Hyse/Koje 27 2 meter hu i over- Rødspette 146 gangen. Sandfyndre 46 3 Smørfyndre 21 Settvar 3 NØ iten kuing, Lomre mye strøm. Skrubbe 180 TOTALT 473 7 14

Kast nr:... F7.... Trekkretning:... Sydvest.... Navn på kastepass:... 0,6 n.m øst av Rødskjær.. (nord for Straahomstenen).... Dybde på kastepass:(for noten)... 36 meter.... Kast nr:... H8... Trekkretning:... Vestsydvest.... Navn på kastepass:... Saasteinsfaket,... 0,68 n.m... sør av Saasteinen.... Dybde på kastepass:(for noten)... 27 meter.... Torsk 20 5 Mye strøm. Hyse/Koje 9 Rødspette 99 25 Sandfyndre 2 Settvar 2 Rognkjeks Knurr 7 TOTALT 70 30 Kast nr:... H19.... Trekkretning:... Vest..... Navn på kastepass:... Området meom Kraaka, Norshomen og Kaven.... Dybde på kastepass: (for noten)... 47 meter.... For ite område med sett bunn, satt fast med tauene i steinkanten umiddebart. 15

Kast nr:... H20... Trekkretning:... Østnordøst... Navn på kastepass:... Ca. 0,38 n.m. sør av Laaven på Stokøy...(øst av Fugøy)... Dybde på kastepass: (for noten)... 27 meter... Torsk 4 2 Svært mye strøm. Rødspette Fangsten er derfor Sandfyndre 4 3 ikke representativ Settvar for området. Trokrabbe Knurr 5 TOTALT 16 5 16

TITTEL FORFATTER ANSVARLIG INSTITUSJON GEOGRAFISK OMRÅDE OMRÅDE LOKASJON(# NUMMER) TIDSROM FARTØY REGISTRERINGSNUMMER LENGSTE LENGDE M HK KILDE MERKNADER EMNEORD (Redskap/ Fiskeart) SELEKSJONSFORSØK PÅ BLÅKVEITE OG UER MED SORTERINGSRIST I TORSKETRÅL Roger B. Larsen og Kje Gamst : Norges fiskerihøgskoe- Universitetet, Tromsø og Fiskeridirektoratet, Bergen : Fugøybanken og Tromsøfaket : # 04 : 071194-221194 : M/S «Hopen>> H--HØ : 60,50 4000 Norges fiskerihøgskoe - Universitetet, Tromsø Fiskeridirektoratet, Bergen Desember 1995 Kopi av rapporten kan besties ved Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen : Trå Sorteringsrist Båkveite Uer SAMMENDRAG Bruk av sorteringsrist søkene med F /TR «Hopen>> har gitt nye og viktige informasjoner om størreseseeksjon på båkveite under fiske med trå, og hvordan sorteringsrist (Sort- X) virker inn på fangstresutatene. Bruk av ordinær trå med vanig 13 5 mm maskevidde i tråposen gir nærmest ingen utsortering av fisk, og fangstene kan derfor komme ti å innehode betydeige andeer undermås båkveite. Dette forhod vi forverres ved økende fangstrater og fangst-størreser. Sorteringsrist (Sort-X) gir en entydig størrese-seeksjon og bidrar positivt ti å sortere bort de minste individene, men gir samtidig et fangst- «tap» av større fisk. Dette «tapet» vi øke med økende spieavstand i sorteringsristen. Ut fra måsettingen om å fange færrest muig individer under minstemå (anbefat ti45 mm), be de beste resutatene oppnådd med 55 mm Sort-X kombinert med 13 5 mm maskevidde i sekk. Forsøkene har også entydig vist at vag av spieavstand i sorteringsristen er avgjørende for tråens totae seeksjon, dvs. en økning fra 50 mm ti 55 mm spieavstand gir en kar økning i middeseeksjonen. Det er også entydig at tråposens maskevidde er av underordnet betydning når det samtidig brukes sorteringsrist (Sort-X) i tråen. Data for uer er mangefue under dette forsøket, men resutatene hva angår middeseeksjon og seeksjonsinterva stemmer overens med resutatene fra tidigere forsøk med sorteringsrist i trå. 17

TITTEL FORFATTER ANSVARLIG INSTITUSJON GEOGRAFISK OMRÅDE OMRÅDE LOKASJON(# NUMMER) TIDSROM FARTØY REGISTRERINGSNUMMER LENGSTE LENGDE M HK KILDE : DIREKTEFISKE ETTER SEI MED 50 MM SORTERINGSRIST KOMBINERT MED 100 MM MASKEVIDDE I TRÅLPOSEN I TORSEKTRÅLEN : Roger B. Larsen og Kje Gamst : Norges fiskerihøgskoe- Universitetet, Tromsø og Fiskeridirektoratet, Bergen : Utenfor Troms og Finnmark : # 03 # 4 : 250794-080894 : M/TR «Rosund» M-117-G : 48,70 2250 : Norges fiskerihøgskoe, Universitetet, Tromsø Fiskeridirektoratet, Bergen Jui 1994 MERKNADER EMNEORD (Redskap/ Fiskeart) : Kopi av rapporten kan besties ved Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen : Trå Sorteringsrist Sei SAMMENDRAG Bruk av sorteringsrist medfører ubetydeige praktiske vansker for brukerne. Bruk av sorteringsrist i seifisket fordrer at maskevidden i sekkene reduseres fra dagens 13 5 mm. Bruk av 50 mm sorteringsrist kombinert med 00 mm maskevidde i sekken kan gjøre seifisket mer rasjonet enn dagens fiske med 13 5 mm i sekkene. Bruk av 50 mm sorteringsrist kombinert med 100 mm maskevidde i sekkene gir en god og stabi seeksjon sammenignet med dagens metode. 18

TITTEL FORFATTER ANSVARLIG INSTITUSJON GEOGRAFISK OMRÅDE OMRÅDE LOKASJON (#NUMMER) TIDSROM FARTØY REGISTRERINGSNUMMER LENGSTE LENGDE M HK KILDE UTPRØVING A V EN NY OG STØRRE NORDMØRSIDSTIREKETRÅL : Roger B. Larsen og Erend Maurstad : Norges fiskerihøgskoe- Universitetet, Tromsø : Storfjordrenna og vestsiden av Svabard :#Ib : 260795-040895 : F ff «Jan Mayen» : 63,80 4080 : Norges fiskerihøgskoe, Universitetet, Tromsø Oktober 1995 MERKNADER EMNEORD (Redskap/ Fiskeart) : Kopi av rapporten kan besties ved Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen : Trå Sorteringsrist Reke SAMMENDRAG - Den nye risten bir tyngre i vekt, mer kompisert og dyrere å produsere enn den ordinære «N ordmørsristem>. -Den nye risten gir enda avere (0-1,2 %) reketap, sev ved ekstremt av vinke, enn den ordinære sorteringsristen (1-3 % ), og dermed bir teknoogien ikke så avhengig av «riktig» vinke. -Utsorteringen av bifangst og fiskeynge er ike god (bedre?) som med «Nordmørsristem>. - Den nye risten bir ikke vanskeigere å montere, og ved av vinke vi den bi ettere å håndtere på dekket (på hekktråere) enn den ordinære risten. -Med den nye konstruksjonen og av vinke vi probemet med tøm i risteseksjonen (foran risten) ikke oppstå på samme måte som med den ordinære risten. Dersom tøm oppstår under utegg, så vi den ett åpne (rette) seg under tauing. Rapporten omtaer også sorteringsresutater for uer, poartorsk, gapefyndre, båkveie og torsk. Det be også fanget odde, angebam, piggskate, tiskjegg, ringbuk, fekksteinbit, smøryndre og en håkjerring. 19