En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring - En trygg digital hverdag for barn og unge Kjersti Botnan Larsen
Hei! Alle i klassen har snapshat og jeg har ikke telefon en gang selv om jeg er 12/5 år. Jentene i klassen snakker hele tiden om særlig snapshat og sosiale medier. Men de har jo snapshat når de er 11-12 år og det er jo 13 aldersgrense på snap! Kan jeg også ha snap siden de andre har det? Eller må jeg høre på mamma? Håper veldig jeg får svar av dere i Barneombudet sin side Jente (12)
Bilder Har moren mil låv til å gå in på mobilen min uten låv og skjekke bildene. Gutt (11)
Nouds Er ropebile i speile nouds? Med truse på Jente (13)
«Jeg snakker med gutter og menn på Instagram og Discord, men de jeg snakker med de krangler om hvem som skal bestemme over meg og de krangler om hvem jeg skal være sammen med. Jeg synes at det er slitsomt når de krangler om meg så hva kan jeg gjøre for å få de til å slutte å krangle om meg? Skal jeg blokkere dem eller slette dem som venn eller kan jeg gjøre noe annet for å få dem til å slutte å krangle om meg?» Jente (15)
Dannelse i en digital og flerkulturell verden
Barns menneskerettigheter - Et felles fundament for barnehager og skoler
Verdigrunnlaget Alle barnehager og skoler skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven/ opplæringsloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, eks barnekonvensjonen. Både rammeplanen og ny overordnet del trekker frem demokrati, respekt for menneskeverdet og menneskerettighetene (bl.a. mangfold) og folkehelse og livsmestring.
Grunnloven 109 Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.
Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Grunnleggende om barnekonvensjon Barnekonvensjonen regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter Gir barn konkrete rettigheter i Norge regnes barn som alle under 18 år Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv Holistisk tilnærming et udelelig hele artiklene må ses i sammenheng Består av 54 artikler og tre tilleggsprotokoller. Norge har ratifisert to av disse. FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre oppfyllelsen av konvensjonen Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn. (Art. 42) Alle som jobber med og for barn, må bl.a. læres opp i hva det innebærer å ta barnets beste i betraktning som et grunnleggende hensyn.
Provision Protection Barnekonvensjonen Participation
Noen aktuelle artikler Art. 19 - Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 28 og 29 Rett til utdanning og utdanningens formål Art. 22 Flyktningbarns rettigheter Art. 23 Rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne Art. 24 Rett til å nyte godt av den høyest mulige helsestandard og til behandlingstilbud Art. 16 Rett til privatliv Art. 8 Rett til å bevare sin identitet Art. 13 Barns ytringsfrihet
4 grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Rett til liv og utvikling, art. 6 Barnets beste, art. 3 Rett til å bli hørt, art. 12
Ikke diskriminering Art. 2 rettighetene i konvensjonen skal oppfylles for alle barn uten diskriminering. Eks. bli hørt, retten til optimal utvikling, retten til utdanning, beskyttelse mot vold Hvordan kan dette ha betydning i arbeidet med trygge og gode barnehage- og skolemiljø? Sikrer vi alle barn trygge og gode miljø? Betydningen av barnets opplevelse? Eks. hvilke barn hører vi? Skal barn som er små høres? Barn som ikke kommuniserer muntlig eller har dårlig språk? Krever at vi kartlegger hvilke barn som kan være sårbare
Opplæring i menneskerettigheter Barn lære om menneskerettighetene og opplæringen skal være rettighetsbasert. At opplæringen skal være rettighetsbasert betyr blant annet at den skal ta utgangspunkt i barns rettigheter og skal bygge på at barn er rettighetsbærere. Eks vold.
Rettighetsbasert opplæring Bør være en altomfattende, livslang prosess og starte med at menneskerettighetsverdiene gjenspeiles i det daglige liv og de daglige erfaringer til barna. Ikke bare et spørsmål om tilgjengelighet, men også innhold Skal lære barna om menneskerettigheter ved å se menneskerettighetsstandarder fulgt opp i praksis, både hjemme, på skolen og i samfunnet for øvrig.
Forts. Tilrettelegging av sannferdig, lett tilgjengelig og alderstilpasset informasjon som bidrar til og lærer dem å mestre livet, beskytte seg selv og passe seg for og takle farer, herunder farer knyttet til bruk av sosiale medier og digitale verktøy opplæring i hvordan de skal utvikle positive forhold til jevnaldrende og bekjempe mobbing opplæring i og bevisstgjøring om barns rettigheter generelt og særlig retten til å bli hørt og få sine synspunkter tatt alvorlig gjennom undervisning i skolen og på andre måter.
Livsmestring digitalt og analogt
Barn og unges digitale liv For ungdommene er digitale medier både en kanal for informasjon og for sosiale relasjoner. De opplever at det de gjør digitalt og det de gjør i virkeligheten er tett sammenvevd. Representerer mye positivt for mange barn og unge. Barn og medier-undersøkelsen for 2018 viser at de fleste 10- åringer har mobiltelefon. Ni av ti 9 18 åringer bruker ett eller flere sosiale medier, og dette øker med alder. Fra 12 års alderen for jenter og 13-årsalderen for gutter bruker nesten alle sosiale medier. Barn og unges bruk av digitale medier er variert
Det digitale og det analoge henger sammen Det er mange myter om det digitale men også flere kunnskapshull. En ny arena, men mange av de samme mulighetene og utfordringene som det som skjer IRL Derfor er mange av løsningene på digitale utfordringer analoge. Foreldre, barnehager, skoler, barn og unge selv mv. er viktige for at barn og unge skal ha det trygt digitalt.
Noen utfordringer ved det digitale Gir i noen tilfeller muligheter for anonymitet og falsk identitet. Barn, unge og voksne tenker at det er en annen terskel for hva som kan sies til andre mennesker når de er på Internett. Krenkende ord som de fleste av oss aldri ville sagt til noen ansikt til ansikt, uttrykkes ofte digitalt, der mottakerens reaksjon er mindre synlig. Det spektakulære og det subtile Bevissthet om grensen for eller en manglende kontroll ved delingen av personlig og intim informasjon digitalt er noe barn og unge sliter med. Uendelig offentlighet
Forts. Mangelfull kunnskap om potensielle konsekvenser, både for seg selv og andre. Det å ha lav digital kompetanse kan gjøre at barn og unge lettere havner i skadelige situasjoner fordi de ikke er kjent med ulike risikofaktorer på nett, og ikke har lært strategier for å håndtere risiko og unngå skade. Manglende kjennskap til at Internett ikke er en strafferettslig frisone der samfunnets lover og regler ikke gjelder. Straffeloven gjelder også for handlinger og ytringer på Internett. Det er ingen forskjell på om handlingen er fremsatt fysisk eller digitalt. Spørsmålet er om handlingen omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. Det innebærer at også enkeltkrenkelser, uaktsomme overtredelser og straffbar atferd mellom jevnbyrdige parter rammes.
Digital kompetanse og digital resiliens Det digitale handler ikke bare om det teknologiske, men også om de holdningene og verdiene som må oppøves for ansvarlig bruk og for å kjenne kodene for hva som er greit og ikke på digitale arenaer. Forstå når du er i risiko digitalt, vite hva du kan gjøre for å søke hjelp, lære fra erfaring og håndtering når ting går galt. Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorer digitalt? Om sårbarhet forholdet til offline? Smith og Livingstone (2014) trekker frem følgende risikofaktorer Personlige faktorer (sensasjonssøken, lav selvfølelse, psykiske vansker) Sosiale faktorer ( mangel på støtte fra foreldre og normer blant jevnaldrende) Digitale faktorer ( online praksis, digitale ferdigheter og spesifikke nettsider)
Eks på risiko digitalt Privatliv og personvern på nett Digital mobbing og hatefulle ytringer Skadelig eller forstyrrende innhold på nett Sexting (nakenbilder etc). Grooming
Noen tall I Barn og medier-undersøkelsen 2018 svarte 18 % av 13-18-åringene at de hadde fått seksuelle kommentarer på internett som de opplevde sårende, ubehagelige eller truende det siste året. Høyest var forekomsten blant jenter i 16-årsalderen (34 %). 13 % av 13-18-åringene har delt nakenbilder av seg selv siste året. Forekomsten var blant jenter var høyst hos 15 åringene (20 %), for guttene var den høyest blant 18 åringene (25 %). Om lag en av tre av jentene som hadde sendt nakenbilder av seg selv svarte at de følte seg presset noen ganger. Politiet rapporterer om en økning i seksuallovbrudd mot barn og unge. Det er en økning på 182 % i perioden 2013 2017 i anmeldelser om seksuell omgang med barn 14-16 år, seksuell handling og seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år. 190 saker i 2017 hvor ungdom under 18 år er siktet, tiltalt eller dømt for brudd på strl. 311. til okt 2018 er det 137 saker.
Viktige tema for livsmestring digitalt Digital dømmekraft som å være ansvarlig på nett, etisk refleksjon og sosiale og emosjonell kompetanse på nett. Retten til privatliv og personvern, blant annet hvordan kan den enkelte selv beskytte sin digitale identitet. Kjenne til hva som er lov og ikke, blant annet strafferettslig og opphavsrettslig. Risiko på nett og strategier for å redusere og håndtere risiko og unngå skade. Vite hvordan digital mobbing og andre uønskede hendelser på nett forebygges og håndteres Vite hvor kan de få hjelp
Avslutning kjersti@barneombudet.no