Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no
Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Avrenning Utfordring 2: Ledningsnettet har stadig dårligere tilstand Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Avrenning Utfordring 3: Effekt av forventede klimaendringer Klimaprofil for Hordaland 40 % økning i styrt-regn - det vil si at fremtidens 20 års regn kanskje blir det historiske 200 års regnet..(!) Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Utfordring 4: Mye av vannet som føres til renseanlegget er «fremmedvann» «Uønsket vann» Spillvann/kloakk
Utfordring 5: Overløp fra avløpsanlegget og forurenset overvann SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN PUMPESTASJON SPILLVANN MED NØDOVERLØP REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Alt. 1: Business as usual NOU (2015): Om vi forholder oss passive til fremtiden vil de totale kostnadene de neste 40 årene kunne bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder Illustrasjon: Viktig å vite om kjelleroversvømmelser, Norsk Vann (2012)
Alt. 2: Oppgradere alt eksisterende / øke dimensjoner State of the Nation (2015): Om vi skal oppgradere avløpsanleggene fra karakter 2 til 4 vil det koste anslagsvis 110 milliarder (inkl. renseanlegg, eks. kjøp av eiendom)
Alt. 3: Etterlikne hvordan naturen håndterer vann Tilbake til naturen
Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann Tradisjonell håndtering av overvann Mengder Rask transport til nærmeste vassdrag Bærekraftig og klimatilpasset håndtering overvann Mengder Kvalitet Lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden Ressurs
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi TEK17: Fang opp, rens og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. TEK17: Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende Forsink og fordrøy regnintensitet. Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. TEK17: Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier. Sikre trygge flomveier Grunneier må påregne vannets naturlige løp over sin grunn. Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Vakås, Asker kommune (foto: Stine Skinnes, 6.aug. 2016)
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Urbane dreneringsfelt Grov vurdering av kapasitet Inndeling i urbane dreneringsfelt (felt med avløpssystem som drenerer til et punkt) Eksempel: Overvannsmengde tilført ved 10 års regnhendelse: 1020 l/s Rørkapasitet beregnet til: 1338 l/s Påregnelig avvik ved 10 års hendelse: + 318 l/s Beregning av rørkapasitet ved feltutløp (basert på fall, diameter, rørtype etc.) Beregning av påregnelig tilført overvannsmengde ved 10 års regn (nedbørfelt, beskaffenhet, fellessystem/separatsystem etc.) Prioriteringsliste av felt ut ifra påregnelig kapasitet / hvilke felt som skal analyseres videre
Behov for å samle store volumer vann lokalt Foto: Loe rørprdukter AS
Åpent magasin med permanent vannspeil Bjølsen studentby Foto: Dronninga Landskap
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN FLOMVEIER PÅ OVERFLATEN ( ) REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avrenningslinjer
Asker Teoretiske flomveier Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Asker 6.aug 2017 200 års nedbør Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Sannsynlighet Risikovurdering av bekkeinntak og flomveier Hvor er det uakseptabel risiko hvor setter vi inn tiltak først? Meget sannsynlig (oftere enn hvert 2. år) Sannsynlig (mellom hvert 2-20 år) Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Noe sannsynlig (mellom hvert 20-200 år) Lite sannsynlig (sjeldnere enn hvert 200 år) Liten Moderat Stor Konsekvens Vurdering av konsekvens er gjort med hensyn til: Avvik mellom inntakets beregnende kapasitet og vannføring ved 200 års hendelse Avstand fra bekkeinntak til nærmeste vassdrag (flomvei på terreng) Antall boenheter/bygg som påvirkes Veg og annen infrastruktur som påvirkes
Risikovurdering av bekkeinntak og flomveier Hvor er det uakseptabel risiko hvor setter vi inn tiltak først?
Risikovurdering av bekkeinntak og flomveier Hvor er det uakseptabel risiko hvor setter vi inn tiltak først? Foreløpig resultater: Risikovurdering av 51 bekkeinntak ift. klimaendringer (klimapåslag = 1,50) 25 % av inntakene er rød 40 % av inntakene er grønne
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Infiltrasjonsevne Basert på løsmasse-sammensetning
Infiltrasjon Grønne lunger i tett bebyggelse Foto: Åse Holte (2017)
Fordamping Grønne sedumtak 2 to 3 cm Foto: B.Braskerud
Estetisk kvalitet og økologisk verdi Hovinbekken ved Teglverksdammen
Norsk Vann sin tre-trinnsstrategi Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Hovedplan overvann Mål og tiltak for eksisterende bebyggelse (resultater fra urbane dreneringsfelt og risikovurdering av bekkeinntak og flomveier) Mål og tiltak for ny bebyggelse (retningslinjer, sjekklister, lovverk, bestemmelser) Vurdering av beredskapsrutiner knyttet til flom og oversvømmelse som følge av kraftig kortvarig nedbør Tydeliggjøring av ansvar
Ansvar for skade Mange lover inntreffer på vannets vei PBL/TEK10 GRANNE- LOVEN 2 PBL/TEK10 VEGLOVEN 57 FORURENSINGS- LOVEN 24 A VANNRESSURS- LOVEN
Det mest effektive virkemiddelet?
6.august 2016
Vakåsveien, Asker kommune (foto: Richard Sveaas Dale, 6.aug. 2016)
Holmen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Behov for ny kunnskap: Lokal nedbørdata Sandsli, Bergen (1984-2017) Avstand = 75,0 km Nesbyen (1967-1986) Avstand = 152,5 km? Opstveit (1968 1987) Avstand = 37,5 km