Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering
R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato: 23.09.2005 Tittel: Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks- forening (NRF) Revidert: ISSN: 1502-4589 Kontaktperson: Henrik Lystad, NRF Medforfatter(e): Rev. dato: ISBN: 82-8035-050-0 Forfatter(e): Henrik Lystad Oppdragstaker: Prosjektleder: Henrik Lystad Emneord: Hjemmekompostering, våtorganisk avfall, kompostbeholder Sammendrag: Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet 18.03.2005 25.05.2005 og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposterings-ordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i 2005. Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. Godkjent av: Håkon M. Dahl Dato: 23.09.2005 Sign:
Forord Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet 18.03.2005 25.05.2005 og er utført av Henrik Lystad i NRFs sekretariat. NRF vil takke alle som har deltatt ved å svare på undersøkelsen. Takk også til Marianne Haugland, FolloRen og Erik Høines, Renovasjon Grenland, for konstruktive innspill til rapporten. Oslo, 20. september Henrik Lystad
Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1. Hensikten med undersøkelsen... 3 1.2. Gjennomføring... 3 1.3. Resultatbehandling... 4 2. Resultater... 5 2.1. Mottatte svar og representativitet... 5 2.2. Andel hjemmekompostering... 6 2.3. Organisering av hjemmekomposteringen... 7 2.4. Tilskuddsordninger... 9 2.5. Kurs og oppfølging... 11 3. Vedlegg... 14 NRF-rapport 5/05 Side 1
Sammendrag Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet 18.03.2005 25.05.2005 og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposteringsordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i 2005. Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. NRF-rapport 5/05 Side 2
1. Innledning 1.1. Hensikten med undersøkelsen Hjemmekomposteringen har vært del av avfallsstrategien i norske kommuner i om lag 10 år og de fleste tilbyr nå et opplegg for hjemmekompostering i kommunal regi. Mens noen kan skilte med over 30% oppslutning om hjemmekompostering er andre fornøyde med 1 %. Det er ikke foretatt noen helhetlig sammenstilling av de ulike ambisjonsnivåene og de mange ulike ordningene i kommunene. NRF tok derfor initiativ til å sammenstille erfaringer fra 10 års arbeide med hjemmekompostering i kommunal regi. Resultatene av undersøkelsen ble også presentert på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo 11. 12. mai. NRF skal basere sitt informasjonsarbeide på saklighet og kunnskap. En kartlegging av hjemmekompostering i kommunal regi kan være et grunnlag for økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom våre medlemmer. 1.2. Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført på NRFs nettsted i tidsrommet 18. mars 2005 25. mai 2005. Lenke til spørreskjemaet ble sendt ut med e-post til alle NRFs medlemmer og kontaktpersoner for informasjon og biologisk behandling. Ansvarlig for hjemmekompostering ble bedt om å svare. De fleste svar ble mottatt innen 1. mai. Enkelte svar ble mottatt etter 12. mai etter at det på NRFs hjemmekomposteringsseminar 11. 12. mai 2005 kom fram at flere svar ikke hadde blitt mottatt. Spørreskjemaet er gjengitt i rapportens vedlegg. Spørsmålene som ble stilt er presentert nedenfor. Generelt Vi spurte om generell informasjon fra den som svarer. Organisering av hjemmekompostering Her ble følgende spørsmål stilt: Tilbys abonnentene hjemmekompostering i kommunen? Hvem organiserer hjemmekomposteringen? Hvordan samles matavfallet fra de andre husholdningene inn? Tilskuddsordninger Hvilke tilskudd gis? Er tilskuddet forbundet med betingelser? Kan gebyret reduseres ved å endre beh.volum/hentefrekvens? Finnes egne opplegg for borettslag/sameier? Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene i hjemmekompostering? Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? Angi ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering Andel hjemmekompostering Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen? NRF-rapport 5/05 Side 3
1.3. Resultatbehandling Behandlingen av innkomne svar ble gjort i regneark av typen MS Excel og resultatene presentert på en slik måte at hvert enkelte svar er anonymisert. Noen av resultatene (basert på da innkomne svar) er også tidligere presentert som foredrag på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo 11. 12. mai 2005. NRF-rapport 5/05 Side 4
2. Resultater 2.1. Mottatte svar og representativitet Vi fikk svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge (se Figur 1). NRF har 104 hovedmedlemmer, som igjen dekker om lag 94,5 % av landets befolkning. Svarprosenten må betraktes som tilfredsstillende. Av innkomne svar var over halvparten fra kommune eller interkommunal selskap (heretter kalt IKS) med mellom 5 000 og 50 000 innbyggere (se Figur 2). I den videre resultatfremstillingen blir svarene i størst mulig grad presentert i forhold til antall svar og antall kommuner. På grunn av at spørsmålet for innbyggertall var delt inn i intervaller lar svarene seg ikke fordele på antall innbyggere totalt. I noen sammenhenger har det virket fornuftig å presentere resultatene fordelt på både antall innkomne svar og det antall kommuner som svarene representerer. Dette er gjort i kapittel 2.2 og 2.3, i kapittel 2.4 er dette ikke gjort. Det var her imidlertid her ikke vesentlig forskjell på om en ser på antall svar eller antall kommuner. Svar fra kommuner fordelt på regioner Svar fordelt på regioner 21 % 29 % 37 % 46 % Østlandet Sør- og vest Trøndelag og nord 33 % 34 % Figur 1. Fordeling av svar på regioner 25 25 Antall svar fordelt på innbyggertall i kommune/iks 20 15 10 5 5 12 <5000 5000-50000 >50000 0 Figur 2. Innbyggertall hos de som har svart NRF-rapport 5/05 Side 5
2.2. Andel hjemmekompostering Gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer i de kommunene som svarte på undersøkelsen lå på 7,0 %, både basert på antall svar og antall kommuner. Andelen hjemmekompostering varierte imidlertid meget, fra 0,03 % til 45 %. Den høyeste oppgitte andelen hjemmekompostering på 45 % er fra Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR). Tallet er også et snitt fra 8 av kommunene i NGIR. I 28 kommuner er andelen som hjemmekomposterer 10 % og høyere (gjennomsnitt fra kommuner i interkommunale samarbeid). Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom størrelsen på kommunen eller IKS-et og andelen som hjemmekomposterer. Tabell 1. Andel hjemmekompostering blant mottatte svar Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen (0-100)? Snitt av antall svar 7,0 % maks 45 % Snitt av kommunene 7,0 % min 0,03 % Statistisk sentralbyrå (SSB) samler årlig inn data fra kommunene om andelen som hjemmekomposterer. I 2003 var denne andelen 4 % 1. Foreløpige tall fra SSB for 2004 viser at tallet var nede i 2 %. Mulige årsaker til at det i denne undersøkelsen har kommet frem høyere andeler enn i SSB sine tall kan være at denne undersøkelsen ikke har vært obligatorisk å svare på, dermed kan respondentene tendensiøst være mer interessert i hjemmekompostering enn gjennomsnittet. Videre kan manglende vekting av kommunene i denne undersøkelsen bety noe, tendenser til dette burde imidlertid ha vist seg i forskjellen mellom gjennomsnittet for antall svar og antall kommuner. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Figur 3 viser at andelen hjemmekompostering er betydelig høyere i kommuner som har kildesortering av det våtorganiske avfallet som hovedløsning (8,8 %) enn i kommuner der dette avfallet går sammen med det øvrige restavfallet til forbrenning (3,9 %). Dette betyr trolig at det legges mer opp til hjemmekompostering i kommuner med kildesortering av våtorganisk, enn i de andre kommunene. Vi kan spekulere i om dette skyldes at man ønsker å spare inn utgifter til innsamling og behandling eller en generell mer positiv holdning til biologisk behandling. En annen mulighet er at kommuner uten kildesortering av våtorganisk, der restavfallet går til forbrenning, i større grad ligger i tettbebygde strøk og at man derfor er mer restriktiv i forhold til hjemmekompostering. På den annen side kunne man forventet at kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall var like mye opptatt av å spare innsamlings- og behandlingskostnader. Dessuten kunne man forventet at disse kommunene så på muligheten av å la ordningen for hjemmekompostering være et biologisk alibi overfor abonnenter som ønsker dette. 1 http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ NRF-rapport 5/05 Side 6
10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kildesortering Restavfall Antall svar 8,7 % 4,3 % Antall kommuner 8,8 % 3,9 % Figur 3. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Hjemmekompostering i forskjellige landsdeler i Norge Andelen som komposterer hjemme varierer veldig fra region til region. Mens Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i undersøkelsen har en gjennomsnittlig andel hjemmekompostering på 2,2 % - 3,5 % har kommunene i undersøkelsen fra Sør- og Vestlandet en gjennomsnittlig andel på 16,1 % (14,1 % basert på antall svar). Disse to landsdelene skiller seg dermed tydelig ut som landets beste på hjemmekompostering i kommunal regi. 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Østlandet Sør- og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Antall svar 3,5 % 14,1 % 2,5 % Antall kommuner 2,2 % 16,1 % 2,6 % Figur 4. Andel hjemmekompostering i ulike regioner av Norge 2.3. Organisering av hjemmekomposteringen Opplegg for hjemmekompostering På spørsmål om abonnentene tilbys hjemmekompostering i kommunen svarte 95 % ja. Det er et meget høyt tall, men det usikkert hvor representativt det er ettersom kommuner uten ordninger for hjemmekompostering kan ha hatt en lavere motivasjon for å delta i undersøkelsen. I følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde 339 kommuner tilbud om hjemmekompostering i 2004, tilsvarende 78 % av landets kommuner 2. 2 http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ NRF-rapport 5/05 Side 7
Stor selvtilfredshet omkring ordningen Et relativt stort antall av de som svarte har uoppfordret kommentert at de er fornøyde med egne ordninger og ikke har noen planer om å forandre disse. Dette gjelder også kommuner og IKS-er som ikke tilbyr, eller har lav andel hjemmekompostering. Hvem organiserer hjemmekompostering i kommunen? Halvparten av kommunene som er representert i undersøkelsen organiserer hjemmekomposteringen selv, resten overlater dette til IKS-et. I figuren nedenfor er dette vist med lilla søyler for antall kommuner, blå søyler viser fordelingen av ansvar basert på antall mottatte svar. 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % kommunen IKS Antall svar 31 % 69 % Antall kommuner 51 % 49 % Figur 5. Organisering av hjemmekompostering i kommunen Kildesortering av det våtorganiske avfallet Når en skal sammenligne ulike ordninger for hjemmekompostering kan det være relevant å se på hvordan det våtorganiske husholdningsavfallet samles inn fra de abonnentene som ikke inngår i en kommunal hjemmekomposteringsordning. 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Antall svar Antall kommuner Kildesortering 57 % 65 % Restavfall 43 % 35 % Figur 6. Innsamlingsløsning for våtorganisk avfall i kommunen Resultatene fra innkomne svar viser at flertallet av antall svar og kommuner har kildesortering av det våtorganiske husholdningsavfallet som (hoved-)løsning for de abonnenter som ikke velger hjemmekompostering. Andelen på 65 % fordelt på antall kommuner ligger meget nær andelen for hele Norge. Det fremkommer i siste statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, hvor NRF-rapport 5/05 Side 8
andelen av befolkningen som i 2004 bodde i en kommune med kildesortering av våtorganisk avfall var 61 % 3. 2.4. Tilskuddsordninger Hvilke tilskuddsordninger gis til hjemmekompostering Det gis ulike tilskudd til hjemmekompostering. I undersøkelsen ble det gitt mulighet til å krysse av for følgende typer tilskudd: Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs (gjennomføring av kurs) Ingen tilskudd Blant innkomne svar er det et klart flest som gir tilskudd til hjemmekompostering i form av redusert gebyr, med 90 %. Andre støtteordninger som tilskudd til beholder, strø og kurs er litt mindre vanlig, men omtrent halvparten gir også tilskudd til kurs. Hos 5 % gis det ingen tilskudd til hjemmekompostering (se Figur 7). Størrelsen på gebyrreduksjonen ble det ikke stilt spørsmål om i undersøkelsen. For de fire som tallfestet dette lå gebyrreduksjonen i på 300 640 kr i året. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 90 % 31 % 17 % 50 % 5 % Figur 7. Tilskuddsordninger for hjemmekompostering En mulighet for å evaluere de ulike tilskuddsordningene på er ved å se på den gjennomsnittlige andelen hjemmekompostering (basert på antall svar) i forhold til tilskuddsordninger som gis. Det ser da ut til at tilskudd til strø og kjøp av binge er mer effektivt enn tilskudd til kurs, siden gjennomsnittet her er betydelig høyere enn det generelle gjennomsnittet (Figur 8). Merk at flere tilskudd ofte overlapper hverandre. Gebyrreduksjon 3 http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/tab-2005-06-29-04.html NRF-rapport 5/05 Side 9
gir bare noe høyere gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer, men dette skyldes i stor grad at de aller fleste (90 %) gir reduksjon i gebyr og snittet for disse dermed ikke avviker så mye fra helheten. Det er imidlertid tydelig at andelen er klart lavere der det ikke gis noen form for tilskudd. Når det gjelder tilskudd til beholder varierer metodene for å gi tilskudd. Noen selger binger rimelig selv, andre gir et tilskudd ved fremvisning av kvittering. En annen variant er at bingen lånes ut gratis i en oppstartsperiode, abonnenten får da tilbud om å kjøpe den rimelig eller levere tilbake etter utlånsperioden. 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 7,2 % 11,2 % 18,3 % 6,9 % 0,5 % 7,0 % Alle Figur 8. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering etter tilskuddsordning Generell gebyrdifferensiering etter volum/hentefrekvens I tillegg til direkte tilskuddsordninger for hjemmekompostering kan husholdninger som hjemmekomposterer spare utgifter til renovasjon hvis de kan velge mindre beholder for restavfall eller lavere hentefrekvens. Undersøkelsen viste at over halvparten av kommunene gir mulighet for differensierte gebyrer for restavfallet. Ser man på kombinasjonen av direkte tilskudd til hjemmekompostering og muligheter for differensierte gebyrer oppgir 98 % av de som svarte eller 95 % av kommunene at en av disse mulighetene finnes. I 48 % av kommunene gis det både tilskudd til hjemmekompostering og mulighet for redusert gebyr ved mindre avfallsbeholder eller hentefrekvens. Tabell 2. Muligheter for gebyrreduksjon ved redusert beholdervolum eller hentefrekvens Ja Nei Antall svar 57 % 43 % Betingelser for tilskuddene De fleste kommunene og IKS-ene har satt betingelser for tilskuddene som gis til hjemmekompostering. Vanligste betingelser er at abonnenten skriver avtale (81 % av alle svar) og krav til type kompostbinge (74 %). Kun 2 % stiller ingen krav til abonnentene (Figur 9). NRF-rapport 5/05 Side 10
90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Avtale med kommunen Krav til kompostbinge Deltakelse på kurs Ingen våtorganisk dunk Annet Ingen betingelser Antall svar 81 % 74 % 26 % 40 % 12 % 2 % Figur 9. Betingelser for tilskuddene Egne opplegg for borettslag/sameier Borettslag og sameier kan ha spesielle behov for tilrettelegging av hjemmekompostering i forhold til eneboliger. I noen få kommuner tilbys tilrettelagt informasjon for dette. De fleste som oppga å ha egne opplegg for borettslag og sameier, tilbyr å slå sammen beholdere og kompostbinger. I Oslo ble det i år satt i gang egne kurs for borettslag som ønsker å hjemmekompostere. Figur 10 viser at opplegg for borettslag og sameier er mest utbredt der de som har svart har ansvar for over 5 000 innbyggere. Tabell 3. Egne opplegg for borettslag Ja Nei Annet Antall svar 9 31 0 <5000 5000-50000 >50000 Ja Nei Annet Figur 10. Opplegg for borettslag i kommuner/iks etter innbyggertall 2.5. Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene? Tabell 4 viser oversikt over hvem som holder kursene i kommunen. Nesten halvparten tilbyr kurs, mest kursing tilbys i Trøndelag og Nord-Norge, mens det på Sør- og Vestlandet tilbys minst. De fleste kommunene/iks-ene holder kursene selv. Noen få steder på Østlandet holdes kursene av Grønn Hverdag eller Hageselskapet. Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet) NRF-rapport 5/05 Side 11
har holdt kurs for Oslo i snart ti år og har lang tradisjon med å holde kurs også i andre byer og større kommuner. Hageselskapet gjennomførte 2002-2004 et prosjekt finansiert av ORIOprogrammet, med den hensikt blant annet å etablere et nettverk for kursinstruktører i Hageselskapets lokallag. Tabell 4. Hvem holder kursene i hjemmekompostering, totalt og fordelt på selskapets innbyggertall Innbyggertall Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen <5000 2 0 1 2 5000-50000 9 2 0 13 >50000 5 1 0 6 Totalt 16 3 1 21 Østlandet Sør- og vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen Figur 11. Hvem arrangerer kursene fordelt på regioner Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? På spørsmål om hva som gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer forelå følgende alternativer Info-telefon Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Kontroller Ingenting/annet, spesifiser under Ved en feil var her kun ett svar mulig og ikke multiple choice. I skjemaet var det imidlertid mulig å supplere i eget merknadsfelt (se vedlegg). Innkomne svar er redigert med det som ble besvart i dette feltet. Det er allikevel sannsynlig at vi har fått en viss underrapportering på dette spørsmålet, fordi noen trolig ikke har sett muligheten eller tatt seg bryet med å beskrive andre oppfølgingstiltak enn det første/viktigste. Figur 12 viser fordelingen av oppfølgingstiltak for abonnenter som hjemmekomposterer. Over halvparten av de som har svart har oppgitt at de kontrollerer de som har avtale om hjemmekompostering. Flere av disse hadde planer om å starte opp med kontroller i 2005. Telefonisk bistand for de som ønsker det er også vanlig. Skriftlig informasjon og oppfølgingskurs hører derimot til sjeldenhetene. Under Ingenting/annet svarte mange at det ikke gjøres noe oppfølging, kapasitetsproblemer nevnes ofte som årsak til dette. NRF-rapport 5/05 Side 12
60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kontroller Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Info-telefon Ingenting/annet Antall svar 52 % 17 % 10 % 21 % 26 % Figur 12. Oppfølging av abonnentene som hjemmekomposterer Erfaringer med oppfølging av hjemmekompostering Flere av de som oppga omfattende kontroller regelmessig gjorde bruk av innleid hjelp til dette, blant annet sommervikarer. Enkelte hadde som målsetning at alle abonnentene skulle besøkes i løpet av et antall år, for eksempel tre år. I Fredrikstad praktiseres et opplegg der abonnentene får gult kort med varsel om nytt besøk ved mangelfull eller feilaktig kompostering. Samtidig gis det tilbud om veiledning 4. Dersom forholdet ikke er forbedret ved neste gangs besøk får abonnenten rødt kort og avtalen om hjemmekompostering sies opp. Andre varianter av dette systemet finnes rundt om i landet 4. Ressursbruk for oppfølging av hjemmekompostering Spørsmålet om ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering ble nok av mange oppfattet som vanskelig å svare på. Gjennomsnittlig angitt ressursbruk blant de 28 som svarte var 0,21 stillingsandel. Svarene varierte mellom 0 og 1,5 stilling. Det var ikke mulig å finne noen sammenheng mellom angitt stillingsandel og andel som hjemmekomposter, størrelsen på forvaltningsenheten eller om kommunen tilbyr eller holder kursene selv. En viss sammenheng synes, ikke uventet, å eksistere mellom ressursbruk og om abonnentene kontrolleres. 4 Presentert på NRFs hjemmekomposteringsseminar i Oslo 11. 12. mai 2005 NRF-rapport 5/05 Side 13
3. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Spørreskjema for undersøkelsen NRF-rapport 5/05 Side 14
Vedlegg 1 Spørreskjema for medlemsundersøkelsen