Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt
Drikkevannskilder i bruk i Norge Overflatevannkilder: 90% Hovedproblemer: Lav ph, høy farge (humus), mikroorganismer Innsjøer: 80% Elver/bekker: 10% Grunnvannskilder: 10% Hovedproblemer: jern, mangan, kalsium, magnesium, fluorid, radon og innlekking av overflatevann
Drikkevannsforskriften (Tilfredsstiller fra 1995 norske forpliktelser etter EU-direktiv 98/83/EF) Første: 28. sept. 1951 Nåværende: virkning fra 1. januar 2002 Revidert med virkning fra 1. januar 2004 12 Krav til kvalitet: Vannet skal være hygienisk betryggende, klart uten framtredende lukt, smak og farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade ved vanlig bruk.
Vannverksregisteret Svarprosent, antall vannverk/eierform 2004-2006 År 2003-2006 Vannverk registrert i Vreg Kommunale vannverk Interkommunale vannverk Private vannverk Statlig vannverk Vannverk som har levert data til Vreg SVAR % 2003 1728 1061 21 645 1 1453 84% 2004 1704 1036 21 646 1 1462 86% 2005 1672 1014 19 639 1 1456 87% 61% 1% 38% 0,06%
E. coli - Utilfredsstillende resultater 2003: 98 vannverk (7,6 % av vannverk) og 73 700 personer (1,9 % av forsynt) 2004: 103 vannverk (8% av vannverk) og 62 100 personer (1,6 % av forsynt) 2005:116 vannverk (8,7% av vannverk) og 48 300 personer (1,2% av forsynt)
Andel av forsynte innbyggere som mottar tilfredsstillende vann mht til E. coli 2004-data Nettvann - Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk
Andel av forsynte innbyggere som mottar tilfredsstillende vann mht til E. coli 2005-data Nettvann - Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk
Andel av forsynte innbyggere som forsynes av grunnvann eller desinfisert overflatevann 2005-data Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk
En ikke helt vanlig dag i Soho, London fredag 8. september 1854 As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day
Utvikling av kolera i Soho, London 1854 160 100 Fatal attacks Deaths 40 19 21 23 25 27 29 31 2 4 6 8 August September
John Snow s kart 1854
Giardiasis i Hordaland (Bergen) 2004-2005 Tidspunkt for registrering i MSIS - prøver tatt ved HUS Antall pasienter 700 600 Giardiasis - prøve tatt ved HUS - reg. mnd. Giardiasis Hordaland - innsykning 500 400 300 Utbruddet oppdaget Utbruddet startet Meldesystemet ga ingen tidlig varsling 200 100 0 januar februar mars april mai juni juli august Måned (2004 og 2005) september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember
Bergen, 2004 Fagene viser forsyningssoner fra forskjellige vannkilder Uke 38 Uke 48
Overflatevannkilde Nedbørfeltet Rekreasjonsområde Lite bebyggelse Vannbehandling Klorering Hygienisk barriere? Kanskje, i nesten 150 år, men ikke da Giardia plutselig kom
Beskyttelse av nedbørfeltet Noen bygninger som man trodde lå utenfor nedbørfeltet, viste seg i praksis å ligge innefor
Innsiden av en avløpsledning med lekkasje Foto: Tertnes entrepenør
Epidemisk kurve legionellose Sarpsborg/Fredrikstad 2005 10 Antall Number tilfeller of cases 5 Outbreak detected 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Date of onset, May 2005 P. Aavitsland Utbruddstidspunkt? N=55, inkludert én med ukjent innsykningsdato
P.Aavitsland
E. coli Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum
Prøvetakning, mikrobiologiske parametere Rådsdirektiv 98/83/EC om drikkevannets kvalitet Minimum frekvens for prøvetaking og analyse: 1 : 600,000,000 + 3 prøver per år for hver 1000 m 3 /d Forklaring: For hver liter analysert blir 600 million liter levert til abonnentene Sammenliknet med å undersøke hovedveien mellom Oslo og Trondheim: Hvert år undersøkes 1 mm av veiens lengde
Aldri har et sykdomsutbrudd blitt oppdaget eller forhindret av vannanalyser Men mikrobiologiske analyser er likevel viktige for å oppklare utbrudd fra drikkevannsforsyning
Water Safety Plans WHO 2004 Basert på et konsept fra New Zealand
Hva er en Water Safety Plan En helhetlig, systematisk tilnærming for beskyttelse av vannet fra kilde til tappekran Beste tilgjengelige vannkilde Beskyttelse av vannet mot forurensning Adekvat vannbehandling i forhold til vannkildens kvalitet, kildebeskyttelse og mulige forurensningskilder Overvåkning av hvordan hvert trinn fungerer Sikret distribusjonssystem God drift Analyser av bakterier og kjemikalier bare for verifikasjon av hvordan systemet fungerer
Trinn i utvikling av WSP Dokumentere og beskrive systemet Risiko- og sårbarhetskartlegging Vurdere systemets i forhold til kartleggingen Bekrefte at tiltakene kan håndtere de kartlagte risikoene Overvåke kontrolltiltakene (hva er akseptabelt resultat)
Trinn i utvikling av WSP (kont.) Prosedyrer for å verifisere at WSP en er effektiv Utvikle programmer for opplæring, oppgradering og forbedringer, forskning etc.) Videreutvikle prosedyrer, inkl. tiltak for å rette opp avvik ved normal drift og ved uhell/ulykker Prosedyrer for dokumentasjon og kommunikasjon.. (og så begynne fra start igjen)
Fordeler ved WSP Overvåkning av hvor effektive trinnene er, kan skje kontinuerlig Avvik kan oppdages når, eller før, de opptrer Beredskap for å forebygge negativ virkning av farlige hendelser, eller overskridelse av kvalitetsmål, slik som straks å iverksette virksomme mottiltak
Norsk WSP i drikkevannsforskriften 1951: Hygienisk sikring vannkildebeskyttelse, nødvendig vannbehandling (også kalt dobbel hygienisk sikring) 1995: Hygienisk sikring definert i merknad som minimum 2 hygieniske barrierers mot alle slags forurensende komponenter. Krav om internkontroll 2001: Forskriften krever minimum 2 hygieniske barrierer mot all alle slags forurensende komponenter (system med multiple barrierer).
Norsk WSP i drikkevannsforskriften Vi har i forskriften krevd en forenklet utgave av WSP siden 1951 Den har blitt utviklet og stadig forbedret Fra 2001 likner den ganske mye på det som WHO beskrev som WSP i 2004
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Hva skal vi ha barrierer mot? Biologiske, kjemiske og fysiske faktorer med helsebetenkelig betydning Noen barrierer dekker flere faktorer, mens andre dekker bare én faktor eller deler av den Vannbehandling som hygienisk barriere Skal gi sikkerhet, fordi vannkildesikkerheten ikke nødvendigvis er god nok alene
Hygieniske barrierer Vannkilde Funksjon av fysiske etableringer, aktiviteter, beskyttelsestiltak og klausuleringer Funksjon av vanninntaksplassering og vannmasser Ingen matematiske definert størrelser, baseres på faglig skjønn Vannbehandling Definert for mikrober: 99,9% for vegetative bakterier og virus (3 log) 99% for protozoer og sporer av bakterier (2 log) Ikke definert for kjemiske og fysiske faktorer
Prinsippet om minimum to hygieniske barrierer Uavhengighet multiple barrierer hindre at samme feil/hendelse slår ut begge barrierene Sikkerheten ivaretas best dersom en barriere kan etableres i vannkilden/tilsigsområdet dessverre ser det ut til at de store, dype norske innsjøene ikke lenger kan aksepteres som egne hygieniske barrierer for store vannforsyninger, og gårsdagens erfaringer kan man ikke stole på
Vannbehandlingsmetoder akseptert som mulig hygienisk barriere Desinfeksjonsmetoder: UV-desinfeksjon Ozonering Klorering (svak virkning pga klorsmak!) Partikkel-/fargefjerningsmetoder Koagulering/separasjon (ikke alene) Membranfiltrering Ozonering/biofiltrering Langsomfiltrering
Vannverk Personer Klorering 2004 209 3 064 800 2005 2006 199 199 3 018 100 2 997 100 Klorrest etter 30 min. >0,05 mg/l Norsk publikum liker ikke klorsmak Meget lite effektivt ved slike begrensninger (men også lite biprodukter) På vei ut!
2004 Vannverk 732 Personer 751 100 UV-bestråling 2005 753 1 013 800 2006 779 1 149 000 >40 mws/cm 2 (biodosimetermetode) effektiv overfor bakterier, protozoer, de fleste virus og bakteriesporer
Vannverk Personer Ozon 2004 2 2 700 2005 2006 4 5 4 300 6 500 >0,2 mg/l etter 10 min. Effektiv mot bakterier og virus. Protozoer og sporer krever høyere doser Kan kombineres med biofiltrering, og gjør da vannet biostabilt
Vannverk Personer Koagulering (skal holde tilbake alt ) 2004 151 1 208 800 2005 162 1 340 000 2006 170 1 290 000 Fellingsmetall: <0,15 mg/l Kitosan?????? Fargetall: <10 mg/l Pt TOC: < 3,0 mg/l Turbiditet: < 0,2 FNU Partikkelantall: <500/ml (2-400 µm)
2004 Vannverk 103 Personer 129 700 Membranfilter 2005 107 130 800 2006 112 139 400 Nominell poreåpning: <10 nm porer er egnet for å holde tilbake virus <100 nm er egnet for å holde tilbake bakterier <1000 nm er egnet for å holde tilbake parasitter Kontroll overvåke lekkasjer pga feil i membraner/pakninger montering Kan være eneste behandlingsbarriere
Multippel-barriere-system må ikke ha hull på samme sted Vannbehandling Drift Internkontroll Vannkilde/beskyttelse Mulig skade Trussel Svikt skyldes hull i systemet Etter: Bjørnar Eikebrokk