Fagdag om risikoutsatte elever Skolefravær, skolevegring og mental helse Trude Havik Aksdal 05.04.2018 Læringsmiljøsenteret.no
Bakgrunn Om skolefravær: PhD inkl. tre internasjonale artikler, to bokkapitler, bok «Skolefraværå forstå og håndtere skolefravær og skolevegring», artikkel sammen med J.M. Ingul og D. Heyne, deltar i et internasjonalt samarbeid om skolefravær, kursvirksomhet og mediebidrag (kronikker, intervju, fagartikler), hovedsakelig om fravær.
Intro og mål Mange elever sliter med å gå på/fullføre skolen Elever, skoler, foreldre, skolehelsetjeneste, PPT, spesialisthelsetjeneste, og andre sliter ofte på hver sin tue Alt fravær har betydning, uansett grunn hver dag teller tidlig oppdage og tilrettelegge Hvorfor unngår noen elever skolen (risiko- og opprettholdende faktorer)? Hva skal vi gjøre gode tiltak - tidlig? Gir ingen oppskrift, men ønsker å bidra til et felles kunnskapsgrunnlag for refleksjon og videre arbeid (skoler og kommuner/fylkeskommuner, i alle hjem/der de bor)
Konsekvenser Skolevegring - et økende problem? Hva med skulk- andre fraværsgrunner? Konsekvenser for den enkelte og dens familie + for samfunnet Konsekvenser faglig og sosialt, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter, dropout, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse. «Naver».uføretrygd. Skulk kan også ha konsekvenser som rus og kriminalitet/lovovertredelse (e.g. Kearney 2008; Thambirajah mfl 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas mfl 2004; Reid 2002, 2000)
Ser tegn til frafall flere år før det skjer - tidlig identifiseres (Silver mf 2008) Å motvirke frafall begynner i grunnskolen! («Gull av gråstein» - Hernes 2010).eller alt i barnehagen!! «Han datt ut av videregående skole allerede i barnehagen» «Barnehager med høy kvalitet stimulerer viktige ferdigheter før skolestart, som matte, språk, sosial kompetanse og selvregulering, som er viktige ferdigheter for barns faglige og sosiale tilpasning på skolen» - gjøre barna skoleklare
Begreper og definisjoner Dokumentert vs. udokumentert fravær Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt fravær (når?) Foreldremotivert fravær vs motivert fra barnet selv Skolevegring (school refusal- SR)/emosjonsbasert-/ angstbasert skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting (Holden & Sållman) Skoleutstøting/push-out (noe i skolen pusher de ut) Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Streifere De motvillige (school reluctant) Drop-out/frafall/bortvalg Hemmasittande Elever som kun er fysisk tilstede..
Bekymringsfullt/ Alvorlig fravær Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
Diffuse plager Urovekkende mange rapporterer om subjektive helseplager som grunn til fravær - hvorfor? Relevant for skolevegring? Late, trøtte, giddeløse - for mye stress og krav Relatert til sykdom og skolevegring Mobbing, utestenging, mistrivsel, fagvansker, dårlig forhold til lærer(e), forhold hjemme eller i fritiden Har sterk sammenheng med angst og depresjon Psykiske lidelser økende grunn til økt fravær/frafall?
Foreldremotivert fravær mulige grunner Psykisk eller fysisk sykdom hos foreldre/foresatte Omsorgssvikt Utdannelse ingen verdi Barnefordelingssaker Frykt for reelle og innbilte forhold ved skolen som kan skade barnet Kritisk til undervisningen/lærere/skolen Ser vi disse elevene? De dekkes av foreldrene som gyldig fravær- vanskelig å kartlegge omfanget
Skolevegring - skulk Skolevegring: emosjonelt ubehag ved å gå på skolen, frykt/angst, klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, er hjemme og foreldrene vet det, sjelden atferdsvansker, innagerende Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass overfor voksne, skjuler fravær fra foreldre og lærere (lager unnskyldninger), unngår skole og hjem, har ingen frykt/angst for å gå på skolen, atferdsvansker, utagerende De som er både og og ingen av delene.
Definisjon skolevegring (mor) «Jeg sier at hun har strevd med å gå på skolen, ikke nekta, men strevd, det er de barna som vil gå på skolen, men ikke får det til»
Identifisere tidlige tegn Somatiske/psykosomatiske plager (klager til foreldrene, vil gå hjem fra skolen på grunn av slike plager) går over når de «slipper» Økt fravær oftest gradvis Tegn til angst og/eller depresjon (unngåelse, søker trygghet) Endrer atferd (søker mer oppmerksomhet, gråter, økt konflikter, trekker seg vekk fra sosiale situasjoner ) Men NÅR reagere hva er «bekymringsfullt»?
Risiko- og opprettholdende faktorer Svært mange grunner Eksempler: manglende motivasjon og mestring i fag, psykiske vansker, selvbilde, kroppsbilde, ensomhet, utrygt skolemiljø, mobbing, misliker lærer, lærer som ikke bry seg, skole/utdanning ikke viktig, diagnoser (manglende oppfølging), sårbarhet, foreldre som ikke er tilstede, sykdom hos barn og/eller foreldre, trøtte og uopplagte, hendelser på sosiale media, kriser hjemme Gutter, minoritetsspråklige, manglende kunnskap i basisfag/ språkferdigheter, komt inn på feil linje på videregående, yrkesfag, fra Finnmark.
Hva opprettholder fravær? Selve fraværet.. «Vondtene» - «dyrker» lidelsene Redd for hva de andre sier - redd for å skille seg ut De tar/får kontroll hjemme Behagelig hjemme i skoletiden (sove lenge, spille utover natten, bake boller, få en valp ) Ingen hjemme etterspør og følger opp (skulk) Faglige og sosiale konsekvenser (mindre kontroll, mer stress og vegrer seg mer) Sosialt isolert/ensom vs. flere «feil» venner Mangler strategier å møte utfordringer på
«Dataspillrelatert problematikk» Et symptom på noe annet? Når er det et «problem»? «Innfødte» «innflyttere» FFF (frykt ikke, forarg deg ikke, fjern deg ikke fra barns digitale verden) https://publikasjoner.medietilsynet.no/spilltroeb bel/
Bruk spill til å forstå hva den unge strever med Rådgiver: Måten jeg er på i spillet er den måten jeg er på i den virkelige verden, hvordan er det for deg, er det sant eller usant? Kristian: Det er ikke sant, og så er det litt sant allikevel. Rådgiver: Hvordan? Kristian: Jeg vil heller si det sånn, måten jeg er på i spillet er den måten jeg skulle ønske jeg kunne være på i den virkelige verden. Rådgiver: Måten du er på i spillet er den måten du skulle ønske du var på i den virkelige verden... Kristian: Ja, det er ingen som dømmer meg der, jeg kan på en måte være mer meg selv, uten å måtte tenke på hva de andre tenker om meg. Rådgiver: Det høres deilig ut. Kristian: Mmm, det er ingen som ler av meg (Fellman, 2011, side 21)
Risikofaktorer for fravær- de vanligste Avhenger av: Hvor lenge fravær har vart fraværsmønster etableres tidlig og om det er skulk, skolevegring, separasjonsangst, diffuse grunner, foreldremotivert fravær..? Oftest sammensatte grunner (sum av risiko- og opprettholdende faktorer) - kompleksitet øker over tid Se på alle forhold samtidig (skole, individ, familie, venner)
Forhold i familien SKOLEVEGRING: Psykiske lidelser hos foreldre (angst/depresjon) Overbeskyttende/overinvolverte Ekteskapsproblemer sliter som et «team» Mangelfull, uklar kommunikasjon Enslige foreldre (rolleavklaring?) Ny søsken flytting - sykdom, dødsfall ----------- SKULK: Skole/utdannelse ikke verdsatt Følger ikke opp barna i fritiden (mye alene hjemme etter skoletid) Følger ikke opp barna i forhold til skole og skolefravær (om de er syke) Kulturelle forskjeller mellom hjem og skole Sosioøkonomisk bakgrunn
Individuelle faktorer SKOLEVEGRING: Sensitive/sårbare Angst/depresjon (sosial angst, prestasjonsangst, eksponeringsangst) - redsel før prøver og for fremføring i klassen/i grupper (MEN sjelden angst alene) Problematisk følelsesregulering Lav selvtillit, negativ tenkning og begrenset problemløsning Alder (overganger) Elever med lærevansker og elever som er evnerike Diagnoser (f.eks. autismespektertilstand - asperger) Sjelden atferdsvansker, oftere innagerende og beskjedne Skjøre nettverk --------- SKULK: Uinteressert/misliker skole og lekser kjedelig, manglede mestring, motivasjon og engasjement for skolearbeidet Oftere atferdsvansker og utagerende, sjelden frykt/angst for å gå på skolen Opposisjon overfor foreldre og lærere (voksne) «Feil» venner, konfliktfylte vennskap. «Invitert» av en venn.
Skolen -beskyttelse eller ekstra belastning SKOLEVEGRING: Dårlige relasjoner (lærer-elev) Mobbing, utestenging, ensomhet Faglige/sosiale krav (faglige utfordringer, gym, presentasjoner, eksponering) Manglende forutsigbarhet særlig ved endringer, uforutsigbare fag og aktiviteter, og ved overganger Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere (dårlig klasseledelse Manglende (sein) tilrettelegging/tilpasning (redd for å skille seg ut) Skolens møte med angst- tilrettelegging og forståelse Skole-hjem samarbeid ---------- SKULK: Oftere lærevansker mangler motivasjon og mestringsopplevelser Opposisjon mot skole, lærere og foreldre Kjedelig - liker ikke skole eller skolearbeid Læreplanen undervisningsformen relasjoner lærer/medelever
Risikoutsatte barn og unge «Barnevernsbarn» Sårbare for dårligere skoleprestasjoner, fravær og frafall Tidligere barnevernsklienter: 34 prosent har høyere utdanning enn videregående (vs. 80 prosent) (Clausen og Kristofersen, 2008) Sverige: lave skoleprestasjoner og lav utdanning er en av de sterkeste risikofaktorene for fosterbarn og barn i barnevernet med hensyn til hvordan de klarer seg senere i livet (Tideman mfl 2010) Effektive og gode tiltak er særlig viktig for disse elevene
Når er et barn i risiko? Risiko for hva for hvem? Risiko å falle ut av skolen? risiko for seg selv, familien, skolen, samfunnet Individuelle grunner (gutter, lærevansker, spesialundervisning, inkludering, traumeutsatte, barnevernsbarn, angst, en annen kulturell bakgrunn..) Familiefaktorer Skolefaktorer (er skolen tilpasset alle? - inkludering) Nærmiljø og venner Skolen en risiko? Spesialundervisning - en risiko? «Uten mål og mening?» (Barneombudets fagrapport) "Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Nordahl mfl 2018) http://nettsteder.regjeringen.no/inkludering- barn-unge/files/2018/04/inkluderende-fellesskap-for-barn-og-unge-til-publisering- 04.04.18.pdf
Psykisk helse Plager (vansker) vs. lidelser (diagnoser) «En hel generasjon som slenger om seg med diagnoser» (Lisa Tønne, VG.no) Psykiske lidelser utvikles i et komplekst samspill mellom biologiske forutsetninger, individuelle og kontekstuelle faktorer
Noen fakta: 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager (angst, depresjon og atferdsproblemer) Ca 8 % har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009) Økt rapportering av psykiske vansker i ungdomstida, spesielt depresjon, negativ opplevelse av egen helse og subjektive helseplager MEN de fleste går igjennom ungdomstida på en vellykket måte, til tross for at det er en periode både med endringer, muligheter og med sårbarhet kan være en kilde til stress: fysiologisk, kognitivt, psykisk og sosialt De med mest problemer ber ikke om hjelp fra foreldre, venner eller andre voksne hvordan kan vi se de? Vær en #psyktgodvenn
Stressorer Stressorer hendelser eller tilstander som utløser stressopplevelse (faktorer i individet og i omgivelsene) utgjør en sentral og til en viss grad normal del av vekst og utvikling hos ungdom (Grant mfl. 2006) Vanlig å dele stressorer i tre typer: Normative hendelser som pubertet forandringer, endring i skolesituasjon, økt voksenansvar) Ikke-normative hendelser (sykdom, skilsmisse) Daglige (kroniske) stressende hendelser (daily hassles)
Stress og helse hos ungdom Å bli utsatt for mange negative og samtidige stressorer, spesielt i mellommenneskelig kontekst, utgjør en viktig risiko for unges helse og velvære Jenter mer utsatt for psykiske problemer som følge av stress enn gutter - mer sensitive for stress - reagerer sterkere på stress
Angst og depresjon hos ungdom
«Unge trives, men krever mye av seg selv» «Ungdom i 13 16-årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. Flere unge jenter forteller om psykiske plager og stress-symptomer» Krever mye av seg selv - kan bli depressive og føle alt er et slit særlig JENTENE «Ungdom skulker ikke, de drikker ikke men de stresser» «Tenker at alt er et slit» «Bekymrer meg for mye om ting»
Psykiske helseplager blant jenter En av fire unge jenter sliter med psykiske helseplager. Det er tre ganger så mange som hos gutter i tilsvarende alder (håpløshet med tanke på fremtiden, søvnproblemer, sliter med å takle hverdagen, skolepress, vellykkethet på sosiale medier, være en god venn, ha et bra utseende og en fin kropp) Økt antall unge jenter bruker antidepressiva Guttene også for høyt press dataspill heller enn psykiske helseplager? Fører til ensomhet viktigheten av gode sosiale relasjoner!!
1 av 3 jenter på 10. trinn sliter med selvbildet Henger sammen med synet på eget utseende Unge jenter mer negative til eget selvbilde enn gutter
«Duck syndrome»
Barn og unge i barnevernet Stor forekomst av somatiske og psykiske helsevansker og påkjenning blant barn og unge i barnevernet Barnevernsbarn benytter helsetilbud for barn med psykiske lidelser i mindre grad enn andre barn Lav sosioøkonomisk status (SES) hos foreldre har sammenheng med dårligere psykisk helse hos barna (Bradley, 2002, Poulton, 2002). Høyere frekvens av depresjons- og angstlidelser hos 4-åringer med lav SES og de som ikke bodde hos begge foreldrene (Wickstrøm mfl. 2012) Mer atferdsvansker og hyperaktivitet/uoppmerksomhet blant barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status sammenlignet med barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status (Bøe, 2012)
Angst - skolefravær De fleste med angst går på skolen.. SUMMEN av risikokofaktorer Skolen viktig og kan tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende) Kunnskap om hvordan se og tilrettelegge for elever med alle typer angstsymptomer (ev. videre henvise) Terapi (CBT) hjelper mot fravær, men mindre mot angst
Sosial angst vs. sjenanse Minst 1 av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst- rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan slutte å gå på skolen (Aune & Stiles 2009) 65 % av elever med skolevegring har sosial angst (Heyne mfl 2011) «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes..så hvordan ser vi og hjelper vi disse elevene?
Hva trigger sosial angst? Ustrukturerte situasjoner (for eksempel i friminutt, utedag, skoletur...) Gym-musikktimer der en skal vise noe (eksponering) Rekke opp hånda og spørre lærer om hjelp Ringe og spørre en venn om de skal treffes eller snakke i klassen Delta i bursdagsselskap Ta initiativ til eller starte en samtale
God mental helse er samfunnets viktigste ressurs «God mental helse i barnebefolkningen er samfunnets fremtidige gullgruve og viktigste ressurs» (rapport fra legeforeningen): kunnskap, tidlig oppdage og iverksette tiltak Trengs et kunnskapsløft i skolene/barnehagene om mental helse F.eks. undervisning hvert trinn knyttet til mental helse (tilpasset alder). Faget «Livsmestring i skolen». Lærebøker som inkluderer tema (diskuteres jevnlig i undervisningen). F.eks. tema som mobbing, utestengning og ensomhet/vennskap. PPT/skolehelsetjeneste/spesialisthelsetjeneste/andre delta i undervisning/veiledning av lærere. Øke antall helsesøsterstillinger (se forskningsprosjektet «Et lag rundt eleven»).
Livsmestring i skolen Ny overordnet del av læreplanen (2017): «Temaet folkehelse og livsmestring skal bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer elevenes helse og gjør dem i stand til å håndtere ulike utfordringer i livet. Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt»
Tiltak for god mental helse Forebyggende tiltak i skolen (godt læringsmiljø, støttende relasjoner fra lærere og venner) og fra foreldre/foresatte Oppdage, kartlegge og samarbeide (Ek & Eriksson 2013; Chitiyo & Wheeler 2006; Tyrell 2005) Ikke unngå skolen og det de er engstelige for Gradvis tilbakeføring og realistiske mål (Kearney & Albano 2000; Wimmer 2008) Angsttermometer (angir grad av angst) Zippys venner. ART/AART. De utrolige årene. Du og jeg og vi to. Psykologisk førstehjelp. Hjelpehånden (se Ungsinn.no) Sunne venne-relasjoner/sosial ferdighetstrening og kommunikasjonstrening Trygt sted å slappe av på skolen Avspenningstrening Videre henvisning for utredning og behandling
Hvordan øke elevenes selvfølelse? Noe galt med deg selv eller omgivelsene - spør heller hva er bra? Hvordan ser du på deg: PLUSSER (dyrk det) og MINUSER Sørg for å lykkes med ting Sett mål du kan nå: mestring gjør at vi føler oss bedre Ikke mål deg selv mot andre, men med deg selv Det viktigste er ikke å være best, men det viktigste er å ha det bra!! GODT NOK! https://www.stormberg.com/blog/2018/03/28/du-er-god-nok/ Kan læres. Trenes. Gradvis. Ta kontroll!
Din indre stemme Snakker stemmen din deg ned? Hvorfor, hva og når? Har du en «styggen på ryggen»? «Når du tenker at du ikke klarer det, klarer du det ikke. når du tenker du klarer det, klarer du det»
Adil Kahn: Våg å følge ditt hjerte «Våg å ta fullt eierskap til deg selv, og til livet ditt. Det gjør deg bedre rustet til å møte endringene i livet» Kjærlighet og empati er en muskel som må trenes som andre muskler. Repetisjoner Når unge tør å gi seg selv kjærlighet, vil de tørre å leve livet de selv ønsker. Men å elske seg selv er ikke lett i den verden vi lever i dag, der store krefter ønsker at vi ikke skal ha fokus på vårt indre men det ytre Han ønsker å være en kraft som inspirer folk til å tørre å åpne seg for ubetinget kjærlighet. Verden trenger det i dag
Fysisk aktivitet start å gjør noe du liker Fremmer: Opplevd god helse, selvfølelse, fysisk og psykisk helse Ulike måter fysisk aktivitet kan moderere stress på Frigjør endorfiner: velbehag, reduserer smerte og hjelper på spenninger i kroppen Redusert arousal bedrer humør, kognitiv distraksjon Bedre fysisk form indirekte bedre fysiologisk stressregulering Styrker andre personlige og sosiale ressurser som igjen kan påvirke stress-helse relasjonen Idrett en suksessfaktor for ungdom: de som trener i idrettslag flere dager i uken høyere skolemotivasjon og høyere karakterer (NOVA, 2011) -men kan det også føre til stress?
TILTAK SKOLEFRAVÆR Kombinasjon av forebygging og intervensjoner (Gandy & Schultz 2007; Smink & Reimer 2005)
Planlagt forebyggende arbeid - mot fravær generelt Klar forventing om tilstedeværelse på skolen (når gyldig grunn til fravær, når syk, konsekvenser for den enkelte og for klassemiljøet) 10%-grense i videregående skole Fraværsregistrering (alle dager og timer + grunner) tidlig kartlegge grunner (når?) + hva opprettholder og beskytter (systemisk) bruk fraværsprotokollen «Fraværsteam» på skolen eller i kommunen (PPT)- karlegging, oppfølging og koordinering - tverrfaglig Utarbeide handlingsplan mot fravær implementeres!! Forebygge med god klasseledelse med fokus på gode relasjoner- skolens plikt å utvikle et godt skole-/læringsmiljø (stress-/angstdempende) Mental helse på timeplanen- Livsmestring i skolen» - lære å mestre tanker, følelser, atferd og krav i hverdagen
Tiltak For å lette overgangen til videregående skole: Glidelåsprosjektet (tverrfaglig prosjekt mellom Randaberg kommune og Rogaland fylkeskommune) - gi støtte til elever de er bekymret for når det gjelder helse- og levekårsutfordringer Drømmeskolen (hele skolen jobbe systematisk med det psykososiale miljøet i ungdoms- og videregående skoler, ut i fra et helsefremmende perspektiv) -mindre ensomhet og bedre psykisk helse http://www.vfb.no/no/vart_arbeid/psykisk_helse_i_skolen/kan+motvirke+frafall.b7c_wbfu1m.ips Andre: Online teaching (Finland) Back2school (DK)
Tidlig intervensjon forts. Spesifikke tiltak for skolevegring: Mange overgangssituasjoner i skolen: angst, utrygghet og manglende kontroll (eksempler: besøke skolen på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e), miljøarbeider/andre voksne i skolen og medelever. Hente/møte eleven hjemme/skoleporten. Foreldre og elev være trygge på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner i skolen som ikke er kartlagt/fulgt opp) Hjemmeundervisning anbefales ikke over tid (Melvin & Tonge 2012; Ek & Eriksson 2013; Wagner 2005) Hjem-skole-elev samarbeid (Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997) Rask retur til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003) Foreldreveiledning (-behandling) foreldreferdigheter, psykiske lidelser o.a.
Tidlig intervensjon forts. Redusere stress og lære de mer hensiktsmessige mestringsstrategier enn å vegre seg fra å gå på skolen (tar tid) Om du ikke vet grunnen; vis at du bryr deg (send sms/kort, hjemmebesøk - si at du ikke vet helt: «sammen skal vi. men du må fortelle meg») Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær) PLAN! (hvilke timer skal eleven starte, når øke, hvilke justeringer hjemme og på skolen hva skal vi gjøre om det ikke virker, dato for evaluering, osv.)
Spør vi alltid eleven? http://forskning.no/2016/11/vi-ma-bry-oss-mer-om-skolevegrerne
Skole hjem Varsle foreldre raskt om fravær - og motsatt (dag 1) Lett å skylde på hverandre - «Hvem er den profesjonelle?» Ta foreldre/foresatte på alvor! De er en viktig informasjonskilde for å forstå barnet betre. Bruk utviklingssamtalene (sjekkliste?) Faste møter. Involver foreldre/foresatte i tiltak og tilrettelegging (vet de vs bryr de seg?). Informer om konsekvenser av fravær
Hjemmets oppgaver Utvikle gode vaner (lekser, tid på pc/mobil/nettbrett, leggetid, morgenrutine, når «syk») Foreldre/foresatte gi både støtte og kontroll (mor og far) Begrense tilgang på pc/spill hjemme Begrense mulighet til å være med venner som har negativ påvirkning Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig mer attraktivt på skolen) Foreldre/foresatte må være trygge på at skolen er et trygt sted for barna først da kan de «presse» De må følge opp sin del av avtalen Hvordan overbevise foreldre/foresatte om at de må bestemme? -om at rask tilbakeføring er det beste tiltaket?
Støttesystem for hjem og skole Informasjon og kompetanse til foreldre/foresatte og skolens personale Samtalepartner, råd og veiledning - tiltak Bindeledd «megler» mellom hjem og skole Ingen fraskrive seg ansvaret (eks. «fikse» barnet mens skolen er uendret) Hjelp til videre henvisning Gnisninger oppstår! Kom det i forkjøpet
Skolen en viktig sosial arena Tilkortkomming og nederlag sosialt: mobbing, utestenging, sosial isolasjon, ensomhet Skjøre nettverk feil venner
Mobbing Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1991, 2004) Atferden må gjentas, og det må være en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene Den eller de som mobber må være den sterkeste parten, eller i hvert fall oppfattes slik Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep
Langtidskonsekvenser av mobbing (bli mobbet og mobbe andre) Økt risiko for å utvikle psykiske problemer (dobbelt så høy risiko), særlig når mobbingen er systematisk og langvarig (offer) Depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker (Fekkes mfl. 2006; Arseneault mfl. 2010; Olweus & Breivik, 2014). De psykiske problemene hos mobbeofre varer i lang tid, ofte hele livet gjennom Ungdom som i skolealderen mobber andre har økt risiko for en senere antisosial eller kriminell utvikling (Ttofi mfl. 2011; Olweus, 2011)
Mobbeofre følges ikke opp lenge nok. De risikerer å utvikle senskader. Det er viktig å utforme tiltak for videre oppfølgingsarbeid også etter at mobbingen er avsluttet Rapporten: «Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak» (Tharaldsen mfl. 2017)
Mobbing Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2013/2015; Kearney & Haight 2011; Cornell mfl 2013) Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing kan redusere fravær og psykiske lidelser Kartlegg mobbing (Kearney & Haight 2011) Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø mfl 2015) NB! De som har opplevd mobbing tidligere
«Det hjelper ikke å si fra, for de gjør jo ikke noe med det uansett» Odin (som ble 13 år) «Han hatet skolen. Hver dag i sjette klasse sa han at han var syk. Han hadde feber, vondt i magen, vondt i hodet han ville ikke på skolen. Det er grusomt å måtte sende barnet sitt avgårde slik» (Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin)
Ensomhet/isolasjon Ungdata 2016: 1 av 10 har ikke en eneste nær venn Ensomhet når «alle andre» tilsynelatende er svært sosiale (sosiale media) Tanker om å slutte på videregående og sosial opplevelse som ensomhet og lite lærerstøtte (Frostad mfl 2014) «Jeg er han som sitter på bakerste rad i klasserommet, som ingen legger merke til. Jeg er redd for å trenge meg på. Jeg er redd for å bli avvist» (gutt 16 år)
«Han hadde ikke noe lyst til å sitte på det rommet, det viktigste for han var jo å være med kameratene, det er jo det viktigste for alle på 9 år, det er jo ikke skolen i seg sjøl som er interessant, det er jo det å være med venner» Jon s mor (15 år) «Til slutt var han helt usynlig. Ingen lurte på hvordan det gikk» (BT 14.04.2015)
Tiltak relasjoner og mobbing Mobbing skal stoppes (aktivitetsplikten) Lærer-elev relasjoner modellere, fasilere og hvordan gi læringsstøtte (læringsprosess mer enn resultat og sammenligning- synliggjør hva om betyr noe og hvem som «kan/ikke kan»- toleranse av mangfold faglig påvirker vennskap) (Mikami mfl. 2012) Bevissthet rundt plassering og gruppe-sammensetning i klasserommet (også i gym, uteaktivitet og friminutt) Tilrettelegge for samspill elev elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom Makkerskap og læringspartner
Tiltak forts. Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke eleven hjemme (gi «ærend») Samarbeid med foreldrene (støtte de i å være med venner i fritiden for å opprettholde noe av de sosiale relasjonene kan lette overgangen) Noen må utvikle sosial kompetanse: beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie mfl 2008) (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS) Fysisk aktivitet i skolen gir flere venner (og øker læring)(skagen og Dyrstad 2016) (opplever god helse, påvirker selvfølelse og bedrer fysisk og psykisk helse)
Forutsigbarhet Forutsigbarhet kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2014; Kearney 2001; Archer mfl 2003) Forutsigbarhet i utvidet grad Noen trenger mer forutsigbarhet, krav og regler enn andre ER DET FAG/TIMER/DAGER/AKTIVITETER I SKOLEN SOM ER MER UFORUTSIGBARE FOR NOEN ELEVER?
Eksempler på tilpasninger Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og små og store endringer Faste avtaler mellom lærer/annen voksen og elev. Fast tid og sted: opprettholde trygghet og tillit mellom elev-lærer/annen voksen Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer sammen fredag Avtale/tiltak/plan må IKKE fravikes (vikar, timelærere, endringer) - rask retur hjemmeundervisning - send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær) Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Forutsigbarhet (kontroll) i utvidet grad (faglig og sosialt)-særlig viktig i noen fag/timer/dager/aktiviteter kollegialt (alle følger opp) Avtale om et sted å gå på skolen
Evalueringssituasjoner. kan være forløper til angst, stress og redusert motivasjon Stress hos barn og unge som følge av: a) lekser, prøver g tidsfrister b) elevenes egne forventninger av seg selv og egne ferdigheter og ambisjoner c) sosiale relasjoner (relasjoner til lærer og venner) (Lillejord mfl 2017: Stress i skolen En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning) Jenter mer sensitive for stress og reagerer sterkere på stress Jenter har også mer subjektive helseplager (sammenheng med stress i skolen og lav selvtillit)- økt kjønnsforskjell med alderen (Aanesen mfl 2017) utsatt for dobbelt press (skolearbeid og utseende) Flere barn/unge innlagt som følge av alvorlige skolestressrelaterte tilstander https://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/barneprofessorer-bekymret-for-skolestress-stadig-flere-soeker-hjelp/a/23816809/
Mina har fått nok. Leserbrev, SA, 3.mars 2017: «Jeg har fått nok. Jeg har fått nok av endeløse dager med presentasjoner og prøver. Jeg har fått nok av å stresse til jeg gråter, og jeg har fått nok av det presset som blir lagt på oss elever. Presset som er helt umenneskelig. Helt klart så er det noe alvorlig galt med dagens skolesystem, og det kan ikke fortsette» Mina Klasson, 10E ved Kannik ungdomsskole http://www.aftenbladet.no/magasin/minas-leserbrev-det-fantastiske-norske-skolesystemet-539067b.html
Eksempel på tilpasning Redusere/tilpasse krav og skolerelatert stress: Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i enerom/gruppe Fritak fra karakterer (i en periode) Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt muntlig i timene/prate høyt Sette realistiske mål sammen med eleven (hjem-skole-elev). Hvordan øke troen på seg selv (særlig blant tenåringsjenter) Mestringsorientert vs. test-/ prestasjonsorientert læringsmiljø Et godt læringsmiljø og god sosial støtte fra lærer/annen voksen og medelever kan motvirke negativt stress og subjektive helseplager (og fravær)
Motivasjon og engasjement Hva motiverer og engasjerer elevene? «School is too boring» Alder og kjønn
Betydningen av god klasseledelse Forutsigbarhet og trygghet: bli sett, respektert, ro og orden (vs. urolige klasser/medelever og uforutsigbare/ strenge lærere) (Havik mfl. 2014) Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall - også et ensidig fokus på regler Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal 1991) Gjennom et godt og trygt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever)(nifu STEP 17/2009) -for risikoutsatte barn/unge (barn innen barnevernet, særlig barn i institusjoner)
Klasseromsinteraksjon Emosjonell støtte Klasseromsorganisering Læringsstøtte Pianta, Hamre & Mintz (2012)
Relasjoner lærer-elev Har sammenheng med fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger mfl 2003; Havik mfl 2014) og med positive læringsprosesser, følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattie 2009) «Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen mer og mer, og jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han følte seg trygg med Knut vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye»
«Annenhver lærer har mislikt en elev. 4 av 10 har en yndlingselev» (N=466, av Opinion på oppdrag fra Utdanning, Yrke og Første Steg) https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/februar/annenhver-larer-har-mislikt-en-elev/ Hvordan bygge støttende relasjoner til alle elever? Dokumentarprosjektet: #dusåmeg møter lærere som har betydd noe helt spesielt for elevene sine (fem korte filmer) https://www.nrk.no/sognogfjordane/_-takk-for-at-du-sag-meg-1.13650763
Hvordan få ungdom på skolen? «Skolen må være et sted å trives og å være trygge, bli forstått, et sted å lære, ikke ha inkompetente lærere, føle seg ønsket, skolen må få oss til å få lyst til å gå dit, de må være nysgjerrige på elevene, få et helhetsbilde av eleven: undre seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må «by på seg selv», ikke ha en profesjonell maske». «-Når voksne er venner vil en ikke så lett såre de.»
HVORDAN gi elevene en grunn til å stå opp om morgenen? o Hvordan gi opplevelse av mening med skolen? o Hvordan gjøre skolen attraktiv? o Elever som er trygge og engasjerte
Tema som må prioriteres av skoleledelsen, også kommunalt Bruk eksisterende team og eksisterende kunnskap Utvikle gode system for å se, undersøke og lage en plan for tiltak (tidlig) - og evaluer tiltak (når og hvordan?) Kommunikasjon og samarbeid skole hjem: foreldremøter/-kurs, utviklingssamtaler, skriftlig info til foreldre og på nettsider ---------------- GJØR DU NOE ANNERLEDER NÅR DU KOMMER HJEM? HVA?
trude.havik@uis.no Send gjerne spørsmål og kommentarer. Takk for oppmerksomheten