Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Like dokumenter
ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

Ernæringsmessige behov hos eldre

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

KREFT OG UNDERERNÆRING. Støttebehandling til pasienter med kreft 2.0

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Ernæring til den palliative pasienten

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Hjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Eldre versus gammel. Underernæring hos eldre. Ufrivillig vekttap er relatert til. Anoreksi. For lite matinntak

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Forebygging og behandling av underernæring ved cystisk fibrose

Underernæring og sykdom hos eldre

Ernæringsscreening NRS-2002

ERNÆRING OG KREFT. Blodkreftforeningen 13. mai

ADHD & DÅRLIG MATLYST

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

Utfordringer med ernæring hos palliative pasienter med kreft innlagt på sykehuset

Sjømat og helse hos eldre

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Intensiv trening ved spondyloartritt

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fagdag i kreftklinikken

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Hva er en tiltakspakke?

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Optimal ernæring ring til alle

Screening for ernæringssvikt

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Guidelines Ernæringscreening

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Systematisk ernæringsarbeid

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Ernæring- fra screening til handling

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Transkript:

1 Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? Trude R. Balstad, klinisk ernæringsfysiolog (PhD) Forsker ved, NTNU

2 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling til kreftpasienter fra ESPEN 2017 Oppsummering

3 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling til kreftpasienter fra ESPEN 2017 Oppsummering

4 Hva er kakeksi?

5 Kakeksi er et syndrom Multifaktorielt: Anoreksi, redusert matinntak, vekttap Metabolske endringer Inflammasjon Økt muskelnedbryting, fettnedbryting, økt hvilestoffskifte Vedvarende tap av muskelmasse som ikke kan reverseres med ernæring alene Argiles JM. et al. Cancer cachexia: understanding the moelcular basis. Nature Reviews Cancer 2014

6 Klassifisering av kakeksi Må behandle tidlig i sykdomsforløpet Fearon K, et al. Definition and classification of cancer cachexia: An international consensus. Lancet Oncology 2011

7 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling til kreftpasienter fra ESPEN 2017 Oppsummering

8 Vekttap hos kreftpasienter er vanlig Forekomst: 40% har vekttap ved diagnosetidspunkt 50%-80% hos pasienter med avansert sykdom Arends, J et al. ESPEN guidelines on nutrition in cancer patients. 2017

9 Data fra Trondheim Kreftklinikken, St. Olav (2013-2014): 386 pasienter inkludert 22% rapporterte *vekttap blant polikliniske pasienter (n=308) 51% rapporterte *vekttap blant inneliggende (n=78) *weight loss > 5% last 6 months or weight loss > 2% (6 months) and BMI < 20 kg/m 2 Hyppigst blant de med kreft i lunge, mage og tarm Vagnhildhaug, OM et al. A cross-sectional study examining the prevalence of cachexia and areas of unmet need, in patients with cancer. Submitted for publication

10 Konsekvensene av vekttap for pasienter med kreft Redusert toleranse for kreftbehandling Dåligere prognose Redusert livskvalitet

11 Årsaker til vekttap hos pasienter med kreft Redusert matinntak Smerte, anoreksi, kvalme, forstoppelse Redusert opptak av næring Sykdom eller behandling påvirkning på fordøyelse og absorbsjon Kakeksi

12 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling til kreftpasienter fra ESPEN 2017 Oppsummering

13 Oppdaterte retningslinjer i 2017

14 Målet med retningslinjene Translate current evidence and expert opinions into recommendations for multi-disciplinary teams responsible for identification, prevention, and treatment of reversible elements of malnutrition in cancer patients.

15 Terminologi Kakeksi (prekakeksi og refraktær kakeksi) Sarkopeni (sarcopenic obesity) Kreftrelatert underernæring Overlapper ESPEN tar for seg patofysiologi og kliniske komponenter av underernæring som inkluderer systemisk inflammasjon, anoreksi, energiinntak, muskeltap, redusert fysisk aktivitet hver for seg

16 Inndeling av retningslinjene

17 Anbefalinger Relevant for alle kreftpasienter: Screening for ernæringsmessig risiko tidlig (matinntak, vektendringer og BMI) Mere utfyllende kartlegging av matinntak (anamneses/kostregistrering), ernæringssymptomer, muskelmasse, inflammasjon (CRP), fysisk funksjon (WHO/KPS) og fysisk aktivitet Utilstrekkelig matinntak: energiinntak <60% i mer enn 1-2 uker

18 Anbefalinger Relevant for alle kreftpasienter: Intervensjon i følgende rekkefølge: Kostråd og næringsdrikker Enteral ernæring (sonde, PEG) Intravenøs ernæring

19 Anbefalinger Relevant for alle kreftpasienter: Energibehov: 25-30 kcal/kg/dag Proteinbehov: >1 g/kg/day, hvis mulig opp mot 1.5 g/kg/day Høy fett/glukose ratio til pasienter med insulin resistens Vitaminer og mineraler tilsvarende anbefalt daglig inntak (NNR, RDA)

20 Anbefalinger Vedlikehold eller øking av fysisk aktivitet for å opprettholdelse av muskelmasse, fysisk funksjon og metabolsk profil Trening er trygt for kreftpasienter Pasienter klarer det Individualisert treningsopplegg Kondisjon og styrke

21 Medikamentell behandling Kun to medikamenter har vist effekt ved behandling av appetittløshet Progestin og kortikosteroider Ingen nye studier har endret konklusjonen siden 2005 Bivirkninger begrenser bruken av dem Berebstein G, et al. Megestrol acetate for treatment of anorexia-cachexia Syndrome (Review). Cochrane Library 2005 Yavuzsen T, et al. Systematic review of the treatment of cancer-associated anorexia and weight loss. J Clin Oncol 2005

22 Legemidler og farmakonutrients Medikamenter under utprøving og testing SARM (muscle androgen receptor agonist) (Endosarm) Oral ghrelin/growth hormone agonist (Anamorelin) NSAIDs Farmakonutrients N-3 PUFAs Amino acids

23 Ikke anbefalt Gjelder alle kreftpasienter: Høydoser av vitaminer Ketogene dietter Fasteregimer

24 Pasienter med uhelbredelig kreft Kurativ eller palliativ kreftbehandling: Sørge for nok næringsinntak og opprettholdelse av fysisk aktivitet

25 Pasienter med uhelbredelig kreft Anbefalt: Screening og karlegging for utilstrekkelig matinntak, vekttap og lav BMI Ved ernæringsrisiko vurdere pasientene videre for både ernæringssymptomer og metabolske endringer Intervensjon kun etter vurdering sammen med pasienten: prognose av sykdommen og mulig forventet nytte på livskvalitet og overlevelse samt belastningen forbundet med ernæringsintervensjon

26 Pasienter med uhelbredelig kreft Ernæringsstøtte bør nøye vurderes: Prognose Mulige effekter av videre tumorrettet behandling Ernæringsstatus Mulige effekter av ernæringsbehandling Forventninger og ønsker til pasienten og pårørende

27 Pasienter med uhelbredelig kreft Forventet levetid er viktig: flere måneder til år: Ernæringsbehandling bør gis med sikte på å sikre et tilstrekkelig inntak av energi og protein, opprettholde tilstrekkelig funksjonsstatus og livskvalitet Kan ikke spise aktiv ernæring er indisert Funksjonstatus skal ikke påvirke behandlingsbeslutninger for eller imot ernæringsstøtte få til flere uker (2-3 måneder): Ingen invasiv intervensjon WHO status 3 lite sannsynlig at pasienter har nytte av ernæringsstøtte Vurdering bør gjøres på individuell basis

28 Terminal fase Hos døende pasienter anbefales behandling basert på komfort Væskebehandling og aktiv ernæring vi lite sannsynlig gi noe fordeler for de fleste pasienter Ved akutt forvirring foreslås å gi kortvarig og begrenset hydrering for å utelukke dehydrering som utløsende årsak Intravenøs hydrering skal ikke brukes som behandling mot munntørrhet

29 Ubesvarte spørsmål Hvor mye tåler palliative kreftpasienter av intravenøs ernæring? Mål å fullernære alle? Opp- og nedrappingsregime? Når avslutter man ernæringsbehandling?

30 Oppsummering Kakeksi er et kompleks syndrom med tap muskelmasse som et sentralt trekk Det finnes ingen komplett og god behandling for kakeksi per i dag Behandle tidlig Ernæring, trening og medikamenter Målet med ernæringsbehandling til palliative kreftpasienter skal være ivretakelse av fysisk funksjon og livskalitet

31 Forskningsprosjekt Nytte av medisinsk ernæring til palliative kreftpasienter

32 Ubesvarte spørsmål Hvor mye tåler palliative kreftpasienter av intravenøs ernæring? Mål å fullernære alle? Opp- og nedrappingsregime? Når avslutter man ernæringsbehandling?

33 Spørsmål til deltagerne Vi skal starte en observasjonstudie og en stor utfordring er hvordan dokumentere vi positive effekter? Fravær av bivirkninger er ikke godt nok Hvordan måle en positive effekt etter oppstart intravenøs ernæring til en kreftpasient i palliativ fase? Fravær av bivirkninger ikke godt nok, dvs tåler behandlingen

34 Hva gjør dere i dag? Har dere fulgt pasienter hjemme med intravenøs ernæring? Hva har dere opplevd rundt intravenøs ernæring? Hvilke utfordringer har dere hatt? Hvem tar beslutninger hos dere? Hva savner dere? En plan? Kompetanse? Er det sånn at man i praksis gir intravenøst til de får bivirkninger og deretter trapper ned? Har dere tips og råd om hvordan vi skal gjennomføre prosjektet hjemme. Hva opplever dere at pasientene sier, pårørende? Hva er vanskelig? Hvordan opplever dere samarbeide med spesialisthelsetjenesten rundt at pasienten sendes hjem med intravenøst?