Teaterstrategisk plattform

Teaterstrategisk plattform Nord-Trøndelag Fylkeskommune

INNHOLD Teaterstrategisk plattform for Nord-Trøndelag 2010 2015 INNLEDNING Innledning... 1 Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Bestilling... 4 Mandat/Styringsgruppe... 4 Begrepsavklaring... 5 Prosess for å sikre involvering og medvirkning... 5 Nasjonale føringer... 7 Regionale føringer... 10 Utvikling innenfor teaterområdet i perioden fra 1979 til i dag.. 11 Ungdommenes tanker om teater i Nord-Trøndelag, og deres forhold til teater... 17 I Nord-Trøndelag setter vi de små og store fortellingene i scene. Den sceniske produksjonen spiller en stor rolle i seg selv, men også som samfunnskommentator og - aktør. Amatørteaterproduksjonene kan være limet i et lokalsamfunn, de profesjonelle forestillingene kan ytterligere utfordre, forundre og løfte oss. Forestillingene får ulike format og uttrykk og vi møter dem som profesjonelle forestillinger eller amatørteater og/eller revyforestillinger, eller som en forestilling i skoleverket. Vi møter dem kanskje som store prosjekter, med hundre deltakere, eller mindre med bare noen få. Formatet kan være ungdomsteater, kulturskoleforestillinger, skoleavslutninger, monologer, danseforestillinger, musikkteater, komedier, tragedier, historiske spel, barnefore stillinger - og gjerne en mosaikk av flere slike format. Vi lager teater og sceniske produksjoner for å fortelle en historie fordi det er viktig å formidle akkurat denne til et publikum. Slik lager forestillingene ringer i vannet som strekker seg utover den enkelte deltager, den enkelte forestilling, lokalsamfunnet og Nord-Trøndelag. Nye samarbeidsmodeller for teaterarbeidet i Nord-Trøndelag.. 21 Teaterpolitiske visjon og mål for Nord-Trøndelag... 23 Utfordringer for teaterarbeidet... 24 Utfordring 1 god rolleforståelse... 25 Utfordring 2 samhandling... 30 Utfordring 3 ungdomsperspektivet... 32 Utfordring 4 den profesjonelle teaterarbeideren... 33 Utfordring 5 sikre kvalitet i teaterarbeidet... 36 Utfordring 6 forholdet mellom den profesjonelle teaterarbeideren og amatørteatermiljøene... 39 Strategiske innsatsområder ønskede effektmål... 42 Strategi 1: Samhandling... 43 Strategi 2: Ungdomsperspektivet... 43 Strategi 3: Kompetanseutvikling... 44 Strategi 4: Den profesjonelle teaterarbeideren... 44 Muligheter og oppfølging... 44 Vi lager teater og sceniske produksjoner for å fortelle en historie... - Ladyen av Burma - Vedlegg... 46 SIDE 2 SIDE 1

Sammendrag Denne strategiske plattformen omhandler teaterområdet bredt, både det profesjonelle teaterområdet og amatør teaterområdet inkludert revy. Denne plattformen har som mål å vise retning for framtidig teaterpolitikk i Nord-Trøndelag. Plattformens hovedfokus slik mandatet var utformet, var å lage en plattform hvor det ble lagt vekt på ungdomsperspektivet og modeller for samarbeid mellom aktørene. Arbeidet med plattformen er gjennomført i en tett og omfattende dialog, og samspill med alle strategiske aktører innenfor området. Grunnlaget for denne strategiske plattformen er lagt i Plan for profesjonell kunst (behandlet i fylkestinget juni 2007). Denne plattformen legger størst vekt på teater og revy, mens de andre kunstuttrykkene behandles til en viss grad som leverandører inn i en scenisk produksjon som har teater og/eller revy som form og ramme for produksjonen. Plattformen omhandler således ikke direkte de andre scenekunstområdene (dans og opera), men viser til behandlingen av dette i plan for profesjonell kunst. De strategiske innsatsområder som velges i denne planen er: Samhandling Ungdomsperspektivet Kompetanseutvikling Den profesjonelle teaterarbeideren Plattformen vil bli fulgt opp gjennom ulike tiltaks planer hos de ulike aktørene. Vi lager teater og sceniske produksjoner for å fortelle en historie... - Namsens Auge - SIDE 2 SIDE 3

Bakgrunn Bestilling Fylkesrådet fant det i 2009 formålstjenlig med utgangspunkt i plan for profesjonell kunst, å se nærmere på teaterområdet. Plan for profesjonell kunst er den siste strategiske plan på kunstområdet som ble behandlet i fylkestinget juni 2007. Planen ble vedtatt som retningsgivende for arbeidet på kunstområdet. I juni 2008, i forbindelse med behandling av økonomi strategi for 2009-2011, vedtok fylkestinget: at ambisjonene i plan for profesjonell kunst må tilpasses rammene i videre økonomistrategier i tillegg til at fylkestinget ville arbeide for at en større andel av statens overføringer til kulturområdet kommer til Nord-Trøndelag. Plan for profesjonell kunst er fulgt opp med handlingspunkt gjennom fylkeskommunens årlige økonomiplan/årsbudsjett. Plan for profesjonell kunst omhandler fire sentrale strategier: Nettverk, partnerskap og organisering Arena for formidling og skaping Vitalisering av stipend- og prosjektmidler Utdanning og forskning Teaterområdet spesielt er omhandlet i plan for profesjonell kunst innenfor kapitlene Nord-Trøndelag Teater turnerende teater Produksjoner av nordtrønderske dramatikere Norsk Revyfaglig Senter som en del av statens funksjonsfordelingssystem Kunststipend Produksjons- og prosjektfond Festivaltilskudd. Andre planer som har innvirkning på teaterområdet er: Felles fylkesplan 2009 2012 Årlige Regionale Utviklingsprogram Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2012 Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trønde lag mot 2020... de som jobber med skuespill, drama, tekst, regi, musikk, dans, sceno grafi, tekniske løsninger og generelt undervisning og produksjon knyttet til teaterfaget, vil bli berørt av denne strategien. Arbeidet er ledet av fylkesråd for kultur, Annikken Kjær Haraldsen,som har knyttet til seg en styringsgruppe som har vært sammensatt av representanter fra: Nord-Trøndelag Teatersamlag v/ Lars Bendik Austmo Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival v/ Hanne Sagmo Nord-Trøndelag Barne og Ungdomsråd v/heidi Fugle sang og Atle Nyborg Kommunene i Nord-Trøndelag gjennom KS v/odd Håpnes Nord-Trøndelag Teater v/ Atle Fredagsvik fram til april 2010 fra april 2010 Liv Hege Nylund Norsk Skuespillerforbund v/ Tor Wibe HINT v/ Asgeir Skrove Nord-Trøndelag fylkeskommune: Fylkeskulturavdelinga ved koordinator for DKS (Den kulturelle skolesekken), Irene Rosenblom Koordinator for prosjektet Dans i Nord-Trøndelag ved Inderøy videregående skole v/ Anna Hegdahl Sekretariat for arbeidet er ivaretatt av fylkeskultur sjefen i samarbeid med innleid prosessansvarlig fra Steinkjer Næringsselskap v/ Astrid Skogseth Fuglesang. Begrepsavklaring I dette arbeidet defineres teater bredt og berører alle fag og institusjoner som knytter seg til det å lage teateropplevelse enten du deltar i dem, skaper dem eller er publikum. Det vil si at de som jobber med skuespill, drama, tekst, regi, musikk, dans, scenografi, tekniske løsninger og generelt undervisning og produksjon knyttet til teaterfaget, vil bli berørt av denne strategien. I flere sammenhenger i dette arbeidet vil det være likhetstegn mellom teater og scenekunst. Teater som et helhetlig begrep, omfatter da alle de involverte fagene i en teateropplevelse, men for noen fag da som en leveranse inn i å produsere forestillinger og opplevelse med utgangspunkt i teatret som form. Opera, dans og utøvende billedkunst som egen kunstform er omhandlet i Plan for profesjonell kunst (2007 2011), og skal derfor ikke inngå som egne fag i denne teaterstrategien. Prosess for å sikre involvering og medvirkning I arbeidet er det lagt stor vekt på involvering og medvirkning fra aktuelle aktører. De ulike metodiske grepene som er valgt for å sikre involvering og medvirkning er en bred sammensatt styringsgruppe, en spørreundersøkelse, dialogmøter/høringsmøter. Høsten 2009 var det fokus på prosessarbeidet og spørreundersøkelsen. Våren 2010 ble det avholdt åpne regionale dialog- og høringsmøter (i stedet for å sende planen på tradisjonell høring). For å sikre ungdomsperspektivet i arbeidet, ble det gjennomført egne dialogmøter med studentene ved teaterutdanninga ved HiNT og elevene i VG3 innen de estetiske fagene ved Inderøy videregående skole. I tillegg er det avholdt dialogmøter med de teaterinstitusjonene/ teatermiljøene som finnes i fylket og aktuelle fellesråd innenfor amatørteaterområdet. Mandat/Styringsgruppe Mandat for arbeidet ble vedtatt i fylkesrådet 6. juni 2009: Det settes i gang utvikling av en helhetlig strategi for framtidig teaterpolitikk i Nord-Trønde lag som legger vekt på ungdomsperspektivet og foreslår modeller for samarbeid mellom aktørene. Spørreundersøkelse. For å få ideer og innspill for å sikre en helhetlig strategi ble det gjennomført en spørreundersøkelse (Questback) til utvalgte målgrupper. Målgruppene var de som arbeider med teater (freelancere), ivaretar og utøver teaterfaget innen kommunene inkludert kulturskolene, amatørteaterlagene, videregående skole, HINT, Nord-Trøndelag Teater, Trøndelag Teater, Den kulturelle skolesekken (DKS), Den kulturelle spaserstokken, Riksteatret og NTBUR. Det var lagt vekt på at de som mottok undersøkelsen (respondentene), var valgt ut fordi vi mente at de var en av dem som kjenner til hvordan det oppleves å jobbe med/delta i/skape teater i Nord-Trøndelag. Det var viktig å fange opp et korrekt bilde av hvordan det faktisk er å holde på med SIDE 4 SIDE 5

teater i Nord-Trøndelag med alle de ulike inngangene som finnes som for eksempel i skolen, amatørteateret, kulturskolen, revylaget, profesjonelle, frilansere, ulike institusjoner og organisasjoner. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i desember 2009 og ga en svarprosent på 56 %, noe som gir svarene god legitimitet. Tre målgrupper (av ni mulige), pekte seg ut markant positivt i svarprosent, det var 27 % ungdom (de mellom 13 35 år), 24,3 % som deltar i amatørteaterarbeid (revy, dans, drama osv) og 22,5 % som jobber som frilanser med teater/dans/musikk/revy. Svarene i spørreundersøkelsen var noe dårlig fordelt på kommuner, og noen kommuner manglet helt. 21,6 % av de som svarte var bosatt i Steinkjer, 18,9 % fra Over halla, 11,7 % fra Inderøy, 10,8 % fra Verdal og Stjørdal og Levanger var begge representert med 9,9 %. Gjennom dialogmøtene på Namsos og Verdal, samt møter med skuespillerstudentene ved HiNT, dans, drama og musikkelevene ved Inderøy videregående skole, ble det likevel en bra inndekning på kommunene. Drøftings- og dialogmøter. Gjennom drøftings- og dialogmøter var det viktig å skape en arena for ideutveksling, mottak av ideer og kvalitetssikring av arbeidet. Målgruppen her var representanter for de som arbeider med teater, ivaretar og utøver teaterfaget innen kommunene, amatørlagene, videregående skole, HINT, Nord-Trøndelag Teater. Det var åpne møter som ble annonsert i media, slik at det var reelt åpent for alle å delta. Metodisk ble det vektlagt arbeidsmåter som gjør deltagerne likeverdige, enten de er ungdom, voksne, amatører eller profesjonell, har lang eller kort erfaring med teater. Særmøter. Det var viktig å lytte ekstra godt til det profesjonelle teatermiljøet i fylket, opplæringsarenaer innen estetiske fag, paraplyorganisasjonen for amatørteateret og det nasjonale revyfaglige senteret som vi har i fylket. Det ble derfor avholdt særmøter med følgende aktører: Nord-Trøndelag Teatersamlag, Nord-Trøndelag Teater, HINT, Innspæll AS, Norsk Revyfaglig Senter/ Norsk Revyfestival og Inderøy videregående skole. nasjonale føringer St. meld nr 32 ( 2008 2009) Bak kulissene Denne meldinga omhandler hele scenekunstområdet og gir føringer for hele området. Regjeringens mål for å styrke det profesjonelle scenekunstområdet: s. 108 (St. meld nr 32 Bak kulissene) heter det Som virkemiddel for å nå målet om et styrket profesjonelt scenekunsttilbud over hele landet, vil departementet etter en nærmere vurdering av behovene og institusjonenes utfordringer ta initiativ til å vurdere region/landsdelsinstitusjonenes oppdrag, herunder programprofil, turnering og forutsetninger om å invitere til samarbeid med andre institusjoner og frie scenekunstgrupper. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen innenfor et fylke eller i større områder. Det er allerede utviklet interessante samarbeid innenfor og på tvers av fylkesgrenser. Departementet vil bidra til å utvikle slike gode tiltak. Videre gis følgende føringer knyttet til teaterinstitusjonene i Trøndelag: s. 109 (St. meld nr 32 Bak kulissene) I Trøndelag vil det bli tatt initiativ til å vurdere et nærmere samarbeid og enn klarere ansvarsdeling mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. Trøndelag Teater har sin hovedaktivitet på scenene på teateret i Trondheim mens Nord-Trøndelag Teater er turneteater. Produksjon og turnering synes å være særlig aktuelle samarbeidsområder. Det bør vurderes om Nord-Trøndelag Teater kan bli turneteater for hele Trøndelag. Dette ble fulgt opp gjennom statsbudsjettet 2009 for Kulturdepartementet: Teaterstrategi? Ka ska vi med det? Tilskuddet til alle region- og landelsinstitusjonene er styrket for 2009. Nord- Trøndelag Teater er økt med 1,5 mill.kr for å utvikle samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater, herunder å utvikle Nord-Trøndelag Teaters turnering til å omfatte hele Trøndelag jfr St.meld nr 32 (2007-2008) Bak kulissene. Det er en forutsetning at teateret blir organisert som eget rettssubjekt fra 2009, og at Sør-og Nord-Trøndelag fylker blir enige om styringform for det to teatrene. I Kultur - og kirkedepartementets oversikt er ikke revy en del av teaterområdet, men Norsk Revyfaglig Senter er omtalt i St. meldinga på s 60 under pkt 4.2.19 Andre Scenekunsttiltak. Senteret er også listet opp under Scenekunstinstitusjonenes inn tekter, under festivaler, dette fordi Norsk Revyfestivals statsstøtte overføres via senteret. SIDE 6 SIDE 7

KAP St. meld nr 22 (2004 2005) Kultur og næring Stortingemeldingen viser at kultursektoren omfatter egne verdiskapende næringer med relativt store innvirkninger på norsk økonomi. Denne stortingsmeldinga er fulgt opp med en handlingsplan for Kultur og næring med økte økonomiske innsatser for at kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Målet er å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet og gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge. Handlingsplanen er et fellesarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal - og regionaldepartementet og Kulturdepartementet. St. meld nr 8 (2007 2008) Kulturell skulesekk (DKS) for framtida Gjennom Den Kulturelle Skolesekken skal elevene fra grunnskolen til videre gående skole få møte profesjonelle aktører fra kulturområdet, og ord ninga DKS er etablert for å sikre at disse møtene finner sted. Meldinga slår fast at både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål ligger til grunn for ordninga. Følgende uttrykk skal være representert i DKS: Film, Litteratur, Kulturarv, Visuell kunst, Scenekunst og Musikk. Produksjon av scenekunst til DKS skjer både ved teater-, opera- og danse institusjoner og i de frie sceniske gruppene. Norsk Scenekunstbruk er den nasjonale koordinator for produksjoner innenfor scenekunst. Den kulturelle skulesekken skal ikkje vere ei erstatning for estetiske fag i skulen, men kome i tillegg til desse - St.meld. nr 8 (2007/2008): Kulturell skolesekk for framtida - Eit historisk spel kan aldri bli objektivt. Det vil alltid vera ein fiksjon som handler om oss sjølv, som menneskja i glede og sorg - Torvald Sund, manusforfatter Trua og saltet - Amatørteateret og revy nasjonalt Norsk Teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 nasjonale amatørteaterorganisasjoner. Norsk Teaterråd har sekretariat i Oslo, og på vegne av amatørteater-norge er de en interessepolitisk organisasjon som har som mandat å jobbe for amatørteaterets beste. Amatørteateret, de lokale lagene og de nasjonale amatørteaterorganisasjonene innehar betydelig kompetanse innenfor teater og scenekunst. Tilskuddene som Teaterrådet forvalter på vegne av Kulturdepartementet er nødvendige og viktige bidrag for å sikre amatørteater med høyt nivå. Midlene til medlemsorganisasjonene sikrer kompetanseoppbygging i organisasjonenes sentralledd, som igjen kommer de lokale lagene til gode. Frifond teater bidrar til at de lokale lagene kan kjøpe tjenester av organisa sjonene og andre aktører som skuespillere og frie grupper. Norsk Teaterråd understreker viktigheten av å føre en stabil og utviklende politikk overfor amatørteateret og organisasjonene. Denne kulturpolitikken må anerkjenne organisasjonenes betydning for kompetanseheving og tilskuddspolitikken må fange endringene i organisasjonslivet. Dette er viktige prinsipp også i Nord-Trøndelag. Historiske spel/friluftsspel Norsk teaterråd forvalter fra og med tilskuddsåret 2009 statens tilskudd til historiske spel. Historiske spel og andre friluftsspel har de siste årene hatt en betydelig økning i både antall forestillinger/spel og deltagere. Hvert år settes det opp ca 70 spel rundt omkring i Norge. Det er ikke alle spelene som settes opp hvert år, noen settes opp hvert annet år og andre settes opp hvert tredje år. Det finnes omlag 150 historiske spel i Norge. Nesten uten unntak har disse spelene utspring fra en lokal historieentusiast eller amatørteaterlaget. Brorparten av skuespillerne og støtteapparatet er amatører. Noen få av utøverne er profesjonelle skuespillere og musikere. Spelene finansieres i all hovedsak gjennom billettinntekter. Teaterrådet har i mange år bidratt gjennom Scenetekstfondet og Frifond teater. I tillegg har de vært sekretariat for prosjektgruppen for spel, samarbeidspart med www.spelhandboka.no og utgiver av den årlige friluftspillkalenderen. SIDE 8 SIDE 9

regionale føringer Utvikling innenfor teaterområdet i perioden fra 1979 til i dag Felles fylkesplan for Trøndelag Planen fremhever at et av Trøndelags fortrinn er kulturutfoldelse og opplevelse, og i planen legges det bl.a vekt på at Trøndelag skal være attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by. Videre har planen fokus på innovasjon og kreativitet, og på kunst og kultur som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Plan for profesjonell kunst I planens målsetting fremheves det at i samarbeid med kunstnere, næringsliv, kommuner, stat og frivillig kulturliv skal Nord-Trøndelag fylkeskommune legge til rette for mer bruk av profesjonell kunst og flere profesjonelle kunstnere i fylket. Videre blir det sagt at det er avgjørende viktig for framtida at vi ikke bare legger til rette for mer kunst, men også arbeider aktivt og planmessig for å øke antallet kunstnere som er bosatt her i kortere eller lengre tid. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009 2016) I denne strategiplanen er hovedmålet å få flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæringen. I Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen av antall syssel satte i kulturnæringene fordobles. I Trondheim skal samme andel økes til Oslo sitt nivå. Planens strategier er: Kulturnæringsmiljøer, Kulturnæringen og det offentlige og Diversitet (dvs. å utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping). Kva er skilnaden på ein femti år gamal film, og denne femti år gamle framsyninga? Svaret er lett, filmen er spelt inn ein gong for alle, men Stiklestadspelet lever og kvar einaste av dei femti somrane, har det vore nytt. - Tyra Tønnessen, regissør Spelet om Heilag Olav 2004 - Vi må arbeide aktivt og planmessig for å øke antallet kunstnere som er bosatt her i kortere eller lengre tid. I fylkeskommunens første kulturplan fra 1979 ble målsetningen for teaterarbeidet beskrevet slik: Teatret må utvikles som kunstform og som mulighet for egenaktivitet på grunnlag av de tradisjoner fylket har. Alle med lyst og innsatsvilje må kunne delta i teaterarbeidet. Alle lokalsamfunn må gis muligheter til å oppleve teater framsyninger. Teateraktivitet forutsetter nært menneskelig samarbeid, en kvalitet som kan bidra til fellesskapsfølelse og solidaritet i lokalsamfunnene. Med utgangspunkt i denne målsetningen la man opp til en omfattende utvikling av teaterarbeidet i fylket. På det tidspunktet hadde man ikke ambisjoner om et eget regionteater. Derimot ble det lansert en tanke om et teaterverksted. Teaterverkstedet er tett knyttet til de oppgaver som Nord Trøndelag Amatørteaterråd, senere Nord- Trøndelag Teatersamlag, skulle arbeide med, det vil si informasjon og utdanning, manuskatalog, yte faglig bistand, drive utlån og salg av teaterutstyr, og organisere turnevirksomhet og arrangere teaterfestivaler. Fra 1980 ble det også ansatt en teaterkonsulent i fylkeskulturadministrasjonen. Fra 1986 ble Nord-Trøndelag Teaterverksted etablert med fire heltidsansatte. Nord-Trøndelag Teatersamlag ble i perioden også styrket. SIDE 10 SIDE 11

Nord-Trøndelag Teaterverksted Teaterverkstedet ble etablert i 1983 med to stillinger og en virksomhet som skulle utvikle teaterarbeidet i fylket i et samarbeid mellom amatørteaterbevegelsen og den profesjonelle scenekunsten. Gjennom St.meld nr 61 (1991-1992) Kultur i tiden kom de fleste fylkesomfattende teater i landet inn i ordningen regional/landsdelscene (regionteater) knyttet til et funksjonsfordelingssystem mellom staten, regionene/kommunene med en finansierings ordning som tilsa 70 % av driftsmidlene fra staten og 30% fra regionen/kommunene. Denne ordningen ble ikke gjeldende for Nord-Trøndelag Teaterverksted. Etter startmidler fra Norsk Kulturråd ble statlige midler til Nord-Trøndelag Teaterverksted knyttet til diverse-post i Norsk Kulturråd fram til 2008. Nord-Trøndelag Teater Fra 1997 ble Nord-Trøndelag Teaterverksted endret ved at det fikk navnet Nord- Trøndelag Teater. Teatret skulle utvikle seg til et profesjonelt teater på linje med de andre regionteatrene i landet for å kunne bli innlemmet i statens funksjonsfordelingssystem. Nord-Trøndelag Teater skulle, i tillegg til å utvikle seg som et profesjonelt teater på linje med krav satt av staten, også være et turneteater og fortsette å utvikle amatørteaterets bredde og kvalitet. I statsbudsjettet for 2008 fikk Nord-Trøndelag Teater status som region/landsdelsinstitusjon på linje med de andre regionteatrene i landet; men ikke tilknyttet finansieringsordningen 70/30. Fra 01.01.2010 ble Nord-Trøndelag Teater etablert som et fylkeskommunalt aksje selskap under navnet Nord-Trøndelag Teater AS slik det ble bedt om i statsbudsjettet for 2009. Båetije biejjieh daan biejjen aelkieh Framtida begynner i dag! - Der stjernan bor, sitat fra Trønder-Avisa - I 2010 er det fortsatt en manko på ca 5 mill.kr fra staten for å kunne komme på linje med de andre region- /landsdelsinstitusjonene (70/30). I strategiplan for Nord-Trøndelag Teater 2006 2010 legges det opp til tre sats nings områder: Å arbeide spesielt med barne- og ungdomsteater Å fremme ny norsk dramatikk gjerne med lokal forankring Å utvikle og samarbeide med de lokale amatørkrefter Nord-Trøndelag Teater har i løpet av 2009 2010 utviklet et tettere samarbeid med Trøndelag Teater, og Trøndelag Teater vil kunne være et formidlingssted for Nord- Trøndelag Teater sine produksjoner. Det jobbes også med tanken om at Nord-Trøndelag Teater som turneteater, kan turnere med sine produksjoner i kommunene i Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Teatersamlag (NTT) NTT sin rolle har i perioden hatt ulik posisjon. I første del av i perioden økte NTT sine arbeidsvilkår og var en aktiv fellesaktør for de lag/grupper som var tilsluttet Nord- Trøndelag Teatersamlag. Målsettingene var å heve det kunstneriske nivået blant disse lagene ved informasjon, tilskudd og kursvirksomhet og stimulere og støtte etablering av nye teaterlag/grupper. NTT ønsket videre å øke forståelsen for teatervirksomhetenes betydning i lokalsamfunnene og fremme forståelsen for trøndersk som fullverdig scenespråk. NTT har også til fordeling en tilskuddsordning for teaterformål. Fra 1997 ble NTTs sekretariat etter ønske fra NTT, innlemmet i Nord-Trøndelag Teater. Det ble utviklet en samarbeidsavtale om Nord-Trøndelag Teaters oppfølging av sekre tariatsfunksjonen. Nord-Trøndelag Teater skulle ivareta rollen som talerør for amatørteaterlagene og ha et koordinerende ansvar for bl.a. kursarrangement og manusformidling gjennom DRAMAS. Et mer ærlig publikum enn barn og unge kan ikke en kunstner få. - Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur. Programhefte for DKS 2010/2011 Konsertmysteriet - Norsk Revyfaglig senter/norsk Revyfestival Norsk Revyfaglig Senter ble etablert i 1990 på Høylandet som et nasjonalt revyfaglig senter. Senterets formål, i henhold til vedtektene, er å arbeide på landsbasis for å høyne nivået på alle felter innenfor norsk revy og stimulere til økt interesse og økt aktivitet innenfor revysjangeren, og å arbeide for økt engasjement og egenaktivitet hos nye grupper innenfor revy. For statsbudsjettet 2009 ble Norsk Revyfaglig senter/ Norsk Revyfestival overført fra diverse-post i Norsk Kulturråd til kap. 324, post 78 i Kulturdepartementets budsjett. Dette vil styrke Norsk Revyfaglig Senter/ Norsk Revyfestival sin rolle som aktør i det nasjonale kulturlandskapet Norsk Revyfestival på Høylandet arrangeres hvert andre år og er NM i revy. Revyfestivalen er en scenekunstformidlende festival med fokus på gode sceneprestasjoner og skuespillerprestasjoner, der en vektlegger profesjonelle instruktører og kursholdere. Festivalen vektlegger kompetanseheving av norsk revy som en av sine grunnpilarer. Scenekunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS ble fra 2007 etablert som en fast ordning for alle elevene i grunnskolen i Norge. Fra 2010 er også DKS etablert som en fast ordning for elevene i den videregående skole. Scenekunst som omfatter bl.a dans og teater, er en av seks uttrykk som skal være med i DKS sin portefølje. Fylkeskommunene har koordinerings- og produksjonsansvar for DKS i fylkene. Innenfor DKS blir scenekunst formidlet gjennom rene scenekunstproduksjoner, men også brukt som virkemiddel i formidlingen av andre uttrykk, f.eks. litteratur og kulturarv. SIDE 12 SIDE 13

Dramatikk Klasseskille Håp Knuste drømmer Andre permanente sceniske produksjoner Spelet om Heilag Olav som betegnes som spelets mor ble første gang framført på Stiklestad i 1954. Spelet om Heilag Olav vises på Stiklestad hvert år og er en arena for profesjonelle skuespillere, musikere og flere hundre amatører. Spelet om Heilag Olav besøkes hvert år av mer enn 20.000 publikummere. Frilufsteater/ Historiske Spel Spelet om Heilag Olav har uten tvil virket inspirerende på mange lokalsamfunn i Nord-Trøndelag, og det er etter hvert blitt utviklet en del bærekraftige friluftsteaterproduksjoner rundt i fylket. Det er en tradisjon på at de fleste friluftsteaterproduksjonene framfører historiske verk knyttet til stedet/lokalsamfunnet. Flere friluftsteaterproduksjoner har vært framført i Nord-Trøndelag de siste åra bl.a: Bjønnlabben, Lierne, PeTorsa, Lierne, Namsens Auge, Grong, Spelet om Kong Herlaug, Leka, Trua og Saltet, Vikna, Styggdalsspelet, Verdal, Der Stjernan Bor, Røyrvik, Raud Vinter, Levanger, Ei Ny Tid, Steinkjer, Eplene i Messehagen, Verran. Frie sceniske grupper: Det er i Nord-Trøndelag etablert flere sceniske grupper og enkeltpersonforetak, spesielt de siste par år. Dette gjelder innenfor hele scenekunstfeltet f.eks både innenfor teater, dans m.v. InnSpæll AS har spesialisert seg som en teaterentrenpenør som i samhandling med ulike lokalsamfunn setter opp teaterforestillinger. Selskapet legger vekt på ny dramatikk, tekst og musikk i et bredt spekter av innhold og form, trøndersk kultur og språk. Selskapet driver også med produksjon og salg av ulike tjenester til teatermiljøene. Dans i Nord-Trøndelag, som et prosjekt tilknyttet Inderøy videregående skole, legger vekt på sceniske produksjoner med grunnlag i dans. Dette møtet mellom profe sjonell og amatør har kjenne tegnet Spelproduksjonen helt siden oppstarten i 1954. Samarbeidet profesjonell amatør har dannet modell for den svært aktive teatervirksomheten i Nord- Trøndelag. Den legges også til grunn for de aller fleste av de mange historiske spel som har utviklet seg i kjøl vannet av Stiklestadspelet. - Turid Hofstad, direktør Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Spelhandboka - Musikkteater om gruvesamfunnet Malm Forestillinger URPREMIERE Torsdag 18. sept Fredag 19. sept Lørdag 20. sept Søndag 21. sept Onsdag 24. sept Torsdag 25. sept Fredag 26. sept Lørdag 27. sept Søndag 28. sept Alle kvelder kl. 19.00 Medvirkende UTSOLGT FÅ BILL. UTSOLGT Evy Kasseth Røsten Maija Skille Tore B. Granås Ingrid Elise Andersen Sigrid Skevik Vada Tore Skevik Mads Odin Svendsen Beate Eriksen Edvard Hægstad Et hundretalls andre aktører Stort kor, barnekor og orkester Forestillingen vises på Gammelplassen foran tårnet i Fosdalen Billetter og info: www.gruveteater.no Infotelefon: 934 04 100 Billetter kan også kjøpes på Scan-Rek Data 2.etg. COOP Malm Stykket er produsert av Gruveteater 2008 i samarbeid med Innspæll og Verran kommune med støtte fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Manus og musikk Rasmus Rohde Regi Arnulf Haga Musikalsk leder Asgeir Skrove Scenograf Monica Nestvold Koreograf Anett Hjelkrem Grafisk design: WOW Reklame AS. Foto/kolasj: WOW Foto - Janne Amalie Svit. www.wow-medialab.com Riksteateret som et nasjonalt turneteater har, redusert sine produksjoner gjennom de siste ti åra. Fra 2010 har Riksteateret følgende steder som spillesteder i Nord-Trøndelag: Steinkjer, Verdal, Inderøy, Namsos og Kolvereid. Riksteaterets besøksfrekvens på de ulike spillestedene i Nord-Trøndelag er samlet redusert, da teateret i framtida vil gjennomføre en streng prioritering i forhold til de spillestedene som gir flest publikum. Steinvikholm Musikkteater er gjennom statens funksjonssystem for operasatsing etablert som fylkets distriktsopera. Steinvikholm Musikk teater har en permanent operaproduksjon som består av Operaen Olav Engelbrektsson i Slottsruinene ved Steinvikholm Slott, og en årlig Opera- Uke med produksjonen Tryllefløyten og Unge Talenters Take Off med profesjonelle og amatører som utøvere. Opera som scenekunstuttrykk er ikke behand let spesielt i denne planen. Det vises i den forbindelse til Plan for profesjonell kunst. Scenekunst i den kulturelle spaserstokken som er et kommunalt ansvar, vil også være mulig gjennom turnerende tilbud og/ eller innkjøpte produksjoner. SIDE 14 SIDE 15

Teater/dramaopplæring ved de videregående skolene Innenfor de videregående skolene i Nord-Trøndelag er det ved flere skoler etablert programfag innenfor drama, men studiespesialiseringen innenfor Vg 3 er lagt til Inderøy videregående skole. - Rebella Hex - Teaterutdanning på høgskolenivå Fra 2002 ble det, fra den frittstående gruppen InnSpæll A/S startet opp prosjektet ungspæll, et utdanninggstilbud for unge skuespillertalenter. Tilbudet ble finansiert av innspæll A/S gjennom salg av forestillinger. Opplegget ble etter hvert godkjent av HINT som et 2-årig kandidatstudium. Fra 2005 overtok HINT ansvaret for drift av skuespillerutdanninga, og da i et finansielt samarbeid med Verdal kommune og Nord Trøndelag fylkeskommune i Tindved Kulturhage, Verdal, som et prosjekt. Det er i ettertid utviklet en overgang fra 2-årig kandidatstudium til 3-årig Bachelorstudium som fra 2009 er en del av HINT sitt faste studieportefølje. Den 3-årige skuespillerutdanningen er av Utdanningsdepartementet godkjent som en kunstfaglig utdanning på samme vilkår som landets øvrige skuespillerutdanninger på høgskolenivå. VERDAL Søknadsfrist 7. januar 2011 Opptaksprøver Førsteprøver 29.-30. januar Tromsø 5.-6. februar Oslo 12.-13. ferbuar Verdal Andreprøve 14. februar Verdal Tredjeprøve 15.-17. februar Verdal Tindved Kulturhage Steinkjer Trondheim Høgskolen i Nord-Trøndelag Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer E-post:hint@hint.no Tidligere studenter Studiet har siden sin oppstart i 2005 utdannet 2 kull med til sammen 28 skuespillere, som er i arbeid i profesjonelt teater/fi lmarbeid over hele landet. Mange har engasjementskontrakter ved institusjons teatre, en del arbeider i fi lm og andre driver egne teatre eller egne prosjekter. En eller fl ere av våre tidligere studenter har vært eller er engasjert ved disse teatrene: Beaivvás - Samisk Nasjonalteater, Kautokeino Nordland teater, Mo i Rana Nord Trøndelag Teater, Verdal Trøndelag Teater, Trondheim Teaterhuset AvantGarden, Trondheim Teatret Vårt, Molde Hedmark Teater, Hamar Oslo Nye Teater, Oslo Det åpne teatret, Oslo Teater Ibsen, Skien Riksteatret Kompani Rimfrost, Senja Tidemanns Teater, Larvik En lang rekke frigrupper En lang rekke teaterprosjekter Film Jernanger 2008 Filmen om NOKAS-ranet. Premiere høst 2010 En lang rekke kortfi lmer Vi er samarbeidspartnere med RIKSTEATRET Sentralbord: 74 11 20 00 Søkertelefon: 74 11 20 30 Søkerfaks: 74 02 25 01 WOW Reklame AS wow-medialab.com Foto: WOW Foto. Leif Arne Holme. Trykk: DesignTrykk AS SKUESPILLER Teaterproduksjon og skuespillerfag Bachelorgradsstudium -utdanning www.hint.no/teater www.hint.no/teater Formidlingsarena for teater De regionale kulturhusene i Nord-Trøndelag er en viktig formidlingsarena for både amatørteatervirksomhet og profesjonell teatervirksomhet. De regionale kulturhusene har en god teknisk infrastruktur og scenearbeidere som gir aktørene god bistand i både i produksjons-, formidlings- og visningsfasen. Samfunnshus/grendahus brukes stort sett som både produksjons- og visningsarena for amatørteatervirksomheten. Samfunnshusene har stor betydning for små lokalsamfunn som scenearena for amatørbevegelsen. Et godt drevet samfunnshus, med tekniske installasjoner, er faktisk redningen for mange amatørteaterlag og revylag, men på samme måte kan et godt drevet amatørteaterlag/revygruppe ofte være redningen for de lokale samfunnshusene/grendehusene. Scenestøtte til samfunnshus har vært etterlyst, Samfunnshusene/grendehusene er i all hovedsak drevet på frivillig basis. Friluftsscener - både permanente og adhoc-scener er bygd flere steder i fylket. Den mest kjente er friluftsscenen ved Stiklestad. Friluftsscene er en viktig ramme omkring de historiske spel som settes opp og mange av scenene gir produksjonen en ekstra opplevelsesdimensjon. - Skråninga - - Cafe Isogaisa - Ungdommenes tanker om teater i Nord-Trøndelag, og deres forhold til teater Ungdomsperspektivet, altså ungdom sine tanker om teater og scenekunstfeltet i Nord-Trøndelag, og ikke minst deres forhold til teater, var vesentlig å få tak i for å lage en teaterstrategi for framtida. Det ble derfor lagt vekt på å lytte til ungdommene sine innspill gjennom representasjon i styringsgruppa (fra NTBUR), spørreundersøkelse og dialogmøter spesielt med ungdom som er faglig interessert, altså ikke ungdom generelt. I spørreundersøkelsen, som ble gjennomført i desember 2009, deltok 27 % ungdommer (de mellom 13 35 år). Disse ungdommene oppga at de tilhørte kommunene Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Mosvik, Inderøy, Levanger og verden for øvrig. Det vil si at åtte av 24 kommuner var representert i undersøkelsen. Det vi noterte oss, var at det var 23,3 % som ikke er bosatt i Nord-Trøndelag, men som likevel har så sterkt engasjement for fylket og teaterarbeidet her at de svarte på undersøkelsen, det er gledelig. Hva slags teatertilbud opplever ungdommene at de har i sin kommune Ungdommene opplever stor grad av aktivitet innen amatørlag (revy, dans, teater og annet) med hele 83,3 %, og kulturskolen med 86,7 %. Videre opplever mange at de Teaterbruk i Nord-Trøndelag Det finnes ingen helhetlig statistikk som viser hvor mye befolkningen i Nord-Trøndelag bruker teater. I nasjonal statistikk kommer Nord-Trøndelag svært dårlig ut, da statistikken først og fremst fremviser teaterbruk som antall publikum på forestillinger i institusjonsteatrene, mens nordtrønderens bruk av teater knyttet til amatørteaterforestillinger ikke kommer fram. I HUNT3 undersøkelsen kommer det fram at deltakelse på konsert, teater, kino og i foreningsliv skårer nest høyest etter idrett og fysisk aktivitet som folk flest driver. På tredje plass kommer egenaktivitet knyttet til musikk, sang og teater. HUNT 3 undersøkelser viser også lokale variasjoner i fylket, og i tillegg en tydelig kjønnsforskjell i deltakelse. Kvinner deltar mer enn menn, bortsett fra at andelen menn som har vært på idrettsarrangement er større enn andelen kvinner. Geografisk vises det store forskjeller, og en større andel av befolkninga i de sentrale kommunene i fylket har vært på konsert, teater, kino, museum og kunstutstilling enn i kommuner med mer spredt bosetting og mindre sentra. Videre kommer det fram at grupper i samfunnet som har høy utdanning og god økonomi er mer aktive kulturelt enn andre grupper. Ungdommene ønsker seg musikaler, komedier, ungdomsforestillinger og kurs/workshops. SIDE 16 - Kjærlighet er blå - SIDE 17

har forestillinger med Riksteatret (53,3 %) og forestillinger med den kulturelle skolesekken (60 %). Videre sier ungdommene at de opplever å ha forestillinger med både profesjonelle og frivillige aktører (36,7 %) og drama/teatertilbud i den videregående skolen (33,3 %). For øvrig opplever de å ha noe tilbud (mellom 20 26,7 %) av forestillinger med Nord-Trøndelag Teater, profesjonelle danseforestillinger, forestillinger med frie profesjonelle teatergrupper, utendørsteater og studentteater. Det ungdommen i liten grad opplever å ha tilbud om (fra 3,3 % - 10 %), er forestillinger med Åarjelhsaemien Teatere/Syd Samisk Teater, nyskapende teater, den kulturelle spaserstokken, teateraktvitet i SFO. Ungdommen ønsker seg følgende teatertilbud Vi kan lese ut av spørreundersøkelsen at ungdommene i stor grad ønsker seg musikaler (86,7 %). Videre ønsker de seg komedier (60 %), ungdomsforestillinger (53,3 %), studentteater og kurs/workshops (begge 46,7 %). For øvrig fordeler det seg jevnt (fra 36,7 43,3 %) på et ønske om nyskapende teater, revyforestillinger, forestillinger med frie profesjonelle teatergrupper, forestillinger med både profesjonelle og frivillige aktører, kulturskoleforestillinger, Nord-Trøndelag Teater sine forestillinger og drama/ teatertilbud i den videregående skolen. Det ungdommene ønsker seg minst av (fra 10 23.3 %) er friluftsteater, barneforestillinger, amatørteaterforestillinger, Syd-Samisk Teater sine forestillinger, teateraktivitet i SFO, teaterfaglige konferanser med fokus på nyskaping og fag, teaterfaglige konferanser med fokus på samarbeid og annet. Her må vi bemerke at det ikke var mulig å ønske seg teaterforestillinger med fokus på dans som egen kategori, men vi kan i noen grad si at dans er synliggjort sammen med sang og musikk i ønsket om større satsing på musikaler. Hvem anser ungdommen det som mest nyttig å samarbeide med I spørreundersøkelsen skulle de som svarte gradere fra 1 5 hvem som ville være mest nyttig å samarbeide med framover, og da svarte 35,7 % av ungdommene at de anså den videregående skolen som aller mest nyttig å samarbeide med framover. 17, 9 % anser Trøndelag Teater som nyttigst, mens 10,7 % anser Riksteateret som mest nyttig og 7,1 % opplever Nord-Trøndelag Teater som aller mest nyttig å samarbeide med. På andreplass i oversikten over hvem ungdommene anså som mest nyttig å samarbeide med, kom Nord-Trøndelag Teater først med 21,4 %, den videregående skolen med 17,9 % og Høgskolen i Nord-Trøndelag og Den kulturelle skolesekken på 14,3 %. Det er med utgangspunkt i denne graderingen en klar konklusjon at den videregående skolen ansees som den viktigste samarbeidspartner for ungdommene, og at teaterinstitusjonene og Den Kulturelle skolesekken er tydelige samarbeidspartnere. Hva er ungdommene sine ønsker og behov for videreutvikling Her svarer ungdommene klart og tydelig at det er størst behov for utdanningsmuligheter, kurs, styrke amatørmiljøene og samarbeidsmodeller. Sekundært er det behov for økonomiske vilkår, teaterstrategi, sterke institusjoner og kunstnerklynge. Hva mener ungdommen kjennetegner forholdet mellom amatørbevegelsen og profesjonelle. Ungdommene er klare i sin tale, de sier at det er lite kontakt mellom amatørbevegelsen og de profesjonelle, men når det er kontakt så er det preget av samspill. Hva er det viktig å fokusere på hvis institusjonene, amatørteateret, profesjonelle og det offentlige skal samarbeide på en ny måte for å ivareta og utvikle teaterarbeidet i fylket? Her peker ungdommene på Felles møteplasser, Samarbeid på tvers og Styrking av scenisk kvalitet og faglighet. Ungdommene ønsker seg også nyskapende teater, revyfore stillinger, forestillinger med frie profesjonelle teatergrupper, fore stillinger med både profesjonelle og frivillige aktører, kulturskoleforestillinger, Nord-Trøndelag Teater sine forestillinger og drama/teatertilbud i den videregående skolen. - Trønderbrura - Av Håvard Kalseth og Anderz Døving Med Håvard Kalseth og Jonas Nerland Regi Morten Rudå Forestillinger Teatersalen Stiklestad 23. juli kl.19:30 Urpremiere 25. juli kl.19:30 26. juli kl.19:30 28. juli kl.19:30 29. juli kl.19:30 Billetter: 740 44200 www.nordtrondelagteater.no WOW Reklame AS Foto: Eigil Aasen SIDE 18 SIDE 19

Nye samarbeidsmodeller for teaterarbeidet i Nord-Trøndelag Omstilling må takles i alle livets forhold, også kjærligheten. Det lengste kysset er en kjærlighetshistorie over tretti år og underveis forandrer samfunnet og menneskene seg. Det er en klar konklusjon fra hele prosessen med å meisle ut en ny teater strategisk plattform for Nord-Trøndelag, at det er et stort behov for flere møteplasser; det vil si møteplasser for de profesjonelle, møteplasser på tvers av profesjoner (musikk, dans, teater, revy, teknisk m.m.), møteplasser for både amatører og profesjonelle, møte plasser for de under utdanning (teaterutdanningen ved HiNT, lærerutdanningen med fordypning drama ved HiNT, de estetiske fagene ved de tre videregående skolene) og de etablerte institusjonene (HiNT, Nord-Trøndelag Teater, Trøndelag Teater) og næringslivet i regionen/kommunene. Disse møteplassene forventes å skulle sikre videre utvikling av fagene og profesjonene og øke respekten for hverandres fag og ståsted (profesjonell amatør). Videre er det et ønske om at møteplassene sikrer faglig utvikling gjennom kurs og skolering. Det er også et klart ønske om store fellesprosjekter som kan løfte Nord-Trøndelag som teaterfylke inn i framtida. Ungdommene ønsker seg en egen møteplass, i tillegg til at de ønsker å være en del av det voksne miljøet. Det eksisterer i dag en del møteplasser som omfatter hele kunstområdet eller en spesiell del av det. Eksempel her er Møteplassen i regi av Den Kulturelle skolesekken (DKS) og kurs/workshops i regi Norsk Revyfaglig Senter. I spørreundersøkelsen sier amatørene at det aller viktigste er å samarbeide på tvers (81,5 %). Videre legges det vekt på å styrke eksisterende virksomheter/organisasjoner (70,4 %) og å skape felles møteplasser. 28,6 % sier at det er viktig å styrke scenisk faglighet og kvalitet, mens kun 14,8 % sier at det bør etableres en ny organisasjon med alle aktørene. Dette ble bekreftet både i de åpne dialogmøtene, særmøtene, møtene med HiNT- studentene og de videregående elevene. Profesjonelle som jobber innenfor teaterinstitusjoner i fylket, sier i spørreundersøkelsen at samarbeid på tvers og styrking av eksisterende virksomheter/organisasjoner er viktigst (begge vektes med 60 %), mens 40 % mener at felles møteplasser er viktigst. Ingen som jobber i institusjonene mener at ny organisasjon er løsningen på samarbeidet. Frilanserne sier at felles møteplasser, samarbeid på tvers og styrking av scenisk faglighet og kvalitet er like viktig (68,7 %). De sier også at det er vesentlig å styrke eksisterende virksomheter/organisasjoner. Her er det 16,7 % som sier at ny organisasjon kan være løsningen. Ønsket om å etablere en ny organisasjon ble ikke registrert framsatt i noen av dialogmøtene eller særmøtene, men synliggjøres altså i marginal grad i spørreundersøkelsen. - Det lengste kysset - SIDE 20 SIDE 21

Teaterpolitisk visjon og mål for Nord-Trøndelag Operaskolens elever og unge trønderske sangere tar publikum med inn i eventyret. Tryllefløyten Tryllefløyten I Teater nonstop ønsker man å utvikle et kunstuttrykk basert på de enkeltes forutsetninger og sceniske uttrykk, fremfor å anvende en tradisjonell manusbasert teatertradisjon. - Dekksgutten/Leva livet Non Stop - Jeg tror teateret vil oppleves som sterkt. Det skal kanskje være det, både som et minne og et håp om aldri å måtte gjenoppleve spenningen igjen og ikke minst som en opplysning og lærdom for de unge - Frank Christiansen, ordfører Verran kommune, 2008 - Vi tror på kultur som samfunnsbyggende kraft, kulutr er noe langt mer enn underholdning. Kultur er bolyst og livskvalitet, men også arbeidsplasser og næring. Kultur byger identitet og tilhørighet til det samfunn vi lever våre liv i. Kultur bygger forståelse og innsikt. - Bjørn Iversen, ordfører Verdal kommune, 2008 - Målet for det teaterpolitiske området bygger på fylkesrådets plattform og kulturpolitikkens generelle mål om Kultur for alle. Kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å legge til rette for at alle kan ta del i og oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser, og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur, skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. (jfr Kulturloven) Nord-Trøndelag har gjennom denne plattformen en ambisjon om å fylle følgende visjon for teaterfylket; Nord-Trøndelag - her tar vi teater på alvor Hovedmålsettingen for teaterområdet vil da være å gjøre teater av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig i tillegg til å legge til rette for amatørteaterutvikling. Hovedmålgruppe for teaterområdet vil være barn og unge. Dette vil si at: vi satser på god samhandling ivaretar ungdomsperspektivet sikrer utvikling av høy kvalitet og profesjonalitet i teater og scenekunstarbeidet med god kunnskap om egen historie, våger vi å satse offensivt på framtida, med teater som gleder, forundrer og utfordrer den enkelte og samfunnet. Andre samfunnspoliske områder som vil ha stor påvirkning på teaterområdet er: Utviklingen av produksjonsmengden innenfor Den Kulturelle Skolesekken Tilrettelegging av Kulturnæringsområdet med utgangspunkt i strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag Framtidig etterspørsel etter kompetanse og opplevelser innenfor teaterområdet Non Stop teater på alvor Vi lager teater og sceniske produksjoner for å fortelle en historie... Magnis ad modit lor sit, qui te conse mincipis adio consecte verci tat, quam, si. Giate faccum ea faccum quam ver suscin ullan exer sed eugait loreet at. SIDE 22 SIDE 23

utfordringer for teaterarbeidet Dette kapitlet har som mål å synliggjøre de utfordringene som har blitt tydeliggjort i prosessen med å skape en ny teaterstrategisk plattform for Nord-Trøndelag. Dette kapitlet beskriver seks utfordringer som er blitt avdekket i prosessen; God rolleforståelse Samhandling Ungdomsperspektivet Den profesjonelle teaterarbeideren Sikre kvalitet i teaterarbeidet Forholdet mellom den profesjonelle teaterarbeideren og amatørteatermiljøene Nord-Trøndelag Teater med rolle som et framtidig nav for samhandling og utvikling. Historien om en hest Utfordring 1 god rolleforståelse De strategiske innsatsområdene og effektmålene krever robuste samarbeidsmodeller og en ny, åpen og utvidet forståelse av aktørenes roller i den sammenhengen. Rolleforståelsen må utvikles slik at alle aktører har flest mulige potensielle tangeringspunkter for å oppnå ønsket effekt med strategien. Dette avsnittet beskriver innholdet i rollene i dag og hvilke utfordringer (og muligheter) som knytter seg til en videre utvikling av rollene og samarbeidet aktørene i mellom. Nord-Trøndelag Teater sin rolle er å være et profesjonelt regionalt turneteater. Teateret er en offensiv aktør mot kommunene og amatørteaterlagene. Teateret har bl.a. barn og unge som prioritert målgruppe og er med på å kvalitetssikre tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Teateret skal ta en egendefinert rolle i å være arena for samhandling mellom amatører og profesjonelle og teateret skal bistå med sin kunnskap til beste for amatører og andre aktører innen teater. Teateret skal spille profesjonelt teater for innbyggerne i Nord Trøndelag fylke. Utfordringen ligger i å styrke Nord-Trøndelag Teaters rolle som turnerende regionteater i fylket, bl.a ved å oppnå samme bevilgning fra staten på 70/30 som andre regionteatre. Det vil da ligge en mulighet for Nord-Trøndelag Teater til å ta et nav - ansvar for samhandlingen og utviklingen innenfor området. Den kulturelle skolesekken (DKS) skal gi et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet i skoletida til elevene i grunnskolen og den videregående skolen. Elevene sikres et regelmessig tilbud gjennom det 13-årige skoleløpet. DKS tilbyr et mangfoldig tilbud innen ulike kunst- og kulturuttrykk fra ulike tidsperioder. Når det gjelder scenekunst har DKS både sceniske produksjoner og workshops. I Nord-Trøndelag bidrar teater til å sette små og store forestilliner i scene, de sceniske produksjonene spiller en rolle i seg selv, men har også en rollde som samfunnskommentator og aktør. - Annikken Kjær Haraldsen, fylkesråd for kultur - Stolane SIDE 24 SIDE 25

Utfordringen er å få kvalitetssikret at produksjonene både er av høy kunstnerisk kvalitet og er tilpasset de ulike målgruppene. Spesielt gjelder det for 1.-4. trinn. Videre er det en utfordring å stimulere profesjonelle krefter i Nord-Trøndelag til å sette større fokus på produksjon for barn og unge, og å få til et godt samarbeid med aktører innen scenekunst både regionalt og nasjonalt. Jo flere gode produksjoner som finnes for barn og unge, dess lettere er det å lage et godt scenekunsttilbud for DKS. Den videregående skolen med Nord-Trøndelag fylkeskommune som eier, står for grunnutdanningen for drama, musikk, dans (MDD). Litt over halvparten av elevene ved musikk/dans og drama går videre og får en jobb/videreutdanner seg innenfor kulturområdet. Det pedagogiske miljøet utgjør en ressurs også som aktive utøvere. Kunstpedagogisk kompetanse vil her være en leverandør inn i teater og skuespill, slik en har fokus på i denne nye strategiske plattformen. Utfordringen her er å svare på forventningene til at de skal være de unge sin viktigste samarbeidspartner innen kunstfagene, at de skal sikre rekruttering og volum innen de praktisk/estetiske fagene og sørge for at musikk, dans og drama (MDD) tilbys i den videregående skolen i Nord-Trøndelag. Videre har de videregående skolene innenfor de estetiske fagene/kunstfagene en utfordring i å utvikle sine elever til å være en ressurs for de lokalsamfunn elevene kommer fra. Dans i Nord-Trøndelag er et pilotprosjekt som er tilknyttet Inderøy videregående skole. De tilbyr både kompetanse og forestillinger av høy kvalitet. Dans i N-T er et av fire pilotprosjekt i Norge som i 2010 fikk penger av Norsk kulturråd for å utvikle profesjonelle dansemiljø. Eig veit ein plass på jord bærre der skin det håloinnsol. - Norsk Revyfestival - Utfordringen her er å utvikle dette prosjektet slik at en kan etablere en danseinstitusjon i Trøndelag slik det blir foreslått i Plan for profesjonell kunst. I tillegg ligger det en utfordring i å sikre mangfold i scenekunstarbeidet gjennom å skape et bedre samarbeid mellom musikk-, dans- og dramamiljøene. Teaterutdanningen ved HINT fyller rollen som nasjonal utdanningsinstitusjon for høyere skuespillerutdanning, og er en formidler av teaterkunst skapt av unge utøvere i samarbeid med kunstnere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. De er et regionalt senter for teaterfaglig utprøving, utvikling og kvalitetsheving og en katalysator for næringsmessige synergier i regionen. Utfordringen er å utnytte effekten av skuespillerutdanningens tilstedeværelse i fylket, gjennom studentinvolvering og videreformidling/deling av kompetanse ved teaterutdanningen ved HINT, slik at det blir en ressurs for det nordtrønderske samfunnet. Norsk Revyfaglig Senter (NRS)/Norsk Revyfestival(NRF) er to aktører som fyller ulike roller innenfor revyområdet. Norsk Revyfaglig Senter (NRS) har rollen som et nasjonalt senter for utvikling av revyfaget. NRS har norsk revyarkiv, og driver i tillegg kompetanseheving av revylagene i hele landet. Norsk Revyfestival er NM for revy som gjennomføres annethvert år. NM i revy gjennomføres i stor grad ved hjelp av dugnadsinnsats fra frivillige lag, likevel fyller Revyfestivalen rollen som en scenekunstformidlende festival med fokus på gode sceneprestasjoner og skuespillerprestasjoner, der en vektlegger profesjonelle instruktører og kursholdere. Festivalen vektlegger kompetanseheving av norsk revy, som en av sine grunnpilarer. Utfordringen for NRS ligger i å ha en rolle som regional utviklingsaktør i NT i balanse mellom et nasjonalt oppdrag. NRS skal bidra til å heve statusen på revy, som en del av teaterfeltet. Utfordringen for NRF ligger i å videreutvikle NRF og beholde status som NM i revy. I det herrens år 1990 gikk det bud ut til det ganske land om at Allstyrelsen hadde besluttet at lokalrevyen skulle bli ivaretatt og respektert på lik linje med andre kunstformer. - Norsk Revyfestival - SIDE 26 SIDE 27