Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet

ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR 2018 Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet Dialogduk er en flott elevaktivitet for å utvikle lærelyst og godt klassefellesskap. Metoden er enkel og stimulerer til samarbeid, tilhørighet, læringslyst og mestring. Ideen er at elevene sitter sammen og reflekterer rundt spørsmål som står på duken (A3-arket). Metoden egner seg svært godt til temaer der eleven skal drøfte og reflektere og komme fram til et standpunkt, men den kan også brukes til repetisjon og innlæring av nytt fagstoff. Vi har i denne sendingen laget et opplegg rundt sirkulasjonsorganene, der elevene skal arbeide med disse spørsmålene: Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? På kopiark 5 finner du forslag til løsning på spørsmålene. I tillegg har vi lagt ved tabeller over observasjon av symptomer (kopiark 6) og aktuelle pleietiltak (kopiark 7). Framgangsmåte 1. Kopier kopiarkene 1 4 på A3-ark. 2. Del elevene i fire grupper. Elevene setter seg ved et bord. 3. Legg et kopiark som duk på hvert bord. 4. Elevene skal svare på spørsmålet som står på duken. Lærer vurderer om elevene skal bruke hjelpemidler til å finne svar og eventuelt hvilke hjelpemidler. 5. Lærer velger en som skal være bordvert, og som hele tiden skal sitte ved bordet og skrive ned. 6. Elevene arbeider med spørsmålene ca. 20 minutter før de går til neste bord (lærer justerer tiden etter hvorvidt dette er elevenes første møte med fagstoffet eller om det er repetisjon.) 7. Bordverten starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Det tar kortere tid for hver gang, så bruk gjerne 5 minutter kortere tid for hver runde. 8. Helt til slutt kan elevene ta bilde av dialogdukene for senere bruk. Utstyr: Kopiark 1 4 på A3-ark Skrivesaker Stoppeklokke Eventuelt hjelpemidler (tabellene på kopiark 6 og 7, lærebok eller internett) lærebok elevnettsted lærernettsted digitalbok håndbok

1 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.

2 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.

3 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.

4 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.

5 Løsningsforslag Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Blodårene, store og lille kretsløp, portvenekretsløpet, hjertet og blodet. Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Aterosklerose, dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE), leggsår, arterielle sår, venøse sår, hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjertesvikt, rytmeforstyrrelser (arytmi), høyt blodtrykk, hjerneslag og blodmangel. Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? Roe ned pasienten, væskeansamlinger (ødemer), Pust (dyspné, hemoptyse, cyanose), ernæring, fysisk aktivitet/hvile, leggsår, ortostatisk blodtrykksfall, slutte å røyke, endring av livsstil, informasjonsbehov, legemiddelbruk, oksygenbehandling og pleie ved smerte. Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Hudfarge: Blek hud, blålig hud (cyanose), rødblussende hud, kald og klam hud. Puls Blodtrykk (BT) Respirasjon (dyspné, respirasjonsfrekvens, ekspektorat) Væskeansamlinger (ødemer) Hudtemperatur Hodepine Forvirring, trøtthet, svimmelhet Smerter Engstelse Inflammasjonssymptomer EKG

6 Observasjon av sirkulasjonen Aktuelle observasjoner Hudfarge Blek hud Hudfarge Blålig hud (cyanose) Hudfarge Rødblussende hud Kald og klam hud Puls Kommentar/forklaring Kan skyldes nedsatt sirkulasjon i huden eller lavt innhold av hemoglobin i blodet. Huden blir blek fordi de livsnødvendige organene prioriteres. Dette kan vi for eksempel se i forbindelse med sirkulasjonssvikt, hvor huden også vil være klam. Skyldes for lite oksygen i blodet fordi hjertet eller lungene har nedsatt funksjon. Ses først på lepper og negler. Ses hyppigst ved for høyt blodtrykk, opphoping av karbonmonoksid (CO) i blodet eller hvis pasienten har for mange røde blodceller. Oppstår når blodsirkulasjonen er utilstrekkelig ut fra kroppens behov. Blodet går til sentrale organer, og huden blir kald og klam. Pulsen kjennes som en bølgebevegelse mot arterieveggen hver gang hjertet pumper ut blod. Pulsen øker ved aktivitet, hvis cellene får for lite oksygen, som ved anemi (lavt hemoglobin) og hjertesvikt. For lav puls kalles bradykardi og defineres som puls under 60. Noen har lav puls fordi de har god kondisjon. Høy puls kalles takykardi og defineres som puls i hvile over 100 per minutt. Pulsfrekvens er det samme som hjertefrekvens. Se prosedyren «Pulsmåling» i håndboka. Blodtrykk (BT) Respirasjon (dyspné, respirasjonsfrekvens, ekspektorat) Blodtrykk er trykket blodet gir mot arterieveggen. Blodtrykket er størst i aorta og avtar etter hvert som blodet kommer lenger unna hjertet. Når vi måler blodtrykket, registrerer vi trykket i arteriene både i arbeidsfasen og i hvilefasen til hjertet. Normalt blodtrykk er 100 140 mmhg (millimeter kvikksølv) i arbeidsfasen (systolen) og 60 90 mmhg i hvilefasen (diastolen). Hvis blodtrykket er 120/80 mmhg, leser vi det slik: 120 over 80. For høyt blodtrykk kalles hypertensjon og defineres som et blodtrykk over 140/90 mmhg over tid. For lavt blodtrykk kalles hypotensjon og er blodtrykk lavere enn 90/60 mmhg. Se prosedyrene «Blodtrykksmåling elektronisk» og «Blodtrykksmåling manuelt» i håndboka. Både angina pectoris og hjerteinfarkt kan gi en opplevelse av å ha pustevansker (dyspné). Mange puster også raskere for å prøve å dekke behovet for oksygen til cellene. Se prosedyren «Respirasjonsmåling» i håndboka. Ved svikt i venstre hjertehalvdel kan pasienten få hvitt, skummende oppspytt (ekspektorat), som er et uttrykk for at det er væske i lungene. Ekspektoratet kan være lett blodtilblandet. Dette kalles lungeødem og er en tilstand som krever rask eller akutt behandling.

6 Observasjon av sirkulasjonen forts. Væskeansamlinger (ødemer) Ødemer oppstår i underhuden og muskler, og det kan oppstå blant annet ved hjertesvikt. Ødemer observeres ved at huden blir blank og spent. Hvis du trykker med en finger på den spente huden, blir finger avtrykket stående etter at du har tatt bort fingeren. Spesielt hos overvektige pasienter kan det være vanskelig å vurdere omfanget av ødemene. Pasienten vil som regel også selv kunne merke den økende væskemengden, fordi det gir tyngdefølelse, spreng og smerter. Ødemene finnes på de laveste stedene på kroppen, altså i anklene når pasienten er oppegående, og på baksiden av kroppen dersom han ligger på ryggen. Dette kalles deklive ødemer. Ved ødemer kan det være aktuelt å observere væskebalansen, se prosedyren «Drikke og diurese» i håndboka. Hudtemperatur Hodepine Forvirring, trøtthet, svimmelhet Smerter Engstelse Inflammasjonssymptomer EKG Dårlig blodsirkulasjon kan gi kalde hender og føtter. Blodet går til sentrale organer, og huden blir kald. Høyt blodtrykk kan gi hodepine. Ved for lite oksygen til cellene i hjernen kan pasienten oppleve både forvirring, trøtthet og svimmelhet. Svimmelhet kan også oppstå når pasienten reiser seg på grunn av ortostatisk blodtrykksfall, som vil si at blodtrykket faller i forbindelse med at pasienten reiser seg raskt fordi blodet presses mot bakken på grunn av tyngdekraften. Dette ser vi spesielt hos eldre. Ved angina pectoris og hjerteinfarkt vil pasienten få brystsmerter med eventuelt utstråling til venstre arm, hals og rygg. Observer lokalisering, varighet og om smertene oppstår i hvile eller i aktivitet. Observer også om smertene går over når pasienten hviler eller tar nitroglyserinpreparat som han har fått rekvirert av lege. Vær oppmerksom på at ikke alle pasienter får brystsmerter ved hjerteinfarkt. Særlig gjelder dette kvinner som kan ha andre symptomer enn menn. Symptomer fra hjertet vil ofte gjøre pasienten engstelig. Ved dyp venetrombose (DVT) kan det komme betennelsessymptomer som hevelse, rødme, varme og smerter i leggen. EKG (elektrokardiogram) registrerer de elektriske impulsene i sinusknuten, AV-knuten og resten av hjertets ledningsnett. Dette gir et bilde av hvordan hjertet fungerer. EKG tas ved at man fester elektroder på brystkassa, håndleddene og anklene til pasienten, og impulsene registreres og skrives ned i et eget apparat. Den som har fått opplæring, kan utføre undersøkelsen. Tabellen er hentet fra ipraksis Helsefremmendearbeid 2.

7 Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra sirkulasjonsorganene Aktuelle pleietiltak Roe ned pasienten Væskeansamlinger (ødemer) Begrunnelse (hvorfor) Symptomer fra hjertet gir ofte engstelse. Engstelse gir økt puls, som igjen vil øke behovet for oksygen til hjertet. Det er også viktig at pasienten er mest mulig rolig. Vis pasienten at du er der for ham og vil hjelpe ham. Opptre rolig og hjelp pasienten til å puste rolig ved å puste rolig sammen med ham. Sitt ved siden av ham, ha øyekontakt og ta på ham med trygge hender for å berolige ham dersom han er komfortabel med berøring. Flere tiltak kan hjelpe mot ødemer: Muskel-vene-pumpeøvelser Muskel-vene-pumpa må aktiveres for å minske ødemene, og det kan gjøres ved at pasienten utfører muskel-vene-pumpeøvelser. Helst skal pasienten gå korte turer flere ganger om dagen. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må han i stedet ta øvelser i stolen eller senga. Han gjør øvelsene ved at han vipper føttene opp og ned og i sirkler. Dette gjør at leggmusklene presser blodet mot hjertet. Disse øvelsene bør utføres flere ganger om dagen, og de hjelper både ved hjertesvikt og dyp venetrombose. Hvis pasienten ikke er i stand til å foreta disse aktive muskel-vene-pumpeøvelsene, kan de erstattes med passive øvelser. Dette foregår ved at en pleier vipper fotleddet opp og ned og i sirkler. Mukel-vene-pumpeøvelser hjelper blodet tilbake til hjertet. Kompresjon Kompresjon betyr sammenpressing, og behandling kan foregå ved bruk av kompresjonsstrømper eller kompresjons bind. Begge deler utøver et konstant press på venene og hjelper blodet mot hjertet. Kompresjonsbindet eller -strømpa tas på før pasienten står opp av senga om morgenen for å hindre at det utvikles ødemer. De tas som regel av når pasienten legger seg om kvelden. Kompresjonsbehandling ordineres av lege. Se prosedyren «Kompresjonsbind og kompresjonsstrømper» i håndboka. Heving av beina (elevasjon) Når pasienten sitter i en stol, kan han oppfordres til å sitte med beina på en fotskammel slik at blodet lettere kan strømme tilbake mot hjertet. Det kan være nødvendig å følge med på væskebalansen med måling av drikke og diurese og vektkontroll. Se prosedyren «Drikke og diurese» i håndboka. Pust (dyspné, hemoptyse, cyanose) Ernæring Fysisk aktivitet/hvile Pasient med hjerte- og karsykdom kan oppleve å få for lite oksygen. For at pasienten skal puste best mulig, skal han ha hevet overkropp i senga. Se prosedyrene «Høyt ryggleie» og «Respirasjonsmåling» i håndboka. Les mer om dette i kapitlet «Mat og drikke ved sykdom» i Helsefremmende arbeid 1. En pasient med anemi kan trenge kost som er rik på jern og vitamin C. Jern er en av byggesteinene i hemoglobinet, og vitamin C hjelper på opptaket av jern i tarmen. Fysisk aktivitet er viktig for blodsirkulasjonen. Bidra til gradvis opptrening. Lytt til pasienten og ta hensyn til hva han orker. Avlast ham for det han ikke orker. La ham få nok søvn og hvile. Se prosedyren «Søvn tilrettelegging for søvn» i håndboka.

7 Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra sirkulasjonsorganene Leggsår Arterielt sår Ved pleie av sår skal den bestemte sårprosedyren følges. Ellers er det viktig å forebygge nye sår med god pleie av huden, i tillegg til å forebygge skader og trykksår blant annet ved å bruke sko som ikke gnager. Røyker pasienten, vil det hjelpe på blodsirkulasjonen om han slutter å røyke. Venøst sår Ved pleie av sår skal den bestemte sårprosedyren følges. Beinet skal helst heves både i sittende og liggende stilling. I tillegg er fysisk aktivitet positivt for blodsirkulasjonen. Sørg for god hudpleie og unngå skader av huden. Lege forordner eventuelt kompresjonsstrømpe eller kompresjonsbind. Er pasienten overvektig, vil det hjelpe om han reduserer vekten. Ortostatisk blodtrykksfall Slutte å røyke Endring av livsstil Informasjonsbehov Legemiddelbruk Mange eldre opplever at de blir svimle eller har en tendens til å falle når de skal reise seg fra senga eller en stol. Årsaken kan være ortostatisk blodtrykksfall, som vil si at blodtrykket faller i forbindelse med at pasienten reiser seg raskt fordi blodet presses mot bakken på grunn av tyngdekraften. Når pasienten skal reise seg opp, er det viktig å gjøre det langsomt. Se prosedyren «Blodtrykksmåling» i håndboka. Hvis pasienten røyker, kan du gi råd om røykeslutt. Gi eventuelt tips om røykesluttelefonen, slutta.no, eller røykeslutt-appen. Pasienten kan trenge hjelp til å endre livsstil, og du kan veilede ham i det. Undersøk om det finnes interessegrupper for hjertesyke eller en hjerteskole i nærheten av der pasienten bor. Hjelp pasienten å komme i kontakt med disse. Sjekk ut og eventuelt sørg for at pasienten har nok informasjon om sykdommen. Når pasienten er godt informert om sin sykdom, er det ofte lettere å mestre det å ha sykdommen. Mer kunnskap gir mer trygghet. Som helsefagarbeider skal du observere virkning og bivirkning av legemidler og rapportere det videre. NB! Du kan ikke administrere medikamenter før du har fått nødvendig opplæring og er godkjent av virksomhetslederen på arbeidsplassen din. Det kan likevel være aktuelt at du hjelper pasienten med å administrere egen medisin, ved at du bistår ham med å finne fram til glasset eller boksen med nitropreparatet, slik at han kan ta det selv. Oksygenbehandling Smerter Noen pasienter trenger oksygenbehandling fordi de ikke selv klarer å dekke behovet for oksygen. Få opplæring hvis du skal hjelpe en pasient med det. Gi aldri for mye oksygen. Lege bestemmer om og hvor mye oksygen pasienten skal ha. Har pasienten smerter, må lege forespørres om pasienten kan få smertestillende. Tabellen er hentet fra ipraksis Helsefremmendearbeid 2. Aktuelle prosedyrer: Blodtrykksmåling Drikke og diurese Høyt ryggleie Kompresjonsbind og kompresjonsstrømper Pulsmåling Respirasjonsmåling