Kompetanseplan 2018-2022 Haugaland brann og redning iks Rev. -
1.0 Mål Målet med kompetanseplanen er å sikre at mannskapet og ledelsen får nødvendig opplæring/ utdannelse slik at mannskapet/brannvesenet kan løse de oppgavene som de kan forvente å stå overfor i regionen på en kvalitativ god måte. 2.0 Generelt Brannsjefen har som leder ansvar for at brannvesenet faglig og utstyrsmessig er i stand til å utføre de oppgavene brannvesenet er pålagt gjennom lov og forskrift samt egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Sikker og faglig tilfredsstillende gjennomføring av oppgavene er mellom annet avhengig av grunnleggende opplæring med kunnskapservervelse og trening samt regelmessige øvelser for å vedlikeholde nødvendig kompetanse. Brannvesenet skal dokumentere opplæringen og skal følge det antal øvelser som er fastsatt i brannordningen for kommunen. I kompetanseplanen er kursbehovet beskrevet i en tidsperiode over 5 år. Øvelsesplanen går fra år til år. 2.1 Organisering Haugaland brann og redning iks har både deltids- og heltidsstasjoner. Blant deltidsstasjonene er det ulike vaktordninger, alt fra å ikke ha vakt til fast dreiende vakt 24/7. Kompetanseplanen vil ha variasjoner for de ulike stasjonene for type kompetanse, men også omfang av opplæring. Eksempelvis vil noen stasjoner ha overflateredning i elv som kompetansekrav, mens andre vil kanskje bare ha grunnleggende vannredningtjeneste. Hovedbrannstasjonen vil ha full redningsdykkertjeneste. For å stå best rustet ved innsats er det flere mannskap med kombinerte funksjoner. Dette kan f.eks. være at en er utdannet røykdykker og samtidig sjåfør og/eller utrykningsleder. 2.2 Planer Kursplanen tar utgangspunkt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og beskriver de kurs og den opplæring som hver enkelt skal ha for å ivareta sin funksjon. Det er også sett kompetansekrav for kurs utover forskriftskrav der risiko og sårbarheten avdekker et slik behov. Øvelsesplanen er et styringsverktøy for systematisk og målrettet opplæring og vedlikehold av kompetanse for de oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor. Planen skal fra år til år bygge på og videreutvikle den kompetanse som allerede er i brannvesenet. Planen skal inneholde informasjon om type øvelse, varighet, øvelsessted, hvem som skal delta, instruktør og tidspunkt for øvelsen. Det skal øves i oppgaver som man kan forvente å stå overfor og som er fastsatt gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette vil variere noe fra stasjon til stasjon, men i hovedsak er dette: brann i både små, mellomstore og store bygg inn- og utmarksbranner trafikkulykker med biler og tungtransport uhell med farlig gods redning i sjø, vann og elver førstehjelp ledelse på alle nivå
3.0 Krav til kompetanse Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen sier i 7-1: Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. Det er under arbeid en ny fagskole for brannkonstabler og ledere. Det er ikke tatt hensyn til dette arbeidet og de krav som måtte komme til utdanning da dette ikke tilstrekkelig kjent per i dag. 3.1 Generelt Krav: Alle må ha nettbasert kurs for å kunne delta på kurs i regi av Norges brannskole. 3.2 Opplæring av nyansatte Krav: Yrkesutdanning for brannkonstabel som er 2 års internopplæring i eget brannvesen og grunnkurs. Internopplæring starter med generell opplæring ved ansettelse. Alle som ansettes får utdelt kompetansehefte som beskriver alle områder de skal gjennom i løpet av to år. Innledningsvis får de grunnleggende opplæring i sine arbeidsoppgaver hvor de deretter kompletterer opplæringen gjennom å delta på øvelser og kurs beskrevet i øvelsesplanen. 3.3 Brannkonstabel Krav: Yrkesutdanning for brannkonstabel som er to års internopplæring i eget brannvesen og grunnkurs. For kasernert mannskap skal grunnkurs heltid gjennomføres. For deltidsmannskap skal grunnkurs gjennomføres desentralisert (deltidsreformen). 3.4 Utrykningsleder Krav: Skal ha utdanning som brannkonstabel samt utrykningslederkurs. For kasernert mannskap skal utrykningslederkurs gjennomføres sentralisert (Norges brannskole). For deltidsmannskap skal grunnkurs gjennomføres desentralisert (deltidsreformen/beredskapstrinn I). 3.5 Brannsynspersonell Krav: Skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøyskole, yrkesutdanning for konstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn I, eller fagutdanning som feiersvenn 3.6 Leder forebyggende avdeling Krav: Skal ha yrkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøyskole, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, eller minst 2 års erfaring som forebyggende personell. 3.7 Leder for beredskapsavdeling Krav: Skal ha beredskapsutdanning III og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskule, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen. 3.8 Innsatsleder brann Krav: For å være innsatsleder brann (IB) skal kompetanse være tilsvarende utrykningsleder heltid.
3.9 Overordnet vakt Krav: Skal ha utdanning som leder av beredskapsavdeling eller leder av forebyggende avdeling med tillegg av beredskapsutdanning trinn III. 3.10 Brannsjef Krav: Brannsjef i regioner over 50 000 innbyggere skal ha beredskapsutdanning trinn III og enten ha: - eksamen fra teknisk høgskole eller annen relevant universitets-/høgskoleeksamen, eller - kvalifikasjoner som brannsjef i kommune eller region med inntil 50.000 innbyggere, og minst 5 års erfaring som brannsjef 3.11 Feier Krav: Feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres av personell som har svennebrev i feierfaget eller tilsvarende kvalifikasjoner. 3.12 Sjåfør Krav: I tillegg til grunnutdanning skal de som skal kjøre mannskaps- og tankbil i HBR har sertifikat klasse 2 samt utrykningskjørekurs kode 160. Ny forskrift frå 1.1.2009 som også krever resertifisering minimum hvert 5. år. 3.13 Røyk- og kjemikaliedykkere Krav: Røykdykkere skal årlig ha minst fire varme øvelser der en av disse skal være varm. For røyk- og kjemikaliedykkere skal det være årlig minst 6 røyk- og kjemikaliedykkarøvelser der det skal være både varm og skarp øvelse. Alle røykdykkere i HBR skal ha lokalt grunnkurs for røykdykkere som har en varighet på tre dager. Utover dette må de følge øvelsesplan. 3.14 Annen kompetanse Krav: Grunnleggende kurs for verneombud, 40 t. Dette gjelder hovedverneombud og verneombud på hver enkelt brannstasjon. Lederkurs i HMS, 8 t. Dette gjelder brannsjef. Kurs i bruk av motorsag, 8 t. Dette gjelder de mannskap som er utpekt til å kunne bruke motorsag. IVPA, 16 t. Alle mannskap i HBR skal ha kompetanse tilsvarende det som oppnås gjennom NLA sitt IVPA-kurs. PLIVO, 8 t. Alle mannskap i HBR skal ha nettkurs og praktisk kurs i PLIVO. Kompetanse som ikke er et krav etter lov og forskrift og/eller som et resultat av HBR sin risikovurdering, legges ikke inn i denne planen som tiltak. Det skal likevel bemerkes at kompetanse er et satsingsområde i HBR og det oppfordres til å øke sin kompetanse utover de beskrevne minstekrav. 5.0 Plan Planen viser hvilke kurs og øvelser som fremkommer av lov og forskrift samt den opplæring som er et resultat av beredskapsanalysen.
5.1 Krav til kurs (med utgangspunkt i dagens struktur) Båtførerbevis Lagleder oljevern Redningsdykker lederkurs Redningsdykker grunnkurs MDVPA PLIVO grunnkurs PLIVO-instruktør Lederkurs HMS Grunnkurs HMS 40 t Utrykningskjøring 160 Klasse C-sertifikat Operatørkurs Operatørkurs forberedende Nettkurs alarmoperatører Lærlingskole feiing Yrkeslærekurs feiing Forebyggendekurs Grunnkurs røykdykking 24 t Grunnopplæring skogbrann 160 utrykningskjøring ELS-kurs Beredskapstrinn 3 Forberedende kurs ber 3 Overgangskurs utr.l. Utrykningslederkurs C Utrykningslederkurs AB Beredskapstrinn 1 Grunnkurs deltid Grunnkurs heltid Nettbasert kurs brannvern Haugesund 28 28 8 8 16 28 24 28 28 16 28 20 12 Skudeneshavn 16 16 4 8 8 16 8 8 8 16 Kopervik 20 16 4 8 8 20 10 10 8 16 Åkrahavn 16 16 4 8 8 16 8 8 8 16 Bø 16 16 4 8 8 16 8 8 8 16 Vormedal 16 16 4 8 8 16 8 8 8 16 Utsira (12) 16 16 4 6 6 6 8 8 8 4 4 8 16 Førde (14) 16 14 4 8 8 12 8 8 8 14 Sveio (14) 16 14 4 8 8 12 8 8 8 14 Tysværvåg 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Aksdal 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Nedstrand 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Bokn (14) 18 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Skånevik 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Etne 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Ølen 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Sandeid 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 6 6 6 Skjold 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Suldalsosen (12) 16 16 4 8 8 8 4 4 8 16 Sand 16 16 4 8 8 12 8 8 8 16 Jelsa (10) 16 16 4 8 8 8 4 4 8 16 Felles beredskap 12 12 5 12 6 6 2 Tilsyn/næring 12 12 Tilsyn/feiing bolig 12 1 15 110-sentral 11 5 11 11 11
5.2 Krav til øvelser (med utgangspunkt i dagens struktur) Brannsjefens time Helsesjekk (ut frå alder) Fysisk test (1 p år) Strategisk ledelse (1 p år) Taktisk ledelse (1 p år) Utstyrs-/teknisk (4 p år) Førstehjelp (1 p år) Utmarksbrann (1 p år) Redningsdykking (12 p år) Overflateredning (2 p år) Kjem. dykk varm (1 p år) Kjem. dykk kald (1 p år) Røykydykk varm (1 p år) Røykydykk kald (4 p år) Tungredning (2 p år) Trafikk og redning (2 p år) Haugesund 28 12 12 12 12 12 28 28 28 4 12 7 28 Skudeneshavn 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Kopervik 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Åkrahavn 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Bø 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Vormedal 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Utsira 16 8 12 12 12 12 4 8 3 12 Førde 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Sveio 16 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Tysværvåg 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Aksdal 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Nedstrand 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Bokn 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Skånevik 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Etne 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Ølen 16 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Sandeid 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Skjold 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Suldalsosen 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Sand 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Jelsa 16 12 12 16 16 16 16 4 12 4 16 Felles beredskap 12 12 12 12 12 12 4 12 Timer 2136 192 2973 960 48 48 2624 144 2136 1068 4272 672 96 496 180 712
5.3 Oversikt over behov for kurs Kurs Antall deltagere Årlig utdannelsesbehov Nettbasert kurs NBSK: 370 37 Grunnkurs heltid NBSK: 28 2-3 Grunnkurs deltid NBSK: 316 31 Beredskapstrinn I NBSK: 80 8 Utrykningslederkurs A-B NBSK: 8 0-1 Utrykningslederkurs C NBSK: 8 0-1 Forberedende bereskapstrinn 3 NBSK 12 1-2 Bereskapstrinn 3 NBSK 12 1-2 ELS-kurs NBSK 40 4 160-utrykningskjøringskurs SVV 188 20 Grunnopplæring skogbrann NBSK 193 20 Grunnkurs røykdykking HBR 276 30 Forebyggendekurs NBSK 18 2 Yrkeslærekurs feiing NBSK 15 1-2 Lærlingskolen feiing NBSK 15 1-2 Nettkurs alarmoperatør NBSK 11 1-2 Operatørkurs forberedende NBSK 11 1-2 Operatørkurs NBSK 11 1-2 Klasse C-sertifikat SVV 178 15-20 Grunnkurs HMS AT 6 0-1 Lederkurs HMS AT 6 0-1 PLIVO instruktørkurs PD 2 0-1 PLIVO grunnkurs PD 176 15-20 MDVPA NLA 344 30 Redningsdykkerkurs NDS 20 2 Redningsdykker lederkurs NDS 12 1-2 Båtførerbevis SFD 20 2 5.4 Oversikt over behov for øvelse Kurs Årlig øvelsesbehov Årlig behov for kontroll og vedlikehold Trafikk og redning Tungredning Røykdykking (kald og varm) Kjemikaliedykking (kald og skarp) Overflateredning Redningsdykking Utmarksbranner Førstehjelp Utstyrsøvelser/teknisk Taktisk ledelse Strategisk ledelse 14 500 3 700 Fysisk test Helsesjekk Brannsjefens time
5.3 Prioritering for perioden 2018-2022 Øvelser: Øvelseplaner utarbeides og det vil gjennomføres årlige øvelser der behovet er beregnet til å være 30-40 timer per mannskap. Utover dette kommer ukessjekk og månedssjekk på stasjonene som er beregnet til å være 10 timer per mannskap. Med dette som utgangspunkt vil timetallet for øvelser og vedlikehold (tekniske øvelser) beregnes til å være 18 200 for hele regionen (365 deltidsmannskap). Kurs: Det må planlegges og legges opp til kurs som dekker det årlige behovet. Fokuset vil være å etablere et kurs- og øvelsessenter som gjør til at vi kan gjennomføre kurs lokalt der lov og forskrift åpner for dette. Dette vil øke vår egen kompetanse og det vil ha en økonomisk gevinst. 5.4 Kostnad lovpålagte kurs pr 1.1.2018 Kurs Årlig utdannelsesbehov Kostnadsestimat Nettbasert kurs NBSK: 37 200 000 Grunnkurs heltid NBSK: 2-3 700 000 1 Grunnkurs deltid NBSK: 31 5 000 000 Beredskapstrinn I NBSK: 8 1 300 000 Utrykningslederkurs A-B NBSK: 0-1 150 000 Utrykningslederkurs C NBSK: 0-1 100 000 Forberedende bereskapstrinn 3 NBSK 1-2 Bereskapstrinn 3 NBSK 1-2 350 000 1 ELS-kurs NBSK 4 100 000 1 160-utrykningskjøringskurs SVV 20 800 000 Grunnopplæring skogbrann NBSK 20 300 000 Grunnkurs røykdykking HBR 30 450 000 Forebyggendekurs NBSK 2 100 000 1 Yrkeslærekurs feiing NBSK 1-2 150 000 1 Lærlingskolen feiing NBSK 1-2 200 000 1 Nettkurs alarmoperatør NBSK 1-2 150 000 1 Operatørkurs forberedende NBSK 1-2 150 000 1 Operatørkurs NBSK 1-2 150 000 1 Klasse C-sertifikat SVV 15-20 2 800 000 Grunnkurs HMS AT 0-1 20 000 Lederkurs HMS AT 0-1 20 000 PLIVO instruktørkurs PD 0-1 20 000 PLIVO grunnkurs PD 15-20 400 000 MDVPA NLA 30 600 000 Redningsdykkerkurs NDS 2 200 000 Redningsdykker lederkurs NDS 1-2 100 000 Båtførerbevis SFD 2 50 000 Sum 24 500 000 Det ligger en stor gevinst i å få ned turnover fra 10 %. Det ligger en stor gevinst i å gjennomføre kurs lokalt i så stor grad som mulig. 1 Det er ikke medregnet lønn da det forutsettes fast vikar.