Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1
"Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og er i stand til å bidra overfor andre og i samfunnet." (WHO, Nes & Clench-Aas, 2011, side 11) 2
Er fornøyde med seg selv Lærer nye ferdigheter Er nysgjerrige Føler seg trygge Konfronterer og lære av problemer Bryr seg om egne og andres følelser Gjør positive valg Finner og beholder venner Vet om ting er rett eller galt Mestrer forandringer Leker og utforsker Har det bra med seg selv 3
Psykisk helse Angst Autismespekter Selv-skading 4
Helland & Mathiesen, 2009 5
Utvalg 149.400 elever fra ungdomstrinn 99.700 fra videregående opplæring Flertallet har det bra! De rapporterer god fysisk og psykisk helse Ser på egen fremtid med betydelig optimisme MEN: Andelen ungdommer som rapporterer om psykiske helseplager fortsetter å øke Ensomhetstallene har aldri vært høyere siden Ungdata startet (2010) 6
Større aksept/åpenhet om psykiske helseutfordringer og hjelpsøking Oppdragerstil med mindre vekt på kontroll og disiplin Endringer i familiesituasjon Oppløsing av sosiale nettverk Økende bruk av internett og sosiale medier Økende kroppspress Økende press på utdanning og akademiske prestasjoner Bor et al., 2014, Sletten & Bakken, 2016 7
Psykiske lidelser fører til mistrivsel Påvirker evnen til læring og gjennomføring av utdanning Lærevansker og funksjonsproblemer både i hjem og skole 8
Mangel på ressurser Lærerne trenger mer kunnskap om å bygge relasjoner med elever med store utfordringer Mangel på systematisk arbeid og samarbeid mellom skole og andre aktører 9
Et stort flertall av lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall av lærerne som er helt enige i at skolen faktisk gjør dette. NIFU-rapport 2014:9 10
Risikofaktor (vesentlig kilde til stress) Forhold knyttet til skolen, som lekser, prøver og skolerelaterte sosiale belastninger (mobbing, dårlige relasjoner til lærere..) Verst for de som også har trøbbel hjemme!! 11
Skolen kan skape et godt læringsmiljø som fremmer psykisk helse Et forutsigbart læringsmiljø (gode rutiner, trygghet, tydelig klasseledelse, godt tilsyn i friminuttene) Støttende relasjoner mellom elever og mellom lærer og elev Et mestringsklima Å se hver enkelt elevs behov, tidlig identifisering av symptomer og iverksette riktig tiltak, samt kontakt med hjelpetjenester Integrere forebyggingskunnskap i selve fagene, i læreplaner etc 12
Hva gjør vi med de evnerike elevene? 13
Jøsendalsutvalget-NOU 2016:14 (2016). Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Utvalget har valgt begrepet elever med stort læringspotensial for bedre å dekke mangfoldet og heterogeniteten i elevgruppen som mandatet omtaler. Alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap enn forventet for sin aldersgruppe. 14
Kategorien elever med stort læringspotensial (10 til 15 prosent av elevpopulasjonen) med subkategoriene: Høytpresterende elever Elever med ekstraordinært læringspotensial (2-5%) Elever med stort men uforløst læringspotensial Elever med stort læringspotensial og spesifikke utfordringer 15
Mangel på tilpasset opplæring Mangel på stimulering og utvikling av gode arbeidsvaner/læringsstrategier Negative relasjoner med lærere og medelever/ utfordringer med å finne venner som deler samme interesse, evner og engasjement Perfeksjonisme Elever med ekstraordinært læringspotensial og de som i tillegg har særskilte behov er mer i risiko (Neihart et al., 2015) 16
Elever med stort læringspotensial har spesielle læringsbehov. Dersom disse ikke tilfredsstilles kan det føre til frustrasjon, tap av selvfølelse, atferdsproblemer, emosjonelle problemer, kjedsomhet, latskap, underprestering og frafall (Borte, 2016;Crocker, 2004). Kompetansepakker for skoler: Språkløyper http://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryid=23467 Realfagsløyper kommer i 2019 Talentsentrene 17
Positive holdninger og aksept Kompetanseutvikling knyttet til de sosiale og emosjonelle behovene som disse elevene har Kompetanseutvikling i bruk av differensieringsstrategier Handlingsplan/Veileder på kommunenivå og skolenivå Tema i lærerutdanning, etterutdanning og videreutdanning 18
Tidlig kartlegging/tidlig henvisning ikke «vente og se» Lærerens relasjonelle kompetanse er viktig Tilpasse læringsmiljøet til elevenes behov (kognitive, emosjonelle) Lærere bør utvikle en didaktikk som utvikler fellesskap og tilhørighet Jobbe systematisk med forebygging og implementering Bruke kunnskapsbaserte tiltak i skolen (Under utprøving: «Tankekraft» for VGS og «Robust» for ungdomsskole) Bedre støtte til lærere og skolepersonell i dette arbeidet Kunnskap om psykisk helse i lærerutdanning og etter-/videreutdanning 19
20
Idsøe, E.M.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Idsøe, E. C. & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn: En utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 21