Ulike perspektiv på læring etter hendingar

Like dokumenter
Melding av hendingar kvifor og korleis?

Læring av tilsyn. Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF. Kvalitetskonferansen Lillestrøm, 7. juni 2016

Pasienttryggleiksarbeid i kommunane

Statleg tilsyn berre kontroll eller noko meir?

Tilsynsoppfølginga kva veit vi om verknader av tilsyn?

«Mulighetsstudien» - oppfølging

Læring etter hendingar (og øvingar?)

Læring av granskingar og etterfølgjande førebygging og beredskapsarbeid

Kvifor er det farleg å stola på prosedyrar?

Læring frå ulykkeshendingar eit møtepunkt mellom teori og praksis. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn 15. februar 2010 UiS, Gransking og læring

Ansvar? Sikkerhetsfaglege og formelle vurderingar ved innføring av ny teknologi.

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Er det mogeleg å lære noko av einskilde hendingar? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Oslo, 29. april 2010

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

Fagleg forsvarleg tenesteyting og risikoforståing realitet og ideal i helse- og omsorgstenesta

Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013

«IKKE GJØR DEN SAMME FEILEN - TO GANGER» En smakebit på vår modell for erfaringslæring

Pedagogisk analysemodell

Ideal og realitet i samarbeid om samfunnssikkerheit

Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Oppfølging av rapport frå Internrevisjonen i Helse Vest RHF Handtering av uønskte hendingar i helseføretaka

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Du må tru det for å sjå det

Stryn kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteken i kommunestyresak 56/16 den

Samfunnssikkerheit i vitskap og praksis Kva er potensialet i Stavanger-området?

PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS)

om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring

Tilsyn med barnehagar. Kvinnherad kommune 2007/

NNFF-konferanse 4-5 juni 2018 Metodologiske utfordringar ved intervju av personar med utviklingshemming og begrensa eller manglande talespråk

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Er det auka behov for barnevernleiing?

FORTELLINGEN. Erfarings basert læring ved akutte hendelser. En fortelling fra Kriseteamet i Ringerike kommune Kommuneoverlege Karin Møller

Samfunnstryggleik og beredskap

«1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?

CP IT-COMENIUS-C3PP

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/11 09/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP)

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Svar frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Høyring av NOU 2012:1 Til barns beste

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Rapport med mål om læring og forbedring

OM OPPDRAGET EVALUERING AV OFFENTLEGLOVA

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

Rapport etter tilsyn Dåfjorden barnehage/fitjar

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Dokumentdato Vår referanse 13/407

Kommuneplan for Radøy ROS

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Rettleiing Spørjeundersøking om heimetenester

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Avvik 1: Nav Osterøy sikrar ikkje at tenesta kvalifiseringsprogram er tilgjengeleg for alle aktuelle deltakarar.

Rusarbeid i ein kulturell kontekst

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

DATO: SAKSHANDSAMAR: Reidun R. Mjør SAKA GJELD: Oppfølging av internrevisjon uønskte hendingar

Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.

Brukarrettleiing. epolitiker

Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap. Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

M Ø T E P R O T O K O L L. for KONTROLLUTVALET I VÅGSØY KOMMUNE

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den

AGP - vegen vidare. Medarbeidarskap og tydeleg kultur for læring og utvikling

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 003/14 14/122 Faste saker 004/14 13/849 Oppfølging rapport barnevern

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Fagsamling for barnehage og skole

Rapport frå tilsyn med Kasa Ungdomssenter Samandrag

Kan en konstruksjon bli sikker...?

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal:

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Årsplan - Kontrollutvalet i Klepp

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 15. og 17. september 2015 tilsyn med Nav Austrheim kommune.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Kvifor ROS-analyse? Molde Trygve Winter-Hjelm Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Transkript:

Ulike perspektiv på læring etter hendingar ESRA Norges årsmøteseminar Oslo, 29. mai 2018 Geir Sverre Braut

Innleiande merknader Kva er hendingar? Berre det uønskte? «Safety 1» og/eller «Safety 2»? Forholdet til samla tilgang på informasjon, data m.v.? Formål med registreringar, målingar, meldingar Nasjonalt oversyn Forsking Intern styring Læring Tilsyn Teljing eller forteljing? Evidens eller tolking?

Tryggleiksfaglege forhold Risikoforteljingar som legg vekt på utvikling av risikobilete og bruk av barrierar som instrument («High reliability theory»), er det rådande paradigmet, jf. Ptil (http://www.ptil.no/getfile.php/1343444/pdf/barrierenotat%20%202017.pdf) Men hendingar kan forståast ut frå ulike modellar Sekvensielle Epidemiologiske Systemiske

Rammer for ei risikoforteljing Tidsline / Kausalline Årsaksanalysar Hendingar - Uønskte Konsekvensanalysar Tap - Initierande (Beredskap)

Kva er læring? Ingen allment akseptert definisjon Det har noko å gjera med kunnskap og med handlingar og åtferd Læring kan medføra: Forandring, men også: Forankring Forståing

Kva er kunnskap? Mange ulike tilnærmingar Noko vi held for å vera sant Grunngitt sanning Oppfatningar om årsaksforhold (?) Informasjon som blir tolka Forskingsbasert eller erfaringsbasert? Korleis skaffar ein seg kunnskap? Eksplisitt eller implisitt («tacit»)?

Ulike former for kunnskap Ein modell rappa frå Alice Lam og Bengt-Åke Lundvall i boka How Europe s Economies Learn: Coordinating Competing Models. Oxford University Press 2006. Individual Collective Explicit Tacit Embrained knowledge Embodied knowledge Encoded knowledge Embedded knowledge

Kva er læring? Ingen allment akseptert definisjon Det har noko å gjera med kunnskap og med handlingar og åtferd Læring kan medføra: Forandring, men også: Forankring Forståing

9 Dersom målet er læring er det rimeleg å leggja til grunn at undersøkinga må: følgja hendinga så raskt som mogeleg, sikra deltaking frå dei som er/har vore innblanda, presentera ei god forteljing som dei aktuelle kan kjenna seg igjen i, gjerne gjennom bruk av multimodale tekstar, opna for å snakka om uvisse, opna for spørsmål utanfrå og innanfrå.

10 Eit døme på multimodalitet Ålesund-raset (2008) Bilete frå granskingsrapporten

12 Dersom målet er læring er det rimeleg å leggja til grunn at undersøkinga må: følgja hendinga så raskt som mogeleg, sikra deltaking frå dei som er/har vore innblanda, presentera ei god forteljing som dei aktuelle kan kjenna seg igjen i, gjerne gjennom bruk av multimodale tekstar, opna for å snakka om uvisse, opna for spørsmål utanfrå og innanfrå.

Undersøkinga og rapporten Ulike undersøkingar med ulike mål, for eksempel: Klargjera årsaksforhold Avklara ansvar Føreslå førebyggjande tiltak Alle desse har noko med læring å gjera; men kan dei utførast i den same prosessen? Opning for læring gjennom ulike verkemiddel: Ad hoc-utval - den skriftlege rapporten vil stå sentralt Permanente organ - har mange fleire verkemiddel Verksemda sjølv - kan nytta erfaringslæring 13

Evalueringsstrategiar Avdekkja svikt? «Politi» Synleggjera god praksis? Involvering av brukarar/aktørar? Involvering av verksemdene sjølve? «Pedagog»

15 Experiential learning (Kolb m.fl.) The process through which the learner constructs knowledge, skill, and values through direct experience (Association for Experiential Education, cfr. Camille J. Bunting (2006)) Experiencing Applying Reflecting Generalizing It is the experience by itself that is basis for learning Then, what about indirect experience?

Det pedagogiske leiarskapet Kompetanse Flukt «Det pedagogiske leiarskapet» Frykt Krav Etter S. Their & M. Csikszentmihalyi

Forsøk på konklusjon Dersom evalueringa skal føra til læring og utbetring, bør truleg evalueringa: Ikkje berre omfatta det som har gått galt, men også omtala det som fungerte godt Analysera og diskutera årsakskjeder, men varsam med kontrafaktiske vurderingar Sjå på vertikale ansvarslinjer og endringsbehov, meir enn sjølve vurderingane i «den skarpe enden» Leggja vekt på at endra praksis er noko anna enn endra planar og prosedyrar Sjåast i lys av erfaringslæringsteori, og følgjast opp

Det blir ingen implementering utan ankerfeste i nivået over og aktivitet på det nivået der endringa skal skje og ein skriftleg rapport åleine, er ikkje nok!