Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 22.02.2012 Sakhandsamar: Hilde Christiansen Saka gjeld: Utvikling i talet på tilsette fordeling av oppgåver Styresak 030/12 O Styremøte 07.03. 2012 Forslag til vedtak Styret tar saka til orientering. 1
Oppsummering SSB legg frem ulike analysar av bemanningsutviklinga i spesialisthelsetenesta, på lik linje som dei har tilsvarande analysar for andre bransjar/områder. Statistikken er basert på innmeldingar frå helseføretaka med grunndata frå HR systema. Det er etablert nasjonal standard for yrkesgrupper og stillingsgrupper. Yrkesgrupperinga er ein overordna samanstilling som ikkje syner kva oppgåver som er tillagt dei ulike gruppene. Føretaksgruppa Helse Vest har hatt ein vekst i talet på tilsette og tal månadsverk frå 2002. Det er overtatt nye oppgåver og det er sett i verk omfattande utviklingstiltak for å sikre at spesialisthelsetenesta på Vestlandet utviklar verksemda for å vere i stand til å løyse dei oppgåvene som blir tillagt helseføretaka, på kort og på lang sikt. Helse2020 er føretaksgruppa Helse Vest sin strategi for å imøtekomme dei framtidige oppgåvene som skal løysast på lang sikt. SSB sin siste rapport har igjen skapt inntrykk av at det er ein vekst i administrative stillingar. Definisjonen på administrasjon/personell/byråkratar er ikkje klar, og det kan synast som om alle leiarar, anten dei er avdelingssjukepleiarar eller merkantile tilsette innan IKT, blir oppfatta som byråkrati/administrasjon. Gjennom SSB sin statistikk, har det over tid bygd seg opp ein forståing at det er ein betydeleg vekst i byråkratiet i spesialisthelsetenesta. Helse Vest har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det omfattar om lag 50 sjukehus og institusjonar og skal gi helsetenester til nær 1 million innbyggjarar. Det er om lag 26.000 medarbeidarar med eit budsjett på cirka 21 milliardar kroner. For å organisere verksemda best mogleg har helseføretaka delt inn verksemda si i klinikkar og derunder seksjonar, avdelingar og postar. Dei ulike nivå i helseføretaka og verksemdene blir omtala med litt ulike omgrep. Mange av desse klinikkane, og for den saks skuld seksjonar og avdelingar er betydeleg større enn ein gjennomsnittleg privat verksemd. Det er eit krav og forventning at helseføretaka skal ha god leiing på alle nivå, uavhengig kva oppgåver som skal løysast. Føretaksgruppa Helse Vest har arbeidd målretta for å utvikle eit ansvarleg og konstruktivt leiarskap. Mange av våre leiarar står nær pasientbehandlinga og står overfor krevjande og utfordrande oppgåver. Føretaksgruppa Helse Vest har utvikla dei viktige og grunnleggande IKT løysingane som ikkje var til stades ved overtakinga av sjukehusa frå Fylkeskommunane. Det er bygd opp eit kompetent IKT selskap som har ansvar for drift, forvaltning og utvikling av moderne IKT løysingar spesialisthelsetenesta er heilt avhengig av. Vi har derfor bevisst satsa på oppbygging og etablering av Helse Vest IKT. I statistikken frå SSB er desse medarbeidarane i hovudsak rekna inn som leiarar og merkantilt personale/ driftspersonale. I tillegg til dette viktige satsingsområdet har føretaksgruppa Helse Vest overtatt ei rekkje nye oppgåver frå for eksempel NAV, enkeltoppgjør og behandling av rekvisisjonar for pasienttransport. Dette utgjer om lag 108 årsverk som fattar 137.000 enkeltvedtak og godkjenner 614.000 rekvisisjonar for drosjerekningar/flytransport. Pasientbehandlinga er hovudoppgåva, saman med utdanning og forsking. I løpet av ti år er pasientbehandlinga auka med om lag 50 %, forskingsaktiviteten har hatt ein betydeleg vekst og utdanning har i same periode vore svært omfattande. Dette har skjedd gjennom auka effektivisering og betre produktivitet, gjennom frigjering av administrative oppgåver frå helsefagleg personell og gjennom auka bevillgingar. 2
Vi skal vidareutvikle verksemdene slik at fleire pasientar får rett behandling til rett tid. Det betyr at god organisering må vere på plass for at dyktige medarbeidarar får gjort sine oppgåver utan hindringer. Det inneber at det er oppgåver andre yrkesgrupper enn helsepersonell skal og må gjera for at oppgåvene skal bli løyst på ein best mogleg måte. Det er ein gryande diskusjon om kva oppgåver som kan løysast best mogleg av andre enn helsepersonell og mellom grupper av helsepersonell. Fakta SSB har i sin statistikk presentert administrative årsverk for de regionale helseføretaka, (statistikk vist 30. november 2011.) «Spesialisthelsetjenesten hadde 94 milliarder kroner i driftskostnader inklusive avskrivninger for 2010, en nedgang på over 5 prosent sammenlignet med fjoråret. Resultatet skyldes regnskapsmessig justering på grunn av pensjonsreformen. Pensjonsreformens krav om endrede regler for regulering av alderspensjon og levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere, skal ifølge anbefalt god regnskapsskikk regnskapsføres i det året bestemmelsene vedtas. Dette har medført stor nedgang i pensjonskostnadene for 2010 og bidrar til et betydelig positivt årsresultat mot tidligere års betydelige underskudd. SSB har derfor beregnet brutto driftsutgifter eksklusiv pensjonskostnader for 2010 og året før for å lage sammenlignbare tall tilgjengelige i statistikkbanken. Korrigert for pensjonskostnader økte helseforetakenes driftskostnader med over 6 milliarder kroner, eller snaut 7 prosent, fra 2009 til 2010. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det snaut 97 800 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i 2010, en økning på 0,7 prosent. Antall polikliniske konsultasjoner utført i 2010 var 6,9 millioner, 10 prosent mer enn i 2009. Til sammenligning økte antall utskrivninger med 0,6 prosent, mens tallet på døgnplasser er rundt 21 000. Helseforetakenes egenproduksjon målt i driftskostnader, altså den statlige delen av spesialisthelsetjenesten (StatRes), stod for 88 prosent av de samlede kostnadene. De samme statlige helseforetakene (den statlige delen StatRes) stod også for 88 prosent av de avtalte årsverkene. Den statlige andelen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten var på 75 prosent, mens andelen dagbehandlinger var på 93 prosent. 3
Helse Sør-Øst er størst Helse Sør-Øst er den klart største helseregionen. Driftskostnader inklusive avskrivninger beløp seg til 51 milliarder kroner i 2010. Helse Vest var den nest største regionen med 18 milliarder kroner i driftskostnader. Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i Helse Sør-Øst var 51 600. I Helse Vest var dette tallet 17 900, i Helse Midt-Norge 12 700 og Helse Nord 10 800. Helse Nord har flest registrerte årsverk per 1 000 innbygger med 22 årsverk. Tall for avtalte årsverk inkluderer ikke innleid arbeidskraft. Antall årsverk for administrative funksjoner ved de regionale helseforetakene utgjør til sammen 1 447 årsverk. Årsverk i administrative funksjoner ved de regionale helseforetakene er ikke sammenlignbare. Grunnen til dette er ulik organisering av støttefunksjoner til helseforetakene, som for eksempel IKT. Dette gjør det også vanskelig å sammenligne administrative årsverk mellom helseforetakene fordi bruk av støttefunksjoner fra de regionale helseforetakene varierer. Helse Vest IKT AS er organisert som et statlig aksjeselskap og er derfor ikke inkludert i årsverkstallene for spesialisthelsetjenesten. Helse Vest IKT AS hadde i 2010 om lag 220 ansatte. 46 prosent av alle døgnplasser og 56 prosent av alle polikliniske konsultasjoner var i Helse Sør- Øst. Polikliniske konsultasjoner økte i alle helseregioner, men mest i Helse Vest med 14 prosent. Økning i antall polikliniske konsultasjoner skyldes blant annet endret registreringspraksis i Norsk pasientregister. Antall døgnplasser har gått ned i alle helseregioner, mest i Helse Nord med vel 3.5 prosent.» Nye oppgåver etter 2002 Helseføretaka har fått mange nye oppgåver frå NAV, fylkeskommunen, kommunar og Helsedirektoratet. Til eksempel overtok Helse Bergen ambulanseteneste med om lag 100 tilsette. Helseføretaka har tatt over ansvaret for pasientreiser og pasienttransport som tidlegare var oppgåver tillagt NAV. Rusområdet er overtatt frå fylkeskommunen. Det er og overtatt ansvaret for behandlingshjelpemidlar, gjestepasientoppgjer med meir. I tillegg er det satsa betydeleg på utvikling av tenestene innan rusbehandling, habilitering og rehabilitering, psykisk helsevern. For å få ein optimal pasientbehandling må det og utviklast gode støttetenester. Frå 2002 og til utgangen av 2011 har føretaksgruppa Helse Vest modernisert og vidareutvikla støttetenestene til å ta opp i seg fleire og fleire oppgåver. Føretaksgruppa Helse Vest har om lag 2.000 klinikkar/seksjonar/avdelingar/einingar som alle skal bli leia av kompetente leiarar. Det er om lag 26.000 medarbeidarar som skal ha sin ein primær leiar uavhengig av om dei har oppgåver på tvers av einingane. Ved utgangen av 2011 utgjør mellomleiarar om lag 4,3 % av alle tilsette. Mellomleiarar er alle leiarar som ikkje er administrerande direktørar, klinikkdirektørar, økonomidirektørar, HR direktørar med vidare. Toppleiarar utgjer om lag 0,34 %, marginalt litt fleire enn tal tillitsvalde/verneombod i heile stillingar som utgjer om lag 0,26 %. Vi har om lag 930 brutto månadsverk i gruppa mellomleiarar og 73 toppleiarar. Disse skal leie, fordele å ha ansvaret for at alle oppgåvene blir planlagt og lagt til rette for våre medarbeidarar, totalt 1.003 leiarar, i gjennomsnitt om lag 29 medarbeidar per leiar. Mange av leiarane har færre medarbeidarar dei har ansvaret for, andre har betydelig fleire medarbeidarar dei har ansvaret for. Slik er det i alle organisasjonar, uavhengig av bransje. Konkret har utviklinga i brutto månadsverk for dei ulike yrkesgruppene i perioden 2008-2011 vore: 4
Oversikta for perioden 2008 til 2011 syner at veksten i månadsverk i hovudsak ligg innafor helsefaglige yrkesgrupper og IKT. Dette er ei rett utvikling. I relasjon til alle brutto månadsverk utgjer auka for mellomleiarar ein liten del av veksten. Det er forsvarleg sett i relasjon til veksten på dei andre områda. Vi har følgd utviklinga frå 2002 og til 2011, og etter utviklinga i spesialisthelsetenesta på Vestlandet er vi ikkje uroa over at det er ein ubalanse i utviklinga mellom yrkesgruppene, med unntaket av at det er ein reduksjon i tal hjelpepleiarar/helsefagarbeidarar, (omtala og behandla i tidlegare styresak). Ved utgangen av 2011 er fordelinga av tal tilsette helsepersonell/pasientretta yrkesgrupper inkludert forsking: 5
Utviklinga i tal mellomleiarar har gått ned dei de siste: 6
Tal tilsette er ikkje korrigert for permisjonar og andre forhold som gjer at det er vikarar i stillingane. Ein tel alle tilsette anten ein er fast tilsett i funksjonen eller om ein er vikar for ein avgrensa periode. Leiarar har og permisjonar av ulike grunner, (foreldrepermisjonar, utdanningspermisjonar mv.). Medarbeidarar som har merkantile oppgåver, anten det er på poliklinikkane, i postmottak, oppgåver innan innkjøp og anskaffing, planlegging og utvikling av matforsyning og ernæring for pasientane saman med ernæringskompetent personale er stabilt: 7
Utviklingstrekk Gjennomsnitt tal tilsette har gått ned dei siste åra: Det inneber at vi gjer meir med færre tilsette. Samstundes har innleige av helsepersonell i same perioden gått ned, omtalt i styresak 029/12 B. Tal netto månadsverk går samstundes opp: 8
Tal brutto månadsverk går opp. Desse 3 indikatorane må sjåast i samanheng. Årsaka til at tal tilsette går ned, netto og brutto månadsverk går opp er lågare sjukefråvær, betre arbeidsplanlegging, fleire heile stillingar mv. Dette gir betre grunnlag for meir stabil drift. Dette skjer samstundes som det har vore ein betydeleg innsats for utvikling og modernisering av spesialisthelsetenesta på Vestlandet. Utvikling i tal tilsette utvalde yrkesgrupper Legegruppa 9
10
Sjukepleiarar/spesialsjukepleiarar og jordmødrer: Ein nedgang blant sjukepleiarar, vekst i gruppa spesialsjukepleiarar og jordmødrer. Totalt tal tilsette helsepersonell og anna pasientretta personell: Dette syner ein samla vekst for alle yrkesgrupper som tar del i pasientbehandlinga. Oppsummering 11
Det er ikkje indikasjonar som tydar på at utviklinga mellom yrkesgruppene ikkje er i tråd med strategiske føringar og vedtak. Det er ein stram oppfølging av bemanningsutviklinga i heile føretaksgruppa Helse Vest. Helseføretaka rapporterer kvar månad på ulike indikatorar som er nøye fulgt opp for heile perioden. Inndeling i komprimerte yrkesgrupper gir ikkje tilstrekkeleg informasjon om kva oppgåver dei tilsette har. Det vil bli ein særs omfattande framstilling om ein skulle gått ned i på alle nivå av oppgåver, men vi finn ikkje belegg for at det er ein vekst i leiarstillingar/andre yrkesgrupper som er byråkratiserande. Leiarar og andre ikkje helsefaglege yrkesgrupper i føretaksgruppa Helse Vest er særs viktige for god pasientbehandling. Vi finn heller ikkje belegg for at medarbeidarar held på unødvendige oppgåver eller oppgåver som ikkje er nyttige for verksemdene. Det er ein kjennsgjerning at vi alltid vil ha fokus på modernisering, ta i bruk nye metodar og IKT støtte der det er mogleg og så raskt som medarbeidarar og leiarar klarer å være med i utviklinga. Dei siste åra er det gjennomført betydelege utviklingsprosjekt. I slike periodar er det viktig at organisasjonen evner å ta opp i seg endringsprosessane. Leiinga på alle nivå er bevisst denne utfordringa og balanserer heile tida i kor stor grad ein kan legge mange og svært omfattande utviklingstiltak oppå kvarandre. 82,97 % av alle tilsette har direkte oppgåver til pasientbehandlinga. I tillegg har helseføretaka ansvaret for omfattande utdanning og opplæring. Det er tusenvis av studentar og andre som har sin praksis i løpet av eit år i helseføretaka. Planlegging og tilrettelegging av dette skjer av leiarar og merkantilt personale som legg best mogleg førebudd praksisperiode for studentane. Statistikkane tar heller ikkje opp i seg at det er mange tilsette med helsefagleg bakgrunn som er innplassert i yrkesgrupper for merkantilt personale eller driftspersonale. Årsaka er at det er heilt nødvendig å ha helsepersonell også innafor desse gruppene. Alle medarbeidarar skal forsynast med det dei treng for gjera sine oppgåver mest mogleg effekt. Dette er nokon av dei oppgåvene som er lagt under administrative stillingar, og som blir betekna som byråkrati: sterilisert operasjonsutstyr medisinsk teknisk utstyr arbeidstøy pasientane skal ha reingjorte senger og tøy matforsyninga på sjukehusa er viktig for resultatet av den behandlinga dei får Sjukehusapoteka Vest skal forsyna sjukehuset med medisinar/spesialprodusert medisin til den einskilde pasient dagleg reinhald av fleire hundre tusen kvadratmeter daglege og viktig vaktmeisteroppgåver alle medarbeidarar skal ha rett lønn utbetalt kvar månad om lag 3,9 millionar vakter skal planleggast HMS avdelingane skal bidra til behandling av om lag 1.500 IA saker/støtte leiarar i behandling av om lag 17.500 HMS hendingar i løpet av eit år behandla og betale 230.000 inngåande fakturarar legge til rette og utvikle utdanning og kurs om lag 43 000 medarbeidarar har deltatt på ulike kurs i løpet av 2011 legga til rette for om lag 5.000 formelle utdanningsløp i løpet av eit år Helse Vest IKT har ansvaret for 750 serverar, 700 ulike IKT system, 15.300 PC-ar fordelt på 140 lokasjonar omfattande investeringsprosjekt skal planleggast og følgjast opp; investeringsramme for 2012 har eit budsjettramme på 1,6 milliardar sentralbordfunksjon postmottak og distribusjon avfallshandtering og destruksjon av spesialavfall 12
Dette er eit lite knippe av oppgåver ein ikkje finn att i statistikk over inndeling i ein grovmaska statistikk for yrkeskategoriar. Ingen av desse oppgåvene kan ein lesa ut av BBS sin statistikk. Mange av desse oppgåvene blir utført av merkantilt og anna driftspersonell. Offentleg sektor er pålagt omfattande rapportering til departementet, direktoratet m.m. Dette gjeld og for spesialisthelsetenesta. Det har vore eit aukande rapporteringskrav over tid. Føretaksgruppa Helse Vest og Helse- og omsorgsdepartementet har utvikla omfattande rapportering som verkemiddel for god styring. Utviklinga av analyse- og rapporteringsfunksjonar er viktige strategiske grep for god verksemdsstyring. Solide kunnskapsunderlag for å styre utviklinga av spesialisthelsetenesta på Vestlandet har difor vore eit prioritert satsingsområde. Det er såleis rimeleg klart at auka rapportering ofte gjer oss eit betre grunnlag for styring, men det må understrekast at det krev stor administrativ arbeidsinnsats. Styra og toppleiinga i det regionale helseføretaket og helseføretaka skal også nytte- og tene eit bredt spekter av tilsyn. Vi ser på tilsyn som kjelde til forbetring og utvikling. Helseføretaka har kontinuerlege tilsyn frå totalt 14 tilsynsorgan. Det blir lagt ned eit betydeleg arbeid i kvalitetsutviklinga i føretaksgruppa Helse Vest. Dette er også arbeid som blir utført av kompetente og ofte helsefaglige medarbeidarar og leiarar og inngår ikkje i tal helsefaglege tilsette. Føretaksgruppa Helse Vest vil aktivt legge til rette for vidareutvikling av spesialisthelsetenesta på Vestlandet og ta ansvar for disponering og fordeling av oppgåvene som skal løysast. Vi er stolte av våre medarbeidar og leiarar som kvar på sine felt har medverka til resultata som er nådd. Det er faktisk viktig for god pasientbehandling at helsepersonellet i bred forstand får konsentrert seg om det viktigaste, god og kvalitativ pasientbehandling. Til det treng dei leiarar og andre kollegaer som legg til rette og utfører oppgåver for at dei skal få nytta mest mogleg av si tid til pasientbehandling. Rett nok er vi på veg i utviklinga av ein ennå betre spesialisthelseteneste på Vestlandet. 13